Kjellerviner i juli

2010 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs

Dyp gyllen farge - et tydelig aldringstegn (se bildet). 2010 er en årgang i Tyskland som fikk stor åtgaum for syren, men den skjærer litt i denne vinen. Som et barberblad. Kunne man skrudd den ned noen hakk ville denne vinen vært helt super. På nesen er det litt epleskrott til å begynne med, men legger seg fort ned for å bli bare nok et element i kompleksiteten. Ellers har vi bakt sitrus og urter. Delikat vin i munnen, men syren merkes godt - som nevnt. 

Jeg hadde tenkt å holde på 2010-årgangen fra Tyskland siden syren er så skarp, men jeg konkluderer nå motsatt: Syren forsvinner jo ikke, mens frukten helt klart vil gjøre mindre av seg med årene. Det er best å drikke opp, og å holde seg unna de syresterke årgangene (jeg kjøpte bare to flasker tysk Riesling fra 2021, og det var denne vinen). 

88/100

2008 Pierre Damoy Chambertin Grand Cru

Hva skal man si? Dette var en helt ekstraordinær vin. Absolutt en av de beste jeg noen gang har smakt. En brun-oransje tone i kanten forteller on alder. Den har lag på lag av duft, med syrlige kirsebær, sopp, orientalske krydder, noe jordlig, lær, osv., osv. Både dybde og friskhet, eleganse, letthet, dybde og framfor alt harmoni. Dette er absolutt en av de beste vinene jeg har smakt noen gang. Kjøpt på Red & Whites "salg" i februar 2012 for 750 kroner. En virkelig helt ekstraordinær vin fra en produsent og en årgang som ikke skaper forventninger om dette, men Chambertin er viden berømt av en grunn. Jeg er glad jeg holder igjen på poengene slik at viner som denne kan få rettferdighet på poengskalaen. 

97/100

2013 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Lys og klar vin fra en årgang jeg ikke investerte så mye i, og som jeg kjenner lite til i moden utgave. Det var en kald vår med ujevn modning, en del styrtregn i løpet av sommeren, men der september - som vanlig -reddet det hele. På nesen kjente jeg kork. Det mente jeg i hvert fall, men en smak av vinen viste at det måtte være noe annet siden frukten var frisk, robust og helt intakt. Jeg klassifiserte det bedre etter hvert, som en tydelig vegetal tone. Vinen er elegant, mer Chambolle enn Nuits om man skulle navigere etter "læreboken." Og med mer varme i vinen kommer markjordbærene klart til sin rett. Flott vin, men noe på den grønne/vegetale siden i første aromabildet. 

88/100

THIS 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket." De vinene jeg vurderer med denne presumptivt presise skalaen er viner jeg har brukt mye tid og oppmerksomhet på, men tallene vil uansett bare gi en illusjon av presisjon. 

Mauperthuis Chablis med og uten "Amphore"

Domaine de Mauperthuis Chablis 2020 kr 330

Klar på farge, duft og smak. Sval og litt fruktig chablis etter læreboka. Sitrus, grønt eple, og merkbar syre. Men mer fruktig enn man kanskje hadde sett for seg. Biodynamisk dyrket. Litt stiv pris. ★★★

Domaine de Mauperthuis Chablis Amphore 2017 (kr 399)

Til tross for gjæring og lagring på toscanske amphora i ett år, er dette gjenkjennelig som chablis, men med "nogo attåt" som lett kan gjenkjennes som naturvinspreget. Lys til tross for ingen klaring eller filtrering. Noe mer tropisk enn den mer (men langt fra helt) klassisk framstilte vinen over. Virkelig spennende å smake hva som skjer med en chablis når den fremstilles på denne måten. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Problemene med Små Modulære Reaktorer - del 3

Det største problemet med atomkraft, enten fra små modulære reaktorer (som ennå er langt unna strømnettet) eller fra eksisterende store atomkraftverk, er kostnadene. Kraften koster mye mer enn fra fornybar kraft. 

Lazard, som er ledende på det å følge kostnadsnivået i energisektoren, viser i sin rapport "2023 Levelized Cost of Energy+" at vindkraft og sol er betydelig rimeligere per megawattime (MWh) enn noen andre energikilder. Og at kjernekraft er dyrest. Det er absolutt verdt innsatsen å laste ned den rapporten fra lenken over. 

Mens en MWh fra at atomkraftverk koster i spennet $141 - $221, koster vindkraft på land i spennet $24 - $75. Det er også verdt å legge merke til at vindkraft på land PLUSS lagring også kommer mye bedre ut enn atomkraft: $42 - $114. Hvem har vel lyst til å betale tre til seks ganger så mye for strømmen som strengt tatt nødvendig? Folk verden rundt kan å regne, så det ble investert ti ganger så mye i fornybar kraft som i atomkraft i 2022. 

Atomkraft er lite egnet til å "fylle inn" hullene i variable energiformers ytelser siden de fast kostnadene (bygging og avvikling) er så enorme i forhold til de variable (uran mm.). Denne kraften vil bli svært mye dyrere om den skal skrus av og på etter vind- og solforhold. Høye faste kostnader betyr mest mulig produksjon lengst mulig, med mindre den svært høye prisen skal bli enda høyere. 

Vår magasinerte vannkraft er som skapt for å fylle i slike eventuelle hull. Det utvikles også andre lagringssystem for fornybar kraft som det er vel verdt å ta med i beregningen når den grønne fremtiden skal planlegges.

Ferietid

Nye innlegg på bloggen blir det lengre mellom nå fremover og til uke 32 (første hele uke i august), men det kommer nye innlegg minst ukentlig. Planen er å bruke mer tid i posituren jeg har inntatt over, og gjerne med lignende vær. De fleste av mine lesere har trolig lignende planer i noe samme tidsrom. 

Normal innleggsfrekvens vil gjenopptas fra ca. 7. august. 

Problemene med Små Modulære Reaktorer (SMR) - del 2

Firmaet Norsk Kjernekraft driver lobbyvirksomhet til fordel for å bygge kjernekraftverk i Norge - landet med Europas beste vann- og vindressurser - til tross for at denne kraften er klart dyrere enn vindkraft på land, og til tross for at Norge ikke har noen absolutte eller komparative fordeler når det gjeler kjernekraft. Løsningen deres er Små Modulære Reaktorer (SMR) - en type som ennå ikke er i produksjon. 

I forrige innlegg i denne serien pekte jeg på at SMR vil gi mange ganger så mye radioaktivt avfall som vanlige, store reaktorer, og at de påståtte fordelene med SMR forutsetter masseproduksjon, som forutsetter at en, to eller svært få slike konstruksjoner slår ut alle de andre og får momentum. Det vil de ikke få om de ikke har prisfordeler som godt og vel oppveier ulempene med mye lavere virkningsgrad osv., noe som i sin tur forutsetter høy omsetning og gode ordrereserver. En høna-og-egget situasjon, altså. 

Denne gangen vil jeg gjerne minne om et annet problem med serieproduksjon av nye, kompliserte produkter: Sikkerhetsproblemer og tilbakekallelse. Vi har blitt vant til at biler blir tilbakekalt av produsenten for å ordne en eller annen del. Man setter inn en ny og oppdatert dings.

Boeing 737 Max og 787 Dreamliner ble satt på bakken i måneder og år. Hva om det samme skjer med disse modulære reaktorene? Hele energisystem blir satt ut av drift, og det er godt mulig problemene ikke lar seg ordne i det hele tatt - som ved to anlegg i USA. Med andre ord: En forutsetning for økonomien i SMR er masseproduksjon. Disse besparelsene må være svært store for å kompensere for effekttapene med mindre reaktorer og for problemene med å ta vare på 5-30 ganger så mye radioaktivt avfall som ved større konvensjonelle reaktorer. Dette fordrer at 57 potensielle konstruksjoner blir redusert til 1-2, og at storskala produksjon av komplekse produkter ikke fører til tilbakekalling og nedstengning. 

Dette kommer selvsagt ikke fram i den ensidige propagandaen for SMR. En propaganda som går rett hjem hos politikere som har erfart all motstanden mot vindkraft på land. En energiform uten problemer. Hurra! 

Kostnadene med å etablere vindkraft er relativt sett små. Installasjonene kan lett skaleres, og det går raskt å bygge. Men mange har lagt vindkraft for hat. Det er for tiden det største problemet med den grønne omstillingen i Norge. 

Chardonnay fra USA og Burgund

Noen ganger kan det være greit å sette sammen notater fra viner som har noe felles og noe som skiller dem. Druetypen og prisområdet forener disse vinene, mens lengdegraden på opprinnelsesstedet er til dels svært forskjellig. 

BloodRoot Chardonnay 2021 kr 350

Duft av moden pære. Myk i munnen, men ingen overmodning. Greit fruktig. Blir mer intens med tid i glasset, men alkoholen blir fort litt merkbar. Den "varmer" i munnen. Bra vin fra Californias Sonoma Coast, men den er for dyr for kvaliteten. ★★★

Pascal Clément Savigny-Les-Beaune Les Guettottes 2019 kr 490

Litt pære og røyk på duft. Svært god frukt og struktur, og flott fylde. Inne på noen pol, og klar til å bestilles ellers. Noen av Clements viner har virkelig tatt av prismessig, men denne er fortsatt et topp kjøp. ★★★★★

Rhys Alesia Anderson Valley Chardonnay 2018 kr 499

Klar på farge, og smaksbildet er også transparent. Frisk i munnen, og tydelig også i munnen. God lengde. Litt stiv pris, men absolutt et godt kjøp. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tildelt kjønn?

Det har skjedd en språklig utglidning helt uten grunn i virkeligheten. Stadig flere, også slike som både kan vite bedre og faktisk vet bedre (går jeg ut fra), skriver og sier "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen." Dette impliserer at biologisk kjønn var noe sentrale personer bestemte der og da, mer eller mindre tilfeldig. 

Saken er at ingen "tildeler" deg noe kjønn ved fødselen. Like lite som de tildeler deg en blodtype. Man har enten store kjønnsceller (kvinne) eller små (mann). Dette lar seg derimot ikke fastslå med det blotte øye, så i praksis er det synet av kvinnelige eller mannlige kjønnsorganer som avgjør hva som går i registeret. For de aller fleste barn er dette en grei og opplagt sak. 

Men i noen ekstremt sjeldne tilfeller kommer det blotte øye til kort. De synlige kjønnsorganers tale er flertydig. Disse tilfellene omfatter fem til femten barn hvert år, av ca. 50.000 til 55.000 barn. Det betyr 0,1 - 0,3 promille der det må ligge en mer komplisert vurdering til grunn og der det gir noen som helst slags mening å snakke om kjønn som noe "tildelt." For mellom 9.997 og 9.999 av 10.000 er det opplagt. 

Men det er også ganske misvisende å benevne dette som å "tildele kjønn" siden det er en omfattende kartlegging som ligger til grunn med hormonprøver, analyse av kjønnskromosomer og gener, og prøver for å avdekke kjente sykdommer og syndrom som kan ligge til grunn. Helsedirektoratet sier dette på sin nettside i punktet som heter "Hvordan blir det avklart hvilket kjønn barnet har?:"

Utredningen fører alltid fram til hvilket kjønn barnet har, selv om den underliggende årsaken ikke alltid blir funnet.

Dette høres ikke ut som noen "tildeling" men heller en utredning som gir en avklaring om et faktum. Barnet har et kjønn. Man finner det, også i disse vanskelige tilfellene.

Så: selv for de 1-3 av 10.000 barna der svaret ikke er åpenbart, finner man altså ut av hvilket biologisk kjønn barnet har. Det er ingen "tildeling." (At ikke alle føler seg hjemme i det kjønnet man har, er også et faktum så klart.)

Derfor er det også på høy tid at vi slutter å snakke om "kjønnet man fikk tildelt ved fødselen."

Kjellerviner i juni

2011 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Ganske lik den flasken jeg drakk forrige måned, og det er vel ingen overraskelse. Mer gyllen, kanskje, enn den vinen - men slikt er det vanskelig å sammenligne selvsagt. På nesen er det gule, friske frukter og urter. I munnen er det tyngde, dybde og harmoni som råder, og lengde. Den framstår nok som mer substansrik enn den forrige flasken. Kjøpt for fattige 260 kroner i 2013, og drukket fra Zalto Universal.

90/100

2012 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Großes Gewächs

Ja, det blir litt Mosbacher denne gangen, så vi tar Weigut Mosbacher på bildet. Det er mye av stoffet i kjelleren, og med en ganske sommerlig middagsplan blir det lett å gripe til disse. Smørgul og gyllen. Man ser klart at det er en lagret vin. Nydelig duft av mango, dill og bakt sitron. God substans i munnen, harmonien råder, og meget god lengde. Jeg drar denne ned til "utmerket," men begge disse ligger og bikker mellom enestående og utmerket. Jeg kan i hvert fall ikke huske å ha drukket noe tørr eller halvtørr Riesling med alder som har vært noe bedre enn dette.

89/100

THE 100-POINT RATING SCALE

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-70)

Og denne tar jeg på alvor! 90 poeng, for eksempel, betyr "enestående" og ikke "utmerket."

Offentlig og privat

Valgkampen 2023 kommer trolig til å få et mer ideologisk tilsnitt enn før. Støres regjering er mer ideologisk enn Stoltenbergs regjeringer, og best ser vi dette på forsøkene på å utradere private tilbydere av offentlige tjenester. Regjeringen har blitt enig med SV og Rødt om å sette ned et utvalg som skal «utrede hvordan kommersiell drift kan utfases i ulike skattefinansierte velferdstjenester». Det som kalles "velferdsprofitører" skal ut.

Ingen har så langt bedre framstilt hva dette går ut på enn Kristin Clemet i Aftenposten 27. juni. Enten det gjelder barnehager, eldreomsorg, parkdrift eller annet så er saken den samme: Som bruker betaler ikke du noe mer enn for offentlig drevne tjenester av samme type. Det offentlige betaler heller ikke mer for disse tjenestene enn de gjør for de som drives av det offentlige selv. Fortjenesten til de private må skyldes mer effektiv drift. Det mener i alle fall høyresiden. 

De røde mener det skyldes utbytting av arbeiderne i de private bedriftene. Det kan jo ikke være noe annet? Eller? De ansatte i private tilbydere er like fornøyde, eller mer fornøyde, enn de ansatte i de offentlige tilbyderne i samme sektor. De som bruker tjenestene, særlig barnehager, er mer fornøyd med de private tilbyderne enn de som får tjeneste av offentlige tilbydere.

Her kommer et punkt Clemet ikke nevner: Offentlig drevne virksomheter har ingen incentiv til å drive mer effektivt eller å organisere seg slik at man oppnår det samme for mindre ressurser (eller noe bedre for de samme ressursene). Offentlig drevne virksomheter lever av bevilgninger, og påvirkning for å få større bevilgninger er alltid mye lettere enn å organisere seg bedre. "Aktiv næringspolitikk" er et synonym for "tilkarringsvirksomhet," men offentlig drift er også kjennetegnet ved tilkarringsvirksomhet ved å søke større bevilgninger for "sin" del av det offentlige. Noen bruker til og med offentlige midler for å påvirke politiske myndigheter for å få større andeler av offentlige midler. 

Når jeg leser i avisen om en svikt eller et problem ved en offentlig virksomhet leser jeg videre i sann forvissning om at det vil komme et forslag til løsning som lett kan oversettes med "send mer penger." Jeg blir sjelden skuffet. En privat bedrift må fikse problemet selv, eller gå konkurs. 

Kostholdsråd og ernæringsforskning

Noen hevder at kostholdsrådene som det har vært så mye oppmerksomhet rundt er forskningsbaserte. For det første er dette i liten grad riktig for ett av de mest omdiskuterte punktene (å spise mindre enn 350g rødt kjøtt i uka), og for det andre er ernæringsforskning en svært usikker disiplin. La oss ta det andre først. 

Ernæringsforskning er ikke som annen forskning, og det er kanskje ikke så rart. Skal man påvise sammenhenger mellom hva noen spiser og hvordan helsen deres utvikler seg så trenger man først og fremst to ting: Svært mange folk og svært lang tid. Det betyr at man ikke kan holde folk i laboratorielignende omgivelser, og man må stole på at svært mange folk rapporterer riktig om hva de spiser over mange år. Folk skal altså huske tilbake på hva og hvor mye de har spist over flere år. Deretter må antatt næringsinnhold i maten ganges opp, og helsetilstand og eventuelle sykdommer vurderes. 

Den råtne kvaliteten på denne forskningen ble tematisert i tidsskriftet Frontiers of Nutrition i 2018. Archer m.fl. skriver blant annet:

In this critical analysis, we present substantial evidence to support our contention that current controversies and public confusion regarding diet-disease relations were generated by tens of thousands of deeply flawed, demonstrably misleading, and pseudoscientific epidemiologic reports.

De nordiske kostholdsrådene tar faktisk høyde for dette, uten at det har vært kommunisert utad i det hele tatt. Om kjøtt og kreft skriver de blant annet om at det er: "...inconsistent findings, the strength of evidence is regarded as limited – no conclusion that red and processed meat increase the risk of total cancer mortality." Det er jo ikke det inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest medieoppslagene. Om total dødelighet hersker det visst: "significant unexplained heterogeneity, the strength of evidence is regarded as limited." 

Selvinnsikt er en sjelden egenskap, og hukommelsen om hva vi har gjort, sagt og spist har en sterk tendens til å bli (som oftest ubevisst) redigert i retning av det ønskede og akseptable. Archer viste at hele 40% av deltakerne i USAs største undersøkelse om ernæring rapporterte kaloriinntak som lå under det personer i koma må ha for å overleve. Her trenger man ikke mye egenerfaring for å skjønne at dette er feil. Fryktelig feil. Folk ville ha dødd av sult om dette var riktig. Men dette brukes villig vekk i ernæringsforskning fordi man ikke har noen andre data av så stort omfang som nødvendig. 

På toppen av dette skal altså dataene gis et næringsinnhold. Vi spiser jo ikke næringsinnhold, men mat. Kanskje lar vi skallet være på poteten, kanskje ikke. Fettranden på koteletten lar jeg være igjen på tallerkenen, men det gjør kanskje ikke du. Mat kombineres på mange måter, og regnestykket blir fort: uviss type mat x ukjent mengde x uklar næringsverdi = næringsinntak. I tillegg har vi andre faktorer av antatt helsemessig konsekvens som drikking, mosjon, røyking, stress og lokal forurensning. Ikke noe av dette lar seg filtrere ut. Dette er så langt unna kontrollerte forsøk som man kan komme, og vitenskapeligheten er dermed uhyre lav. 

Vachlav Smil i How the World Really Works skriver at i løpet av de siste 60 år har forbruket av rødt kjøtt i Spania gått fra ca. 20 kg per pers i året til 100 kilo (i Norge fra 40 kg til 60 kg). I samme periode har levealderen gått fra 69 år til 82 år. I begge land har forekomsten av hjerte og karsykdommer gått kraftig ned i samme periode. 

Spanjolene spiser i snitt 1250g rødt kjøtt i uka, røyker og drikker mer enn oss. Likevel ligger vi på omtrent samme forventede levealder. 

Men også i disse tallene er det mye støy. Mye annet har skjedd de siste 60 årene på så mange områder som spiller inn på helse og dødelighet. Og det er da også poenget mitt her: 

Ernæringsforskning er junk science. 

Petershof Saar Riesling

Petershof Saar Riesling Feinherb 2021 kr 220

Klar og strågul. Først og fremst blomstrete duft og smak, men også et lite preg av mandariner. Sukkeret på 15,5 g/l er ikke helt integrert, og syren er på 8,9 g/l. Feinherb er en svært matvennlig type vin som tidligere ofte ble gitt navnet "Halbtrocken." "Feinherb" er finere, men mindre informativt. Jeg trekker litt på sukkeret som burde ha vært mindre merkbart. Finnes på pol i Oslo, Bergen og Stavanger - og noen andre steder. ★★★★

Petershof Niedermennig Herrenberg Kabinett 2021 kr 250

Klar på fargen. Her er det mer frukt enn blomster i duftbildet, med både epler og gule frukter. God vekt i munnen, og mer tyngde enn letthet som totalinntrykk. Vinstokkene er over 50 år gamle. Intens vin, med over 36 g/l restsukker. Denne må man bestille, men liker man først vintypen er dette gode greier. De holder til i Konz, i Obermosel. ★★★★★

(Vinene smakt på VP-smaking i april fra arrangørens glass.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ubegripelig, Følsvik?

I dag satte Norges Bank opp renten med 0,5% til 3,75%. Det mener LO-leder Følsvik er "ubegripelig."

Det som er ubegripelig er at Norges Bank ikke har gjort dette før, eller gått mye høyere tidligere, for inflasjonen biter seg fort fast om den ikke blir møtt med mottiltak. Høy inflasjon løser opp limet i samfunnet, som jeg skrev i desember 2021, og den pågående stagflasjonen spådde jeg sist sommer. 

Saken er at Norge er en liten økonomi med høy inflasjon og svak valutakurs. Det at vi er en liten økonomi betyr at det er lite kroner der ute i den store verden. Kommer det en krise er det ikke lurt å sitte med en valuta der det blir trangt i døra når alle vil ut, derfor må man tilby en forsikringspremie i form av høyere rente slik at flere vil holde på kronene. Ellers vil "alle" selge seg ut, og vi får lav kronekurs som betyr høyere importpriser som betyr høyere inflasjon. Danmark, som har fulgt Euroen og som derfor har en sterk valuta i forhold til den norske, har nå inflasjon på 2,9% mot vår på 6,7%. Sterk valuta betyr lav inflasjon, og svak valuta betyr høy inflasjon. 

Men Følsvik: Selv etter denne doble rentehevingen til 3,75% har Norge faktisk lavere rente enn de største handlesvalutaene våre som er Euro og Pund. Heller enn å få en premie for å sitte med norske kroner, får man mindre betalt enn om man holder på Euro og £. Det ubegripelige er at ikke Norges Bank søker å rette opp dette misforholdet jo før jo heller, men bare inviterer inflasjonen til å øke på. 

Alle som har lånt til bolig de siste årene har blitt "stresstestet" til å tåle at renten hos Norges Bank settes opp til 5% eller mer. Det betyr ikke at rentehevinger ikke er noe problem for de som har store lån, og det er her Følvik ønsker å hente sin støtte. Men hun krever, helt forskriftsmessig, bedre betalt for sine medlemmer i lønnsoppgjørene, lav rente, full sysselsetting, og lav inflasjon. Dette henger dessverre ikke i hop. Følsvik hører nok til blant inflasjonsnaivistene som jeg skrev om for snart 14 dager siden. 

Med en rente på 3,75% og en lønnsøkning på 5,2% har vi fortsatt negativ rente her i landet. Inflasjonen er på 6,7%. Lånet ditt blir med andre ord mindre verdt, og det lønner seg fortsatt å låne penger. Realrenten er negativ i Norge, fordi rente minus inflasjon blir et negativt tall. Den er ca. MINUS 3%. ‍Negativ realrente oppstår når den nominelle renten på et lån er lavere enn inflasjonen. Dette betyr at pengene du låner faktisk mister verdi over tid.

Og dette er beregnet FØR jeg faktorerer inn at skattesystemet betaler deg for å bruke penger du ikke har gjennom "rentefradraget." Hvorfor er ikke helt klart, for med verdens mest (eller nest mest?) belånte folk burde det ikke være nødvendig å subsidiere låneopptak. Men siden "alle" har lån til pipa, er det ingen som gjør noe med det. 

Så, det er mye som er ubegripelig med Norges Bank, renten, og skattesystemet for den del. Men at Norges Bank satte opp renten med 0,5% i dag, det er noe av det mest begripelige som har skjedd på lenge. 

Ultraprosessert mat

Hva er det som gjør ultraprosessert mat så, vel, lite gunstig?

For det første: Det er ingen stor konspirasjon på gang som prøver å forgifte befolkningen og/eller gjøre folk så feite at de ikke lever så lenge. Ultraprosessert mat selger som varme hveteboller fordi den smaker så godt og er så lett å spise. 

Prosesseringen betyr bare at maten er laget i en produksjonsprosess, og at produsentene både kan og har tilsatt ingredienser som gjør den deilig å spise. Først og fremst. Men også holdbar (matsvinn er jo ikke bra, eller?) og lett å transportere. Produsentene bruker smakspanel og fokusgrupper, og sørger for å tilpasse oppskriften til det som virkelig får folk til å legge i seg av produktet. Is, pølser, kjeks, burgere, ostekake, ferdigpizza, osv. er alt sammen i denne kategorien. Hvem liker vel ikke dette? Prøv å lage barnebursdag uten noe av dette, og du har et problem! 

I naturen er det vi spiser enten fett, søtt, eller ingen av delene (i særlig stor grad). Vi kan bli mett på en av disse tingene, som når vi er mett på middagsmat men klar for dessert. Det er den mer eller mindre prosesserte maten som gjerne er begge deler - og mere til. Is og ostekake, for eksempel, er både søtt og fett samtidig. Produktene trykker på knappene til flere belønningsentre i hjernen, og vi spiser mye mer enn om vi spiste fett og søtt i rekkefølge heller enn samtidig. Fedmeepidemien skyldes overskudd på kalorier, og et belønningssystem som holdt arten vår gående i de 99,999% av vår eksistens da kalorimangel var den største utfordringen for overlevelse. 

Prosesseringen har også andre konsekvenser. Vi liker det som er lett å spise. Få liker å tygge seg gjennom det som er seigt, for eksempel. Prosessert mat er laget for å tilfredsstille kundene, og vi liker det som glir lett ned. Jo mer du tygger, jo fortere føler du deg mett. Det betyr at prosessert mat også gjør deg senere mett, og øker sannsynligheten for at du spiser mer enn du trenger. 

Vi spiser fordi vi har lyst på mat, og ikke for å oppnå helsegevinster i fremtiden. Kostholdsråd kjemper en ulike kamp med hjernens belønningssystem. Kostholdsrådene endrer seg, mens kroppen vår bærer hundretusenvis av år med erfaringer som alltid forteller oss ubevisst at vi må sørge for å fylle godt opp med kalorier når vi har sjansen. 

Kort sagt er svaret på spørsmålet i første setningen over at ultraprosessert mat er farlig fordi den er for god. Vi spiser rett og slett for mye av den. 

Nyetimber

Nyetimber 6th of May 2023 NV

Som navnet tilsier: En limited edition coronation special cuvée - skjønt det er ikke klart hva som er spesielt med innholdet. Innpakningen har stilelement fra kroningen, mens vinen er mer alminnelig. Mykt anslag i munnen, men mer fasthet og struktur lengre ut i smakskurven. God musserende vin, men prisen på 419 kroner var i drøyeste laget. Jeg ser den selges for £40 fra produsenten, så prisen var nok sterkt nedsatt her hos oss. En blanding av Chardonnay, Pinot Noir og Pinot Meunier. ★★★

Nyetimber Rosé NV kr 470

Jordbær og sitrus på nesen. Også her et ganske mildt avtrykk i munnen. Grei vin, men langt under nivået til Coutelas Elexir Rosé som jeg omtalte her for kort tid siden, og som også er rimeligere.  Hele 62% Pinot Noir, og resten Chardonnay. Syre på friske 7,7 g/l. ★★★

Jeg liker Nyetimber, og brukte å kjøpe med meg disse fra Fortnum & Mason i London så snart de dukket opp der kort tid etter at de kom på markedet første gang. Men det er ikke noe å hente prismessig på å kjøpe engelsk musserende. Heller tvert om, siden et kjøpekraftig og patriotisk hjemmemarked holder etterspørselen oppe. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Champagne Coutelas

A.D. Coutelas Rosé Elixir 2016 kr 400

Lys antikkrosa på fargen. God mousse. Diskret duft av jordbær. Denne vinen dreier seg mest om strukturen, for her er det et skikkelig godt grep i munnhulen og god lengde. Fargen gjør den festlig, men den er mest egnet som mat-champagne. Nedsatt pris. ★★★★★

A.D. Coutelas Eloge Blanc de Blancs Brut kr 490

Lys og klar vin med duft av grønne epler og et hint av autolyse. God mousse. Som vanlig er med denne produsenten, er det et påfallende godt og solid avtrykk i munnen av denne vinen. Ikke bare "froth and bubble" som med en del annen relativt rimelig champagne. Denne har fått malolaktisk konversjon (for overgangen fra eplesyre til melkesyre er ikke noen gjæring). Basert på 2017-årgangen. ★★★★

A.D. Coutelas Grand Millesime Brut 2015 kr 560

Dette er et helt annet dyr enn vinene over, for den er rett og slett ikke drikkeklar. De andre er yngre enn denne, men laget for å være gode å drikke nå. Årgangsvinen bærer preg av å være fersk. Duften er litt funky, og den er mye grovere i munnen. Litt sur, rett og slett. Røff og rå heller enn rough and ready. Kanskje den går seg til og blir strålende? Kanskje ikke. Det blir et spørsmål om tillit. Jeg har mer tro på de andre vinene jeg har smakt fra denne prisgunstige produsenten. ★★★

(Bildet er fra produsentens nettside.)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Trans

Burgenland Blaufränkisch - del 2

Claus Preisinger ErdeLuftGrasundReben Blaufrankish 2020 kr 409

Klart lysest av alle Blaufränkisch-vinene som ble smakt. Lyse og klare er også aromaene, og den er direkte burgundersk i duften. En finslig og elegant vin. Typografien i navnet på vinen lar vinmarken, Edelgraben, komme fram mellom de elementære ordene som står uten mellomrom (ErDELuftGRAsundreBEN). Fiffig? Eller kanskje ikke. Biodynamisk dyrket, på vinranker som er 30 år gamle, i nevnte vinmark, samt elevert i 8 måneder på amphora. Og "Graben" betyr kløft på norsk. ★★★★★ 

Wachter Wiesler Eisenberg Alte Reben Blaufränkish 2015 kr 519

Den eldste vinen på Blaufränkisch som vi smakte, var også den mørkeste på farge. Dufter litt buljong til å begynne med, men tok seg godt opp i munnen med fin balanse. Typisk matvin, som ikke helt innfrir prisnivået. ★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

The Greatest of All Time?

For once I'm going to write a blog post in English, and I'm going to write about tennis and philosophy. The latter maybe only in an indirect sort of way. It concerns tennis because Novak Djokovic is now "The GOAT," The Greatest Of All Time, (male) tennis player. With 23 Grand Slams and 387 weeks as number one, the numbers are clear. Also by any other measurable achievement he stands above the rest, mainly Rafael Nadal and Roger Federer. Those two metrics, the Grand Slams and the weeks as number one, are the commonly agreed standards by which to measure the status. Tennis allows no draws, so that's it and that's that. Except, of course, for the future. Nobody can know what will happen in the future, so the accolade is not earned for eternity but only until a better one comes along. (Photo: ATPTour) 

However, Novak is not as widely liked as - particularly - Roger Federer. Therefore, we are subjected to mental gymnastics with ridiculous arguments to 'prove' that he is not The GOAT. One such display is provided by a fellow philosopher, the Australian Ben Bramble - who was also a good tennis player. It's in The Guardian newspaper, no less. (For a more objective view of the achievement, you may want to read this from the ATPTour team.)

First he softens up our brains by introducing the 30 ft serve-bot who wins 30 slams on his serve alone. This is ridiculous, of course, given that tennis is a game where shorter and taller people have different advantages, and where the most successful tend to be in the range 180 - 198 cm. Someone as tall as 30 ft. would have great trouble moving around the court, picking up drop shots and slices, etc. There may be sports where this sort of height may be of decisive value (maybe basketball?), but not in tennis. 

The second brain softener is an imagined long world war where most young men are conscripted, but "Dave" is not and wins 30 slams (a world war at least 7,5 years long). Again, ridiculous, but Bramble has a higher mission: The Glory that is Roger Federer. 

Bramble is right in one thing: One has also to factor in who else was playing at the time. Fair enough. Novak has played against the other two giants of the game: Federer and Rafael Nadal. Federer some years older, but Rafa about the same age. Novak has the upper hand in Head-to-Head with both, so that's settled. But then we get this from Roger's knight in shining armour:

Since 2019, Djokovic has won eight slams. But during this time, Federer was too old and injured to play his best, and the competition was generally pretty weak. It is not that these eight slams don’t count. But they are worth less.

No mention of Federer being six years older, and having five and six years on Rafa and Novak respectively to play without having their annoying prowess to contend with. Federer had 16 grand slams before Novak's breakthrough season in 2011. This is conveniently overlooked to make a very poor argument. This age of tennis now coming to an end, has been the era of 'the great three,' but Bramble wants to brush this under the carpet. 

The most curious factor he claims we need to take into account, is 'physical advantages.' This follow, I guess, from the specious 30 ft. player argument. Consider this as an argument: 'his physical advantages, at the same time, reduce the greatness of his achievements.' Suck on that: In sport, having physical advantages - such as high oxygen uptake for marathon runners, fast legs (think Usain Bolt), being light yet explosive (think ski jumpers), etc. 'reduce the greatness' of their achievements. It is too ridiculous for words - particularly in tennis.  

Tennis requires such a vast range of skills, talents and abilities that one advantage is not enough. Even a wide array of advantages is not enough is one is missing - such as mental fortitude in clutch moments. Bramble also mentions this, and concludes that it is 'unclear who is best in this regard.' The metrics are hard to find, but it's equally hard to find anyone who would not put Novak at the top of such a list. A case in point are the six tie-breakers he played at Roland Garros this year: Not one unforced error in any of these high tension, very decisive tie-breaks. 

I urge anyone entering the GOAT debate to do this: Acknowledge that you may like, love and admire a player more than the GOAT. Hard numbers and reliable statistics determine who is the GOAT. What is not OK is coming up with up a series of specious arguments to 'cook the books' just because your hero is not The GOAT. 

(And if you hate Novak Djokovic - why not come clean?) 

Inflasjonsnaivistene

Den årlige inflasjonsraten i Norge er nå på 6,7% (mai til mai). Mange, inklusive Norges Bank, SSB, og mange analytikere sier seg "overrasket" over det høye tallet. Dette er folk som burde vite bedre, og mange av dem har som jobb å vite bedre og å ta bedre avgjørelser enn det de har klart til nå.

Alle som har lest bloggen min det siste året vet at jeg har påpekt at inflasjonen vil øke og holde seg høyere lengre i Norge enn andre land. (Jeg skrev denne for et år siden.) Hvorfor? Fordi renten er for lav til å hindre dette. Inflasjonen blir ikke borte av at du klapper den, men av at du klasker til den hardt. Som når du slår myggen på armen din vil det svi, men myggen kreperer. 

Norge har lavere renter enn nesten alle land i Europa når vi burde ha høyere renter enn nesten alle andre land i Europa. Hvorfor det? Jo, fordi små valuataer (som vår) sliter i urolige tider. Investorer krever en premie for å sitte med små valutaer fordi disse er mindre omsettelige i en krise. Denne har vi ikke gitt, og derfor har etterspørselen etter kroner vært for lav.

Inflasjonen er som en ubuden gjest. Klarer du ikke å stoppe den i døra, så er det mye mer jobb å få den ut når den først har satt seg. Norges Bank har tydd til ønsketenkning heller enn kjølig analyse. 

Vi har, og har svært lenge hatt, negativ rente. Renten etter inflasjon - særlig målt mot boligprisene - har vært negative. Det har lønt seg å låne, og det å spare i bank har vært et tapsprosjekt. Det er det fortsatt. Dette bidrar i seg selv til at penger pøses ut i markedene, og at "boblen" blir større. 

Arbeidsmarkedet i Norge er brennhett, og det er boligmarkedet også. Begge i seg selv tilsier høyere renter enn i andre land uten disse forholdene, men nei. Norges Bank ser framover og tror at ting vil bedre seg. I mellomtiden har inflasjonen satt seg godt til, ordnet seg med snacks og lagt beina på salongbordet. 

Når den norske krona synker som en stein, så blir importerte varer mye dyrere. Det er ikke så vanskelig å forstå. At ikke Norges Bank har klart å kalkulere dette inn er forstemmende, særlig gitt at de burde tatt høyde for at ingen importører tar prisøkningen på egen kappe siden kundene har penger å bruke. Regjeringen pøser også penger inn i økonomien. Det er ikke så rart, for det er et valg til høsten som må vinnes og går rentene opp er det Norges Bank som får skylden og ikke Vedum. 

Jeg er bare en amatør-økonom, men jeg kjenner til de viktigste faktorene, begrepene og teoriene. Norges Bank og de andre sentrale aktørene kjenner også alt dette, og mye mer og bedre. Hvorfor tar de da så feil? La meg foreslå en forklaring: Group-think. De norske miljøene i triangelet Norges Bank - SSB - UiO er konsensus-drevne, og å stikke seg ut (for eksempel ved å kreve høyere renter enn de mest respekterte miljøene) har en høy sosial og karrieremessig kostnad.

Eller kanskje det bare er utbredt inkompetanse? 

Det er i alle fall ingen grunn til å holde igjen nå: Få rentene opp godt over 4%. Gjerne 5%. Det er best å klaske myggen. 

Burgenland Blaufränkisch - del 1

Heidi Schröck & Söhne Blaufränkisch Kulm 2020 kr 280

Farge som en litt mørk burgunder, og klar. Duft av søte bjørnebær og litt eik. Fin frukt i munnen, men syren stikker seg litt ut. Fine tanniner, og litt tørr ettersmak. ★★★

Rosi Schuster Burgenland Blaufränkisch 2020 kr 299

Også klar, men litt lysere enn vinen over. Duften domineres av skogsbær. Saftig i munnen, der også et lite furu-preg melder seg. Balansert matvin med god lengde. Her er det fin tørring i ettersmaken. ★★★★

Weninger Kirchholz Blaufränkisch 2017 kr 300

Lysest av disse tre, og også den eldste. Dufter også litt furu, røde bær og ferske tyttebær. Saftig i munnen, med godt grep. Saftig stil, kan man si, men henger også lenge i munnen. Det er tyttebær og røsslyng som etter hvert dominerer som elementer i denne vinen. Denne vinen har mye dybde og mye særpreg, og er laget på druer fra vinstokker som er 46 år gamle med en avkastning på 40hl/ha. (Bildet: Weininger) ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA