Smakingen av antakelig modne toscanere fra Vitis-kjelleren fikk jeg i fanget et par timer før start da den ansvarlige ble syk. (Man lyser ikke messefall!) Helt på tampen kom denne flighten, og da var jeg ganske sliten av frenetisk samling av vin og hele greia. Notatene tok form av noen korte kommentarer, men jeg har rekonstruert så godt jeg kan. Alle vinene var i alle fall svært gode, men noe forskjellige. (Bildet: Fat hos Poggio di Sotto)
Frisk både på duft og i munnen. Litt yngre enn de to andre i flighten, og det merkes kanskje? Men årgangen har også rykte på seg for å være på den friske siden etter supervarme 2011. Men god modning av frukten, og fin lengde. 2019-årgangen har jeg sikret meg til bare 430 kroner.
Collosorbo Brunello di Montalcino 2009
Årgangen ble først erklært som en stor årgang, men vinene har ikke alltid stått seg så bra. Frukten har blitt for syltetøypreget. Mine kommentarer tyder på en vin som var godt utviklet, med høstlige dufter og vel integrert. Ikke så presis, men i fin harmoni. 2016-årgangen, som er svært høyt vurdert, er å finne på ett pol til 700 kroner.
Poggio di Sotto Brunello di Montalcino 2010
Dette var vel smakingens beste. Myk, lekker, elegant, lang, harmonisk. Årgangen har et svært godt rykte. Alt falt på plass året etter den i overkant varme 2009. Ryktet for produsenten er også bra, det samme for vinmakeren Leonardo Berti, og det har resultert i en rystende pris. 2019-årgangen (nok en svært lovende årgang) selges til 2379 kroner.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar