søndag 18. oktober 2009

SN: Borghild


De som mottar mitt tipsbrev, som utkommer med svært ujevne mellomrom, er kjent med at jeg for et par år siden (eller er det bare ett?) hadde en favorittvin som jeg for enkelhetens del bare kalte for "Borghild". Det var Bourgeuil 2005 (Dom. Grégoire) som kostet 108 kroner. Årgang og kompromissløs vinmaking (helt uten filtrering, blant annet, den hadde et kraftig bunnfall fra første dag) gjorde vel sitt. Cabernet Franc fra et kjølig klima ga den klare og intense aromaer, og årgangens uforlignelige frukt gjorde pakken komplett. Men da årgangen skiftet var også magien borte. Som så ofte skjer med ulykkelig kjærlighet jakter man på det tapte, og lar seg ofte lure til å tro at hun er gjenfunnet. Men nå tror jeg i alle fall at jeg har truffet søstra. Hun har gjort seg litt mer kostbar, og årgangen er ikke den samme, men mye av det andre stemmer.

Bourgueil "La Coudraye" 2007 (Yannick Amirault) kr. 149
Mørke bær, pepper og blyantspiss. Modne og myke tanniner, flott vekt og tekstur i munnen, og lang. Først og fremst er det det aromatiske som imponerer, men i forhold til den St. Nicolas-de-Bourgeuil jeg omtalte her for et par måneder siden (til 20 kr. mindre), så er det først og fremst konsentrasjon og lengde som utmerker seg.

Fra et jortsmonn av sand og grus, visstnok. Druene ble høstet mellom 25. og 29. september fra de 25 år gamle vinstokkene. 2/3 av vinen ble lagret på ny eik, og tapningen av de ca. 30.000 flaskene foregikk i juli 2008.

Kanskje litt for dyr til å rykke opp som huset røde vin, men:

Gjenkjøp - JA!

2 kommentarer:

kds sa...

Bourgueil "La Coudraye" smaker veldig lik Chinon. Ikke rart kanskje siden områdene ligger ganske nær hverandre. Er det ikke slik at Frankrike er vinlandet med tydeligst terroirpreg?

Ole Martin Skilleås sa...

Også druen er den samme: Cabernet Franc. Og naturlig nok: klimaet, som er kjølig og ganske marginalt. Dette gir aromastoffene lang tid på å utvikle seg.

Størstedelen av Chinon har et sandig og grusholdig jordsmonn nærmere elvene, og det gir gjerne viner som har en noe "lettere" struktur enn Bourgeuil. Men lengre fra elvene,og på brattere bakker, får man viner som tenderer mot det mer robuste og lagringsvennlige - og også likere Bourgeuil og St.-Nic-de-Bourgeuil.

Men man skal være SVÆRT dreven og finstilt i smaksapparatet for systematisk å skille dem fra hverandre i blindtester. Jeg har i alle fall ikke nubbsjans.

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...