Gledelig jul og Godt Nytt År til de som måtte klikke seg inn her på denne tiden av året!
Det er vel en viss sjanse for at dette blir siste innlegget i år, og et av mine gjennomgangstema må få lufte seg en gang til før rakettene fyker i været: hvor mye av julestemningen skyldes henholdsvis visuelle og olfaktoriske (duftmessige) inntrykk? Min mistanke er at duften spiller en større rolle for stemning og det vi assosierer med julen enn det visuelle - mens mennesket vanligvis er et visuelt dyr.
For min egen del har jeg ikke egentlig hatt ordentlig julestemning siden mor sluttet med en bestemt type møbelpolish. Den brukte hun hver jul, og etter at den gikk ut av bruk (eller produksjon?) har ikke julen gitt den samme stemningen. Svibler - blomstene - kan gi meg blaff av julestemning fremdeles, men det var nok kombinasjonen som gjorde susen.
Det å bli eldre er vel ikke uten betydning, og siden jeg flyttet til Bergen har ikke snø og kulde vært noen del av blandingen som utgjør julen heller. Alt dette er sikkert bidrag til den forsvunne julestemning, men det er nok duftene som er det sentrale. Ikke så rart: luktesansens nerver går rett inn til de "primitive" deler av hjernen: Amygdala (som synes å ha mye med følelser å gjøre) og Hippokampus (som i sin tur er sentral for dannelsen og gjenoppdagelsen av minner).
Kanskje derfor folk MÅ ha sin bestemte mat til jul: Pinnekjøtt her på Vestlandet (eller Pine-kjøtt, som jeg sier), og Ribbe andre steder? Dette er retter som har sine bestemte avtrykk duftmessig, og som ikke spises til andre tider på året. (Jeg har en aversjon mot begge, så i den grad disse rettene gir meg julestemning er den av feil slag.) De får derfor en unik forbindelse med julen, og kan derfor være unike markører for denne stemingen og bevisstheten om å være et "sted" i kalenderen.
Om noen gidder lese dette hører jeg gjerne om andre har tanker om hva det er som "trigger" julestemningen? Sølvguttene, juletreet, hysterisk handel, eller kanskje duften fra kjøkkenet?
Det er vel en viss sjanse for at dette blir siste innlegget i år, og et av mine gjennomgangstema må få lufte seg en gang til før rakettene fyker i været: hvor mye av julestemningen skyldes henholdsvis visuelle og olfaktoriske (duftmessige) inntrykk? Min mistanke er at duften spiller en større rolle for stemning og det vi assosierer med julen enn det visuelle - mens mennesket vanligvis er et visuelt dyr.
For min egen del har jeg ikke egentlig hatt ordentlig julestemning siden mor sluttet med en bestemt type møbelpolish. Den brukte hun hver jul, og etter at den gikk ut av bruk (eller produksjon?) har ikke julen gitt den samme stemningen. Svibler - blomstene - kan gi meg blaff av julestemning fremdeles, men det var nok kombinasjonen som gjorde susen.
Det å bli eldre er vel ikke uten betydning, og siden jeg flyttet til Bergen har ikke snø og kulde vært noen del av blandingen som utgjør julen heller. Alt dette er sikkert bidrag til den forsvunne julestemning, men det er nok duftene som er det sentrale. Ikke så rart: luktesansens nerver går rett inn til de "primitive" deler av hjernen: Amygdala (som synes å ha mye med følelser å gjøre) og Hippokampus (som i sin tur er sentral for dannelsen og gjenoppdagelsen av minner).
Kanskje derfor folk MÅ ha sin bestemte mat til jul: Pinnekjøtt her på Vestlandet (eller Pine-kjøtt, som jeg sier), og Ribbe andre steder? Dette er retter som har sine bestemte avtrykk duftmessig, og som ikke spises til andre tider på året. (Jeg har en aversjon mot begge, så i den grad disse rettene gir meg julestemning er den av feil slag.) De får derfor en unik forbindelse med julen, og kan derfor være unike markører for denne stemingen og bevisstheten om å være et "sted" i kalenderen.
Om noen gidder lese dette hører jeg gjerne om andre har tanker om hva det er som "trigger" julestemningen? Sølvguttene, juletreet, hysterisk handel, eller kanskje duften fra kjøkkenet?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar