Hvem lykkes på universitetene?

Spørsmålet i tittlen har mange svar - for det er mange ulike mål på hva det vil si å lykkes. Men i Storbritannia - der privatskoler "leverer" en langt høyere andel av sine elever til universitetene enn det offentlige skoler gjør - har spørsmålet en annen resonans. (Bildet: mitt alma mater University of Warwick.)

Svaret er at studenter fra offentlige skoler gjør det bedre enn tilsvarende fra den private sektoren - altså at de ved opptak har samme karaktersnitt.

Foreldre som ønsker å gi sine barn de beste muligheter bruker gjerne store summer på å sende barna på skoler i den private sektoren. Der hyrer de gjerne de beste lærerne, fasilitetene skinner det (gjerne) av, og barna får venner fra øverste sosiale hylle. Dessuten øker sjansene for at de kommer inn på prestisjefyllte universiteter. Ikke minst det siste er en viktig grunn til at foreldrene spar opp store summer.

Men hvordan går det på universitetet? Studien er basert på 130.000 studenter og må antas å være pålitelig, og studenter fra det vi i Norge ville kallt privatskoler gjør det dårligere enn de fra offentlige skoler. Selv om effekten er mindre for jenter, så er den også for jenter signifikant.

Studien har ingen forklaring på dette, og det er her spekulasjonene setter inn. Kanskje har motivasjon mye å si - som jeg var inne på her på bloggen for et par uker siden? Kommer du fra en mindre priviligert bakgrunn og har fått en god sjanse så føler du også at du må utnytte den godt. En student fra en priviligert bakgrunn ser kanskje på studiet som noe selvsagt? Jeg vet ikke, men sosialpsykologiske faktorer bør vurderes nærmere i forsøkene på å finne svar.

En annen mulighet er at de private skolene satser så mye på å få elevene inn på de beste skolene at de fokuserer mer på hvordan få gode resultater enn på kunnskaper. De driller elevene i å få gode karakterer, men øker ikke kunnskapstørsten. Det er i alle fall mulig.

Andre funn i studien har man ikke slått opp like stort, for det er gammelt nytt. Og dessuten ganske deprimerende. Med samme karakterbakgrunn fra videregående så gjorde

• hvite studenter det mye bedre enn asiater og svarte
• asiater det marginalt bedre enn svarte
• jenter det bedre enn gutter (men bare på nest høyeste nivå, de er like på høyeste nivå - a first class degree)
• studenter fra dårligstilte områder gjør det dårligere

Forskjellen i skolebakgrunn brukes nå for å få universitetene til å favorisere studenter fra statlige skoler siden de gjør det bedre på universitetene enn de fra privatskolene selv om karaktersnittet er likt.

Men samme argument kunne man jo bruke for å favorisere hvite jenter fra bedrestilte områder over svarte gutter fra slummen selv om de hadde samme snittkarakter. Men det går jo ikke an!