fredag 11. april 2014

C9dP 2007

For noen dager siden fryktet jeg at jeg hadde mistet notatene mine fra Sør-Rhônesmakingen etter å ha publisert bare noen av dem. Da hadde jeg tenkt å oppsummere det hele med en setning: Kjøp Beaucastel - og drit i resten. Det er en grei oppsummering, men uten detaljene. Her er noen av dem:

Chateauneuf-du-Pape La Bernadine 2007, Chapoutier
Dufter tyttebærgrøt (type "evighetsgraut"), litt bringebærdropgs og røyk. Hele 15,5%. Fin fylde, men alkoholstikk. Viskøs, men ikke helt integrert.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Marcoux
Stum på første nese, så litt røyk og stein. Solid i munnen men litt vel tydelig alkohol her også (15,5%). Svir lenge. Ekstrahert stil, og biodynamisk dyrket.

Chateauneuf-du-Pape 2007 La Nerthe
Mest prisgunstig av disse, med 287 kr. Og en prosent ned på alkoholen. Litt eik og rødfrukt, det er det også på andre nese. Litt burgundersk på flere måter - blant annet litt jordlig (men kanskje det er kontrasten til vinene over?). Mer balansert og elegant i munnen en de vinene. Lang ettersmak som øker på - før den igjen gir seg.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Beaucastel
Litt eik, dyp rødfrukt og litt stein. Den er frisk og spenstig i munnen, men smaksbildet er ikke helt avklart. Jeg ville ventet til den ble 10 år. Meget god lengde.

For budsjettkundene er det La Nerthe som er vinen, for de som vil ha det ypperste og kan vente, så er det Beaucastel som peker seg ut. Årgangen 2007 ble kvikt erklært som århudrets årgang. Basert på disse vinene er det ikke helt opplagt at alle har taklet årgangen så bra.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...