Bilgal

En del av min personlighet som jeg hittil har klart å holde skjult på denne siden er at jeg er over gjennomsnittlig interessert i biler - eller "bilgal", som det sikkert ville stått i VG dersom min person var av den minste interesse for den publikasjonen (jo, jeg har vært i VG, men i en helt annen sammenheng). Det er ikke riktig stuerent for en akademiker, i alle fall ikke for en filosof, å brukte tid og krefter på et så til de grader trivielt felt som biler.

Ikke mangler jeg trivielle felt å interessere meg for heller. Vin er godt dekket her på bloggen, og Pop og Rock hører også med. Disse feltene er greie nok for en akademiker, men biler hører mer hjemme for de som har gått Yrkesskolen (som den het før i verden) - ja rett og slett for arbeiderklassen. De som kanskje blir skitne på fingrene når de er på jobb.

Til nød kan vi i mellomklassen unnskyldes dersom vi interesserer oss for veteranbiler, eller spesielt elegante eller sjeldne utgaver. Men: det er hovedsaklig utgaver som selges nå, eller som jeg har et forhold til fra min egen tid, som omfattes av interessen.

Vi som lønnes på statsregulativet er ikke de som kjøper BMW, Audi eller Alfa Romeo. Min far kjørte BMW fra 1972-1991, og jeg lærte meg å kjøre med en 528. Da var jeg 14 år (jeg vokste opp på landet). Jeg kjørte min fars BMWer, og flere andre han fikk låne hos forhandleren. De var og er flotte kjøremaskiner. De var dyre da, og de er dyre fremdeles.

Mest kjøreglede for pengene, mener jeg, får man i en Ford. Den kjente engelske motor-journalisten Jeremy Clarkson har uttalt om Mondeo: "whenever I step out of a Ford Mondeo I think: why doesn't everybody own one of these?" Jeg lurer i grunnen på det samme.

En grunn er at merket er feil. Det gir ingen status. I en BMW eller Audi bruker de mye ressurser på at hver detalj skal føles rett - og ikke minst at naboen skal tro at du er noe. En Ford gir ikke slike signaler - og jeg bryr meg katten i det. Når det gjelder kjøreglede er det, ut fra egen erfaring og den til folk som Clarkson, bare BMW som kommer i nærheten.

For oss er det plass, kjøreegenskaper og pris som avgjør. Når det gjelder pris har jeg regnet litt på prisene, og med sammenlignbart utstyrsnivå og ytelsenivå med Mondeoen vi får levert til våren (?), kommer disse bilene med følgende pristillegg i forhold til "vår": VW Passat - 60.000 kr, Volvo V70 - 120.000 kr, BMW 520d - 220.000 kr. Når vi i tillegg er knakende godt fornøyd med den Mondeoen vi har, og forhandleren, så var det ikke så vanskelig å bestemme seg for ny bil.

Økonomisk er det galskap. Det var "må-ha-følelsen" som ble avgjørende. Det blir en Mondeo stv., 2.0. 130 hk. aut, Ghia X, med en del ekstrautstyr. Leveres i april, sies det. Ventetiden er et halvt år omtrent.

På "Norwegian Mondeo Club" skriver jeg under navnet "Mondeo Man". En gang forklarer jeg kanskje hvorfor?
http://fordmondeo.motionforum.net/index.htm

Julestemning?

Gledelig jul og Godt Nytt År til de som måtte klikke seg inn her på denne tiden av året!

Det er vel en viss sjanse for at dette blir siste innlegget i år, og et av mine gjennomgangstema må få lufte seg en gang til før rakettene fyker i været: hvor mye av julestemningen skyldes henholdsvis visuelle og olfaktoriske (duftmessige) inntrykk? Min mistanke er at duften spiller en større rolle for stemning og det vi assosierer med julen enn det visuelle - mens mennesket vanligvis er et visuelt dyr.

For min egen del har jeg ikke egentlig hatt ordentlig julestemning siden mor sluttet med en bestemt type møbelpolish. Den brukte hun hver jul, og etter at den gikk ut av bruk (eller produksjon?) har ikke julen gitt den samme stemningen. Svibler - blomstene - kan gi meg blaff av julestemning fremdeles, men det var nok kombinasjonen som gjorde susen.

Det å bli eldre er vel ikke uten betydning, og siden jeg flyttet til Bergen har ikke snø og kulde vært noen del av blandingen som utgjør julen heller. Alt dette er sikkert bidrag til den forsvunne julestemning, men det er nok duftene som er det sentrale. Ikke så rart: luktesansens nerver går rett inn til de "primitive" deler av hjernen: Amygdala (som synes å ha mye med følelser å gjøre) og Hippokampus (som i sin tur er sentral for dannelsen og gjenoppdagelsen av minner).

Kanskje derfor folk MÅ ha sin bestemte mat til jul: Pinnekjøtt her på Vestlandet (eller Pine-kjøtt, som jeg sier), og Ribbe andre steder? Dette er retter som har sine bestemte avtrykk duftmessig, og som ikke spises til andre tider på året. (Jeg har en aversjon mot begge, så i den grad disse rettene gir meg julestemning er den av feil slag.) De får derfor en unik forbindelse med julen, og kan derfor være unike markører for denne stemingen og bevisstheten om å være et "sted" i kalenderen.

Om noen gidder lese dette hører jeg gjerne om andre har tanker om hva det er som "trigger" julestemningen? Sølvguttene, juletreet, hysterisk handel, eller kanskje duften fra kjøkkenet?

Årets vintips 2007

Det har ikke blitt mange nye tips i det siste. Grunnene er mange, men en viktig grunn er at jeg er så utrolig flink. Flink til å finne fantastiske viner, som så ikke kan overgås på noen måte i de aktuelle prislagene. Jeg har, for eksempel, i de siste par månedene smakt flere rimelige rødviner som pressen sier er helt fabelaktige til prisen. Og ja, de har vært gode, men aldri vært i nærheten av samme kvalitet som “Borghild”, før omtalte Bourgueil 2005 (Gregoire) kr. 107. På hvitvinsfronten er det heller ingen som har kommet opp til mine tidligere anbefalinger. Hva gjør jeg da? De som skriver i avisen må komme med noe hardtslående hver uke, eller annenhver dag, og lurer seg selv til å tro at akkurat nå har verdens beste vin blitt oppdaget. Jeg sier som Jerry Seinfeldt: Yada, yada, yada.

Nei, her følger en kort oppsummering over de viktigste anbefalingene jeg har gjort gjennom året på viner som er inne i samme årgang nå – med et lite tillegg. Bare en liten påminnelse om at ikke alt nytt nødvendigvis er bra – og at det flakkende spotlyset til de stakkars vinjournalistene holder det meste (og ofte det beste) i stummende mørke til enhver tid.

En annen grunn til manglende tips er at jeg har drukket en del eldre viner, og andre viner som ikke lengre er å få i handelen, utover høsten og nå på førjulsvinteren. En del av de nye og aktuelle vinene jeg har smakt har også vært burgundere i 2005-årgangen. De vinene forsvinner fortere enn svint, og det har ingen hensikt å hausse dem opp mer enn det andre skribenter klarer.

Hvitvin

Moestue Riesling Classic (Ress) 2006 kr. 107
Det slår meg stadig vekk at denne vinen har en balanse mellom syre og sødme som er perfekt for en rekke retter – og til å drikkes helt på egen hånd. Den har gått igjen i listene lenge, og derfor er det ingen som skriver om den grunnet manglende nyhetsinteresse. Men det er en ypperlig matvin som jeg drikker for sjelden.

Gobelsburger Riesling 2006 kr. 122
Prisen har gått opp, men denne ligger uansett en divisjon over viner i samme prislag. Kort sagt en suveren vin.


Grüner Veltliner Kamptaler Terrassen 2006 (Bründlmayer) kr. 140
Dufter pære/grapefrukt, og er mineralsk og lang i ettersmaken. Så konsentrert som Sergeij Bubka i tilløpet, og så intens som Nigel Hawthorne i “The Madness of King George”.
(noen ord i tillegg: jeg drakk akkurat Grüner Veltliner Strasser Hasel Alte Reben 2006 [Allram] kr. 107. Det var en liten skvett som sto igjen fra i sommer, og som jeg fant i kjøleskapet til min mor. Den var (nesten) like god, noe som viser at GV lagrer svært godt. Denne vinen er det også verd å anbefale.)

Rødvin

St. Lucas Cabernet Sauvignon 2005 (Mendoza – Argentina) kr. 75.
Til denne prisen får man ikke “stor vin”, men at vinen er god og interessant på sitt enkle vis er i grunnen mer enn man kan forlange til 75 kroner. Jeg har tidligere anbefalt bordeauxen Moulin de Laussac 2005 til fattige 79 kroner, og står ved den. I den forbindelse forklarte jeg at de faste kostnadene med en vin, særlig med de norske alkoholavgiftene, er svært store for “billigviner”. Kanskje de argentinske vinene har en fordel her, med devalueringen og de økonomiske vanskelighetene i landet? Ikke vet jeg, men denne vinen kan også trygt anbefales. Mens bordeauxen til 79 kroner er fast og strukturert, er denne mer fruktig og innsmigrende – uten å bli blass eller slapp. Den er fast, frisk, med et fruktpreg av litt udefinerte røde bær, og et merkbart snev av mint. Den kan drikkes på egen hånd, men passer også godt til enklere retter som f. eks pasta med kjøttsaus. Pass bare på at den ikke blir for varm. Sett den gjerne i kjøleskapet en liten halvtime først. I polets katalog står det at den kan drikkes til okse, sau og vilt. Det ville jeg ikke prøvd meg på. Det stakkars dyret fortjener bedre selskap på siste reis.


Bourgueil 2005 (Dom. Grégoire) kr. 107
I sin bok The World Atlas of Wine skriver Jancis Robinson om dette området i Loire: “these wines are absurdly under-priced”. Too right, Jancis! Ingen hadde steilet om jeg hadde servert denne blindt som en vin til ca. 180 kroner. Dufter mest syrlige bringebær, og vinen er tydelig i den friskere stilen. Dette er langt fra Rioja, kan man si. Urter, kirsebær og annet kan man også finne alt fra hint til tydelige preg av, men framfor alt er dette en vin som kjennetegnes av en konsentrasjon og en intensitet som man skal lete lenge og vel etter i denne prisklassen. WOW (et uttrykk jeg bruker sjelden og med stor forsiktighet). Jeg har bestilt en kasse, og dette blir husets rødvin utover høsten. Den tåler garantert lagring også, men det spørs om jeg klarer å legge vekk noe av dette som smaker så godt nå.

(Desember: kassen er oppdrukket, og vinen mener jeg fremdeles er fantastisk. Har drukket viner fra samme område i samme årgang til 40-50 kr mer, som ikke er på samme nivå. En fast gjest i heimen må ha et mer hjemmekoselig navn, så den heter “Borghild” hos oss.)

Hermitage 2005 (Dom. De Colombier) kr. 330
Helt ærlig: denne har jeg ikke smakt og ikke anmeldt tidligere heller, men det står tre flasker borte på gulvet her. Kritikerne roste 2004-årgangen opp i skyene, men nå har den på mange pol skiftet til 2005-årgangen uten at prisen har økt. 2005 er en topp-årgang i Rhône, Hermitage er områdets høyest rangerte vinmark, og prisen er latterlig lav – den koster mer i Frankrike, og jeg tipper på at prisen øker etter nyttår!! Skal jeg beholde noe “cred” må jeg dele denne informasjonen med dere nå – selv om vinen er usmakt. Den vil nok bli enda bedre med 10 år på langs, men med frukten i 2005 vil jeg tippe på at den er fabelaktig akkurat nå også. Jeg skal i alle fall prøve ganske snart. Den fikk høyeste score i britiske Decanter nylig.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru “Les Roncières” 1990 (Robert Chevillon) kr. 736
Dyr og deilig burgunder! Litt bruning, dufter høstløv og varm vårjord, men har frisk bærfrukt i munnen. Lang og fruktig ettersmak. Søtere enn ventet, men det er nok årgangen. En skikkelig flott vin, som bare viser at vi ofte knekker våre røde burgundere vel unge! Som “ny” koster denne i 2004-årgangen 360 kroner, omtrent, men hvis man ikke gidder vente er dette noe man bør unne seg minst en gang i livet! Kanskje spleise med noen?

Finnes på Valken i Bergen.

Flere byer i Belgia?

Nå er vi på full fart inn i en situasjon der også skolepolitikken blir avpolitisert her i Norge. Når en kunnskapsminister fra SV sier vi trenger mer testing i skolen er ikke ting som før. Som vanlig er det Høyres politikk som har blitt adoptert, uten fanfarer, av de andre partiene. Først ute var Arbeiderpartiet, og nå har SV fulgt etter.

For et par-tre valgkamper siden var jeg i offentlig diskusjon med et par filosofer ute på venstresiden et sted. De hevdet at Høyre sto for en gammeldags puggskole, tvert mot det frie samarbeid og elevsentrerte læringsideal som det moderne samfunn og venstresiden foreskrev. Nå har det selvsagt vist seg at uro, bråk, "manglende læringstrykk" og mye tid "uten klart formål" rammer gutter og elever uten akademikerforeldre hardest. Skolen ikke bare sementerer men forsterker sosiale forskjeller, og kjønnsforskjellene er svært tydelige. Dagens tapere er gutter, og særlig de fra arbeiderklassen. 68-er pedagogikken fungerer kun på festtalenivå, og ikke blant barn og unge.

Disse idealistene ser ikke klart nok at det er forskjell på informasjon og kunnskap. Mange prøver, også på universitetene, skal av en eller annen grunn foregå "med alle hjelpemiddel". Da kan man alltids kaste bort mye tid på å lete etter informasjon, men kunnskap blir det jo ikke av det. Kunnskapen sitter mellom ørene på folk, du tar den med deg over alt, og du bruker den i alle relevante avgjørelser. Informasjon kan aldri erstatte kunnskap.

I Oslo har de fulgt Høres skolepolitikk i lengre tid, og skolene blir målt på om de lykkes med å lære elevene noe. Den enkelte eleven blir også fulgt opp i forhold til klare forventninger om at de skal lære noe - og hjelpetiltak kan settes inn når noe svikter. Oslo, med 37% elever med minoritetsbakgrunn, er klart best i landet.

Det er på skolen at man kan avansere noen trinn på mulighetenes stige, det er der man kan bruke sine talenter til å legge grunnlaget for en framtid som ikke er en kopi av foreldrenes situasjon. Jeg kan godt være såpass personlig som å si at det var intelligente, dedikerte og kunnskapsrike lærere som gjorde at jeg endte opp som professor på et universitet. Det er den typen pedagoger jeg håper mine barn vil treffe på skolen, og ikke floskelkanoner med 3 i snitt fra Videregående. Hva slags politisk syn de har bryr jeg meg ikke noe om - bare de ikke legger seg på de samme pedagogiske tåpelighetene som venstresiden gjorde inntil for en måneds tid siden.

Løsningen for norsk skog

Nå har Norske Skog (som ikke er så norsk lenger, og som ikke eier skog heller) besluttet å legge ned avispapirproduksjonen på Follum og to av tre maskiner på Skogn, Nord-Trøndelag. Det er sikkert klokt, men norske skogeiere, de som representerer Norsk Skog, vil få trøbbel med avsetningen. Det er ille for dem, men heller ikke bra for klimaet: det er voksende skog som binder mest CO2.

Den rød-grønne regjeringen er ikke videre grønn - det vet vi. Svenskene har redusert sitt utslipp av CO2 merkbart, og en av måtene er gjennom E85 - sprit blandet med 15% bensin. Over hele Sverige finnes pumpene, og svenskene kjøper slike biler i store antall. Globalt er det meget tvilsomt å lage brennstoff på områder som kan lage mat, men i Norge har vi nå en mulighet: lag etanol av skogen!

Regjeringen må snarest gripe muligheten, og støtte etableringen av anlegg som gjør skog om til tresprit, og få E85 pumper på alle stasjoner. Solide reduksjoner i avgiftene på Bio-power biler, og forøket vrakpant vil føre til to ønskede resultat:

• Ny giv for norsk skogbruk


• Kraftig reduksjon av CO2-utslippene i landet

Intelligence?

Så kom rapporten om at Iran har skrinlagt sitt atomvåpenprogram, og alle sjeler gleder seg som høvelig er nå før jul. CIA, NSA og andre har funnet ut at det ikke er noen fare på ferde. Lengre.

Alle tar dette for god fisk, med unntak av Mossad i Israel. Det er ingen som stiller spørsmål ved om dette er riktig. Det var det da de samme fant ut at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen - og med rette. Saddam bare lot som han fortsatt hadde slike våpen, og CIA leverte på mistanken.

Hvorfor denne plutselige tilliten til organisasjoner som har levert så elendig etterretning tidligere? Er det fordi G.W. Bush vil like det dårlig?