onsdag 16. januar 2013

Marihøner og vin

Hva i all verden kan dette trivelige insektet ha med vin å gjøre?

Altfor mye, ser det ut til. Mange har oppdaget at for eksempel 2004-årgangen i Burgund har hatt en noe plagsom "grønn" og intensiv smakskomponent. Denne har etter hvert fått navnet green meanie i diskusjonsfora på nettet. Noen har ment at det bare skyldes undermoden frukt, men etter hvert har teorien - særlig fremmet av Bill Nanson - om at den skyldes marihøner som blir presset sammen med vinen, og som frigjør methoxypyrazines. Denne teorien har etter hvert fått et vitenskapelig fundament, ikke minst gjennom arbeidet til den kanadiske kjemikeren Gary Pickering.

Disse molekylene er særlig effektive odoranter - noe som på norsk betyr at de stinker, og det er ikke mye som trengs. To deler av en trillion - eller noe sånt som en dråpe i et svømmebasseng - er terskelen. Men når det er sagt, så er terskelen svært individuell, men generelt sett er det nok med en marihøne per vinstokk for å prege vinen.

Det som gjør denne problematikken aktuell, er at det hevdes at 2011-årgangen i Burgund er angrepet (se lenken til Bill Nanson over). De mest aktive når det gjelder å diskreditere Nanson og Pickering, er flere av de som har mest å tape på dette.

Som konsument er det flere ting å være oppmerksom på.
  1. Det er få, om noen, som merker noe på vinen før den er tappet, og etter at den er tappet kan det ta lang tid før dette preget manifesterer seg.
  2. Hvis du hører til de som ikke er særlig sensitive til dette preget, så bidrar det kanskje til å gjøre vinen mer kompleks?
  3. 2011 behøver ikke bli så ille som 2004, for det er flere som bruker vibrerende sorteringsbord nå enn i 2004, og frukten var generelt i mye bedre forfatning enn i 2004. Dette siste har stor betydning, for det betyr at marihønene ikke ble hengende igjen i klisset men ble ristet ned under bordet.
Kan problemet løses? Ja, men den utprøvde metoden er ekkel: sprøyting med insekticider. Men også lokkemidler - duftstoffer - som lokker marihønene vekk fra vinmarkene og tilbake der de kom fra (som oftest soyaplanter) er på trappene. Det samme gjelder et protein som knytter seg til Isopropyl-methoxy-pyrazine (patentert i mars), og isolerer molekylet helt.

For min egen del styrte jeg nesten helt unna 2004'erne i rød versjon fra Burgund. De få jeg har hatt har jeg merket dette preget på, men de har ikke vært udrikkelige. Det som er helt klart, er at dette merkes mye bedre på viner laget av druer som har lavere modning enn vanlig.

Uansett: diskusjonene vil trolig vedvare, og Isopropyl-methoxy-pyrazine er et emne som vil gå igjen i diskusjoner mellom burgunder-elskere på lik linje, kanskje, med prematur oxidering?

2 kommentarer:

Unknown sa...

Vel er grensen lav, men en amerikansk trillion er en norsk billion, så det skal være om lag to deler pr. billion, ikke trillion.

Ole Martin Skilleås sa...

Takk for det - det burde jeg ha tenkt over før jeg la det ut. Men for menneskets fatteevne har det liten betydning: det er framfor alt ubegripelig lite.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...