Ingenting stimulerer blodomløpet på høyrefolk så mye som skatt. Skatt er et område der forskjellene på høyre og venstre i politikken er tydelige, og man kan mistenke mange på den andre kanten for også å få en betydelig vaskulær stimulans av slike debatter. Når man hører statsminister Stoltenberg snakke om skattens velsignelser og sivilisatoriske betydning skulle man tro at det som sto mellom Norge i 2011 og Himmelrik på Jord var en økning av skatten til 100% (minus litt til lommepenger).
Nå kan ting tyde på at det er en viss bevegelse i Ap og LO når det gjelder skattesystemet i det minste, og dette er en debatt som høyresiden ikke bør skulke med den begrunnelsen at det er et forsøk på å øke det totale skattetrykket. Det er på tide at vi i Norge klarer å skille system fra nivå når det gjelder skatter og avgifter, og så vet vi fra før at høyre og venstre i politikken ønsker ulike nivå - noe utstpill fra AUF i det siste viser tydelig.
Utspillet fra AUF har et par element jeg liker, og svært mange jeg liker dårlig. La meg for en gangs skyld fokusere på det jeg liker best: "Null skattefradrag for renter på lån over 3 millioner kroner." Aller helst ville jeg hatt "null skattefradrag for renter" - og det kombinert med enten ingen formueskatt, eller en solid heving av terskelen for hvor denne slår inn. Tiden for å trappe ned rentefradraget er nå, mens rentene enda er lave. Da vil endringen merkes minst. Selvsagt må skattene ned samtidig.
Inntil finanskrisen kom gikk banker og andre pengeforvaltere ut og tilbød såkallte "strukturerte produkter", samtidig som de tilbød lånefinansiering av 100% av beløpet. Ett av salgsargumentene var at "du får jo fradrag for rentene på skatten". Dette er en stimulans for å bruke penger man ikke har, så belåning på i gjennomsnitt 195% av disponibel inntekt er ikke noe mysterium.
Når dette er kombinert med formueskatt har vi en giftig blanding. Formueskatt er beslagleggelse av privat eiendom som ikke er knyttet til en kontantstrøm. Det er en relativt mild form for beslagleggelse siden satsen er relativt lav, men prinsippet er: "har du ikke brukt opp pengene dine? Da må vi ta litt av dem." Dette gjentar seg hvert år. Incentivet er derfor å bruke opp pengene, eller å "gjemme dem" unna på ulike vis.
Eiendom har vært en gunstig form for gjemsel. Verdsettelsen av eiendom har vært lav i Norge, men er økende. Formueskatt sammen med lav verdsetting av eiendom, og statlig sponsing av renteutgifter, har gitt verdensrekord i belåning. Når det nå synes å være tegn til nytenkning om skattesystemet må disse tre tingene ses i sammenheng:
- Rentefradraget (premie for å bruke penger man ikke har).
- Formueskatten (beslagleggelse av eiendom, og straff for ikke å bruke opp alle pengene).
- Verdsetting av eiendom (stimulans til å bruke penger på eiendom heller enn noe annet).
Men det må kunne være måter å lette byrden i etableringsfasen uten å sponse absolutt alle lån! Når middelaldrende begynner å ha betalt ned lånene blir de fristet av skattesystemet til å 1. ta opp lån for å få rentefradrag, 2. komme seg unna det å få beslaglagt sin eiendom gjennom å 3. kjøpe eiendom som hytter, bolig i utlandet eller leiligheter til utleie.
Rentefradraget er derfor ikke særlig treffsikkert lenger siden sparing har gått helt av moten i nesten alle aldersgrupper. Det er de som har opplevd 30-tallet og den umiddelbare etterkrigstiden som fremdeles sparer i banken og slikt. Incentivene har virket - og det slik at Norge nå har verdensrekord i belåning.
På tide å snu!
PS: Statistisk sentralbyrå melder at veksten i husholdningenes bruttogjeld har en kraftig økning. Tolvmånedersveksten er på 6,4% - mye mer enn inflasjon og reallønnsoppgang. Høye boligpriser og mye gjeld er en utfordring for finansiell stabilitet.
2 kommentarer:
Et par bra poenger, men å sammenligne USA og Norge blir alikevel helt feil. Mulig Norge har en større gjeldsgrad pr. husstand, men se på andel av totalinntekt i de to landene som brukes på mat, eller på bolig. Gjeldsgraden i seg selv blir lite intressant.
Dessuten, en kraftig forandring i ageringen nordmenn har i forhold til lån pr i dag vil få store konsekvenser i forhold til annet næringsliv. Hva skjer dersom boligbyggingen halveres på 1-2 år?
Systemet vi har pr. i dag er neppe perfekt, det er vi enige i, men en forandring av enkeltelementer uten å fullt forstå totaliteten er farlig - en være aksjon har som regel minst en reaksjon, pluss at de gjerne opptrer i serie.
Et par korte bemerkninger til "Anonym":
1) Sammenligningen av gjeldsgrad kunne vært med ethvert annet land, og resultatet det samme: Norge på topp. USA ble valgt grunnet stor interesse med hensyn på forbruk finansiert av låneopptak.
2) Gjeldsgraden i seg selv er interessant siden stor gjeld i forhold til inntekt bevirker stor volatilitet i etterspørsel ut fra renten. Mange vil slite ved høyere rente, og mer enn i andre land med lavere belåning.
3) Selvsagt vil endringer i skattesystemet, slik som reduksjon eller fjerning av rentefradraget ha betydning for etterspørselen. I dag betaler mange litt over 3% rente på boliglån. 28% av dette kan trekkes fra. På et lån på en million vil dette utgjøre 8.400 kroner per år. Dersom renten stiger to prosent på vei til mer normale nivåer vil dette utgjøre 20.000 kr.
Det er riktig som Anonym sier at "en forandring av enkeltelementer uten å fullt forstå totaliteten er farlig". Men når et fenomen, som ekstremt høy belåning på private hender i Norge, er på til å bli seriøst destabiliserende på hele økonomien, så er kanskje det farligste å ikke gjøre noe som helst med det? Boligbobler og høy belåning i Irland og Spania, og tidligere USA (derfor eksemplet i innlegget), har ført til svært store problemer i disse landene og langt utenfor.
"This time it's different" tenkte de der. Det kan være farlig for oss i Norge å tro at 195% belåning av disponible inntekt ikke er noe problem her hos oss - bare hos de andre.
Legg inn en kommentar