Ch. Bertrand Braneyre La Chataignere 2001
2008 Camille Savès
Champagne Grand Cru Brut Millésimé Bouzy
God mousse fortsatt, og litt dypere farge på grunn av alderen tipper jeg - men det er også 80% Pinot Noir i denne vinen fra Montaigne de Rheims. Duften har epler og tørket aprikos i tillegg til et maltpreg (autolysen). Den sitter godt i munnen, og har åpenbart en hovedanvendelse med matfølge. Verdt sine 400 kroner i 2014.
Gjenkjøp? - Ja.
2014 François Chidaine
Montlouis-sur-Loire Les Choisilles
Denne kjøpte jeg i Paris i desember 2015 for (tilsvarende) 220 kroner. Det var den absolutt verdt! Fargen ser man på bildet over - men for det blotte øye var den noe dypere enn bildet får frem. Duften er utpreget floral med litt eple. Lanolinpreget er knapt merkbart, og "juryen" som fikk den servert blindt var svært mange steder i Europa og avskrev tidlig både Chenin Blanc og Loire. Det skyldes nok først og fremst at syren fremstår som moderat. Om det er på grunn av det myke florale preget eller faktisk lavere syre enn normalt, vet jeg ikke. Dette er, i følge etiketten bak, den tredje tørreste vinen til Chidaine. Jeg har lest at Chidaine i 2014 har vært plaget av premox. Det var det ikke tegn til her - fargen til tross.
Vinen finnes å få i Norge også, men i 2018-årgangen og bare via posten til 384 kroner pluss levering.
Gjenkjøp? - Ja.
2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino
Fargen tyder ikke på en 16 år gammel vin. Duften er av sure kirsebær, lærhansker, jern og tjære. Virkelig en flott vin som ledet blindsmakerne rundt bordet rakt i retning Nebbiolo og Piemonte. Med tid i glasset (den var dekantert en time tidligere) blir den mer integrert og smidig. En flott vin til Beef Wellington, portvinssaus og bakte grønnsaker!
Dette var faktisk første årgangen til dette vineriet som drives av tvillingsøstrene Padovani. Nå er det årgang 2014 av denne biologisk dyrkede vinen som er å få. Jeg tror jeg skal skaffe den.
Gjenkjøp? - Absolutt!
«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en
lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe
den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der
og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå –
nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.
Jeg har adoprtert dette kriteriet fra BillNanson’s Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike
poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping.
3 kommentarer:
Ikke 40 kr vel?
Hei - fint at noen leser korrektur. Takk!
Kam jo ikke la noen tro du drikker vin til 40 kr. Det hadde vært katastrofalt, hilsen Odd
Legg inn en kommentar