Vi mennesker lar følelsene styre våre handlinger. Nei, det er kanskje feil måte å si det på: menneskers handlinger styres av følelser. Flere studier av mennesker som har mistet sine følelser på grunn av hjerneskade, viser at disse er fullt i stand til å vurdere hva som er rett å gjøre i tenkte tilfeller. Men de er HELT ute av stand til å velge selv. G. Simeon og flere skrev i 1997 en artikkel i American Journal of Psychiatry om 30 tilfeller av depersonaliseringssyndromet. Det betyr at de ikke lenger var i stand til å føle, og disse mistet også evnen til å foreta handlinger som krevde valg. Eslinger og Damasio skrev i Neurology i 1985 om en pasient som dette, kallt EVR. Han fikk, grunnet en tumor, operert bort en del av hjernen der forbindelsene mellom følelser og det pre-frontale cortex finner sted. Livet hans gikk i dass, kort sagt, og han klarte nesten ikke å foreta valg av noe slag. Når han mannet seg opp til det, så var de uten unntak helt håpløse. Saver og Damasio publiserte videre i 1991 studier av denne pasienten i Neuropsychologia der de viste at hans analytiske evner var upåvirket.
Selv om dette materialet er litt tynt for bastante konklusjoner, så må man vel kunne si at følelsene ikke er noe som kommer i tillegg til rasjonelle avgjørelser i livet. De er nødvendige for rasjonelle avgjørelser. "Magefølelsen" er antakelig like pålitelig som analysen - dersom du må foreta et viktig valg. Ikke alle følelser er forstyrrende - det å føle riktig er en nødvendig del av praktisk visdom. Dette visste Aristoteles for 2400 år siden.
Grådighet er etter alt å dømme en viktig motivasjon for de boblene økonomien har utviklet de siste årene. Grådighet er ikke vakkert, eller noe man gladelig innrømmer å føle. Den var faktisk en av de syv dødssynder. Det var også misunnelse. Mens grådighet stadig blir holdt fram som essensen av ondskap, så har misunnelsen - som også var en av de syv dødssynder - fått offisielt stempel som godkjent av vår rød-grønne regjering.
Misunnelse får oss ikke ut av den pågående nedgangen i økonomien. Misunnelse motiverer ikke til investeringer og satsing. Det gjør den utskjelte grådigheten. Nå har alle økonomer plutselig blitt Keynesianere, så da passer det godt å sitere John Maynard Keynes, som også får pryde dette innlegget med et bilde:
"For at least another hundred years we must pretend to ourselves and to everyone that fair is foul and foul is fair; for foul is useful and fair is not. Avarice and usury and precaution must be our gods for a little longer still. For only they can lead us out of the tunnel of economic necessity into daylight." "The Future", Essays in Persuasion (1931) Ch. 5, JMK, CW, IX, pp.329 - 331, Economic Possibilities for our Grandchildren (1930).
"Foul is useful, and fair is not". Kortere, og bedre, kan det ikke sies.
Selv om dette materialet er litt tynt for bastante konklusjoner, så må man vel kunne si at følelsene ikke er noe som kommer i tillegg til rasjonelle avgjørelser i livet. De er nødvendige for rasjonelle avgjørelser. "Magefølelsen" er antakelig like pålitelig som analysen - dersom du må foreta et viktig valg. Ikke alle følelser er forstyrrende - det å føle riktig er en nødvendig del av praktisk visdom. Dette visste Aristoteles for 2400 år siden.
Grådighet er etter alt å dømme en viktig motivasjon for de boblene økonomien har utviklet de siste årene. Grådighet er ikke vakkert, eller noe man gladelig innrømmer å føle. Den var faktisk en av de syv dødssynder. Det var også misunnelse. Mens grådighet stadig blir holdt fram som essensen av ondskap, så har misunnelsen - som også var en av de syv dødssynder - fått offisielt stempel som godkjent av vår rød-grønne regjering.
Misunnelse får oss ikke ut av den pågående nedgangen i økonomien. Misunnelse motiverer ikke til investeringer og satsing. Det gjør den utskjelte grådigheten. Nå har alle økonomer plutselig blitt Keynesianere, så da passer det godt å sitere John Maynard Keynes, som også får pryde dette innlegget med et bilde:
"For at least another hundred years we must pretend to ourselves and to everyone that fair is foul and foul is fair; for foul is useful and fair is not. Avarice and usury and precaution must be our gods for a little longer still. For only they can lead us out of the tunnel of economic necessity into daylight." "The Future", Essays in Persuasion (1931) Ch. 5, JMK, CW, IX, pp.329 - 331, Economic Possibilities for our Grandchildren (1930).
"Foul is useful, and fair is not". Kortere, og bedre, kan det ikke sies.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar