Weingut Salwey er ikke godt representert på polet i øyblikket, og disse vinene ble kjøpt og smakt for en del tid siden. Ikke har jeg notert stjerner eller poenger heller, så en får lese notatene og se vurderingene som er gjort i språket. Prisene er de vi betalte. I øyeblikket er det bare en regulær Spätburgunder til knappe tre hundre kroner som er å få på bestilling.
Kaiserstuhl er tysklands varmeste vinregion med jordsmonn av vulkansk karakter. Jeg er litt skeptisk til hva det har å si for vinenenes karaktér, men det er uomtvistelig et vakkert landskap.
Salwey Henkenberg Spätburgunder GG 2019 (kr 425)
Den rimeligste vinen av disse kommer fra vinmarken på bildet over, som holder godt på vannet og har en moderat helning, noe som motvirker varmestress. Disse er også de eldste vinrankene produsenten har. Vinen dufter bringebær og litt eik. God fylde - betydelig mer enn vinene til mer berømte Bernhard Huber, som vi smakte like før disse. Lengden er god, og vinen har en viss eleganse. Dessverre svir den også litt på tunga.
Salwey Eichberg Spätburgunder GG 2017 (kr 525)
Denne vinmarken (bildet) vender mot øst og beskyttes mot den intense ettermiddagssolen. Produsenten (følg lenken i forrige notat) sier man får små bær her, som gjør vinene egnet til lagring. Karakteren til vinen er mykere enn de to andre i dette innlegget. Duft av tyttebærgrøt, men så blir den mer stum, før det kommer noe bringebær i munnen. Her merker man tanniner, og man savner kanskje litt mer fylde. Litt kort også. Men det kan være verdt å huske produsentens beskrivelse, og kanskje ta høyde for at denne vil trenge tid for å vise seg fra sin beste side.
Salwey Kirchberg Spätburgunder GG 2017 (kr 549)
Jeg vet ikke hva som er tysklands mest brukte vinmarksnavn, men "Kirchberg" må være høyt oppe på listen. Dette er altså den på bildet over. Her var det et grustak, men er nå et strengt regulert naturreservat. Her blir det skikkelig varmt om sommeren, og bare gamle vinranker med dype røtter har det greit her i helning på 45 grader og over. Vinen dufter edelt treverk og jordbær. I munnen er det litt bringebærsaft. Sammenlignet med de to andre vinene, er det mer struktur og tanniner her. Men den mangler frukt sånn som den framsto i glasset, og uten den graden av fylde blir den ikke helt balansert. Jeg har også mistanke om at 2017 ikke var av de beste årgangene.
Det er også verdt å merke seg at på senere årganger er det et hopp i pris på 50% mellom de to siste vinene. Og den første er borte på prislisten på dør hos produsenten.
