Vintips nr 9 2007

Med alder blir viner gjerne mer interessante (skulle ønske det samme skjedde med alle mennesker), men det tar sin tid. Skal man kjøpe viner som er ferdig modnet må man også betale for bundet kapital, losji og mye annet. Blant alt det andre kommer forholdet mellom tilbud og etterspørsel, som ofte er helt perverst for de mest ettertraktede vinene. Men heller ikke vinmarkedet er noe perfekt marked, og det er kanskje et tema for disse tipsene.

Blant de mest “absurdly underpriced” (Jancis Robinson) vinregionene i verden finner vi Loire i Frankrike, og det gjelder særlig rødvinene. Fra før har jeg kraftig promovert en rødvin herfra (Bourgueil 2005 – Dom. Gregoire, også kjent som “Borghild” i det Skilleåske hjem), og nå kommer en til – en ferdig modnet vin av høy kvalitet:

St.-Nicholas-de-Bourgeuil Vielles Vignes 1996 (Joël Taluau) kr. 187
Det er greit med selvbetjening på polet så man slipper å prøve å uttale dette. Mørk i fargen, særlig i forhold til alderen, dufter blyantspiss og solbær, og det er noe rødbete-aktig der også. Har en finslig tørrhet i ettersmaken. Helt fabelaktig vin til prisen. Dette er en moden vin av høy kvalitet, men den kommer ikke fra de mest omskrevne områdene, og folk (les: markedet) klarer ikke å orientere seg. Resultatet er en moden, deilig, interessant og fortreffelig matvin til en latterlig pris. Taluau er en av områdets mest markante kvalitetsprodusenter. (Finnes på Fullsortimentsbutikker)


Folk vet ikke sitt eget beste. Heller ikke de som kan tenke seg å betale 250 kroner for en vin. I Bergen har vi i over ett år hatt fabelaktige rieslinger på Grand Cru nivå stående på Valken og samle støv. De har stått godt, i den kjølte innerste delen av “lukket avdeling”, men de har stått i fred. De er klassifisert som Grosses Gewächs, og de vinmarkene de kommer fra har vært anerkjent som å tilhøre Tysklands aller beste i over 100 år. Det er en skam for byen at de ikke er utsolgt for lengst. I Oslo forsvant de på 10 minutter etter at de ble lagt ut for salg. Nå har jeg smakt dem, og jeg har fordoblet det antallet jeg har i kjelleren. Beklager litt skrinne notater her, men jeg ledet smakingen og ble litt distrahert fra skrivearbeidet:

Ungeheuer Riesling Grosses Gewächs 2004 (Forst) (Georg Mosbacher) 249 kr
Sitrus, fersken, den mest fruktige av disse. Legenden sier at dette var Bismarks favorittvin: “Diese Ungeheuer gefällt mir Ungeheuer” (Ungeheuer betyr noe i retning av uhyre/uhyrlig). Marken ligger beskyttet mot kjølige vinder.

Freundstück Riesling Grosses Gewächs 2004 (Forst) (Georg Mosbacher) 249 kr
Denne har fått navnet sitt etter en kirketjener som eide denne marken en gang i tiden: Freund. Mer stillfarende enn de to andre vinene, svært lang ettersmak.

Kieselberg Riesling Grosses Gewächs 2004 (Deidesheim) (Georg Mosbacher) 249 kr
Fersken, stein, frisk og utrolig rettlinjet. Strålende vin. Svært lang ettersmak, og meget konsentrert under den forførende frukten. Vinmarken er preget av grov grus (Kiesel).

Jeg foretrekker vel den siste av dem, men kan trygt anbefale alle. De smaker herlig nå, men vil utvikle seg positivt i kjelleren i ti år minst.


Aller sist en vin som viser forholdet mellom tilbud og etterspørsel, samt hva det koster å kjøpe moden vin fra et etablert og omskrevet område:

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillion) (736kr)
Dyr og deilig burgunder! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Lang og fruktig ettersmak. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge! Som “ny” koster denne i 2004-årgangen 360 kroner, omtrent, men hvis man ikke gidder vente er dette noe man bør unne seg minst en gang i livet! Kanskje spleise med noen?

Finnes på Valken i Bergen.