Kostholdsråd og ernæringsforskning

Noen hevder at kostholdsrådene som det har vært så mye oppmerksomhet rundt er forskningsbaserte. For det første er dette i liten grad riktig for ett av de mest omdiskuterte punktene (å spise mindre enn 350g rødt kjøtt i uka), og for det andre er ernæringsforskning en svært usikker disiplin. La oss ta det andre først. 

Ernæringsforskning er ikke som annen forskning, og det er kanskje ikke så rart. Skal man påvise sammenhenger mellom hva noen spiser og hvordan helsen deres utvikler seg så trenger man først og fremst to ting: Svært mange folk og svært lang tid. Det betyr at man ikke kan holde folk i laboratorielignende omgivelser, og man må stole på at svært mange folk rapporterer riktig om hva de spiser over mange år. Folk skal altså huske tilbake på hva og hvor mye de har spist over flere år. Deretter må antatt næringsinnhold i maten ganges opp, og helsetilstand og eventuelle sykdommer vurderes. 

Den råtne kvaliteten på denne forskningen ble tematisert i tidsskriftet Frontiers of Nutrition i 2018. Archer m.fl. skriver blant annet:

In this critical analysis, we present substantial evidence to support our contention that current controversies and public confusion regarding diet-disease relations were generated by tens of thousands of deeply flawed, demonstrably misleading, and pseudoscientific epidemiologic reports.

De nordiske kostholdsrådene tar faktisk høyde for dette, uten at det har vært kommunisert utad i det hele tatt. Om kjøtt og kreft skriver de blant annet om at det er: "...inconsistent findings, the strength of evidence is regarded as limited – no conclusion that red and processed meat increase the risk of total cancer mortality." Det er jo ikke det inntrykket man sitter igjen med etter å ha lest medieoppslagene. Om total dødelighet hersker det visst: "significant unexplained heterogeneity, the strength of evidence is regarded as limited." 

Selvinnsikt er en sjelden egenskap, og hukommelsen om hva vi har gjort, sagt og spist har en sterk tendens til å bli (som oftest ubevisst) redigert i retning av det ønskede og akseptable. Archer viste at hele 40% av deltakerne i USAs største undersøkelse om ernæring rapporterte kaloriinntak som lå under det personer i koma må ha for å overleve. Her trenger man ikke mye egenerfaring for å skjønne at dette er feil. Fryktelig feil. Folk ville ha dødd av sult om dette var riktig. Men dette brukes villig vekk i ernæringsforskning fordi man ikke har noen andre data av så stort omfang som nødvendig. 

På toppen av dette skal altså dataene gis et næringsinnhold. Vi spiser jo ikke næringsinnhold, men mat. Kanskje lar vi skallet være på poteten, kanskje ikke. Fettranden på koteletten lar jeg være igjen på tallerkenen, men det gjør kanskje ikke du. Mat kombineres på mange måter, og regnestykket blir fort: uviss type mat x ukjent mengde x uklar næringsverdi = næringsinntak. I tillegg har vi andre faktorer av antatt helsemessig konsekvens som drikking, mosjon, røyking, stress og lokal forurensning. Ikke noe av dette lar seg filtrere ut. Dette er så langt unna kontrollerte forsøk som man kan komme, og vitenskapeligheten er dermed uhyre lav. 

Vachlav Smil i How the World Really Works skriver at i løpet av de siste 60 år har forbruket av rødt kjøtt i Spania gått fra ca. 20 kg per pers i året til 100 kilo (i Norge fra 40 kg til 60 kg). I samme periode har levealderen gått fra 69 år til 82 år. I begge land har forekomsten av hjerte og karsykdommer gått kraftig ned i samme periode. 

Spanjolene spiser i snitt 1250g rødt kjøtt i uka, røyker og drikker mer enn oss. Likevel ligger vi på omtrent samme forventede levealder. 

Men også i disse tallene er det mye støy. Mye annet har skjedd de siste 60 årene på så mange områder som spiller inn på helse og dødelighet. Og det er da også poenget mitt her: 

Ernæringsforskning er junk science. 

"Tradisjonell kinesisk medisin"

De heteste kandidatene for å ha vært mellomverter for Sars-cov-2, viruset som forårsaker covid19, er pangoliner. Disse sjeldne og søte dyrene blir drept fordi skjellene deres blir brukt i "tradisjonell kinesisk medisin." Så hva er tradisjonell kinesisk medisin?

Tidsskriftet Nature - planeten Jordens mest prestisjefulle vitenskapelige tidsskrift - sier det tydelig på lederplass: "it is largely just pseudoscience, with no rational mechanism of action for most of its therapies." Hvis tre og et halvt tusen år med "medisin" ikke har ført til noen flom av behandlinger og kurer, så er vel det meste basert på placeboeffekten.

Men den skadelige effekten er vel tydelig for de fleste. Bruken av ville dyr bidrar til zoonose - at bakterier og virus som disse dyrene lever greit med muterer til versjoner som lager et helvete for mennesker.

Pangolinene har åtte arter, og de er alle i fare eller kritisk truet med utryddelse. Årsaken er bruken i "tradisjonell kinesisk medisin". Skjellene brukes mot angst, mot døvhet, malaria og for kvinner som er besatt av djevler. Selvsagt virker det ikke mot disse plagene, men det medvirker til at disse dyrene kan bli utryddet - og til at menneskeheten har fått en pandemi.

Kinas handel med ville dyr beløper seg til 74 milliarder dollar i løpet av det siste tiåret, og sysselsetter ca. 14 millioner mennesker. Disse "wet-markets" er en løpende risiko for flere sykdommer, og verre sykdommer, enn covid19. Det er også handelen med ville og eksotiske dyr utenom disse markedene, og la oss bare slå fast først som sist: Mye av den er knyttet til "tradisjonell kinesisk medisin" som er basert på primitiv og udokumentert tenkning av typen som har ført til at pulver av hornet på Neshorn brukes mot impotens. 

Pandemien er en gyllen mulighet til å få selv Kina til å stanse, eller sterkt begrense, handel og omsetning av levende og døde eksotiske dyr. Denne handelen er et løpende eksperiment med zoonose (overføring av virus mellom arter) og kan ikke tolereres. 

Nå stenges flere av disse markedene, og det skjer en del bra også i Kina. Men de forbudene som kom etter SARS-epidemien i 2003 ble raskt avviklet, og myndighetene har nå tillat bruk av bjørnegalle mot Covid19!!! Selvsagt helt uten virkning, men i samsvar med "tradisjonell kinesisk medisin". Forbudet mot ville dyr er også bare en oppfording til regionale myndigheter, og det er tegn til at ikke alle tar det alvorlig. 

Mens Kina har gjort en del positive grep innenlands, så tilbyr de nå støtte til eksport av ville dyr og produkter derfra til utlandet! 

Konklusjonen er derfor at selv en pandemi som Covid19 ikke er nok til å lukke disse markedene, og ikke nok til at kinesiske myndigheter forstår alvoret. Noe av problemet er "tradisjonell kinesisk medisin" - som ikke er medisin i vår vitenskaplige forstand, men som overtro å betrakte. Covid19 er mer som en forsøksrunde å betrakte, for det kan fort komme betydelig verre fra den kanten av verden. Dersom de fortsatt ikke klarer å forstå alvoret.