Kjellerviner i september

2012 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Det er velkjent at jeg liker disse vinene, og særlig når de har fått et lite tiår eller så i kjelleren. Gyllen med en liten grønntone. Duft av friske sitroner og litt dill. I munnen delikat og elegant. Harmonien til en strykekvartett i adagio. 

90/100

2023 Kruger-Rumpf Im Pitterberg Riesling Großes Gewächs kr 389

Ulikt vinen over har ikke denne hatt noe langtidsopphold i kjelleren. Den har knapt vært registrert før den ble drukket. Det var nysgjerrigheten som tok overhånd. Den er ganske standard Riesling med sitrus og litt blomst, og uten noe petroleum. Foreløpig er det lite preg av å være på det høyeste kvalitetsnivået, for om jeg hadde drukket denne blindt hadde jeg vel gått til en av de mange svært gode og betydelig rimeligere vinene fra Tyskland. Kanskje er det et lite drag av saltaktig tørrhet mot slutten av smakskurven som sladrer om noe mer enn en av de betydelig rimeligere vinene herfra. Kanskje det blir mer tydelig med noen år i kjelleren? 2024-årgangen, som lenken går til, har fått helt strålende kritikk fra anmeldere jeg har god erfaring med. Men de polene som har den inne sitter gjerne med en beholdning 2023.

85/100

2020 Pégaline Mourvedre du Coeur au Ventre kr 374

En vin jeg har hatt i kjelleren i tre år nå, og der Vinmonopolets navn er feil. Siste ordet i navnet på vinen er som det står her, mens VP har "vente." Det blir en stor forskjell på "Fra hjertet til magen" og "Fra hjertet til salg." Den ligner ganske mye på slik den framsto for tre år siden. Fortsatt mørk. Svært mørk. Dufter nå mer mørke plommer, kanskje, og selvsagt av det sørfranske Garrigue. Saftig, solid, svært god lengde. Vel integrerte tanniner. På slutten kommer det kirsebæryoghurt, som var en mer fremtredende duft for tre år siden. Enestående vin til en enesteående pris. 

91/100

2009 Château Brane-Cantenac (Margaux)

Tema i denne vinen er greit: fruktighet. En ganske annen framtoning enn de bordeauxvinene jeg "vokste opp" med som vinnerd - med unntak, kanskje, av de aller beste fra gode årganger. De hadde også denne runde, luksuriøse frukten der alt det andre i vinen levde et behagelig liv. På duft er det solbær, ja, men den stikker seg ikke fram. Ikke lær og krydder heller. Tanninene finnes, men de gjør jobben sin i stillhet. Den minner meg om da jeg drakk opptil flere av de mest kjente California Cabernet Sauvignon'ene for en del år siden - da en på grunn av finanskrisen kunne plukke opp slike i California uten å stå på mailinglisten. Enestående vin, ja. 

90/100

2020 Mas Combarela Le Vieux Mazets kr 371

Jeg har hatt denne i kjelleren noen år, så den kvalifiserer til kategorien selv om noen flasker på noen spesialpol er å få fortsatt. Dufter krydder i fløte, om det gir noen mening? Ren og myk fruktighet, med meget god lengde. 100% Carignan fra 70 år gamle vinstokker plantet som busker. Oppgitt som St.-Guilhem-Le-Désert selv om produsenten hører til i Terrasses du Larzac, men det er jo like rundt hjørnet. Byen/landsbyen er på pilegrimsveien til Santiago, og absolutt verdt et besøk. 

88/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

 

Graci hvite sicilianere: To vinmarker

Graci holder til på nordsiden av Etna på Sicilia, i Passopisciaro, og vinmarkene ligger mellom 600 og 1000 moh. Se også bildet over. Noen av vinrankene er også upodet! Ingen av disse vinene er for tiden å få på Polet. Siste årgang (2023) av den standard hvite fra produsenten er inne til 390 kroner. 

Graci Etna Bianco Muganazzi 2021

En vinmark som en gang ble eid av den mystiske Ettore Majorana, og som ligger sentralt til i Passopisciaro på 700 moh. Tre hektar med Carricante. Floral duft. Ganske lett i munnen, men dybden merkes bedre etter hvert. Syrlig og frisk stil med god lengde og balanse. Prisen, som var 620 kroner for denne og det samme for neste, er i stiveste laget for kvaliteten. ★★★

Graci Etna Bianco Arcurìa 2021

Lysest på farge av de to. Ganske nøytral og litt kjedelig duft. Klar og frisk i munnen, men med spiss syre. Merkbart mindre fylde enn på vinen over. Fire hektar med Carricante i dette amfiteatret som er eksponert for kalde og tørre vinder fra nord, og en hektar Catarratto. Det kan virke som om dette kanskje ikke er den beste årgangen for vinrankene på mellom 15 og 70 år, for den bærer få om noen spor av optimal modning. ★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Vanning av vinmarker

Berømte Château Lafleur annonserte 24. august at de forlater Pomerol. Ikke sånn at de røsker opp vinplantene og flytter til andre marker, men de forlater AOC Pomerol med hele regelverket som hører til. Årsaken er klimaendringer og vannstress, og det de mener er for strenge regler tilpasset et annet klima. Fra neste år er deres vin ikke lenger en Pomerol, selv om det er der eiendommen ligger, men en Vin de France - fransk bordvin, altså. Jeg tipper de vil selge på navnet, så noen krise blir det ikke. 2015-årgangen går for over 16.000 kroner på polet, og den mye svakere 2021 for omtrent det halve. (Bildet: vannstresset Merlot i Bordeaux i august 2022 - årgangen er i fokus for spesialslippet i november.)

Aller helst ville de endret reglene for AOC Pomerol slik at de kunne plante mindre tett, at det ble lov til å dekke bakken med organisk materiale, lavere plantehøyde, og ikke minst: tillate begrenset og kontrollert vanning med ressurser utenfra det etablerte vannsystemet. I Bordeaux har vanning vært tillat de i flere årganger i de senere årene, men tillatelsene kommer sent og ofte for sent. 

Det er selvsagt vanningen som er det mest kontroversielle punktet. En vinmaker og en planteforsker fra Israel argumenterer for at Burgund og Bordeaux bør bite det i seg, og tillate vanning. Argumentene er gode, for plantene ødelegges gjennom vannstress, og de som dyrker vindruer i Midt-Østen vet alt om vannstress. 

To briter argumenterer for at det ikke er så enkelt å legge inn vanning for vinmarkene i Bordeaux og Burgund. De minner om at en suksessformel i Bordeaux har vært tett planting på veldrenert jord. Dette tvinger røttene lengre ned, og konsentrerer druene og fører til høyere kvalitet. Men de er helt åpne om at det er et behov for vanning. 

Kostnadene er ett argument mot vanning. De eneste systemene som kan være skånsomme mot vannressursene og gunstige for kvaliteten leverer vannet under bakken og der det gjør best nytte. Disse systemene er så dyre at bare slott som Lafleur kan ha råd til det. 

Men vannressursene er det sterkeste argumentet. Å bruke vannressurser fra elver og annet vil kreve store reservoar. Disse vil i sin tur kreve at vannet ikke bare siger sin veg gjennom bakken, og både i Burgund og i Bordeaux er det porøs grunn. Det å tette reservoarene er igjen svært kostbart. Siste alternativ, å bore etter vann, vil senke grunnvannspeilet. Det er akkurat det man ikke skal, for da vil vinplantene streve ennå mer med å finne vann i grunnen. 

Det skal visst ikke være enkelt. 

Hvit Sicilianer: Le Vigne di Eli vertikal

Disse notatene er fra en smaking av hvite viner fra Sicilia for et år siden. Denne flighten gir en vertikal av en vin, noe som i seg selv er interessant. Hvordan lagrer de? Per i dag er det 2022-årgangen som er å få kjøpt på Polet, og den koster litt over 320 kroner. Disse kostet mellom 310 og 363 kroner, noe som stjernene avspeiler. De avspeiler også, som man kan lese, at de to årgangene med litt - men bare litt - alder har oksidert prematurt. Det kan være uflaks, men det kan også indikere at disse vinene ikke er laget for å lagres. 

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2018

Duft av modent korn og fersk (ikke våt!) papp. God fruktighet og fylde. Fin spenst og god lengde. Meget god vin. ★★★★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2017

Dufter surdeig og epleskrott. Til å begynne med var det litt tvil, men den fordufter fort: Denne er oksidert prematurt. ★

Le Vigne di Eli Etna Bianco 2015

Mørkere på farge med årene, ser det ut som. Duft av eplekjerne. Noe frukt, men eimen av premox er altfor tydelig. Bitterhet i munnen. Også her har vi prematur oksidering. Sørgelige greier. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Ricky Gervais om filmstjerner og politikk

Apropos Golden Globe utdelingen nettopp. Filmstjerner, forfattere og alskens kunstnere som belærer oss om politikk? På sin uforlignelige måte får Ricky Gervais sagt det jeg ville si om jeg fikk sjansen - men mye bedre. 

Flasker og vin

Overskriften er vel av det kjedelige slaget. Til tross for at BiB (bag-in-box) er svært populært i Norge, så selges nesten all vin i flasker. Flaskeproduksjon - altså glassproduksjon - og distribusjon (det krever mer energi å frakte tunge flasker) er den langt mest forurensende delen av hele vinbransjen, noe bildet illustrerer godt. Det er også irriterende å måtte slepe på unødvendig tunge flasker.

Tunge flasker har jeg før tatt opp her på bloggen, og en av de få som har tatt opp kampen mot den overdrevne glassbruken er Jancis Robinson på hennes nettside. 

Men vinprodusenter kjøper ikke tunge flasker til sine viner fordi de synes det er gøy å bruke ekstra mange penger på glass. De gjør det fordi det kommuniserer godt med kundene. De færreste er så godt orientert om vin som de som leser denne bloggen (tenker jeg meg), og det å kjenne at flasken er tung virker i alle fall underbevisst på kundene. Produsenten viser at ingen kostnader er spart, og at denne vinen er bedre enn den andre fra samme produsent som kommer i en lettere flaske. 

Denne artikkelen i det vitenskapelige tidsskriftet Food Quality and Preference viser at tunge flasker kommuniserer godt. Dessverre. 

Jancis vil slite med å redusere glassbruken med mindre kundene begynner å etterspørre lettere flasker. Klimasmart embalasje er et erklært mål hos Vinmonopolet, og ære være dem for det! 

Men lille Norge er en liten dråpe i det store vinhavet. 

Adolescence

Jeg hadde tenkt å skrive om TV-serien Adolescence, og nå fikk jeg en grunn til å få gjort det. Serien vant flere meget velfortjente priser på Emmy-utdelingen nettopp. 

Det tok et halvt år før jeg så den. Anmeldelsene var strålende, men tematikken heller dyster. Det var nok en grunn til at den rykket stadig lengre bak i køen. Men til slutt, for noen uker siden, startet vi den. Det ble ingen fifling med telefonen mens dette sto på. Dette var sterke saker fra begynnelse til slutt. Jeg får gåsehud fremdeles når jeg tenker på noen av scenene, og kanskje særlig den siste episoden der faktisk ikke hovedpersonen selv, i Owen Coopers lille skikkelse, er fysisk til stede (bare på telefon). Bildet mitt er hentet fra starten på den episoden der det som er igjen av den lille familien forsøker å bygge et nytt liv etter at sønnen har havnet i fengsel for mord på en medelev. 

Owen Cooper er helt utrolig. Jeg håper bare den unge skuespilleren kommer fra denne berømmelsen uten varige mén. Alle i serien gjør en helt ubegripelig fabelaktig jobb, men jeg må nevne to til. Erin Docherty som psykolog i tredje episode er fantastisk. Bare Claire Foy i The Crown har, etter min mening, en så understated men ekstremt sterkt nærvær som Docherty (som også var i The Crown) i denne serien. Dette er gåsehuddrama uten store fakter. 

Sist men ikke minst: Stephen Graham med beste mannlige hovedrolle. Han er også en av de to som har skrevet serien. Han kjenner jeg først og fremst fra legendariske Line of Duty. 

Dette er gåsehuddrama. Det er kunst. TV kan være kunst, og dette er toppen på kransekaken. Bare Ingmar Bergman på sitt beste holder dette nivået. 

Konklusjon: Klar befaling! 

Brunello di Montalcino 2010 - del 4

Pieve Santa Restituta Brunello di Montalcino 2010 

Litt tyttebærgrøt på duft. I munnen myk og harmonisk, ja kanskje vel myk og harmonisk. Mangler noe særpreg uten å ta det igjen i en harmoni som hever seg klart over det rent balanserte. Litt tam, vil jeg vel si. (Produsentens eiendom på bildet.) ★★★★

Pieve Santa Restituta Brunello de Montalcino Rennina 2010 

Denne var til salgs som magnum i 2018-årgangen, og da til 4500 kroner flasken. Men så er det da også Gaja som produserer denne - og vinen over. Stiv pris, med andre ord. Vinen her er frisk, klar, tydelig og ganske tannisk av seg. Svært tannisk, faktisk. Bør vel lagres enda lengre. Prisen tatt i betraktning, og med mye godvilje for mulig utvikling, får den bare tre stjerner. ★★★

Villa Poggio Salvi Brunello di Montalcino Pomona 2010 

Klar på farge. Generell duft av edeltre og røde bær, og en undertone av surhet både på duft og i smak. Surhet og ikke syrlighet, vil jeg si, og håper det gir mening. Det er et preg jeg ikke kan si jeg har opplevd før. Prisen på årgangen som nå er i salg, 2019, er helt grei med litt over fem hundre kroner. ★★

Argiano Brunello di Montalcino Riserva 2010 

Duft av kanel og litt gurkemeie. Myk og harmonisk frukt. Noe preget av vinmakingen, for de duftene er nok først og fremst fra fat. Men vondt er det ikke. God vin, som treffer et publikum som vil ha denne typen vin. Prisen på 2012-årgangen, som fortsatt er i salg, er 1749 kroner flasken. Så vinen er god, men prisen vond. ★★★

Biondi-Santi Il Greppo Brunello de Montalcino 2010 

Korket, dessverre. Det blir jo ekstra vondt når prisen var stiv. Ikke så stiv som den er nå, antakelig, for "ren" Riserva 2010 koster nesten 9000 kroner på polet nå, mens det er bare vinstokker som er eldre enn 30 år som brukes i "Il Greppo." Det er bare å bestille Riserva 2010 om du vil bli kvitt noen penger. Litt her om "Il Greppo," som tydeligvis koster litt over 7.000 kroner flasken for 2015-årgangen på døra hos Biondi-Santi.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Per Mæleng - Viner og steder

I neste nummer av Vinforum kommer min anmeldelse av Per Mælengs nye bok Viner og steder. 

Jeg skal ikke foregripe den annet enn ved å si at den innebærer en klar anbefaling. 

Brunello di Montalcino 2010 - del 3

Mastrojanni Brunello di Montalcino 2010

Lys og klar. Litt sur duft, men skikkelig fin i munnen med myke, finslige tanniner og god harmoni. Meget god lengde. De siste årgangene er inne til sju hundre spenn, og dette påvirker også stjernene her. ★★★★

Uccelliera Brunello di Montalcino 2010 

Frisk duft med røde epler. Kjølig fruktighet i munnen. Tanninene legger seg som en sky over hele munnen. Meget god vin, som jeg har handlet inn i 2019 etter at denne vinen kom på topp i The World of Fine Wines smaking av årgangen. En liten ulempe er det at prisen er såpass stiv, men måten tanninene oppfører seg i denne inngir tillit til de som lager den. (Bildet også fra Uccelliera) ★★★★★

Talenti Brunello de Montalcino Riserva Pian di Conte 2010 

Dette ble en høydare. Klare røde frukter: røde epler og røde bær. Flott frukt, nydelig tanningrep og fin lengde. Virkelig flott vin. Også vinen over var god, men begge holder seg innenfor kategorien topp kjøp. Denne lå i noe samme prisklasse da den var inne på polet. Trolig noe høyere nå. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino - del 2

Alle disse tre vinene var lyse og klare på smakingen i november, men ellers skilte de seg ganske klart og tydelig fra hverandre. 

Campi di Fonterenza Brunello de Montalcino 2010 

Floral duft. Finslige tanniner og harmoni i munnen. Et fint, fast men vennlig grep, og lang ettersmak. Flott vin i en lavmælt stil. En av mine favoritter i denne smakingen, men dessverre er mer nylige årganger stivt priset. 2017 er inne nå til over tusenlappen. ★★★★★

Poggio Antico Brunello de Montalcino 2010

Litt sur duft, men med karamell. på første nese. Ikke sur-søt, som viner av denne typen kan være, og som er ganske attraktivt. Velintegrert og fin i munnen, men det er et eikepreg her som ikke har blitt godt nok integrert. ★★★

Castelgiocondo Brunello di Montalcino 2010 

Lite duft, lite frukt, men med tanniner i overflod. Dårlig vin. Kanskje snik-kork, eller kanskje rett og slett dårlig. Jeg har en 2019 i kjelleren som selges på polet til 660 kroner, og den er visst en slager på TaxFree. Håper og tror den blir fortreffelig med tiden. ★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Høyre igjen

Jeg ser ingen grunn til å stemme på noe annet parti enn Høyre i år heller, og har også drevet valgkamp. 

Benanti Etna Bianco

Tre viner fra Benanti, som enkelt og elegant slo alle andre viner på smakingen av hvitvin fra Sicilia for et knapt år siden. Alle tre er på 100% Carricante. 

Benanti Etna Bianco Contrada Cavaliere 2021 kr 559

Ganske nøytral duft, men lekker, velintegrert, og med fin spenst og harmoni. Vinmarken ligger på sørsiden av Etna, og de høyeste beplantningene er med Carricante. Flott vin. ★★★★★

Benanti Etna Bianco Contrada Rinazzo 2021 kr 610

Duft av modent korn, men i det hele ganske stum. Syrlig og frisk, men det bikker ikke over. Det kan nok være en oppside her på lagring. ★★★★

Benanti Pietra Marina Etna Bianco Superiore 2018 kr 1315

Litt dypere farge enn de andre, som seg hør og bør. Mye av alt, men elegant pakket inn. Strålende vin, men uhyre stivt priset kroner (og utsolgt). Den stammer, som vinen over, også fra vinmarken Rinazzo. Det er ikke så lenge siden den kostet halvparten, og det koster den en stjerne. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Brunello di Montalcino 2010 - del 1

Min venninne Jancis (name-dropping alert!) skriver dette om 2010 i Montalcino:

Montalcino, exceptionally, was drier than other parts of Tuscany and the long and slow ripening of the grapes resulted in what is considered an outstanding vintage with true ageing potential for years to come.

Så i slutten av oktober  2024 prøvde vi en del av dem for å se hva som hadde skjedd, og om det påståtte potensiale . 

Il Poggione Brunello de Montalcino 2010 

Duft av røde bær og litt edelt treverk. God balanse. En del struktur melder seg, men den er ikke brutal. Jeg trekker for litt for kort ettersmak, men jeg har en mistanke om at denne første vinen i smakingen var litt for kald. Kanskje den burde hatt en stjerne til. Jeg har kjøpt 2019-årgangen til egen kjeller. ★★★

Altesino Brunello di Montalcino 2010

Lysest på farge av disse vinene. Floral duft, med litt bærpreg på toppen, men det er mest blomster. Harmonisk og ganske burgundersk - men det er mindre frukt enn i en burgunder på samme alder. Altesinos 2020-årgang er nå å få til rundt 750 kroner. ★★★★

Campogiovanni Il Quercione Brunello di Montalcino Riserva 2010

Denne vinen satt i sikringsboksen med sine 16%! Jeg vet ikke om jeg har sett høyere prosent på en tørr vin. Sursøt duft, litt bringebær, jordbær og vanilje i munnen. Den har mest struktur av disse tre. Tar tak i munnhulen og slipper ikke! 2016-årgangen er nå til salgs for nesten tusenlappen. (Og bildet på toppen er fra denne eiendommen.) ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Journalistikk eller aktivisme?

Søndag 24. august hadde jeg et innlegg her på bloggen med en tittel som viste til at statistikk kan lyve, særlig når man lager regnestykker med de underligste utgangspunkt. Videre i det innlegget viste jeg til at bildene av radmagre barn som "alle" media har brukt ukritisk som bevis på sult i Gaza, faktisk har vist noe annet. Barna har hatt sykdommer som har medført det vi ser, og de fleste har fått legehjelp i utlandet med Israelsk assistanse. To journalister i The Free Press undersøkte bildene grundig, og flere fremstående media rettet sine saker (men norske media ser ikke ut til å bry seg med slikt). 

Før jeg går videre betyr selvsagt ikke dette at barn ikke sulter på Gaza, eller at ikke krigen fører til elendige livsvilkår for mange på Gaza. Dette har med sannferdighet å gjøre. 

Saken jeg ville ha fram er at så mange journalister - og ikke bare de norske som er uinteresserte i å komme med rettelser - har stått frem og hetset journalistene som har gravd fram sannheten om disse bildene. En spurte om hvorfor de gjorde dette, og at den ene vil bli notorisk for en generasjon eller mer. Ingen av dem påviste noe feil i det journalistene hadde gjort. Ingen hevdet at bildene viste det de ga seg ut for å vise, eller at journalistene i saken i The Free Press tok feil. 

Hetsen er strategisk, mener The Free Press, og det kan tydeligvis være noe i det. Når skillet mellom journalistikk og aktivisme forsvinner, og verdier om etterrettelighet går med i dragsuget, da er vi alle dømt til å leve i en verden der vi må velge våre egne "sannheter." Verdien i redaktørstyrte medier forsvinner som en snøball i helvete når aktivismen overstyrer søken etter sannhet. 

Jeg skriver "når" og "da," men mye tyder på at vi er der allerede. Det er dystert!