A Class Act

I gårsdagens innlegg gjorde jeg noe så uhørt (i Norge) som å diskutere sosial klasse - til og med min egen. De fleste som gjør noe slikt i Norge skryter på seg større evner gjennom evnen til å foreta en klassereise. Kanskje gjorde jeg også det? Som før omtalt her på bloggen var det lite boklesning i heimen der jeg vokste opp, men desto mer avislesning.

Men klasse er mer enn penger og status: det er stil og væremåte mer enn noe annet. I sin uforlignelige sosialantropologiske studie Watching the English: the hidden rules of English behaviour, viser Kate Fox at sosial klasse har med normer, bakgrunn og preferanser å gjøre, og lite med penger. At klasse har politisk betydning er ikke noe nytt, men Toby Young mener også at det var det vesentlige elementet i konflikten mellom Brown og Blair.

Felles bakgrunn i øvre middelklasse lover godt for samarbeidet mellom Clegg og Cameron. Kanskje sosial klasse spiller en rolle for samarbeidsklimaet også i norsk politikk?

Politikk og personlighet - del XI (Klasse)

Forige innlegg i denne serien var i november i fjor, og det begynner å bli en stund siden. Mange andre innlegg har etterhvert også tatt avstikkere innom denne tematikken, men tanken var alltid å ta for meg tematikken kronologisk. Som jeg skrev i første innlegget, fra mai 2008, er det ikke min hensikt å holde meg til det private og overdrive min egen betydning, men heller å drøfte hva det er som påvirker hvor man befinner seg politisk. Ytre påvirkning, eller noe mer grunnfestet i den type person man er?

Jeg var aktiv i SV og SU fra jeg var 15 til jeg var 20 (omtrent), og hadde mange tillitsverv lokalt, regionalt og nasjonalt (Landsstyret i Sosialistisk Ungdom). Jeg sluttet å betale medlemskontingenten i 1983, men stemte på SV til og med valget i 1987. I 1989 stemte jeg Arbeiderpartiet, og fra 1991 Høyre. En klassisk "radikal som ung og konservativ som moden" historie, kanskje? Noen skifter parti som andre skifter skjorte, men politikk betyr langt mer for meg enn for de fleste. Det å gå fra SV til Høyre voldet meg derfor en del sjelekvaler.

Så langt har jeg i hovedsak sett på ytre forhold, og funnet at det som gjorde det mulig for meg å endre politisk ståsted uten for store sosiale omkostninger og offentlig/privat dissonans, var at jeg skiftet miljø. Først fra Namdalen til Universitetet i Trondheim, og så fra 1988 til University of Warwick i England. Warwick var jo kjent som et radikalt universitet helt fra Germaine Greer og E. P. Thompson (bildet) på 60- og 70-tallet, men for meg betød det nok mer at jeg kom i kontakt med intellektuelle som var høyreorienterte. Eller rettere: intellektuelle som ikke bare var venstreorienterte.

Men hadde skiftet også noe med sosial klasse å gjøre? Daniel Finkelstein skrev at det var enkelt for han å skifte fra Labour til Tory siden han er jøde og dermed utenfor klassesystemet. Min mor har knapt grunnskolen, og arbeidet i tjenerskapet på gårder på Vikna og i Overhalla. Ikke klassisk skiftenøkkel-arbeiderklasse, men langt unna selv lavere middelklasse. Da hun som enke giftet seg andre gang, med min far, var det å gå fra arbeiderklasse til middelklasse (på et enkelt landlig vis). Far hadde, med handelsskole og landbruksskole, utdannelse og drev en liten maskinstasjon i tillegg til å være selger. De 15 kronene som han fikk til konfirmasjonen i 1930 hadde han investert i høner, og fortjenesten gikk inn i revefarm, og så videre til den første traktoren, selvfinansiert utdanning, og så videre. Da de giftet seg var han faktisk disponent for Eik og Hausken i Namsos. Gikk jeg rett og slett fra å identifisere meg med min mors "lavere stand" til min fars status som self-made man? Tross alt, jeg var på vei til - ved hjelp av min egen akademiske suksess - å gå inn i de høyere akademiske lag.

Noen vil sikkert hevde at vi ikke har tydelige sosiale klasser i Norge, men det tror ikke jeg noe på. Det er bare selvbedrag. De er ikke så tydelige som i England der George Orwells observasjon om at han "grew up in the lower upper middle class" gir umiddelbar mening, og kan predikere avispreferanser, fritidsaktiviteter mv. med stor treffsikkerhet.

Men dette med sosial klasse gir ikke stort utslag på relevans innenfor den norske konteksten, og heller ikke den engelske. Innenfor litteratur og filosofi er det en tydelig overvekt av venstreorienterte, og det å gå fra venstre mot høyre politisk har på ingen måte gjort det lettere å gli inn i miljøet noe sted jeg har befunnet meg i yrkesmessig sammenheng. Heller tvert om. Da trengs det en hjelpehypotese, som for eksempel denne: jeg er opposisjonell av natur, og liker å være outsider. Kanskje det? Det er en psykologisk forklaring i så fall, men det er uansett lite trolig at bare en type forklaring kan klare hele jobben.

Sosial klasse kan være en del av forklaringen, men kun en liten del, på hvordan jeg kunne gå fra venstre mot høyre politisk.

Bybanen i Bergen

Denne milen til omtrent 2.200.000.000 kroner har vært mye omskrevet de siste årene, og 22. juni åpnet den. Min første tur fikk jeg i dag.

Hvordan var det? Ganske ubehagelig. Setene er helt ubegripelig harde og anti-anatomiske. Nesten uten polstring og med rett vinkel i ryggen. Selv ikke de siste bussene de har kjøpt inn til bruk her i byen har så håpløs sittekomfort (og det sier en del!), og aldri har jeg noe sted på planeten kjørt noen form for skinnegående transport med så vonde seter. Man skulle tro at de kunne legge på noen kroner for å gjøre det mer behagelig å reise med dette vidunderet.

Jeg har dårlig rygg, og legger derfor godt merke til hvordan jeg sitter. For min del vil jeg bestrebe meg på å finne busser som går hele veien også etter at Bybanen skal ta over det meste av den kollektive transporten mellom min bydel og sentrum i Bergen. Men i fjor syklet jeg også like fort dør til dør, hjem til jobb, som det Bybanen bruker mellom Nesttun og sentrum (25 minutter - rett nok medvind). Det tar meg 20 minutter å gå til Nesttun, og en del minutter også fra sentrum og til kontoret.

Klimaet i Bergen, derimot, er ikke beregnet på syklister, men ikke er Bybanestoppet på Nesttun beregnet på å beskytte passasjerene mot regn heller da. Så det jävnar ut seg kan man säga.