fredag 19. mars 2010

Datalagringsdirektivet og FrP


Dagen etter mitt innlegg om Datalagringsdirektivet (DLD) her på bloggen går politiet ut gjennom en sak i Aftenposten der de hevder at DLD er nødvendig for å gjøre godt politiarbeid - ikke minst i samarbeid med de 23 landene som allerede har implementert direktivet. De fremhever også trafikkdatas betydning i en rekke kjente saker, men en ting nevner de ikke: den betydning trafikkdata kan ha også for å avkrefte mistanke om straffbare forhold. Ikke så få alibi i vår teknifiserte virkelighet vil kunne styrkes (og svekkes) på denne måten. Det er altså ikke bare aktoratet som kan styrkes gjennom DLD men også forsvaret!

Som så mange andre, mener nå jeg, har FrP tatt standpunkt i saken uten å ha belyst alle forhold. Det er vel ikke første gangen i partiets historie? Nå vil flere i partiet ha omkamp. Ikke at det er min sak, men det bør de kanskje få? Det er vel viktigere at partiet får et velfundert standpunkt enn at man skal pukke på formalia?

For meg kan det se ut som om motstanden mot DLD trives svært godt med skjev saksframstilling som dokumentert på onsdag og en utpreget emotiv billedbruk. Også Trine Skei Grande, i saken i Aftenposten i dag snakker om at DLD vil føre til at "alle borgere overvåkes til enhver tid" som med Stasi i DDR. I så fall blir vi det i dag også gjennom at tilbyderne lagrer data om bruk for å lage regninger. Det springende punkt er lengden på denne lagringen. Blir det Stasi-overvåkning ved at telefonloggene lagres et år heller enn tre måneder? Det skal som kjent en retslig kjennelse, og velbegrunnet mistanke om alvorlige forbrytelser, til for at selv politiet skal få tilgang til disse.

Lederen av "Stopp Datalagringsdirektivet" Paarup Michelsen påpeker at Politiet har mulighet til å innhente trafikkdata også i dag - men hvilken nytte har den muligheten når dataene er slettet? Alvorlige forbrytelser har forgreininger tilbake i tid, og da hjelper det ikke med data for det korte tidsrommet fram til tilbyderne finner det for godt å slette dem. Også Paarup Michelsen snakker om "masseovervåkning". Enten har jeg gått glipp av noe, eller så er dette bevisst villedende saksframstilling. Denne "masseovervåkning", hvis det er det det er, pågår as we speak, og er en del av bedriftenes forretningsvirksomhet. Betyr lengre lagring av slike data at vi går fra forretningsvirksomhet til masseovervåkning? Det er ingen som har rett til, eller vil få rett til, å holde kontinuerlig oppsikt med denne trafikken uten rettslig kjennelse på basis av velbegrunnet mistanke om alvorlige forbrytelser. Vi lever i en rettsstat, ikke i DDR.

Ingen kommentarer:

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...