Søndag 27. mars hadde vi en smaking av "Naturvin" i Vitis Bergensis.
Lenke til klubben er her, og de som ønsker medlemskap tar bare kontakt med en i styret - for eksempel meg. Vi har ca. 12 smakinger i året.
Smakingen var ledet av Terje Meling, som er Produktsjef i Vinmonopolet, og en naturvinentusiast. Jeg har tidligere skrevet om
fenomenet naturvin her på bloggen, men aldri før smakt så mange "naturviner" i en og samme setting.
Vinene ble smakt blindt:
da jeg skrev notatene visste jeg ikke hva jeg hadde i glasset, men jeg dannet meg jo en idé etter hvert.
1.1 I Masiai 2009 (Angiolino Maule)
Uklar. Dufter sats (jeg kommer fra Trøndelag, og vet hvordan det som skal brennes til hjemmebrent lukter). Svært syrlig. Litt kort. Duften kommer seg, og blir mer tydelig i retning pære. Har en solid tilstedeværelse i munnen - men fremdeles kort. 11,5%. Druen er Garganega. Koster ca. 150 kroner.
1.2 Rayneke 2008 (Stellenbosch)
Klar farge, sitrus/eple, litt eik. Tydelig signatur, men lite kompleks. Røyk/eik blir mer merbart ettersom tiden går og temperaturen øker, men klart den beste av disse tre. De fleste gikk nok i retning Chablis eller annen fransk Chardonnay på denne, så det var lite druetypisk å hente her. Et godt kjøp til ca. 175 kroner.
Finnes på polet.
Modent eple eller på vei mot epleskrott på duft. I munnen opptrer den mye bedre, og er klar og lineær med markant men velintegrert syre. Ettersmaken har noe muggent i seg, som jo viste seg å være "flor" da identiteten var avslørt. Dette sier jo litt om ulempene med blindsmaking: en vet jo ikke under hvilke parametre man skal bedømme vinen. En kan lete så lenge man vil, men inni flaska finner man aldri "kvalitet": vinen er alltid god eller dårlig ut fra type. Den koster 230 kroner på polet, og mange liker denne svært godt, men det er ikke noe for meg. I munnen var den svært fin, med tyngde og tilstedeværelse. På nesen og i ettersmaken har den et preg som jeg ikke verdsetter så høyt. Sorry!
2.1 Becherelle 2002 (Joly)
Dufter litt bittert av eplekjeller, og i munnen er det en blanding av eple og aprikos som dominerer. Litt bitter, kort og pussig. Jeg identifiserer den fort som Chenin Blanc. Etter litt tid i glasset er den mye bedre, men kort tid etter det faller den sammen og blir bare blass og bitter. Det var en vin jeg tok med til smakingen.
Gjenkjøp? - Nei.
2.2 Sequillo 2008
Pussig nese. Noe vegetalt først, så modne epler og det vegetale preget. Svir litt i munnen. Fin vinøsitet, "tett", lang - men ikke kompleks på noe vis. Kanskje det kommer med tiden? Kanskje ikke? Tror ikke jeg skal undersøke det. Omtrent 221 kroner. 14,5%.
2.3 Clos de la Coullée de Serrant 2002 (Joly)
Denne hadde jeg ikke problemer med å identifisere som min vin. Mørk gyllen, som øl. Dufter epleskrott og svir litt i munnen (14,5%). Lang, svært lang. Skikkelig tyngde i munnen, og den bedret seg litt aromatisk med tid i glasset. Men likevel: dette er en massiv vin med ganske enkel aromatikk. Ett glass er greit, hvis man er glad i epler, men en flaske blir et slit.
1996-utgaven av denne vinen er en av de beste jeg har smakt noen gang, tror jeg. Men det var vanskelig å kjenne den igjen her.
Dagens utgave er å få, og jeg
har smakt den.
Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!
3.1 Santa Chiara 2008 (Bea)
Giftering gyllen, sitter fint, litt bitter, duft i retning marmelade/marsipan. Tørrer litt, men fin vin, selv om 253 kroner blir litt stivt.
3.2 Baccabianca 2005 (Grillo)
Uren duft, tannisk, mangler fylde og rikhet. Skosåler i ettersmaken. Svært kort - og det er det beste med hele vinen. 213 kroner skal de ha for dette. Hau!
3.3 Ageno 2006 (Stoppa)
Blodappelsin på farge, dufter intenst marsipan og appelsinmarmelade. Skikkelig tannisk, og det er kanskje ikke så rart: det er 11 måneder (!) skallkontakt. Søt og intens duft. Monolittisk - men svært interessant. Koster 232 kroner. Noe å forvirre naboen med - en vin de færreste har noen referanser til.
60% Malvasia Candia Aromatica, 40% Ortrugo/Trebbiano. Smakingens mest interessante vin for meg, tror jeg.
4.1 Pinot Gris 2007 (Dario Princic)
Uklar farge av nypesaft. Dufter litt gjær. Enkel smak. Litt bitter, svir litt, og er kort. Blir bedre i glasset etter litt, den rundes liksom ut. Saftig. Dufter appelsin etterhvert. Svir litt i munnen. Fra Friuli, som så mye annet av kategorien Organsjevin.
4.2 Contadino 6 2009 (Frank Cornelisen)
Uklar. Rubinrød. Syrlig, kanskje over grensen til sur. Tannisk. Helt ubalansert. Mye eddik. Skikkelig dårlig vin. Det gjør godt å kunne skrive det: skikkelig dårlig vin. Tror aldri det har skjedd før, for jeg prøver å finne det beste i alt.
4.3 SP 68 2009 (Occhipinti)
Klar farge, pussig nok. Litt drops og vanilje. Polert bærfruktighet, som sagt i retning drops. Denne har nok vært bedre i tidligere årganger.
