En del av min personlighet som jeg hittil har klart å holde skjult på denne siden er at jeg er over gjennomsnittlig interessert i biler - eller "bilgal", som det sikkert ville stått i VG dersom min person var av den minste interesse for den publikasjonen (jo, jeg har vært i VG, men i en helt annen sammenheng). Det er ikke riktig stuerent for en akademiker, i alle fall ikke for en filosof, å brukte tid og krefter på et så til de grader trivielt felt som biler.
Ikke mangler jeg trivielle felt å interessere meg for heller. Vin er godt dekket her på bloggen, og Pop og Rock hører også med. Disse feltene er greie nok for en akademiker, men biler hører mer hjemme for de som har gått Yrkesskolen (som den het før i verden) - ja rett og slett for arbeiderklassen. De som kanskje blir skitne på fingrene når de er på jobb.
Til nød kan vi i mellomklassen unnskyldes dersom vi interesserer oss for veteranbiler, eller spesielt elegante eller sjeldne utgaver. Men: det er hovedsaklig utgaver som selges nå, eller som jeg har et forhold til fra min egen tid, som omfattes av interessen.
Vi som lønnes på statsregulativet er ikke de som kjøper BMW, Audi eller Alfa Romeo. Min far kjørte BMW fra 1972-1991, og jeg lærte meg å kjøre med en 528. Da var jeg 14 år (jeg vokste opp på landet). Jeg kjørte min fars BMWer, og flere andre han fikk låne hos forhandleren. De var og er flotte kjøremaskiner. De var dyre da, og de er dyre fremdeles.
Mest kjøreglede for pengene, mener jeg, får man i en Ford. Den kjente engelske motor-journalisten Jeremy Clarkson har uttalt om Mondeo: "whenever I step out of a Ford Mondeo I think: why doesn't everybody own one of these?" Jeg lurer i grunnen på det samme.
En grunn er at merket er feil. Det gir ingen status. I en BMW eller Audi bruker de mye ressurser på at hver detalj skal føles rett - og ikke minst at naboen skal tro at du er noe. En Ford gir ikke slike signaler - og jeg bryr meg katten i det. Når det gjelder kjøreglede er det, ut fra egen erfaring og den til folk som Clarkson, bare BMW som kommer i nærheten.
For oss er det plass, kjøreegenskaper og pris som avgjør. Når det gjelder pris har jeg regnet litt på prisene, og med sammenlignbart utstyrsnivå og ytelsenivå med Mondeoen vi får levert til våren (?), kommer disse bilene med følgende pristillegg i forhold til "vår": VW Passat - 60.000 kr, Volvo V70 - 120.000 kr, BMW 520d - 220.000 kr. Når vi i tillegg er knakende godt fornøyd med den Mondeoen vi har, og forhandleren, så var det ikke så vanskelig å bestemme seg for ny bil.
Økonomisk er det galskap. Det var "må-ha-følelsen" som ble avgjørende. Det blir en Mondeo stv., 2.0. 130 hk. aut, Ghia X, med en del ekstrautstyr. Leveres i april, sies det. Ventetiden er et halvt år omtrent.
På "Norwegian Mondeo Club" skriver jeg under navnet "Mondeo Man". En gang forklarer jeg kanskje hvorfor?
http://fordmondeo.motionforum.net/index.htm
Ikke mangler jeg trivielle felt å interessere meg for heller. Vin er godt dekket her på bloggen, og Pop og Rock hører også med. Disse feltene er greie nok for en akademiker, men biler hører mer hjemme for de som har gått Yrkesskolen (som den het før i verden) - ja rett og slett for arbeiderklassen. De som kanskje blir skitne på fingrene når de er på jobb.
Til nød kan vi i mellomklassen unnskyldes dersom vi interesserer oss for veteranbiler, eller spesielt elegante eller sjeldne utgaver. Men: det er hovedsaklig utgaver som selges nå, eller som jeg har et forhold til fra min egen tid, som omfattes av interessen.
Vi som lønnes på statsregulativet er ikke de som kjøper BMW, Audi eller Alfa Romeo. Min far kjørte BMW fra 1972-1991, og jeg lærte meg å kjøre med en 528. Da var jeg 14 år (jeg vokste opp på landet). Jeg kjørte min fars BMWer, og flere andre han fikk låne hos forhandleren. De var og er flotte kjøremaskiner. De var dyre da, og de er dyre fremdeles.
Mest kjøreglede for pengene, mener jeg, får man i en Ford. Den kjente engelske motor-journalisten Jeremy Clarkson har uttalt om Mondeo: "whenever I step out of a Ford Mondeo I think: why doesn't everybody own one of these?" Jeg lurer i grunnen på det samme.
En grunn er at merket er feil. Det gir ingen status. I en BMW eller Audi bruker de mye ressurser på at hver detalj skal føles rett - og ikke minst at naboen skal tro at du er noe. En Ford gir ikke slike signaler - og jeg bryr meg katten i det. Når det gjelder kjøreglede er det, ut fra egen erfaring og den til folk som Clarkson, bare BMW som kommer i nærheten.
For oss er det plass, kjøreegenskaper og pris som avgjør. Når det gjelder pris har jeg regnet litt på prisene, og med sammenlignbart utstyrsnivå og ytelsenivå med Mondeoen vi får levert til våren (?), kommer disse bilene med følgende pristillegg i forhold til "vår": VW Passat - 60.000 kr, Volvo V70 - 120.000 kr, BMW 520d - 220.000 kr. Når vi i tillegg er knakende godt fornøyd med den Mondeoen vi har, og forhandleren, så var det ikke så vanskelig å bestemme seg for ny bil.
Økonomisk er det galskap. Det var "må-ha-følelsen" som ble avgjørende. Det blir en Mondeo stv., 2.0. 130 hk. aut, Ghia X, med en del ekstrautstyr. Leveres i april, sies det. Ventetiden er et halvt år omtrent.
På "Norwegian Mondeo Club" skriver jeg under navnet "Mondeo Man". En gang forklarer jeg kanskje hvorfor?
http://fordmondeo.motionforum.net/index.htm
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar