Jeg vet ikke hvordan er det å være flyktning, heldigvis, men det kan synes som om de to på bildet har det rimelig greit. Det er jo bra. De er flyktninger fra Palestina, et land bestefaren deres flyktet fra for nesten 80 år siden for han ville ikke leve i et land okkupert av jøder. Mohamad Hadid flyktet til USA, og hans sønn ble etter hvert styrtrik eiendomsmogul i California. Der ble også hans døtre Bella og Gigi (bildet) født, og de er nå det som kalles supermodeller. Multi-millionærene er alle registrert som flyktninger fra Palestina.
Dette er en av konfliktens mest kuriøse faktorer, og - tror jeg - en viktig grunn til at dette er en konflikt som bare "gir og gir" mer krig, terror, og elendighet. Alle flyktninger i verden sorterer under FNs Høykommisjonær for flyktninger. Politikken er å hjelpe disse helsehjelp, mat, og et nytt liv. Med mindre de er flyktninger fra Palestina, vil si. Da sorterer de under UNRWA, og stilles i utsikt til å returnere til Palestina. Men som alle skjønner - damene over har aldri bodd der eller vært der. Ikke faren deres heller. Men som de eneste "flyktningene" i verden stilles palestinere altså, i uendelige slektsledd, i utsikt å returnere til der deres mer og mer fjerne forfedre og formødre flyktet fra. Dette er en viktig grunn til at denne konflikten - blant alle som stammer fra oppløsningen av imperiene og oppgjøret etter andre verdenskrig - kanskje er den eneste, bortsett fra Korea, som fortsatt er like betent 80 år senere. Årsaken er selvsagt at denne returretten er en eufemisme for det å fjerne Israel "from the river to the sea."
Det er mange hindringer for en mer fredelig fremtid på den kanten av verden, inklusive aggressive jødiske settlere på Vestbredden, men arvelig flyktningestatus og returrett er en av de mest grunnleggende.
4 kommentarer:
Høres ut som om det er jødene du omtaler - berre før 1948. Situasjonen i Israel/Palestina er diverre noko mrir kompleks enn det du framstiller det som.
At situasjonen er kompleks kan vi være enige om. Det jeg vil ha fram er at det er noen unike forhold ved denne konflikten som kan være med på å forklare hvorfor den er så fastlåst. Ett av disse er at palestinere har arvelig og evig returrett i følge FN. Som de eneste i hele verden som har flyktet og blitt fordrevet, og de er også de eneste med en egen flyktningeorganisasjon under FN. I perioden etter andre verdenskrig og i imperieoppløsningene har flere titalls millioner opplevd det samme som palestinerne, men palestinerne er de eneste med evig og arvelig returrett. De er også de eneste som fortsatt lever i flyktningeleire og som ikke har fått en ny fremtid.
Tilfeldig?
Det må vel og karakteriseres som spesielt at eit folkeslag (palestinerane) vert fordrive av eit anna på grunnlag av eit 2000 år gammelt krav på territorium. Det vert nærast som om mongolerane skulle ha gjort krav på Russland.
Nei, det er det ikkje. Om du no er den same som i første kommentaren, så har du vel ikkje fått med deg kompleksiteten i dette her. I denne omgangen kan eg hoppe over dette med at palestinarane skal vere eit eige folkeslag, og konsentrere meg om det andre - at dei skal vere fordrivne på grunnlag av eit gamalt krav på territorium.
Det har alltid vore jødar i dette området, også etter fordrivinga som romarane sto bak. Rett nok som ein liten minoritet på ca. 7-10% (overslaga er usikre, noko manntal var det ikkje). Så begynte det å sive inn flyktningar frå porgomar særlig i Russland men òg i andre deler av Midt-Austen. Midt på tredvetalet var jødane omtrent 20% av folketalet i det britiske mandatområdet Palestina - men tilflyttinga av araberar frå andre deler av Midt-Austen var òg stor. Etter den andre verdskrigen kom det fleire av grunner vi kjenner godt, og dei utgjorde i 1947 anslagsvis 30% av befolkninga.
Delingsplanen vedtatt av FN i 1947 ble akseptert av jødane som skipa regjering, men avvist av palestinarane som gikk til krig. Krigen kasta også araberlanda rundt, samt Irak, seg på. Dei tapte. I krigen flykta mange, mange vart jaga ut, og det Israel som FN tok opp som medlem i 1948 var krigsvinnaren.
Det er flyktningane frå denne krigen som framleis er flyktningar. Det vil si, det er ikkje så mange av dei igjen. Det er jo snart 80 år sidan. Men flyktningestatusen og returretten vert arva. Ingen andre har denne retten og denne statusen som vert arva. Ei heller er det nokon andre flyktningar frå 1940-talet som framleis er flyktningeleirar og som sit fast i konflikten frå snart 80 år sidan.
Det eg våger å spørje om, er om det kan vere ein samanheng her. Og underforstått om kanskje strategien til palestinarane, som gong etter gong har avvist tilbod om eigen stat, kanskje ikkje er den rette dersom målet er fred, framgang og gode liv.
Men det er vel antakelig ikkje målet.
Legg inn en kommentar