2000 Domaine Louis Michel Chablis Grand Cru Vaudésir
Dyp gyllen, som seg hør og bør for en vin av denne alderen. Den første duften er mest preget av honning, under der kommer et sjøpreg som er umiskjennelig, men også ganske annerledes enn det er på de unge vinene fra Chablis. Det ligger liksom mer sødme i det, og rent konkret er det jo en polymerisering i vinen som forklarer det. Videre utover kvelden skjer det mye, og honningen tar en mer underordnet plass. Det kommer et preg av eple - både grønt og friskt (!) og mer epleskall. Det skjer jo en matur-, og ikke pre-matur, oksidering i en vin over så mye som 20 år. Noe sopp og andre typisk tertiære trekk melder seg også. Det hele spiller seg ut med en viskøs og smidig struktur. Kort og godt en fullmoden, harmonisk og kompleks vin. Den kostet meg bare 271 kroner i 2003. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)
Gjenkjøp? - Gjerne en kasse!
2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly
En vin helt etter læreboken. Sitrus, litt fat, herlig fylde med fin friskhet. Årgangen har fått mye tyn, men denne vinen leverte varene og jeg fikk etter hvert stor sans for den flotte gjennomføringen av smakskurven. Dessuten blir man jo ganske lettet når en hvit burgunder med denne alderen ikke er prematurt oksidert.
Gjenkjøp? - Ja.
2009 Nikolaihof
Riesling Reserve Steiner Hund
Fin gyllen farge. På nesen er det både sitrus og lanolin, også litt honning, men ingen diesel. Hadde jeg fått den blindt kunne jeg begynt å fable om Chenin Blanc eller til og med hvit bordeaux. Men det ville vart kun til jeg fikk den i munnen, tror jeg, for der er det en gjennomgående fruktighet som man ikke finner på nevnte vintyper. Derimot er den ganske vanlig på Riesling. Meget god vin, men ikke så raffinert og finslig som tyske GG av samme årgang som jeg har drukket i det siste.
Gjenkjøp? - Ja.
2005 Domaine des
Comtes Lafon Volnay 1er Cru Santenots-Du-Milieu
Den forrige flasken tok jeg for snart fem år siden, og denne har knytt seg godt sammen. Det var i grunnen hovedinnvendingen mot den forrige flasken. Ganske mørk, som seg hør og bør for denne årgangen. På duft er det typiske Pinot-aromaer av jord, kirsebær og noe møbelpolish. I munnen er det friskhet, god stuffing og trøkk, og en gjennomgående høytonet fruktsødme som bærer hele smakskurven. God lengde. Jeg ser på Wine-searcher.com at man kan få kjøpt en flaske av denne i Northampton for 1756 kroner. Farr Vintners i London selger en kasse for 17.565 kroner.
Gjenkjøp? - Javisst!
3 kommentarer:
Eg har ei flaske av Lafon Santenots 05. Synes den var dyr i si tid... Kva tenkjer du om lagringshorisont og slikt? Eg hugsar eldre årgangar av denne vinen frå Park, og det var noko av det mest mørke og knytte av raude burgunderar eg hadde vore borti.
Her var nok mitt val av ord egna til å leie lesaren på villspor. Den førre flaska peika i alle retningar på ei og same tid, medan denne hadde funne forma og gjort seg om til ein heilskap. Den var godt knytt saman, men ikkje på noko vis forknytt. Den var god no. Kikka ut av drikkevindauget. Di flaske held sikkert godt ei stund til, men innan fem år ville eg vel ha tatt ho.
Takk for tips. Eg hadde rekna med at dette vart eit 20-årsprosjekt. Har jo hatt nokre andre 05 raude frå Burgund, og det verkar å vere ein solid og tettpakka årgang. Har jo lyst å treffe planken med denne vinen, ettersom eg berre har ei flaske.
Legg inn en kommentar