Mer Chianti

Chianti Classico Monna Lisa Riserva 2004 Vignamaggio
Litt intens duft av knuste røde bær. Duften er fruktig, men i munnen er denne vinen syrlig på den trange måten. Den er kanskje også litt kort. Tørr finish.

Oreno 2004, IGT, Tenuta Sette Ponti
Bordeaux-blend. Dufter rødfruktkompott og er svært aromatisk. Ganske tannisk, men er forsåvidt grei i munnen. Lengden er OK, men detter mistah Bombastic. Litt for mye av alt.

Brunello 2005

Fonterenza Brunello 2005
Svært frisk. Nydelig duft av rødfrukt og sigarboks. Pågående stil, og tanninene sitter godt i munnen. Men likevel er hovedinntrykket her friskhet. I øyeblikket er det 2009 som er inne i listene - og den kunne det sikkert vært grunn til å undersøke noe nærmere.

Col d'Orcia Brunello 2005
Dette var ikke like bra - ikke på noen måte. Det er et tydelig eikesniff på nesen, og munnen følger opp. Det er også for lite frukt i vinen til å balansere dette på en vettug måte. Etter tid i glasset kommer det tydelige dufter av jorbær - men dette blir for dårlig. Det er en enkel vin som har blitt forsøkt massert med eik.

Putins medier

Nedskytingen av MH17 over Ukraina var åpenbart en ulykke - om enn en ulykke som bare ventet på å hende. Imidlertid har ulykken satt fokus på Russlands løgner og hykleri om sitt forhold til separatistene øst i landet.

Jeg har lurt på hva russiske medier sier om ulykken, om separatistene og om Putins ansvar. Jeg har ikke sett mye om det i våre media, så jeg tok kontakt med min fabelaktige kilde som nå er ved breddene av en stor Russisk flod. Han snakker russisk, er gift russisk, og har et langvarig og reflektert forhold til landet. Dette er det han skrev til meg:

Fra offisielle russiske media er det full propagandakrig hvor alle bevis foreløpig avvises som upålitelige. Som vanlig er det bare enkelte små mediekanaler som er edruelige (og som ikke når den store hop). Russiske media blir bare verre og verre år for år og vi må vel nå godt tilbake på 70-tallet for å finne mindre etterrettelige statsmedia.

 En forutsetning for at en stat skal opptre rasjonelt og etterrettlig er at ledelsen blir holdt til ansvar av en opplyst befolkning. Det synes ikke å være tilfelle i Russland nå. Faren for at vi havner tilbake i noe som ligner den kalde krigen er absolutt tilstede, og grunnen har vært beredt i Russland over lang tid.

Brunello

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Pertimali
Integrert og harmonisk. Dufter og smaker svarte bær og parmesan. Ganske så tannisk - typisk matvin på høyt nivå dette her.

Poggio Al Vento Riserva 2004 Col d’Orcia
Dufter treverk og skog, litt urter. I munnen er den harmonisk og integrert i en sursøt stil, men den kan allikevel ikke helt riste av seg et preg av noe rustikt. Kanskje litt hardt svovlet?

Brunello de Montalcino Pian di Conte Riserva 2004 Talenti
Dufter solbær, lekker og saftig stil. Harmonisk. Dette er nok den mest elegante og ubesværede av disse vinene.

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Piccolomini D’Aragona
Dufter rødfrukter og hagebær. Et lite preg av mynte. Superlativene presser seg på her: harmoni, eleganse - en fasthet som ikke overstyrer. Fabelaktig vin - som får en til å tenke på om ikke Brunello tross alle skandalene er en type vin vi i Norge har oversett. 

Fontodi

Flacianello 1995, Fontodi
Korket.

Flacianello 2004, Fontodi
Dufter fersk hodekål. I munnen er den flott: intens, frisk og svært lang. Etter hvert kommer det litt kirsebær, men mest generell rødfrukt.

Vigna del Sorbo 2004, Fontodi
Litt stum på nesen, men duften er i retning tyttebærgrøt. I munnen er den svært frisk. Den er ganske så tannisk, men ettersmaken er lang. Jeg vil anslå at den vil være bedre om fem år, men kanskje ikke ti.

Fèlsina

Chianti Rancia Riserva 1995, Fèlsina
Generelle rødfrukter og lite kirsebær (som man forventer) på duft. Lekker og smidig i munnen (den er jo nesten tjue år). Ettersmaken har brukendes lengde. Det som er å innvende er at den er litt løs og lite konsentrert. Men det er kritikk på et høyt nivå, for å si det slik.

Chianti Rancia Riserva 1999, Fèlsina
Diffus på nesen, og i munnen er den ganske stram og tørrende. Suffende. Det er ikke vinfeil, men bare en dårlig vin som forlengst har tippet over.

Fontalloro 2001, Fèlsina
Dufter røde bær og lær. Frisk, fruktig og lekende i munnen. Lang. Absolutt best i flighten, så den får også pryde innlegget.

Chianti Rancia Riserva 2004, Fèlsina
Den er ganske stum på nesen - bare litt gummi. Den er svært tannisk og gir lite også i munnen, og den er litt kort. Etter mer tid i glasset blir den smidig i munnen, og ettersmaken bygger på seg i lengden. Det er fristende å si at vinen er for ung - for den oppfører seg som en tenåring (eller en rød burgunder i lukningsfasen).

Chianti Rufina Selvapiana

Fra Vitis-smaking i januar.

Chianti Rufina Riserva 1997 Selvapiana
Dufter treverk, litt kirsebær og ørlite tjære. En varm årgang. Begynner å bli ganske slepen i munnfølelsen. Ettersmaken er kort, men jeg tror det hadde mye med det at vinene var i kjøligste laget. De rutiner man har på slikt fungerer fint i 9-10 av årets måneder, men i den varmeste delen av sommeren og den kjøligste delen av vinteren blir noe galt.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 1999 Selvapiana
Mer sigarboks på nesen her. Mindre utviklet og mer endimensjonal enn vinen over. Det kommer litt kirsebærstein. Den var likevel litt stum og firskåren - og kanskje ikke helt ren. Jeg har drukket de fleste av mine flasker nå, og ingen av de har vært noe.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 2004 Selvapiana
Mer sødmefull nese her tross at den er fem år yngre. Litt fersk fiken. I munnen merker man kirsebær og steinmineraler. Flott vin med god lengde, og man må også føye til at den strammer ganske mye. I det hele tatt en meget lovende årgang.