Årgangen er en av de rikeste i Østerrike de senere årene, men Prager har god kontroll. Steinmineralsk i struktur, og preget av lime og litt honning. Relativt lett og lekker, men den gjør seg på ingen måte bort i dette selskapet. Dette var den flasken som ble tommest i løpet av kvelden.
Berg Schlossberg Riesling 2004 (Breuer)
Begynnelsen var på ingen måte lovende. Klart mørkere på farge enn vinen under, og petroleumspreget var merkbart. Kort var den òg. Den var også lite syrlig - nesten litt lapp - og jeg slet med å komme frem til årgangen. Men så skjedde det ting i glasset. Den fikk mer fokus, dieselpreget ble mer dempet, og den ble mer kompleks og, ja, syrlig.
Forst Ungeheuer Riesling GG 2004 (Mosbacher)
Men det var denne vinen som kom best ut av det. Lys, kalkmineralsk, lang og intens. Den har et fokus og en regissert kompleksitet som imponerer - en slags flytende illustrasjon på at less is more.
Men hvordan forklarer jeg så at det var klart mest igjen av denne når kvelden var over? Denne var det aldri noen tvil om - de to andre måtte vi gå tilbake til for å sjekke. Ikke minst Breuer. Breuers 2009 koster nesten 500 kroner flasken, mens Mosbachers kostet 238. Mindre enn halvparten så dyr - og minst like god.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar