Ridge Santa Cruz Mountains Chardonnay

Ridge Estate er en adresse for kvalitetsvin. Selv slike som hater amerikaniseringen i vinbransjen kjøper og lagrer Ridge i kjellerne sine. Vinmakeren, Paul Draper, er en autoritet, og han har jeg til og med truffet. I 2013 holdt han en smaking ved Hotell Augustin i Bergen som man kan lese om ved å følge lenken her. Vinene til Ridge har etter hvert et høyt prisnivå, og er jevnt over utsolgt på Vinmonopolet. 

Disse vinene kommer fra Santa Cruz Mountains der Ridge holder til. De vokser på ca. 1100 - 1300 moh. 

Ridge Estate Chardonnay 2014

Denne vinen framsto som ganske voldsom, og den var helt tydelig ødelagt av svovel. Kostet 479 kr. 

Ridge Estate Chardonnay 2012

Dufter anis, smør og litt kokt jordbærsyltetøy. I munnen er den lapp og lukket. På ingen måte vellykket. Kostet 375 kr, og på to år var denne altså blitt en hundrings dyrere.

Ridge Montebello 2013

Den er litt stum, men dufter litt av gule frukter. I munnen er den ganske lapp. Vinen er ikke bra, og jeg begynte å mistenke snik-kork. Kostet 629 kr.

Ridge Montebello 2011

Fokusert duft med eik og sitrus, og i munnen er den merkbart søtlig. Det som skjemmer er en noe sviende alkohol. Ettersmaken er litt kort, men selv i 2017 var nok denne litt ung. Kostet 485, og den var altså blitt nesten 150 kroner dyrere på et par årganger.

Det ble sagt på smakingen at 2012, 2013 og 2014 var regnet som gode årganger, mens 2011 var trøblete. I glasset var det helt klart 2011 som var noe å trakte etter, mens de andre skuffet stort. Generaliseringer om årganger er en svært krevende øvelse, og bør helst leses med en generell advarsel. 

Notatene er fra mars i 2017, og en del av min "frem fra skrivebordsskuffen" kampanje. 

Paul Draper og Ridge - del II

Sist, i del I, ble det mye om vinproduksjon med utgangspunkt i det Paul Draper sa på smakingen 13. juni. Paul Draper er kunnskapsrik og har en tydelig formidlingsglede, så det er mer enn bare det som fylles i glasset som interesserer ved en slik smaking. (Bildet: Hawk Wakawaka) Denne gangen skal jeg komme fortere i gang med smaksnotatene.

Lytton Springs 2008 (Ridge)
Denne ble servert fra magnum. Vinmarken er i Sonoma Valley - lengre nord men mye varmere enn Monte Bello. Druemiksen varerer litt fra årgang til årgang - ut fra hvordan de ulike variantene liker årgangen, men 67% Zinfandel, 23% Petite Sirah, 7% Carignane og 3% Mataro er vel noe i nærheten av realitetene. Dufter først mest (over?)modne bjørnebær og vanilje, men på smak og ettersmak er det solbærgele. Fin balanse. Den er saftig, fast men smidig. Litt alkoholisk, kanskje, men hva kan man vente? 14,4%.

Jeg beholdt denne i glasset til kveldens slutt, og det som skjedde var interessant. Den ble mer utviklet, nesen ble roser, lær og murstein. Virkelig nydelig!

Når det gjelder alkohol sier Draper at det er umulig å lage modne Zinfandel med noe mindre enn 14,5%. Sier etiketten lavere alkohol enn dette, så er den utvannet eller utsatt for reverse osmosis.

Geyserville 2011 (Ridge)
Fersk duft av litt udefinerte røde bær, ganske søt og litt kort. Lekker og lettdrikkelig, men setter merke i munnen også. Litt syltetøypreget. Den vinen jeg likte minst denne kvelden. Druemiksen er 78% Zinfandel,16% Carignane, 4% Petite Sirah, 1% Alicante Bouschet og 1% Mataro (Mourvedre).

Geyserville 2001 (Ridge)
Det er jo interessant å erfare hvordan disse vinene tåler alder, og Draper påpeker at de lager viner for lagring - til og med "Estate" utgavene har godt av et par år i kjelleren. Druemiksen er omtrent som i 2011 men med litt mer Carignane. Denne dufter edelt treverk, søt tobakk og litt varm murstein. Kanten er litt vandig, men fargen er svært mørk til å være snart 12 år. Bordeauxstil, men både varmere og søtere - som man vel kan vente fra denne kanten av verden og denne druetypen.

Neste gang blir det notater på Bordeaux-blandingene fra Monte Bello.

Paul Draper og Ridge - del I

13. juni holdt Paul Draper (bildet) fra Ridge Vineyards in California en smaking på Hotell Augustin her i Bergen. Dette er første del av noen inntrykk derfra, inklusive smaksnotater. (Bildet er tatt av Bob Lee)

Før jeg fortsetter med smaksnotater og annet vil jeg bare berømme Ridge og Draper for et initiativ de har tatt - eller rettere sagt et område der de burde være et forbilde for alle: de har begynt å skrive alle ingredienser på baketikettene. Dette er noe naturvinprodusenter alltid har gått inn for, men som de aller fleste vinprodusenter betakker seg for. Grunnene kan være mange. En av de gode grunnene er at den jevne forbruker ikke kan særlig mye om vinproduksjon, og at det er lett å misforstå.

Blant annet brukes jo ymse stoffer, som for eksempel eggehvite, for å klarne vinene. Draper fortalte at ett år hadde de sett seg nødt til dette, og de brukte ekte stoff og ikke bare tørket eggehvite som er det normale. Eggehviten og grumset ble felt ut, og i vinen var det bare noen milliontedeler av eggehvite igjen. Men, pussig nok, da ble de tvunget til å liste "contains traces of eggwhites" - mens de hadde sluppet det dersom de brukte den tørkede varianten.

Anyway, industriell vinproduksjon - som vel omfatter minst 90% av markedet - bruker mangt og mye for å lage en drikkelig vare til en rimelig pris. Produsenter av kvalitetsvin syns nok de snylter på romantikken rundt kvalitetsvin (blide folk som plukker for hånd, for eksempel) mens realiteten er en helt annen og mer industriell. For å illustrere poenget mitt:

Det finnes kanskje et sted som heter Jacob's Creek, men druene som brukes i vinene som heter Jacob's Creek kommer fra hele Barossa Valley, et område på omtrent 1.000 km2. Vinene lages i en fabrikk på ca. 0,8x0,8 km, og som ligner på en bilfabrikk (det er et bilde i Benjamin Lewins bok Wine Myths and Reality på side 312) - industrien har ikke vært særlig glad for denne boken etter det jeg har forstått).

Men et par smaksnotater etter så mye "tørt" stoff:

Chardonnay Estate 2011 (Ridge)
Litt voks og sitrus - muligens litt reduktiv (snev av gummi)? I munnen kommer "nøttekake" og litt eik. Smør-duften sniker seg også innpå. Friskere enn vinen under, men ikke Chablis-syre på noen måte! Også fra Monte Bello.

Monte Bello Chardonnay 2010 (Ridge)
Mer tropisk, mykere og mer smidig i munnen, lengre ettersmak. Mer som Meursault, men altfor lav syre etter min mening. Draper mener den er for ung og trenger to år til - og det er mulig at den blir friskere med tiden. Laget med 25% ny eik.

Hvitvinsproduksjonen her utgjør bare 5% av totalen, og de kjører hele klaser. De tilsetter også 30 ppm sulfitt! Draper har mye godt til overs for naturlig vinproduksjon, men mener at Naturvin-fantastene kjører seg fast i dette med svovel-aversjon.

To litt utenom tur

Blaufränkisch Eisenberg 2008 (Burgenland (Uwe Schiefer) kr. 179
Pepret, kjølig frukt og frisk. Nydelig, og rett og slett en vakker vin. Importøren sier at den kan lagres opp mot fem år, men denne ville leve farlig over sommeren mener nå jeg. Den er kun på Horeca, dessverre, så her er man avhengig av at restaurantnæringen ser sin besøkelsestid. EPD-nr: 2194447.

Cabernet Sauvignon Estate 2008 (Ridge) (California) kr. 329.
Flott vin fra legendarisk produsent (bilde fra en av deres vinmarker). Her er det ikke så mye å plukke ut i smaksbildet, det er hovedinntrykket som teller: seriøs, fast, super!