Sommerferiene i inn- og utland er overstått, og det er på tide å blogge litt igjen. Grunnet spekulanters planer om å bygge 15 blokker på opptil 6 etasjer i nabolaget vårt, ble mange innlegg liggende upublisert. I slutten av mai var jeg i Piemonte, og besøkte flere vinprodusenter. Her kommer det første av flere innlegg.
Nebbiolo indeed! Tåken lå lavt da jeg 29. mai kjørte fra hotellet i Pollenzo og til Barolo. Gjennom La Morra var sikten 50 meter, men jeg kom fram i tide og ble godt tatt i mot av Maria Teresa Mascarello. Hun tok over etter sin far Bartolo, som døde i 2005, og hun har beholdt farens navn på eiendommen. Bartolo var kjent som en kompromissløs tradisjonalist og ikke så lite teknofob. Telefon fikk han ikke lagt inn før sent på 80-tallet, for eksempel, og Maria Teresa har heller ikke PC. Men som italienere flest er hun glad i å prate - særlig på telefon. Nymotens greier har jo en egen fasinasjon også for tradisjonalister.
Eiendommen er på 5 hektar, og vil ikke bli utvidet. Produksjonen er på omtrent 30.000 flasker, hvorav 20.000 er Barolo. Bare Barolo, for her betraktes det å lage cuvéer fra enkeltvinmarker som en utenlandsk (Fransk!) vederstyggelighet. I Baroloen går druer fra fem vinmarker, deriblant Canubi - som betraktes som den beste. Men en mer pragmatisk grunn til blandingen er at ulike marker balanserer hverandre, slik at vinen blir mer optimal i vanskelige årganger sier Maria Teresa.
Hun snakker svært dårlig Engelsk, og min Italiensk er et godt stykke unna perfeksjonen. Det språket vi møtes på blir Tysk, som vi begge kan gjøre oss bra forstått med, sammen med noen mindre innslag av Italiensk og Engelsk.
Etter en rundtur i kjelleren er det på tide å smake vinene. Farens berømte cuvée "No Barrique, No Berlusconi" fra 1999 er det slutt på, men en tomflaske er med i utstillingen! Her godtas ingen modernisme, verken i vin eller politikk.
Barbera 2005
Heller ikke her brukes det barrique. Fiolett, elegant og lett. Floral og transparent.
Barolo 2003
I denne vanskelige årgangen ble avlingen 30-40% mindre enn vanlig. Svært klar på farge, litt vandig kant, antydning til bruning. Finslig stil, ikke noe særlig frukt, nei, men et snev av kirsebær. Høstløv og edelt treverk. Godt drikkelig nå - ikke utpreget tannisk.
Barolo 2004
Denne blir sluppet i nærmeste framtid, men det var dessverre bare 2003 som var til salgs da jeg var der (til halv pris av i Norge). En klassisk årgang plukket i oktober. Solid, med ettertrykk. Fylde, lengde. Alt. Stilen er gjenkjennelig: finslig og filliginsk. Svært elegant og lett. Ganske lukket på nesen, men jord og trøfler var på kort besøk før den lukket seg i glasset.
Her som ellers var 2004 årgangen lovende. To karer fra Toscana, som bare snakket Italiensk, smakte sammen med meg. Vinmakere på tur for å utvide horisonten. Deres oppfatning var at 2004 var den beste årgangen på lenge både i Toscana og i Piemonte, bedre enn 1999 og 2001.
På tur til bilen ble jeg overfalt av en vinmaker som ville ha meg til å smake sine viner. Svært innpåsliten og nesten truende. Det var like før jeg måtte bli fysisk, for jeg var sent ute til neste avtale (ikke at det betyr noe i Italia, men det er det ikke lett å få inn i ryggmargen min). Tydelig at karen var frustrert over at "alle" stimer til Mascarello, mens han selv mente å lage bedre vin enn Maria Teresa. Men det styrker ikke tilliten til produktet at man opptrer som innkaster!
