torsdag 19. april 2007

Synet

"Det er rart som synet forbedres med tiden", sa drengen i Verdalen til de gnitne vertsfolkene over frokostbordet. "Å - hvordan da? Det er da vel omvendt - at det blir dårligere med tiden?" "Nei", svarte drengen. "Sånn kan det ikke være. For i går kunne jeg ikke se smøret på brødet, men i dag ser jeg kirka gjennom ostskiva".

Bedre eller dårligere over tid - synet er i alle fall den sansen som overstyrer de fleste andre det meste av tiden. Fornuften har heller ikke all verden å stille opp med mot synet - det meste av tiden.

Når selv drevne vinsmakere, slik som studenter i ønologi, får to glass med det de tror er hvitvin og rødvin, så beskriver de disse vinene helt ulikt. Den røde med røde frukter og bær, og den hvite med hvite, grønne og gule frukter og bær. Det er faktisk samme vinen, bare at "den røde" har et smak- og luktfritt rødt fargestoff. Med små variasjoner i oppsettet, i fire ulike land til ulike tider, gikk samtlige i baret: synet fortalte dem at dette var ulike viner, og dermed var det gjort.

Nå kan det være at luktesansen er spesielt svak, og at det gjør at synet ovestyrer den. Fysiologisk er også luktesansen uten direkte forbindelse til det frontale cortex, der man vet at rasjonelle overveielser "finner sted". Men dette gjelder ikke bare i forbindelser der duft og syn kommer i konflikt eller i konkurranse. Det gjelder i høy grad også der synet kan bidra til å forenkle våre mentale operasjoner.

Vi bruker ganske tydelig synet til å klassifisere mennesker. Mørkhudede kan gjøre hva som helst: skifte navn, være helter, skaffe seg doktorgrader og alt mulig. Men med et blikk, så har mange klassifisert dem på den greieste måten: svarte, negre, afro-amerikanere eller hva som helst. Alt basert på utslaget som noen ytterst få gener har på hvordan mennesker ser ut. Som dere sikker vet er ca. 99% av all genetisk variasjon blant mennesker representert i Afrika. Det er en av flere indikasjoner på at menneskeheten kommer fra Afrika. Intet kontinent kan oppvise like mye variasjon. Men hjelper det? Neppe. Selv svarte. Selv anti-rasister. Selv svarte anti-rasister assosierer bilder av svarte mennesker med aggresjon. Den Amerikanske aktivisten Jesse Jackson sa nylig at han skammet seg dypt da han var ute og gikk på gata og hørte noen bak seg. Da han snudde seg så han at mannen var hvit, og pustet lettet ut.

Mitt poeng er enkelt: det visuelle dikterer våre tanker, og våre gjerninger. Synet overstyrer våre beste hensikter, og våre edleste idealer. Over 70% av cortex brukes visstnok til å behandle informasjon fra synet - klart den største delen av alle pattedyr.

Mens Aristoteles mente at mennesket var et rasjonellt dyr, er det kanskje på tide å vurdere om vi heller skal klassifiseres som det visuelle dyret?

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...