Vinøs epistemologi

Hva er grunnen til at noen typer vin "flyr under radaren" til mange vinjournalister? Nylige eksempler er viner laget på druen Cabernet Franc (en av de to foreldrene til mer kjente Cabernet Sauvignon) og den hvite Grüner Veltliner. Mens Arne Ronold i Vinforum, som er Master of Wine, skriver pent om disse, faller vinene gjennom i markedsdrivende Dagens Næringsliv, og dermed selger de heller ikke noe særlig. Som filosof og vinnerd ser jeg det som min oppgave å forsøke en forklaring.

I sin kortfattede enkelhet går forklaringen ut på at hver vintype har sin kanon - ikke bare av store verk, men av kvaliteter som er ettertraktelsesverdige i denne typen viner. Hvis man ikke kjenner typen godt nok, vil man heller ikke verdsette de gode eksemplarene av denne typen viner, men man bedømmer dem ut fra andre standarder. For å sette det på spissen vil det være som å bedømme en personbil ut fra hva som gjør en lastebil velegnet, eller en mer nærliggende analogi: å bedømme en hvitvin ut fra rødvinskriterier. Å si om en Chablis at den er dårlig fordi den ikke passer til biff, er selvsagt totalt misforstått, og det er det også å bedømme en Cabernet Franc som om den var en Cabernet Sauvignon.

Jeg skrev nettopp meget rosende om en St.-Nicholas-de-Bourgeuil 1996 i mine vintips. Etter at de var skrevet og postet klikket jeg meg inn på Dagens Næringsliv for å se deres bedømmelse. Den var heller skral, etter deres inflaterte poengskala, mens Ronold var betydelig mer positiv.

DN skrev: "Rød med mursteinsrød kant. Varm og moden frukt på krydret duft. Lett, tynn og kort med smak av syrlige røde bær." Mens Ronold kom med: "Ueiket og velutviklet cabernet franc med preg av mørke bær, modent kjøtt og tobakk på duft. Rund vin med myk inngang, middels syre, god lengde og fast og tørr finish. Moden stil."

Hvem har rett? Min egen oppfatning ligger nært opp til Ronold, og fjernt fra DN, men det viktige her er grunnlaget for vurderingen. Begge kildene smaker vinen sammen med utallige andre viner på polets smaking for pressen, og ganeslitasjen er derfor er mulig forklaring. Men Ronold er Master of Wine, nøktern, og kjent med hva som er ettertraktede kvaliteter i ulike vintyper, og kanskje dermed mer åpen for vintypens egenkarakter?

Det finnes, mener jeg, kriterier for storhet i vin som går på tvers av/over de enkelte typer av viner, men i de fleste tilfeller er det viktig å vudere vinene ut fra deres opprinnelse og særpreg, og ikke måle alle i forhold til den samme målestokken/skjære alle over en kam/legge alle på Prokustes seng, osv. Til det kreves det både leksikalsk kunnskap, og smakserfaring. Når da mindre kjente vintyper dukker opp på bordet kommer mange til kort - rett og slett på grunn av manglende kjennskap til disse vinene. Derfor er da også kravene til å bli Master of Wine satt svært høyt, og omfatter bred leksikalsk kunnskap om ulike vintyper. Men selv de som kan sette "MW" før eller etter navnet sitt tar feil av og til, som når Ronold og jeg er uenige ;-)