Det er lenge siden jeg leste en ekte thriller som de jeg leste i tenårene av Bagley og MacLean. Der er det gjerne en action-helt i sentrum, og det blir litt for pubertalt for meg. Kanskje går jeg i tenårene? Det er flere grunner til å ligge unna dette stoffet, men som strandlektyre i ferien fungerer det helt optimalt.
Hvorfor valgte jeg Lee Child når jeg skulle slå meg på denne sjangeren? (At det ble første boka i serien om Jack Reacher er neppe noe mysterium.) Jeg husker jeg leste et intervju med forfatteren - som egentlig heter Jim Grant - og der kom det fram at han kommer fra Coventry, England. Der bodde jeg mens jeg studerte til Doktorgraden, og far var fra før krigen agent for Ferguson-traktorene som ble produsert der. Med andre ord: ganske spuriøse grunner.
I tillegg til mysteriet og en god del action, er det ganske tilfredsstillende å lese om hevn. Skikkelig hevn - av den typen man (forhåpentligvis) aldri får anledning til å ønske seg, og heller ikke utføre.
Faktisk lærer man også noe om den typen forbrytelse som står i sentrum for denne boka. Hva det er mer spesifikt skal jeg ikke fortelle, for det er ikke åpenbart fra starten.
Konklusjon - Klar anbefaling
onsdag 6. august 2014
Lee Child - Killing Floor (Thriller)
Etiketter:
Jack Reacher,
Klar anbefaling,
Lee Child,
thriller
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar