torsdag 2. oktober 2025

Gi Gaza til Greta


Jeg stjeler her skamløst fra satiren til Michael Deacon i Daily Telegraph 30. september

Alle spør seg jo om hvem som skal styre Gaza når krigen er over. Deacon foreslår at det må bli Greta Thunberg som jo har ofret så mye for palestinernes (eller i alle fall Hamas') sak. Glem Trump, Tony Blair og skokker av ansiktsløse teknokrater. Greta må ta over! Godt støttet av utallige vestlige kjendiser, selvsagt, som etter 7. oktober 2023 i hopetall har fordømt jødestaten sioniststaten og "folkemordet" og posert med flagg og keffiyeh. 

Mange av oss kynikerne tror at et "Fritt Palestina" vil bli et brutalt undertrykkende islamistan etter mønster av sponsorenes Iran, men Greta og vennene hennes kan vise oss  noe annet. De kan vise at Gaza kan bli et fyrtårn for mangfold og kulturell inklusjon ved å bygge synagoger og kirker så vel som moskéer. Puber, barer og nattklubber for alle, uansett kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, bør også finne sin plass under regnbuens inkluderende farger. Det må være viktig at også ikke-islamister føler seg kulturelt velkomne på Greta-stripen etter gjenoppbygningen. 

Med et kvinnelig statsoverhode vil det vel også bli slutt på at kvinner må følges av en mannlig slektning over alt der hun vil gå? Ikke sant?

Dersom Greta og hennes palestinavenner i show-biz virkelig mener alvor kan de arrangere en Pride-parade på Gazastripen. LGBTQIA+, regnbueflagg og feiring av alle kjønn og orienteringer vil nok bli en dundrende suksess og vise at vi som mistenker at "Fritt Palestina" bare betyr "Jødefritt" tar feil.

Dette er noe å se fram til! 

tirsdag 30. september 2025

Kjellerviner i september


2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100



Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

lørdag 27. september 2025

Graci hvite sicilianere: To vinmarker


Graci holder til på nordsiden av Etna på Sicilia, i Passopisciaro, og vinmarkene ligger mellom 600 og 1000 moh. Se også bildet over. Noen av vinrankene er også upodet! Ingen av disse vinene er for tiden å få på Polet. Siste årgang (2023) av den standard hvite fra produsenten er inne til 390 kroner. 

Graci Etna Bianco Muganazzi 2021
En vinmark som en gang ble eid av den mystiske Ettore Majorana, og som ligger sentralt til i Passopisciaro på 700 moh. Tre hektar med Carricante. Floral duft. Ganske lett i munnen, men dybden merkes bedre etter hvert. Syrlig og frisk stil med god lengde og balanse. Prisen, som var 620 kroner for denne og det samme for neste, er i stiveste laget for kvaliteten. ★★★

Graci Etna Bianco Arcurìa 2021
Lysest på farge av de to. Ganske nøytral og litt kjedelig duft. Klar og frisk i munnen, men med spiss syre. Merkbart mindre fylde enn på vinen over. Fire hektar med Carricante i dette amfiteatret som er eksponert for kalde og tørre vinder fra nord, og en hektar Catarratto. Det kan virke som om dette kanskje ikke er den beste årgangen for vinrankene på mellom 15 og 70 år, for den bærer få om noen spor av optimal modning. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


torsdag 25. september 2025

Vanning av vinmarker


Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt. 

tirsdag 23. september 2025

Hvit Sicilianer: Le Vigne di Eli vertikal


Disse notatene er fra en smaking av hvite viner fra Sicilia for et år siden. Denne flighten gir en vertikal av en vin, noe som i seg selv er interessant. Hvordan lagrer de? Per i dag er det 2022-årgangen som er å få kjøpt på Polet, og den koster litt over 320 kroner. Disse kostet mellom 310 og 363 kroner, noe som stjernene avspeiler. De avspeiler også, som man kan lese, at de to årgangene med litt - men bare litt - alder har oksidert prematurt. Det kan være uflaks, men det kan også indikere at disse vinene ikke er laget for å lagres. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2018

Duft av modent korn og fersk (ikke våt!) papp. God fruktighet og fylde. Fin spenst og god lengde. Meget god vin. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2017

Dufter surdeig og epleskrott. Til å begynne med var det litt tvil, men den fordufter fort: Denne er oksidert prematurt. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2015

Mørkere på farge med årene, ser det ut som. Duft av eplekjerne. Noe frukt, men eimen av premox er altfor tydelig. Bitterhet i munnen. Også her har vi prematur oksidering. Sørgelige greier. 


Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 21. september 2025

Ricky Gervais om filmstjerner og politikk


Apropos Golden Globe utdelingen nettopp. Filmstjerner, forfattere og alskens kunstnere som belærer oss om politikk? På sin uforlignelige måte får Ricky Gervais sagt det jeg ville si om jeg fikk sjansen - men mye bedre. 

fredag 19. september 2025

Flasker og vin


Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

onsdag 17. september 2025

Adolescence


Jeg hadde tenkt å skrive om TV-serien Adolescence, og nå fikk jeg en grunn til å få gjort det. Serien vant flere meget velfortjente priser på Emmy-utdelingen nettopp. 

Det tok et halvt år før jeg så den. Anmeldelsene var strålende, men tematikken heller dyster. Det var nok en grunn til at den rykket stadig lengre bak i køen. Men til slutt, for noen uker siden, startet vi den. Det ble ingen fifling med telefonen mens dette sto på. Dette var sterke saker fra begynnelse til slutt. Jeg får gåsehud fremdeles når jeg tenker på noen av scenene, og kanskje særlig den siste episoden der faktisk ikke hovedpersonen selv, i Owen Coopers lille skikkelse, er fysisk til stede (bare på telefon). Bildet mitt er hentet fra starten på den episoden der det som er igjen av den lille familien forsøker å bygge et nytt liv etter at sønnen har havnet i fengsel for mord på en medelev. 

Owen Cooper er helt utrolig. Jeg håper bare den unge skuespilleren kommer fra denne berømmelsen uten varige mén. Alle i serien gjør en helt ubegripelig fabelaktig jobb, men jeg må nevne to til. Erin Docherty som psykolog i tredje episode er fantastisk. Bare Claire Foy i The Crown har, etter min mening, en så understated men ekstremt sterkt nærvær som Docherty (som også var i The Crown) i denne serien. Dette er gåsehuddrama uten store fakter. 

Sist men ikke minst: Stephen Graham med beste mannlige hovedrolle. Han er også en av de to som har skrevet serien. Han kjenner jeg først og fremst fra legendariske Line of Duty

Dette er gåsehuddrama. Det er kunst. TV kan være kunst, og dette er toppen på kransekaken. Bare Ingmar Bergman på sitt beste holder dette nivået. 

Konklusjon: Klar befaling! 

mandag 15. september 2025

Brunello di Montalcino 2010 - del 4


Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

lørdag 13. september 2025

Per Mæleng - Viner og steder


I neste nummer av Vinforum kommer min anmeldelse av Per Mælengs nye bok Viner og steder

Jeg skal ikke foregripe den annet enn ved å si at den innebærer en klar anbefaling. 

torsdag 11. september 2025

Brunello di Montalcino 2010 - del 3


Mastrojanni Brunello di Montalcino 2010

Lys og klar. Litt sur duft, men skikkelig fin i munnen med myke, finslige tanniner og god harmoni. Meget god lengde. De siste årgangene er inne til sju hundre spenn, og dette påvirker også stjernene her. ★★★★

Uccelliera Brunello di Montalcino 2010 

Frisk duft med røde epler. Kjølig fruktighet i munnen. Tanninene legger seg som en sky over hele munnen. Meget god vin, som jeg har handlet inn i 2019 etter at denne vinen kom på topp i The World of Fine Wines smaking av årgangen. En liten ulempe er det at prisen er såpass stiv, men måten tanninene oppfører seg i denne inngir tillit til de som lager den. (Bildet også fra Uccelliera★★★★★

Talenti Brunello de Montalcino Riserva Pian di Conte 2010 

Dette ble en høydare. Klare røde frukter: røde epler og røde bær. Flott frukt, nydelig tanningrep og fin lengde. Virkelig flott vin. Også vinen over var god, men begge holder seg innenfor kategorien topp kjøp. Denne lå i noe samme prisklasse da den var inne på polet. Trolig noe høyere nå. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

tirsdag 9. september 2025

Brunello di Montalcino - del 2


Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. 

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 7. september 2025

Høyre igjen


Jeg ser ingen grunn til å stemme på noe annet parti enn Høyre i år heller, og har også drevet valgkamp. 

lørdag 6. september 2025

Benanti Etna Bianco


Tre viner fra Benanti, som enkelt og elegant slo alle andre viner på smakingen av hvitvin fra Sicilia for et knapt år siden. Alle tre er på 100% Carricante. 

Benanti Etna Bianco Contrada Cavaliere 2021 kr 559

Ganske nøytral duft, men lekker, velintegrert, og med fin spenst og harmoni. Vinmarken ligger på sørsiden av Etna, og de høyeste beplantningene er med Carricante. Flott vin. ★★★★

Benanti Etna Bianco Contrada Rinazzo 2021 kr 610

Duft av modent korn, men i det hele ganske stum. Syrlig og frisk, men det bikker ikke over. Det kan nok være en oppside her på lagring. ★★★★

Benanti Pietra Marina Etna Bianco Superiore 2018 kr 1315

Litt dypere farge enn de andre, som seg hør og bør. Mye av alt, men elegant pakket inn. Strålende vin, men uhyre stivt priset kroner (og utsolgt). Den stammer, som vinen over, også fra vinmarken Rinazzo. Det er ikke så lenge siden den kostet halvparten, og det koster den en stjerne. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

torsdag 4. september 2025

Brunello di Montalcino 2010 - del 1


Min venninne Jancis (name-dropping alert!) skriver dette om 2010 i Montalcino:
Montalcino, exceptionally, was drier than other parts of Tuscany and the long and slow ripening of the grapes resulted in what is considered an outstanding vintage with true ageing potential for years to come.
Så i slutten av oktober  2024 prøvde vi en del av dem for å se hva som hadde skjedd, og om det påståtte potensiale . 

Il Poggione Brunello de Montalcino 2010 
Duft av røde bær og litt edelt treverk. God balanse. En del struktur melder seg, men den er ikke brutal. Jeg trekker for litt for kort ettersmak, men jeg har en mistanke om at denne første vinen i smakingen var litt for kald. Kanskje den burde hatt en stjerne til. Jeg har kjøpt 2019-årgangen til egen kjeller. ★★★

Altesino Brunello di Montalcino 2010
Lysest på farge av disse vinene. Floral duft, med litt bærpreg på toppen, men det er mest blomster. Harmonisk og ganske burgundersk - men det er mindre frukt enn i en burgunder på samme alder. Altesinos 2020-årgang er nå å få til rundt 750 kroner★★★★

Campogiovanni Il Quercione Brunello di Montalcino Riserva 2010

Denne vinen satt i sikringsboksen med sine 16%! Jeg vet ikke om jeg har sett høyere prosent på en tørr vin. Sursøt duft, litt bringebær, jordbær og vanilje i munnen. Den har mest struktur av disse tre. Tar tak i munnhulen og slipper ikke! 2016-årgangen er nå til salgs for nesten tusenlappen. (Og bildet på toppen er fra denne eiendommen.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA


tirsdag 2. september 2025

Journalistikk eller aktivisme?


Søndag 24. august hadde jeg et innlegg her på bloggen med en tittel som viste til at statistikk kan lyve, særlig når man lager regnestykker med de underligste utgangspunkt. Videre i det innlegget viste jeg til at bildene av radmagre barn som "alle" media har brukt ukritisk som bevis på sult i Gaza, faktisk har vist noe annet. Barna har hatt sykdommer som har medført det vi ser, og de fleste har fått legehjelp i utlandet med Israelsk assistanse. To journalister i The Free Press undersøkte bildene grundig, og flere fremstående media rettet sine saker (men norske media ser ikke ut til å bry seg med slikt). 

Før jeg går videre betyr selvsagt ikke dette at barn ikke sulter på Gaza, eller at ikke krigen fører til elendige livsvilkår for mange på Gaza. Dette har med sannferdighet å gjøre. 

Saken jeg ville ha fram er at så mange journalister - og ikke bare de norske som er uinteresserte i å komme med rettelser - har stått frem og hetset journalistene som har gravd fram sannheten om disse bildene. En spurte om hvorfor de gjorde dette, og at den ene vil bli notorisk for en generasjon eller mer. Ingen av dem påviste noe feil i det journalistene hadde gjort. Ingen hevdet at bildene viste det de ga seg ut for å vise, eller at journalistene i saken i The Free Press tok feil. 

Hetsen er strategisk, mener The Free Press, og det kan tydeligvis være noe i det. Når skillet mellom journalistikk og aktivisme forsvinner, og verdier om etterrettelighet går med i dragsuget, da er vi alle dømt til å leve i en verden der vi må velge våre egne "sannheter." Verdien i redaktørstyrte medier forsvinner som en snøball i helvete når aktivismen overstyrer søken etter sannhet. 

Jeg skriver "når" og "da," men mye tyder på at vi er der allerede. Det er dystert! 

søndag 31. august 2025

Kjellerviner i august


2014 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs 

Lys gyllen. Noe lysere enn jeg hadde ventet meg, men så er det da en 2014. Årgangen er kjent for høy syre, så jeg var litt spent på denne. På nesen er det vante dufter som sitronterte, ørlite petroleum og et drag av tropisk frukt. I munnen godt balansert, og uten det syrestikket jeg hadde fryktet. Som lesere av disse notatene sikkert har merket, er jeg svært begeistret for disse vinene. Men i kontekst er det noe som ikke når helt opp med denne vinen, og det er frukten og drivet gjennom smakskurven. Det er derfor denne bikker ned fra enestående til utmerket. 

88/100

2005 Domaine de Montille Nuits St. Georges 1er Cru Aux Thorey

Kort sagt: Nydelig vin, men ikke så strålende som den forrige flasken drukket i januar. Denne flasken er mer tydelig NSG, og med det mener jeg denne kommunen som tradisjonelt forstått - altså mer struktur og dybde, og ikke elegansen, kompleksiteten og det delikate anslaget som for eksempel en Chambolle. Den forrige flasken var som en blanding av Chambolle og Vosne, Denne er også et stykke i den retningen, men ikke fullt så langt. Her kommer kraften og dybden i 2005 tydeligere til uttrykk i en vin som kvalifiserer som enestående. 

91/100

2023 Clos du Gravillas À Fleur de Peau kr 330

Denne vinen på 100% Muscat selges som hvitvin og ikke som oransjevin, men både produksjon og farge kan kvalifisere som oransjevin. Duften er tydelig og interessant. Det er appelsinskall, marmelade, ingefær og gurkemeie. I munnen fruktig og smidig med god lengde. Strukturen og aromatikken gjør dette til en svært anvendelig matvin, men også interessant å drikke uten matfølge. (Innleggene mine fra besøket hos produsenten kan man starte her.)

88/100

2010 Château Les Ormes Sorbet (Medoc)

Ligner mye på forrige flaske drukket for snart et år siden. Dyp farge uten noe særlig merke av modning. Grei duft med blyantspiss og bjørnebær. Solid og stram i munnen, med grei lengde og merkbar struktur. God matvin som kostet meg 270 kroner for 11 år siden. 

85/100

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat del Mas 2022 kr 305

Denne vinen har ikke samlet mye støv i kjelleren, men den måtte med. (Bildet øverst er også fra Dom. des Soulanes). Sjelden har jeg opplevd en vin som er så lett å drikke, og det til tross for hele 15% alkohol. Duft av knuste røde bær. I munnen lekker, elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Saftig men presis, og nesten eterisk. En vin man må oppleve for å tro. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng fremhever i sin nye bok som slippes rundt en uke ut i september. 

Jeg har også prøvd en hvitvin fra denne produsenten, og den rimeligste røde vinen som er å få. Begge får absolutt tommel opp fra meg. Den hvite, på Grenache Gris og Carignan Gris, har en friskhet og presisjon som for eksempel Chablis generelt sett har mistet. 

90/100

2005 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Cailles

Ganske forskjellig fra den flasken vi drakk for fire år siden. Denne er friskere og mer pågående, en karaktér noen kanskje vil kalle mineralsk. Duften har fått mer tertiære aromaer, men også et tydelig innslag av friske og svært syrlige kirsebær. For fire år siden var det rabarbra og bringebær. Totaliteten og harmonien i vinen går mot det friske, og motbeviser nok en gang de som mente årgangen i Burgund var for varm og at vinene manglet presisjon. Takk og lov at jeg ikke hørte på dem! 

92/100


Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg


torsdag 28. august 2025

Ellers takk!

Vanlige hårprodukt har liten relevans for meg, men heller ikke dette utløser kjøpsimpulsen. 

tirsdag 26. august 2025

Saint Julien 2014 og 2105


Château Branaire-Ducru 2014
Duft av bringebær og vanilje (eik). Fin frukt, og fast struktur. Meget god lengde. En vin på den faste og strukturerte siden som klart er inne i drikkevinduet. Sommeren 2014 var kald og våt, men årgangen kom til mållinjen gjennom en god høst i september og oktober. Tross høy syre er det ikke en årgang å ruge på. Drikk opp! (Bildet: Slottet★★★★

Først og fremst ganske sjenert på duft, men det er tross alt et lite preg av rød frukt. Fast og litt søt frukt i munnen. Virker uforløst og ganske sjarmløs med en solid struktur som virker bygd for en langtur i kjelleren, men med uklart mål. Årgangen ble fort regnet som den beste siden 2010, men med tiden har tanninene blitt i overkant påståelige, og 2016 seilte opp og stilte 2015 i skyggen. Stjernene avspeiler en mer gunstig lanseringspris. ★★★

Château Gloria 2015
Lite duft, men et snev av vanilje. Fin balanse i munnen, men fast og uforløst. De som eier denne får leve i håpet, og ikke la seg lure til å åpne den på noen år ennå. Selv kjøpte jeg inn 2019 - et strålende år - til en meget hyggelig pris (400 kroner). Nyere årganger på polet ligger i spennet 500-900 kroner omtrent. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

 LIGG UNNA

søndag 24. august 2025

Løgner, fordømte løgner, og statistikk


Man trenger ingen andre enn NTB og godtroende journalister for å lage åpenbart usanne oppslag i norske aviser. Det er deprimerende. 

Oppslagene sier at "Israels egne tall viser at 83 prosent av de drepte i Gaza var sivile," blant annet på TV2.no og Aftenpoften. Det var vel knapt en avis, nettsted eller kringkaster i Norge som ikke gikk på den. Oppslaget bekrefter nemlig det etablerte narrativet om at jødene er blodtørstige barnedrepere, og det synes nå å være en etablert sannhet i Norge. 

Men om man bruker egen forstand viser tallene noe helt annet, for det disse tallene forteller er at "Databasen navngir 8900 soldater i Hamas og Islamsk hellig krig som skal ha blitt drept i Gaza fram til 19. mai i år." Nøkkelen ligger i "navngir." Dette er krigere som har blitt eliminert basert på konkret etterretning eller identifisert via rettsvitenskapelige analyser (som blir svært få til del) med navn og nummer. Hvor stor andel av døde i en krig som denne tror du dette omfatter? Hvor stor andel, for eksempel, av de døde IS-krigerne i Irak og Syria under de vestlige lands nedsabling av disse jihadistene tror du de kjente identiteten til? Svaret på begge spørsmål er selvsagt det samme: en liten andel. Da blir også prosentregningen til de lettlurte journalistene lite verdt.  

De fleste døde Hamas-krigerne kjenner man selvsagt ikke identiteten til. De bærer ikke uniform, og de går i alle fall ikke rundt med navnelapp på brystet. Selv Israel-hatende journalister burde kunne fatte det, eller i det minste kunne fatte at leserne deres vil kunne gjennomskue det de hevder i overskriftene. Om de gidder da, for de fleste er vel fornøyde med å få sine anti-semittiske fordommer bekreftet. Men tror du noen kommer til å publisere noen korreksjoner til det som står i overskriften? 

Jeg har også til gode å se noen korreksjoner i norske medier på at bilder av barn med cystisk fibrose, leukemi og annet har blitt brukt som illustrasjoner på "Israels utsulting av Gaza." Igjen kan enhver med tankens kraft i behold se på bildene at mødrene og søsken som noen ganger er med i bildet er sunne og velfødde, og hvorfor skulle de spise opp maten til sine egne barn og la dem sulte? Dette er grundig avslørt, og til og med The New York Times har kommet med beklagelse. Men i norske medier? Så sent som lørdag 23.8 brukte VG et av disse bildene som illustrasjon - men med den sunne og velfødde moren klippet vekk. 

Så noen korreksjoner venter jeg meg ikke. Det er slik propagandakrigen kjempes og vinnes. Av jihadistene og deres medløpere i demokratiske land. Gjentar du en stor nok løgn ofte nok blir den godtatt som sannhet, som Göbbels så godt visste. De redaktørstyrte mediene må gå i seg selv om de skal beholde en grad av troverdighet. Som det er i dag agerer de som aktivister for jihadistene i Hamas. 

A credible civilian/combatant ratio would (1) publish definitions of “combatant” up front (police, auxiliaries, political cadres), (2) triangulate the denominator (MoH rolls plus grave/morgue records and missing‑under‑rubble estimates) with intervals, (3) build a fighter numerator that goes beyond named lists such as unit after‑action reports, group obituaries, detainee interrogations, and probabilistic matching to capture unnamed militants, and (4) publish a replication scaffold so others can audit the pipeline. That is the difference between scholarship and activism.

Denne rapporten fra Fox er et eksempel på scholarship.

Tallene fra Hamas selv viser at andelen er den tvert motsatte av det som hevdes i disse oppslagene: 
Of all fatalities recorded by Hamas between the ages of 13 to 55, which is the general combat age for Hamas fighters, 72% are male.

Men uansett tall og fordeling av ofre: Dette er en fullstendig unødvendig krig startet av Hamas, den politiske myndigheten på Gaza, 7. oktober 2023, og den kunne vært stoppet hver eneste dag som har gått ved å slippe gislene og å legge ned våpnene. De som tror at det å etterlate Hamas som politisk myndighet på Gaza vil lede til noe annet enn videre krig, terror og martyrium er farlig naïve
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...