Nå er vi på full fart inn i en situasjon der også skolepolitikken blir avpolitisert her i Norge. Når en kunnskapsminister fra SV sier vi trenger mer testing i skolen er ikke ting som før. Som vanlig er det Høyres politikk som har blitt adoptert, uten fanfarer, av de andre partiene. Først ute var Arbeiderpartiet, og nå har SV fulgt etter.
For et par-tre valgkamper siden var jeg i offentlig diskusjon med et par filosofer ute på venstresiden et sted. De hevdet at Høyre sto for en gammeldags puggskole, tvert mot det frie samarbeid og elevsentrerte læringsideal som det moderne samfunn og venstresiden foreskrev. Nå har det selvsagt vist seg at uro, bråk, "manglende læringstrykk" og mye tid "uten klart formål" rammer gutter og elever uten akademikerforeldre hardest. Skolen ikke bare sementerer men forsterker sosiale forskjeller, og kjønnsforskjellene er svært tydelige. Dagens tapere er gutter, og særlig de fra arbeiderklassen. 68-er pedagogikken fungerer kun på festtalenivå, og ikke blant barn og unge.
Disse idealistene ser ikke klart nok at det er forskjell på informasjon og kunnskap. Mange prøver, også på universitetene, skal av en eller annen grunn foregå "med alle hjelpemiddel". Da kan man alltids kaste bort mye tid på å lete etter informasjon, men kunnskap blir det jo ikke av det. Kunnskapen sitter mellom ørene på folk, du tar den med deg over alt, og du bruker den i alle relevante avgjørelser. Informasjon kan aldri erstatte kunnskap.
I Oslo har de fulgt Høres skolepolitikk i lengre tid, og skolene blir målt på om de lykkes med å lære elevene noe. Den enkelte eleven blir også fulgt opp i forhold til klare forventninger om at de skal lære noe - og hjelpetiltak kan settes inn når noe svikter. Oslo, med 37% elever med minoritetsbakgrunn, er klart best i landet.
Det er på skolen at man kan avansere noen trinn på mulighetenes stige, det er der man kan bruke sine talenter til å legge grunnlaget for en framtid som ikke er en kopi av foreldrenes situasjon. Jeg kan godt være såpass personlig som å si at det var intelligente, dedikerte og kunnskapsrike lærere som gjorde at jeg endte opp som professor på et universitet. Det er den typen pedagoger jeg håper mine barn vil treffe på skolen, og ikke floskelkanoner med 3 i snitt fra Videregående. Hva slags politisk syn de har bryr jeg meg ikke noe om - bare de ikke legger seg på de samme pedagogiske tåpelighetene som venstresiden gjorde inntil for en måneds tid siden.
For et par-tre valgkamper siden var jeg i offentlig diskusjon med et par filosofer ute på venstresiden et sted. De hevdet at Høyre sto for en gammeldags puggskole, tvert mot det frie samarbeid og elevsentrerte læringsideal som det moderne samfunn og venstresiden foreskrev. Nå har det selvsagt vist seg at uro, bråk, "manglende læringstrykk" og mye tid "uten klart formål" rammer gutter og elever uten akademikerforeldre hardest. Skolen ikke bare sementerer men forsterker sosiale forskjeller, og kjønnsforskjellene er svært tydelige. Dagens tapere er gutter, og særlig de fra arbeiderklassen. 68-er pedagogikken fungerer kun på festtalenivå, og ikke blant barn og unge.
Disse idealistene ser ikke klart nok at det er forskjell på informasjon og kunnskap. Mange prøver, også på universitetene, skal av en eller annen grunn foregå "med alle hjelpemiddel". Da kan man alltids kaste bort mye tid på å lete etter informasjon, men kunnskap blir det jo ikke av det. Kunnskapen sitter mellom ørene på folk, du tar den med deg over alt, og du bruker den i alle relevante avgjørelser. Informasjon kan aldri erstatte kunnskap.
I Oslo har de fulgt Høres skolepolitikk i lengre tid, og skolene blir målt på om de lykkes med å lære elevene noe. Den enkelte eleven blir også fulgt opp i forhold til klare forventninger om at de skal lære noe - og hjelpetiltak kan settes inn når noe svikter. Oslo, med 37% elever med minoritetsbakgrunn, er klart best i landet.
Det er på skolen at man kan avansere noen trinn på mulighetenes stige, det er der man kan bruke sine talenter til å legge grunnlaget for en framtid som ikke er en kopi av foreldrenes situasjon. Jeg kan godt være såpass personlig som å si at det var intelligente, dedikerte og kunnskapsrike lærere som gjorde at jeg endte opp som professor på et universitet. Det er den typen pedagoger jeg håper mine barn vil treffe på skolen, og ikke floskelkanoner med 3 i snitt fra Videregående. Hva slags politisk syn de har bryr jeg meg ikke noe om - bare de ikke legger seg på de samme pedagogiske tåpelighetene som venstresiden gjorde inntil for en måneds tid siden.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar