Emidio Pepe er et ikon i italiensk vinproduksjon, og har drevet med størst mulig vekt på naturlige prinsipper i over 50 år. Vinene er distinkte, og det må de være når målet er å lage viner av svært høy kvalitet og til høy pris fra et område, 200 - 400 moh., som ikke er kjent for slikt.
Hvitvinsproduksjonen blir knust i ca. 45 minutter med føttene i et kar som rommer 350 kilo druer. Slikt koster, selvsagt. (Foto: Pepes nettside)
Emidio Pepe Pecorino Colli Aprutini IGT Abruzzo 2012
Dufter av sats (grunnlaget for hjemmebrentproduksjon). Gjær og sopp, og gammel kommode. Grumsete, som naturvin gjerne er. I munnen er den svært tørr. Det er mye smak og god lengde. Uvant for de fleste av oss, men meget vellykket både som vin og som naturvin. Interessant.
Emidio Pepe Trebbiano d'Abruzzo 2008
Gyllen og klar på farge. På duften er det noe smørmalt og møllkuler. I munnen er den skrinn og kjedelig, men heldigvis er ettersmaken kort. Mislykket vin etter alle tenkelige mål.
Emidio Pepe Trebbiano d'Abruzzo 2013
Lys og litt blass. Litt skodde, men ikke direkte grums. Nøytral og svært kjedelig både på duft og smak. Ingen direkte usmak på denne, men heller ingenting av noen tenkelig interesse.
Det hjelper lite å lage vin etter de mest høyverdige og interessante prinsipper hvis resultatet er direkte kjedelig eller vondt. Av disse tre, var den første den definitivt beste. Dessverre var den også den eneste som var akseptabel. 2017 årgangen av Trebbiano d'Abruzzo koster hele 750 kroner på polet. Skal jeg betale en sånn sum skal jeg helst være mer sikker på at vinen er verdt å drikke.
Nest siste innlegg basert på eldre smaksnotater. Dette er fra 2017 og ledd i "Frem fra skrivebordskuffen".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar