Motivasjon og suksess

Hvordan lykkes man her i verden? Det skulle mange unge mennesker gjerne ha visst, og mange har forsøkt seg på svar.

I en bok nylig - jeg husker ikke hvilken - ble tre kriterier framsatt.

1. Et overutviklet selvbilde.
2. En grunnleggende usikkerhet.
3. Evnen til å disiplinere seg selv.

Rett nok var disse kriteriene ment å forklare ekstrem suksess, men de har nok noe å si rent generelt også. Ikke minst den siste egenskapen - å kunne utsette tilfredsstillelsen av egne behov, og disiplinere seg selv til å tåle en del. I et kjent eksperiment - Stanford Marshmallow Experiment - ble barn gitt valget mellom godteri nå eller dobbelt så mange godteri om et kvarter. Ikke uventet var det mange som valgte mindre godteri her og nå.

Oppfølgingsstudier viste at dette valget hadde svært godt samsvar med hvor godt disse personene gjorde det i livet. De som klarte å utsette egenbelønningen og dermed få mer igjen for det lyktes bedre.

I denne artikkelen i New Scientist, som jeg klarte å lese før den forsvant bak betalingsveggen, er også motivasjon et sentralt element. Artikkelen ser på nyere forskning om sammenhengen mellom intelligens, motivasjon og suksess. Mer alminnelig suksess i dette tilfellet - ikke bare President eller Nobelpris.

Mange personer med svært høy intelligens gjør det ikke spesielt godt i yrkeslivet eller livet forøvrig. Mye tyder på at det er motivasjon som mangler. Ikke for det - skal du gjøre det godt i en IQ-test krever det også at du er motivert for å gjøre det bra. Dette er et forhold som har vært oversett, og konsistent oversett, i det meste av det som har vært skrevet om IQ både i forskning og i den allmenne debatten.

Det å lykkes har i all fall nær forbindelse med motivasjon, men hvordan kan man forsterke motivasjonen hos barn og ungdom? Alle kan ikke bli stjerneadvokater, fotballstjerner eller næringslivsledere - men alle bør kunne få muligheten til å utnytte sitt potensial. Men hvordan?

Artikkelen over viser til at det å lykkes - på ett eller annet felt - styrker forståelsen for sammenhengen mellom innsats og resultat. De mest intelligente har det ofte for lett på skolen, og de som av ulike grunner er mindre vellykkede i de teoretiske fagene kan likevel gjøre det godt her i livet dersom de har en arena der de lykkes.

Hva er konklusjonen for norsk skole? Det er at det vil være svært uheldig å rendyrke den akademiske profilen, og svært heldig å gi flere en mulighet til å lykkes på ett eller annet område der de har eller får interesser. Det kan være innen sport, hobby eller kultur. Hvis skolen blir en arena der bare de skoleflinke - som jeg - lykkes, så skaper vi flere tapere. Det er ikke bare taperne som taper - det er hele samfunnet.

Motivasjon og ytelser

Hva skjer når du gir en gruppe menn og en gruppe kvinner relativt små beløp for å gjøre det bedre på en typisk scholastic aptitude test? Bakgrunnen var at menn og kvinner som fikk fem dollar for å dukke opp, og deretter 15 dollar for å fullføre, gjorde det ganske likt på en slik liten test - bare 20 spørsmål. Mennene fikk i snitt 5% (ett svar) bedre score enn kvinnene.

Svaret finner man i en studie publisert i 2008 i American Economic Review Papers and Proceedings 98, no. 2. Den er forfattet av Roland G. Fryer med flere, og du kan finne den på Fryers hjemmeside ved Harvard University. Hvis man fremdeles fikk fem dollar for å dukke opp, men to dollar for hvert riktig svar endret ikke kvinnenes resultat seg, men mennene bedret sitt resultat med 10%.

Artikkelen heter 'Exploring the Impact of Financial Incentives on Stereotype Threat: Evidence from a Pilot Study', og reiser vel flere spørsmål enn den besvarer. Men er det slik at vi menn er enkle sjeler som skjerper oss noe grusomt hvis vi kan vinne noen få dollar mer? Eller blir menn smartere hvis vi lukter penger? Hvorfor blir ikke kvinnene det? Kanskje det har med stress å gjøre: når mer står på spill øker spenningen, og stress slår inn? Og menn takler det bedre?