Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Tung vin

Vinproduksjonen påvirkes i stor grad av klimaendringene, men vinproduksjon og særlig distribusjon bidrar også til klimaendringene. Særlig er det flaskene som er synderen her, og det er ikke første gangen jeg skriver om dette. Det å lage en glassflaske er svært energikrevende og ekstra vekt gjør også transport dyrere. Med dagens energipriser i Europa begynner det å bli både vanskelig og dyrt for produsenter å skaffe seg flasker til vinen sin. Alt burde derfor ligge til rette for å gjøre flaskene lettere. 

Men hvorfor kjøper vinprodusenter så tunge flasker for vinene sine? Jo, fordi flaskens tyngde signaliserer til kunden at dette er en kvalitetsvin. I et innlegg nettopp påpekte jeg at to flasker fra samme produsent, med vin fra vin to nabo-vinmarker på samme kvalitetsnivå, var av ulik tyngde og hadde korker av ulik lengde. Selvsagt hadde den dyreste vinen den tyngste flasken og den lengste korken, men bare korken ville gjøre noen forskjell for hvor godt vinen tålte lagring og for muligheten for å unngå vanlige vinfeil. Men korkens lengde og kvalitet vet du ikke noe om før den åpnes, og spiller liten rolle for innkjøpsbeslutninger. 

Flasketyngden er altså kommunikasjon med kunden før kjøpet: "Kjenn hvilke ressurser jeg har brukt på denne vinen. Du kan trygt bruke mye penger på denne, for det er et kvalitetsprodukt." Artikkelen jeg har lenket til over, av Jancis Robinson, hevder at problemet er "brand owners' perceptions of their customers' perceptions" - altså at store selskap tror at kundene responderer positivt på tunge flasker, mens kundene sier at de vil foretrekke lettere flasker. 

Her har vi problemet: Hva kundene sier er en ting, og noe spørreundersøkelser vil kunne vise. Hva kundene faktisk gjør er det som teller, og her har selskapene mer kunnskap enn kundene selv. De ser hva kundene faktisk gjør, og det er å foretrekke vin på tung flaske når de skal bruke mange penger på vin. 

Men her er vel tidsånden på miljøets side. Sosiale medier kan bidra til en bevisstgjøring, og myndigheter er mer villige til å gripe inn og regulere slike ting. Videre kjøpes mer vin på nettet nå enn før, og det er en trend som ser ut til å vare og å gripe om seg. Det er tross alt mindre sannsynlig at vekten gjør en forskjell når du ikke opplever den før du kjøper. 

Flasketyngde

Jeg veide en flaske fra Montlouis-produsenten Chidaine her forleden. Mistanken har lenge vært der om at han er en skikkelig versting på dette med å bruke unødvendig tunge flasker. Nå fikk jeg det bekreftet. Montlouis Les Bournais 2018 var ti fattige gram lettere enn en champagneflaske (Gatinois 2008) . Begge med innhold. 1607g mot 1617g.

DET er virkelig unødvendig! Energiforbruket i glassflasker er betydelig, og det er også merforbruket til transport knyttet til vekten. Dette er noe av det mest negative ved vinbransjen i et klimaperspektiv.

Men forskning viser jo at folk mener vinen er bedre når den er på en tung flaske. Det er ikke uten grunn: Forskning fra 2012 viser at det er en korrelasjon mellom kvalitet på vinen og vekten på flasken. Men produsenter har jo dermed også et incentiv til å øke vekten på flasken - det er miljømessig antakelig det verste en vinprodusent kan gjøre.