Tre drøye uker uten aktivitet på bloggen min. Jeg bryter tidligere praksis og rapporterer fra mitt lite begivenhetsrike liv: jeg har jobbet med en søknad til Norsk Forskningsråd (NFR).
Prosjektet heter "The Self and the Aesthetic", og er et samarbeid mellom seks forskere i flere land. I går kveld kl. 20:35 kom vi i land med søknaden og jeg trykte "send". På noen få korte uker, med mye annet å tenke på og jobbe med, har vi klart det. Resultatet ble svært bra, og en grunn til det er min iboende latskap.
Jeg er makelig anlagt, men samtidig fokusert på å få et optimalt resultat (om dette høres ut som skryt er det sikkert fordi jeg har skrytt uhemmet i flere uker gjennom søknadsskrivningen. Det setter sine spor.) Jeg står som søker og prosjektleder, men oppgavene har vært farmet ut på flere. Når dyktige folk jobber med sine oppgaver og vises tillit blir resultatet bra.
Resultetet er et omfattende prosjekt med et budsjett på over 7 millioner over tre år, og ni involverte personer. Fire monografier, tre store konferanser og tre redigerte bind med artikler - samt flere uavhengig publiserte artikler. Det skal være det håndfaste produktet vi skal levere - dersom vi får penger. En Post Doc og en PhD er også bakt inn i dette.
I mai får vi beskjeden. Fram til da vil jeg fortsette å blogge om andre ting.
onsdag 28. november 2007
tirsdag 6. november 2007
Vintips???
Kanskje det er noen innom her som savner mine vintips? Det er en stund siden forrige tips, og det kan jo tenkes at noen lurer på om det snart kommer noen flere tips, eller om de har blitt slettet fra listen over mottakere eller noe.
Men svaret er enkelt og greit: jeg har ikke drukket viner jeg mener alle med en interesse for god vin må ut og skaffe seg snarest mulig. De riktig store vinopplevelsene mine i den siste tiden har kommet fra viner som enten er behørlig omtalt og anbefalt i mine tips, eller som slett ikke er å få lenger.
Når det gjelder de rimelige røde er det ingen som får meg bort fra Borghild. Her er jeg ikke til å rikke. Borghild er damen for meg! (Bourgeuil 2005, Dom. Gregoire, Loire, til 107 kroner). Jeg har drukket noen andre i håp om å kunne anbefale dem, men de havner i skyggen til denne damen.
Men svaret er enkelt og greit: jeg har ikke drukket viner jeg mener alle med en interesse for god vin må ut og skaffe seg snarest mulig. De riktig store vinopplevelsene mine i den siste tiden har kommet fra viner som enten er behørlig omtalt og anbefalt i mine tips, eller som slett ikke er å få lenger.
Når det gjelder de rimelige røde er det ingen som får meg bort fra Borghild. Her er jeg ikke til å rikke. Borghild er damen for meg! (Bourgeuil 2005, Dom. Gregoire, Loire, til 107 kroner). Jeg har drukket noen andre i håp om å kunne anbefale dem, men de havner i skyggen til denne damen.
torsdag 1. november 2007
Fordommer hos folk som oss...
Fordommer er ikke noe nytt tema på denne bloggen, og de er også et tilsynelatende evigvarende tema i samfunnsdebatten. Vi vet alle at Fremskrittspartister er fordomsfulle mot innvandrere, at folk i sørstatene i USA er fordomsfulle mot svarte (såfremt de ikke selv er svarte), og så videre. Men vet du at du er fordomsfull? Forekomsten av fordommer, mener man, synker med økende utdannelse og inntekt, og øker med alderen. Jeg har absurd høy utdannelse, tjener greit, har bodd utenlands, og møtt folk fra alle deler av verden, og i det hele tatt. Jeg har til og med bodd i sammen med folk som har bedt fem ganger om dagen, vendt mot Mekka. Jeg burde være en av de minst fordomsfulle, og jeg liker å tro det også - som oss alle.
Det komplimentet jeg har satt mest pris på, tror jeg, kom fra en ex-kjæreste etter at det var slutt mellom oss. Hun sa "you are the least prejudiced person I have ever met!". Hyggelig sagt, og jeg ble svært glad for det. Men: jeg er sikkert ikke mindre fordomsfull enn andre, men jeg vet at jeg har fordommer, jeg prøver å legge merke til hvilke utslag de får, og jeg prøver å utfordre dem når og hvis jeg oppdager dem. Det er en slags vitenskapelig holdning rettet mot ens egen psyke: la oss teste hypotensen og se om den holder.
Et sted der man kan teste seg er: https://implicit.harvard.edu/implicit/ Det er ikke sikkert du vil like resultatet! Dette prosjektet viser at fordommer er minst like utbredt blant oss velutdannede, relativt yngre, vestlige mennsker av begge kjønn. Forskning som ble sitert av Tamar Gendler Szabo på konferansen "Knowledge and Imagination" ved Vreije Universiteit Amsterdam i 2005 viste dette tydelig (men hun våget ikke ta den med i den trykte artikkelen). Det viste seg at velutdannede var like forutinntatte mot svarte mennesker som alle andre grupper. Ikke bare det, men anti-rasister var like fordomsfulle som andre, og også svarte var like fordomsfulle mot svarte som andre grupper. Forskningen gikk ikke på spørsmål, men reaksjoner på ansikt, situasjoner, ord, osv., der oppgavenes formål ble formidlet til deltakerne som noe annet enn hva det egentlig var. Hva du sier at du tror og mener, det er noe annet enn hva du faktisk bærer på av automatiserte reaksjoner.
Jesse Jackson, svart borgerrettighetsaktivist, var ute gikk ute en sen kveld og hørte noen bak seg. Han ble redd, snudde seg, men slappet av da han så at personen var hvit og velkledd. Deretter ble han sint på seg selv. Saken er vel at vi danner oss mentale sjablonger som vi styrer ut fra, og det skal svært mye til å endre på disse. Det er ikke bare det å gå, pusse tenner eller skru av lyset når du går ut fra badet, som er automatiserte prosesser. Det er også bedømmelsen av ting, fenomener, og ikke minst andre menneser og grupper av disse. "Merkevarebygging" heter det i markedsføringen, og det dreier seg om å modellere de automatiserte reaksjonene til forbrukerne på produkter. Armani, Boss, BMW, Volvo osv. er eksempler på vellykket merkevarebygging. De som ikke klarer det forsvinner fort fra markedet, eller overlever med statsstøtte - som Fiat. Det er annerledes med mennesker og grupper av disse. Narkomane og sigøynere forsvinner ikke selv om våre automatiserte reaksjoner på dem er negative.
Et annet eksempel er den nye ordføreren i Oslo, Fabian Stang. Han er velstående og Høyremann. Da han ble tolket som å si at folk på østkanten burde gå tur og røyke mindre ble det ramaskrik. "Nedlatende vestkantsoss", var reaksjonen. Da lederen i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, sa det samme i Dagsavisen to måneder tidligere var det ingen som reagerte. Det første utsagnet traff en knapp som utløste fordommene de på venstresiden (der 80-90% av de politiske journalistene hører til) har mot høyremenn.
Fordommer mot etniske grupper, folk med annen hudfarge, de som tilhører andre religioner, osv., er egentlig bare en undergruppe av klassen "mentale sjablonger" eller "mentale stereotyper". Disse er ikke forbeholdt en gruppe personer, men er mentale mønstre eller forenklinger som vi alle bruker. Fremskrittspartiets fordommer mot innvandrere er egentlig ikke så ulik SV'eres fordommer mot Framskrittspartister. Begge er basert på gruppetenkning, og skjærer alle over en kam. Begge lukker for nyanser. Begge fordømmer andre mennesker uten å kjenne dem, eller åpne for at de kan ha positive egenskaper, og at alle er forskjellige og unike.
Selvsagt er ikke alle fordommer like skadelige eller avskyelige, men de har det til felles at de lukker våre sinn. De verste fordommene, og de som er vanskeligst å rikke på, er de som er ubevisste. Spør man en Fremskrittspartist om han/hun liker asylsøkere får du antakelig et negativt men ærlig svar. Men det samme er sikkert ikke tilfelle om de fordommene vi bærer på, men som vi bare ikke er klar over selv. I svært mange tilfeller er dette snakk om selvbedrag på høyt nivå. Mange tror også at fordommer er bare noe som rettes mot grupper av mennesker med annen etnisk bakgrunn, men det er slett ikke tilfelle - selv om disse i den store sammenhengen antakelig er de mest skadelige.
Denne diskusjonen har vært innom mange stasjoner på veien, derfor til oppsummering noen konklusjoner fra min side:
Det komplimentet jeg har satt mest pris på, tror jeg, kom fra en ex-kjæreste etter at det var slutt mellom oss. Hun sa "you are the least prejudiced person I have ever met!". Hyggelig sagt, og jeg ble svært glad for det. Men: jeg er sikkert ikke mindre fordomsfull enn andre, men jeg vet at jeg har fordommer, jeg prøver å legge merke til hvilke utslag de får, og jeg prøver å utfordre dem når og hvis jeg oppdager dem. Det er en slags vitenskapelig holdning rettet mot ens egen psyke: la oss teste hypotensen og se om den holder.
Et sted der man kan teste seg er: https://implicit.harvard.edu/implicit/ Det er ikke sikkert du vil like resultatet! Dette prosjektet viser at fordommer er minst like utbredt blant oss velutdannede, relativt yngre, vestlige mennsker av begge kjønn. Forskning som ble sitert av Tamar Gendler Szabo på konferansen "Knowledge and Imagination" ved Vreije Universiteit Amsterdam i 2005 viste dette tydelig (men hun våget ikke ta den med i den trykte artikkelen). Det viste seg at velutdannede var like forutinntatte mot svarte mennesker som alle andre grupper. Ikke bare det, men anti-rasister var like fordomsfulle som andre, og også svarte var like fordomsfulle mot svarte som andre grupper. Forskningen gikk ikke på spørsmål, men reaksjoner på ansikt, situasjoner, ord, osv., der oppgavenes formål ble formidlet til deltakerne som noe annet enn hva det egentlig var. Hva du sier at du tror og mener, det er noe annet enn hva du faktisk bærer på av automatiserte reaksjoner.
Jesse Jackson, svart borgerrettighetsaktivist, var ute gikk ute en sen kveld og hørte noen bak seg. Han ble redd, snudde seg, men slappet av da han så at personen var hvit og velkledd. Deretter ble han sint på seg selv. Saken er vel at vi danner oss mentale sjablonger som vi styrer ut fra, og det skal svært mye til å endre på disse. Det er ikke bare det å gå, pusse tenner eller skru av lyset når du går ut fra badet, som er automatiserte prosesser. Det er også bedømmelsen av ting, fenomener, og ikke minst andre menneser og grupper av disse. "Merkevarebygging" heter det i markedsføringen, og det dreier seg om å modellere de automatiserte reaksjonene til forbrukerne på produkter. Armani, Boss, BMW, Volvo osv. er eksempler på vellykket merkevarebygging. De som ikke klarer det forsvinner fort fra markedet, eller overlever med statsstøtte - som Fiat. Det er annerledes med mennesker og grupper av disse. Narkomane og sigøynere forsvinner ikke selv om våre automatiserte reaksjoner på dem er negative.
Et annet eksempel er den nye ordføreren i Oslo, Fabian Stang. Han er velstående og Høyremann. Da han ble tolket som å si at folk på østkanten burde gå tur og røyke mindre ble det ramaskrik. "Nedlatende vestkantsoss", var reaksjonen. Da lederen i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, sa det samme i Dagsavisen to måneder tidligere var det ingen som reagerte. Det første utsagnet traff en knapp som utløste fordommene de på venstresiden (der 80-90% av de politiske journalistene hører til) har mot høyremenn.
Fordommer mot etniske grupper, folk med annen hudfarge, de som tilhører andre religioner, osv., er egentlig bare en undergruppe av klassen "mentale sjablonger" eller "mentale stereotyper". Disse er ikke forbeholdt en gruppe personer, men er mentale mønstre eller forenklinger som vi alle bruker. Fremskrittspartiets fordommer mot innvandrere er egentlig ikke så ulik SV'eres fordommer mot Framskrittspartister. Begge er basert på gruppetenkning, og skjærer alle over en kam. Begge lukker for nyanser. Begge fordømmer andre mennesker uten å kjenne dem, eller åpne for at de kan ha positive egenskaper, og at alle er forskjellige og unike.
Selvsagt er ikke alle fordommer like skadelige eller avskyelige, men de har det til felles at de lukker våre sinn. De verste fordommene, og de som er vanskeligst å rikke på, er de som er ubevisste. Spør man en Fremskrittspartist om han/hun liker asylsøkere får du antakelig et negativt men ærlig svar. Men det samme er sikkert ikke tilfelle om de fordommene vi bærer på, men som vi bare ikke er klar over selv. I svært mange tilfeller er dette snakk om selvbedrag på høyt nivå. Mange tror også at fordommer er bare noe som rettes mot grupper av mennesker med annen etnisk bakgrunn, men det er slett ikke tilfelle - selv om disse i den store sammenhengen antakelig er de mest skadelige.
Denne diskusjonen har vært innom mange stasjoner på veien, derfor til oppsummering noen konklusjoner fra min side:
- Vi bærer alle på implisitte fordommer
- Disse er i liten grad bevisste
- De har stor betydning for våre reaksjoner og handlinger
- Sjansen for å fjerne dem er liten, men en start er å bli bevisst på at de finnes.
- Bare da kan de utfordres og endres.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
