Hadde vært interessant å se deg skrive noe kritisk om Israel en gang i blant. Blir veldig ensidig fra deg rundt denne tematikken. Mener du f.eks også at Israels sin bosetterpolitikk er ok? Tar FN feil om alt? Kan Israel gjøre hva de vil, siden de tross alt er mer demokratiske og moderne enn Palestinerne? Hvor går grensen for deg? Man får inntrykk at du er, på godt norsk, temmelig biased.
For det første har jeg skrevet kritisk om Israel flere ganger. Om de to ekstreme idiotene i regjeringen, om aggressive settlere på Vestbredden, og så videre.
Men det er ikke kritikk av Israel som er mangelvare i norsk offentlighet, så der er det ingen hull å fylle. Heller tvert om. IDS - Israel Derangement Syndrome - har blitt en nasjonal epidemi. (https://mrandrewfox.substack.com/p/israel-derangement-syndrome?utm_source=publication-search)
Jeg vokste opp på venstresiden i norsk politikk. Jeg demonstrerte mot fredsprisen til Sadat og Begin i Oslo (fordi jeg var på Landsstyremøte i Sosialistisk Ungdom) og hadde en rød keffiyeh. Så jeg var godt marinert i Israel-kritikk kan man si, selv om jeg stusset litt på de fordommene flere av mine meningsfeller hadde mot jøder. Jeg har kommet rundt 180 grader. Ikke på et øyeblikk, men gradvis. Min keffiyeh gikk i bosset for ca. 20 år siden da jeg altfor sent skjønte at PLO med flere ikke ønsket å leve en egen stat i fred med Israel.
Jeg skulle ønske jeg slapp å skrive noe om Midt-Østen, Israel, Hamas og hele greia. Men den rabiate ensidigheten i norsk offentlighet kan jeg ikke la passere. Jeg vil ikke være medskyldig i det som skjer. Rundt om kring faller maskene og "anti-sionismen" viser seg for det den svært ofte er: jødehat. Det er en illusjon å tro at det døde ut i Norge i 1945.
Ja, det er legitimt å kritisere Israel. Men det er greit å bygge det på kunnskap, balanse og ikke minst et blikk for det større bildet: Det er Israel først, og de andre vantro deretter.
Norsk media er ganske ensidig på Russland-Ukraina konflikten også. Av en grunn.
Jødehat er en klassisk, dårlig unnskyldning som blir brukt mot legitim kritikk. De aller færreste i Norge hater jøder. Men Israel-hat blir mer og mer prominent. Norsk media dekker ikke i nærheten av så mye de burde av grusomhetene som pågår der nede. Heldigvis i den moderne verden blir det meste dokumentert av mobiler.
Legitim kritikk? Nevn én nasjon – bare én – som ikke bare blir kritisert for sine handlinger, men som også finner hele sin rett til nasjonalitet ustanselig satt i tvil. «Dra til helvete med sionismen», roper demonstrantene. Sionismen er «en kreftsvulst for planeten», sier de. Ødelegg den «sionistiske enheten», jamrer mobben, som om det er normalt; som om det er normalt å lengte offentlig etter utslettelsen av en nasjon med ni millioner sjeler. Inntil noen viser meg opptak av tusenvis av rasende vestlige som går ut i gatene for å si «Dra til helvete med nigeriansk statsdannelse» eller «Ødelegg den pakistanske enheten», vil jeg ikke ta alvorlig en eneste protest om at antisionisme bare er «kritikk av Israel». Nei, hvis du har sverget deg selv utelukkende til å snu opp ned på og eliminere prosjektet med jødisk nasjonalitet, kan du ikke bli altfor overrasket om noen kaller deg en antisemitt. Alt de en gang sa om jødene – de elsker blod, de elsker å drepe barn, de er allmektige, de er en kreftsvulst for menneskeheten – sier de nå om den jødiske nasjonen. Noen vil kanskje tro at dette er helt tilfeldig – jeg gjør ikke jeg.
Professor i filosofi ved UiB, vinnerd, tennisspiller, gift og far til to voksne barn. Fra Skilleås, Overhalla kommune. "Selvstendig meningsatlet, som professorer ofte er ...". (P-K Foss om Victor Normann). Skirver også fagartikler for Norges ledende vinmagasin "Vinforum".
6 kommentarer:
https://www.facebook.com/share/v/1GRbLwtW2j/?mibextid=wwXIfr
Double Down News - britisk kanal for holocaustfornektere. Nais!
Hadde vært interessant å se deg skrive noe kritisk om Israel en gang i blant. Blir veldig ensidig fra deg rundt denne tematikken. Mener du f.eks også at Israels sin bosetterpolitikk er ok? Tar FN feil om alt? Kan Israel gjøre hva de vil, siden de tross alt er mer demokratiske og moderne enn Palestinerne? Hvor går grensen for deg? Man får inntrykk at du er, på godt norsk, temmelig biased.
(Ellers liker jeg notatene dine om vin!)
For det første har jeg skrevet kritisk om Israel flere ganger. Om de to ekstreme idiotene i regjeringen, om aggressive settlere på Vestbredden, og så videre.
Men det er ikke kritikk av Israel som er mangelvare i norsk offentlighet, så der er det ingen hull å fylle. Heller tvert om. IDS - Israel Derangement Syndrome - har blitt en nasjonal epidemi. (https://mrandrewfox.substack.com/p/israel-derangement-syndrome?utm_source=publication-search)
Jeg vokste opp på venstresiden i norsk politikk. Jeg demonstrerte mot fredsprisen til Sadat og Begin i Oslo (fordi jeg var på Landsstyremøte i Sosialistisk Ungdom) og hadde en rød keffiyeh. Så jeg var godt marinert i Israel-kritikk kan man si, selv om jeg stusset litt på de fordommene flere av mine meningsfeller hadde mot jøder. Jeg har kommet rundt 180 grader. Ikke på et øyeblikk, men gradvis. Min keffiyeh gikk i bosset for ca. 20 år siden da jeg altfor sent skjønte at PLO med flere ikke ønsket å leve en egen stat i fred med Israel.
Jeg skulle ønske jeg slapp å skrive noe om Midt-Østen, Israel, Hamas og hele greia. Men den rabiate ensidigheten i norsk offentlighet kan jeg ikke la passere. Jeg vil ikke være medskyldig i det som skjer. Rundt om kring faller maskene og "anti-sionismen" viser seg for det den svært ofte er: jødehat. Det er en illusjon å tro at det døde ut i Norge i 1945.
Ja, det er legitimt å kritisere Israel. Men det er greit å bygge det på kunnskap, balanse og ikke minst et blikk for det større bildet: Det er Israel først, og de andre vantro deretter.
Norsk media er ganske ensidig på Russland-Ukraina konflikten også. Av en grunn.
Jødehat er en klassisk, dårlig unnskyldning som blir brukt mot legitim kritikk. De aller færreste i Norge hater jøder. Men Israel-hat blir mer og mer prominent. Norsk media dekker ikke i nærheten av så mye de burde av grusomhetene som pågår der nede. Heldigvis i den moderne verden blir det meste dokumentert av mobiler.
Legitim kritikk? Nevn én nasjon – bare én – som ikke bare blir kritisert for sine handlinger, men som også finner hele sin rett til nasjonalitet ustanselig satt i tvil. «Dra til helvete med sionismen», roper demonstrantene. Sionismen er «en kreftsvulst for planeten», sier de. Ødelegg den «sionistiske enheten», jamrer mobben, som om det er normalt; som om det er normalt å lengte offentlig etter utslettelsen av en nasjon med ni millioner sjeler. Inntil noen viser meg opptak av tusenvis av rasende vestlige som går ut i gatene for å si «Dra til helvete med nigeriansk statsdannelse» eller «Ødelegg den pakistanske enheten», vil jeg ikke ta alvorlig en eneste protest om at antisionisme bare er «kritikk av Israel». Nei, hvis du har sverget deg selv utelukkende til å snu opp ned på og eliminere prosjektet med jødisk nasjonalitet, kan du ikke bli altfor overrasket om noen kaller deg en antisemitt. Alt de en gang sa om jødene – de elsker blod, de elsker å drepe barn, de er allmektige, de er en kreftsvulst for menneskeheten – sier de nå om den jødiske nasjonen. Noen vil kanskje tro at dette er helt tilfeldig – jeg gjør ikke jeg.
Legg inn en kommentar