Kunstig intelligens og terroir

Nå har kunstig intelligens (KI) blitt brukt på gasskromatografiske målinger fra vin, og forskere mener de kan trene maskiner til å gjenkjenne viner fra samme område/produsent. KI kan i analysene av viner finne mønstre man tidligere ikke har vært i stand til å se. 

Algoritmen kunne med 100% nøyaktighet bestemme hvilket av 12 forskjellige slott en vin var. De 12 omfattet det helt øvre kvalitetshierararkiet i Bordeaux. Sjansen for å gjenkjenne en årgang på tvers av slott var mye dårligere, 50%, men dette er fremdeles meget imponerende. 

Fram til nå har man i analysene av viner fokusert på noen få molekyler som man har tenkt har vært av særlig stor betydning, men slike forsøk og slik forskning har ikke ført til noen særlige innsikter. Det har vært litt som å lete etter nåla i høystakken. Nå er det derimot maskinlæringsalgoritmer som finner mønstre i den gasskromatografiske profilen til vinene, og ser at disse mønstrene gjentar seg fra årgang til årgang. Disse mønstrene er unike for hvert slott som har vært med i undersøkelsen publisert i Nature Communications Chemistry 6 (2023). 

Men hva er det som vises? Noen hevder at dette gir begrepet terroir en vitenskapelig basis, men det er slettes ikke så åpenbart. Bare hvis jorden der drueplantene vokser er avspeilet i den kjemiske sammensetningen av vinen, vil forestillingen om voksestedets sensoriske avtrykk på vinen i glasset ditt få en styrket posisjon. Det er langt fram dit.

For det første skjer det mye med en vin i gjæringsprosessen. Det vil si, det er den at vinen skapes ut av druejuice. Knapt et molekyl forblir uendret. Bare hvis man får de samme resultatene fra analyser av druejuicen som disse slottene bruker, eller fra for eksempel gulerøtter de har dyrket i sin jord, kan vi si at det er jordsmonnet som speiler seg i vinenes gasskromatografiske profil. På toppen av det, er det heller ikke noen enkel sak å hevde at det er akkurat denne profilen man kan smake i vinen. Det er en helt separat sak å begrunne eller bevise. 

Men gjæren kommer da vel fra vinmarken, og er en like stedegen faktor som selve jordsmonnet? Her er det viktig å huske på at det er i kjelleren gjæringen skjer, og der gjærstammer bor og formerer seg. Videre er gjærsporer noe av de mest robuste skapningene man kan finne. De har blitt funnet i prøver fra luften over Grønland blant annet. En av få studier som prøvde å etterspore de gjærstammene som var aktiv i en vin, referert i The Aesthetics of Wine, fant man gjærstammer fløyet inn til kjelleren av innsekter og fra andre siden av planeten der fatene brukt i vinproduksjonen var laget. 

En annen ting er jo at vinen endrer seg i flasken. Vinen er ikke ferdig laget før du drikker den, og det molekylære nivået endrer seg hele tiden. Nok et eksempel på at dette komplekse objektet - vin - unndrar seg enkle forklaringsmodeller. 

Men uansett: Kunstig intelligens, og dens evne til å behandle store mengder data og finne mønstre, vil trolig få stor betydning innenfor vinverdenen på en rekke områder. En slik anvendelse, som jo følger av funnene i den refererte studien, er forfalskninger. Uansett hva den gasskromatografiske profilen egentlig viser, så er den pålitelig for å identifisere viner fra samme slott - men gitt endringene over tid i flaske er det kanskje noe optimistisk å tro at dette vil holde seg over tid.