Vent det uventede

Etterpåklokskap er også en klokskap - kanskje den eneste. Vi vet ikke noe om framtiden, men det synes å være allment at vi venter at den skal være som nåtiden. Når nesten hele den vestlige verden har hatt historisk sett lave renter i lang tid blir dette den nye normalen. Da går det fort å finansiere alle gode prosjekter, og så er det godt med penger igjen til de dårlige også.

Denne krisen kunne umulig være uventet. Det viser all etterpåklokskap. Svært mye forbruk har vært lånefinansiert med sikkerhet i eiendomspriser som har steget raskt fordi renten har vært lav. Nå går alt i reversj, og det blir vondt for mange. Et mål på krisens omfang er at finansjournalister oppfører seg mer idiotisk enn vanlig. De siste dagene har vi lest mange overskrifter om børsen der "rett i dørken" og "rett til bunns" er vanlige formuleringer. Men sist jeg sjekket indeksen på Oslo Børs var den omtrent 340, hvilket vil si 3,4 ganger så høy som i 1996, som er grunnlaget for dagens indeksering. Det er jo grunnlag for å si at kursene har falt betydelig, men bunnen er langt unna. Hvis børsen virkelig går rett i dørken eller rett til bunns noen gang sitter vi alle i kjelleren med stearinlys og hermetikk.

Siden jeg er så smart: hva har jeg gjort? For en uke siden solgte jeg hele beholdningen i et aksjefond som jeg uansett ville gått ut av. En gang til vinteren vil jeg gå inn igjen med samme sum i et annet fond. Januar-februar-mars, tenker jeg. Når den siste optimisten har gått hjem, og tre-fire store banker til har gått over ende.

Hva blir konsekvensene av dette? Ingen vet. Ledigheten vil stige merkbart i mange land, noe som igjen fører andre med seg. Restauranter vil gå konkurs eller stenge, flyselskaper vil gå konkurs, etc., etc. Avisene er allerede i gang med spekulasjonene, men flere av journalistene vil vel også måtte finne seg noe annet å gjøre siden annonsemengden vil gå ned. Vi kan håpe at det er de som lager de mest idiotiske overskriftene som må gå først, men det er langt fra sikkert.

Motivasjonen for dagens innlegg på bloggen var todelt: minne om hvor tilbøyelige vi er til å tro at nåtiden er normalen, og å vise fram en ny tegning fra Matt i Daily Telegraph. Anbefales!(http://www.telegraph.co.uk/news/matt/)

Viner i London

Sist uke bodde jeg hos Neil Beckett og kona Luciana i London et par netter. Når nerder møtes blir det smakt vin, og her skal jeg sammenfatte noen av inntrykkene. Jeg tok ikke notater der og da, men skrev notatene ned en dag eller to i etterkant. Detaljer og nøyaktighet blir åpenbare ofre når smaking og notering blir så til de grader atskilte aktiviteter.

Champagne Cuvée Reservee Millesime 1975 (René Collard)
Neil sa det var 100% Pinot Meunier, men jeg ser på nettet at det er 10% Chardonnay i blandingen. Det blir da NESTEN 100% PM. I alle fall: Meunier blir betraktet som den fattige fetteren i Champagne - en nyttig men mindreverdig blandingsvin. Det som gjør den nyttig er at disse vinrankene er svært lite utsatt for frost. De blomstrer senere, og unngår mye vårfrost. Derfor plantes de også på typisk frostutsatte plasser, som nesten uten unntak også er steder der druene modner dårligere. Dette med "fattige fetter" er derfor noe av en selvoppfyllende profeti. Men det er verdt å nevne at Krug alltid har 15% Meunier i sine viner.

Denne: Svært livlig mousse, frisk - nesten fersk - på nesen (omtrent som en 1996 BdB), floral og mineral. Mer BdB enn BdN i karakteren, virker det som. Men når skrytet nå er avlevert, så må jeg også nevne at den ikke har all verdens fylde, og at ettersmaken er i korteste laget for en vin på dette nivået. Men interessant? Oh yes!

Torsdag kveld var mange som jobber i World of Fine Wine Magazine invitert på middag. Jeg hadde tatt med et par viner som ble servert blindt, men jeg hadde ingen idé om HVOR blindt de skulle bli servert.

Champagne Cuvée Winston Churchill 1990 (Pol Roger)
Fyldig, litt blass, kanskje servert litt for varm. Etiketten imponerte mer enn vinen.

Champagne 1990 (Pol Roger)
Det samme her, egentlig. Merket ikke den store forskjellen på disse to.

Meursault 1er Cru Charmes 1966 (Potinet-Ampeau)
Ingen trykkfeil her, nei. Denne ble, grunnet en misforståelse, servert som vinen min under. Jeg protesterte og sa ting i retning av at: denne må være skadet, for den smaker ikke på noe vis som den forrige flasken jeg hadde. Etter hvert aksepterte jeg, under betydelig kognitiv dissonans, at det var vinen min (jeg så jo at det var samme karafel som jeg selv hadde brukt). Flaskevariasjon er rare greier, tenkte jeg. Men i alle fall: Redusert, dufter gamle støvler. Men det blåser av, mineralsk og stoffrik. Ganske stram og nesten fruktfri. (På slutten av kvelden - fire timer og mange grader varmere - dufter den smørmalt, men da er den også helt ferdig i munnen).

Riesling Klaus 2002 (Prager)
Det er når denne kommer i glasset, og Neil sier at det er vinen over at det går et lys opp for meg og de andre. Bitene faller på plass, og jeg er likevel ikke utsatt for vanvittig flaskevariasjon. Misforståelsen oppklart. Gul, intens og lang. Frukten ligger i skjæringspunktet mellom fersken og aprikos, og i munnen er den en aning oljete. En underliggende mineralitet som kommer tydeligere fram utover kvelden. Flott vin.

Gevrey-Chambertin 1er Cru "Les Gazetières" 1993 (Armand Rousseau)
Høye toner av røde bær står i tydelig spenning. En elegant og senesterk vin. Intens og lang, fløyelsmyk i munnen. Helt fantastisk, og kveldens vin for meg. Det er når man får en slik vin i glasset at jeg føler meg sikrere på at investeringene i mye rød burgund som bare ligger der helt utilnærmelig, faktisk er velbegrunnet og klok.

Chambolle-Musigny 1er Cru "Les Amoureuses" 1993 (Roumier)
Også frisk for alderen. Dypere frukt og mørkere bær enn vinen over, rundere og mer innsmigrende. Flott og deilig vin, men et merkbart hakk under Rousseau.

Savennières Trie Speciale 2000 (Baumard)
Heggebær og noen toner av honning på duft. Tørr, klar og stram vin. Ingen sjarmør, men rettlinjet og rank.

Royal Tokaji Mezes Maly 1st Growth Aszu 6 puttonyos
Mezes Maly betyr honningkrukke, og det er vel ikke så langt fra sannheten. Dette er rett og slett flytende nektar. Aprikos og fersken. Den er "stemt høyt", og har en perfekt harmoni mellom elementene i vinen. Flotte greier.

Vi drakk også en utgammel Madeira, men Madeira er egentlig en lukket bok for meg. Jeg har ikke helt fått klart for meg appellen til disse vinene.