Rosé på Terret Noir

Her følger noen notater fra besøket hos Clos du Gravillas i St. Jean de Minervois i sommer. Jeg kommer tilbake med notater på vinene produsenten har i sortimentet på Vinmonopolet når jeg får smakt disse også i heimen og ikke bare på ferie. 

Først en rosé, for snart er vel en hver tenkelig tanke om tid på terrassen langt vekke. Det er en vintype som mer enn noen annen er væravhengig. 

Clos du Gravillas "Sur la Tête de Ma Mer" 2025 (13,75 euro på døra)

Navnet er et ordspill på Mer/Mère - hav eller mor. "På min mors hode" er en fransk besvergelse som betyr "jeg sverger på min mors liv". Kanskje det har med sønnen i husets retur fra USA for å delta i vinprodusjonen som er familiefirmaet - og ta over en dag. Det var i alle fall god stemning i fjor da han hadde bebudet sin retur, og enda bedre i år da han var tilbake. Dessverre fikk jeg ikke tatt noe bilde da han kom innom, men han er nevnt på baketiketten (bilde under).

Drueblandingen er 50% Terret Noir, og resten en blanding av alt annet de har av røde druer (som Clairette og Grenache) - men minus Syrah. Terret Noir lager lyse og syrlige viner med lav alkohol, og egner seg bra for rosé i et varmt klima som dette helt vest i Herault. Den er også en av det dusinet eller så av druetyper som er tillat i Châteauneauf-du-Pape (gitt klimaendringene har de kanskje godt av litt mer i blandingene sine på den kanten enn det de ca. 8 målene de har nå kan gi). 

Anyway, hvordan smakte vinen? Først må det påpekes at vinen er betydelig rødere, altså mørkere, enn det roséviner vanligvis er. Det til tross for den lyse fargen på Terret Noir. Duften går mot jordbær og kanskje særlig markjordbær, med innslag av rød grapefrukt. Det er ingenting blasst med denne vinen, og den har en både frisk og fruktig stil. Jeg hadde gladelig drukket den solo på terrassen, men den egner seg kanskje særlig som matvin. Vi koste oss med denne i varmen da vi var på ferie, men den er dessverre ikke å få på polet. Ennå. Vi lever i håpet. 

Toppviner fra Deiss

Den nest siste søndagen i august hadde vi i Vitis Bergensis en smaking av blandingsviner fra Alsace ledet av Terje Meling, som er tidligere medlem hos oss og daglig leder og medeier i vinimportfirmaet Natural Selections. Jeg starter på topp, for dette er de dyreste vinene fra Deiss. At de heter Grand Cru betyr dessverre ikke alltid så mye i Alsace siden det er en ganske omfangsrik kategori med ingenting under, men disse vinene har alltid vært noe for seg selv så lenge jeg har hatt gleden av å smake dem. Schlossberg 2022 var det Terje som generøst donerte til oss.

Marcel Deiss Mambourg Grand Cru 2019

Fyldig, intens og svært lang. Utrolig lang! Vinmarken får tidlig modning, sørvendt som den er. Jordsmonn med mye kalkstein, som generelt sett er svært bra for alle druer som heter noe med "Pinot." Druetypene som oppgis på polets sider er da også Pinotene Noir, Gris, Blanc, Beurot, og Meunier, og de samme finner vi hos Deiss. Terje forteller at ikke alle oppføringene av druetyper i Deiss sine viner på polets sider er fullstendige. Nå er det 2022-årgangen som er inne på polets sider, og jeg er fristet til å gå til innkjøp tross den stive prisen på 1150 kroner. 

Marcel Deiss Schlossberg 2020

Veldig reduktiv på nesen, men med svært god fylde og god lengde. Ikke så god å vurdere nå. Vinmarken ble tatt over av Deiss i 2017, og har ca 90% Riesling. Marken er sørvendt og ligger på granitt, noe som vanligvis gir små druer. Den er også nært fjellene bak og får kalde vinder om nettene. Da jeg sist smakte den var den fortreffelig, men denne utgaven trenger i alle fall tid. Det er sikkert.

Marcel Deiss Schlossberg 2022 kr 1300

To år yngre, og betydelig mer tilnærmelig enn 2020. Strukturen ligner, men her har vi en vin som er mye mer ekspressiv og aromatisk på den gode måten med søtlig grapefrukt. 

Jeg har tidligere vurdert Schlossberg som det beste alternativet dersom jeg skulle legge en toppvin fra Deiss i kjelleren med håp for fremtiden, men jeg har revidert oppfatningen min og heller mer mot Mambourg. Det er en bredskuldret vin, og Deiss skriver til og med at dens kraft av og til er overdrevet, men en kan ikke bare holde seg med anemiske hvitviner heller. Her har en hele Pinot-familien samlet, så en får sikte seg inn på et juleselskap, eller kanskje Thanksgiving for de som driver med slikt. 

F. Cotat Sancerre Mont Damnés i to årganger

Her forleden fikk jeg anledning til å smake to årganger av F. Cotats Sancerre Les Mont Damnés, som man ser på bildet over. En sørvendt ganske bratt helning (45 grader på det meste) over landsbyen Chavignol er vel det Decanter kaller Sancerres Grand Cru. Noen vil heller gi den betegnelsen til La Grande Côte, men jeg skal ikke legge meg opp i det. 

Fra 1998 ble også domenet som to brødre hadde drevet sammen, delt opp på deres sønner. F. Cotat holdt på vineriet i Chavignol, mens Pascal bygde et nytt. Vinmarkene ble delt likt. A tale of two cousins, med andre ord, men det er ikke den jeg skal fortelle her. 

Jeg tar vinene her i den rekkefølgen de ble servert - av to forskjellige eiere men i samme anledning en kveld med vinentusiaster. Begge årgangene regnes som svært gode i Loire, og det betyr ganske varme. 

2009 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Tydelig aromatikk med søt lakris i første duft. Så kommer det litt maling, eller i alle fall et kjemisk preg. Med tid i glasset blir det tydeligere revet limeskall på nesen. Høy syre, god fruktsødme, og en solid vin. Den er i drikkevinduet, men den tåler flere år på langs. Helt klart. 

2015 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Her er duften lysere, med mer grapefrukt. Etter hver blir det mer moden sitron. Elegant, velbalansert og en lekker vin. Klart yngre, og mindre fruktig. Litt kort ettersmak trekker ned. Men bare litt. 

To svært gode viner for de som liker stilen med sen plukking og godt modne druer. Jeg tåler flere stilarter Sauvignon Blanc, og dette er en av dem. Dessverre er de vanskelige å få tak i her i landet, og det er i øyeblikket bare fetteren Pascal som har viner til salgs i Norge. 

To Baroli med over femti år mellom

Barolo, som lages i Piemonte på Nebbiolodruen, er notorisk syrlig og tannisk og dermed også lagringskrevende. Det har jo skjedd ting med hvordan disse vinene produseres, og nyere årganger er drikkendes mye tidligere. Men disse to viser at det kan være en fordel å være ung når man legger slike viner i kjelleren - med mindre man har neste generasjon i tankene. 

2006 Burlotto Barolo Monvigliero 

Det var akkurat denne årgangen jeg kjøpte da den kom, og alle flaskene har jeg solgt på auksjon til svært gode priser. Men så fikk jeg altså sjansen til å smake den likevel. Frisk rubinrød på fargen. Aromatikken er ikke særlig ekspressiv, og i munnen er den tannisk og uforløst. Disse flaskene rives bort til tross for stiv pris, og går for betydelige summer i annenhåndsmarkedet. I USA snakker man om "The Burlottery" når vinene kommer på markedet, men det må være tålmodige og velstående mennesker som deltar i det. Etter 20 år er denne fortsatt utilnærmelig som en nonne. (Her kan man lese om Monvigliero og produsentens mindre legendariske vinmarker.)

1955 Bruno Giacosa Barolo

Etter over sytti år begynner ting å skje, selv med en Barolo. Vel, egentlig er vel det meste av action over i denne vinen, men resultatet er bra. Farge som lys og litt grumsete ripssaft. Litt ost på duft. Frisk i stilen, både i duft og smak, elegant og med god lengde. En svært god og svært gammel vin. Hadde jeg hatt denne over flere tiår, ville jeg vel konkludert at det kanskje hadde vært bedre å komme den i møte noe tidligere. 

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

To klassikere

Det er ikke ofte man får sjansen til å smake legendariske gamle viner fra Bordeaux, men det fikk jeg denne kvelden mist i august. Sjenerøse venner er det fint å ha! Disse to vinene har jeg smakt fra tid til annen, men det blir så lenge mellom at jeg ikke egentlig er kvalifisert til å uttale meg om dem innenfor en meningsbærende kontekst. Men jeg kan prøve. 

Château Lafite Rothschild 1986

Årgangen er på den strenge siden. Jancis skriver dette om den: "Dense, brooding and viciously tannic at first. Some may impress in the end but have required enormous patience." I mine kretser har den et godt rykte, og vinene jeg har smakt fra denne årgangen har innfridd. Vinen er klar og gjennomsiktig med en litt vandig kant. Dette er en førstevekst som har rykte på seg for å være litt vanskelig å forstå, og skal være ganske lett men også streng selv i de varmeste og mest fruktige årgangene. Den fremstår frisk og velintegrert. Elegant, og som ventet ganske streng hele veien. Dufter mest røyk og grafitt i den tidlige fasen, kanskje litt grillet kjøtt?, og med tid - og også varme - i glasset, kommer det både sopp og litt ost på nesen. En opplevelse, dette!

Drueblandingen var 69% Cabernet Sauvignon, med resten ganske likt fordelt på Merlot og Cabernet Franc. Vinen er kjent for sin særegne eleganse, og med strengheten i årgangen var ikke dette noen overraskelse. En opplevelse, som sagt, men den som lever får kanskje oppleve den som mer utviklet. Her var det ingen tegn på formsvikt, og jeg ser for meg flere tiår for denne årgangen. I 2018 skrev Jancis dette om 1986: "more solid and stolid than most Lafites."

Château Cos d'Estournel 1982

Her var det mye mer Merlot enn i vinen over; 40% og med resten Cabernet Sauvignon. Lys og klar i glasset, men der slutter godordene fra min side. Vinen fremstår ganske sliten. Den mangler mye og feider ut i glasset. En skuffelse, rett og slett. 

Årgangen er jo legendarisk, og det av flere grunner. Først og fremst fordi den ga Robert Parker jr. rett, og sendte han rett til tops som verdens vindommer. Den kom også som en gave etter mange skrinne og dårlige årganger.

Men intet varer evig. Etter 44 år må det være lov for en vin å bli litt sliten. En må også huske at hver flaske utvikler seg noe ulikt, og at neste flaske man kan finne fram vil skinne. Det skjer ikke sjelden med såpass gamle viner. 

Weingut Salwey i Kaiserstuhl

Weingut Salwey er ikke godt representert på polet i øyblikket, og disse vinene ble kjøpt og smakt for en del tid siden. Ikke har jeg notert stjerner eller poenger heller, så en får lese notatene og se vurderingene som er gjort i språket. Prisene er de vi betalte. I øyeblikket er det bare en regulær Spätburgunder til knappe tre hundre kroner som er å få på bestilling. 

Kaiserstuhl er tysklands varmeste vinregion med jordsmonn av vulkansk karakter. Jeg er litt skeptisk til hva det har å si for vinenenes karaktér, men det er uomtvistelig et vakkert landskap. 

Salwey Henkenberg Spätburgunder GG 2019 (kr 425)

Den rimeligste vinen av disse kommer fra vinmarken på bildet over, som holder godt på vannet og har en moderat helning, noe som motvirker varmestress. Disse er også de eldste vinrankene produsenten har. Vinen dufter bringebær og litt eik. God fylde - betydelig mer enn vinene til mer berømte Bernhard Huber, som vi smakte like før disse. Lengden er god, og vinen har en viss eleganse. Dessverre svir den også litt på tunga. 

Salwey Eichberg Spätburgunder GG 2017 (kr 525)

Denne vinmarken (bildet) vender mot øst og beskyttes mot den intense ettermiddagssolen. Produsenten (følg lenken i forrige notat) sier man får små bær her, som gjør vinene egnet til lagring. Karakteren til vinen er mykere enn de to andre i dette innlegget. Duft av tyttebærgrøt, men så blir den mer stum, før det kommer noe bringebær i munnen. Her merker man tanniner, og man savner kanskje litt mer fylde. Litt kort også. Men det kan være verdt å huske produsentens beskrivelse, og kanskje ta høyde for at denne vil trenge tid for å vise seg fra sin beste side. 

Salwey Kirchberg Spätburgunder GG 2017 (kr 549)

Jeg vet ikke hva som er tysklands mest brukte vinmarksnavn, men "Kirchberg" må være høyt oppe på listen. Dette er altså den på bildet over. Her var det et grustak, men er nå et strengt regulert naturreservat. Her blir det skikkelig varmt om sommeren, og bare gamle vinranker med dype røtter har det greit her i helning på 45 grader og over. Vinen dufter edelt treverk og jordbær. I munnen er det litt bringebærsaft. Sammenlignet med de to andre vinene, er det mer struktur og tanniner her. Men den mangler frukt sånn som den framsto i glasset, og uten den graden av fylde blir den ikke helt balansert. Jeg har også mistanke om at 2017 ikke var av de beste årgangene. 

Det er også verdt å merke seg at på senere årganger er det et hopp i pris på 50% mellom de to siste vinene. Og den første er borte på prislisten på dør hos produsenten. 

Kjellerviner i juli

2015 Georg Mosbacher Forster Jesuitengarten Riesling Großes Gewächs

Etter dette: Ikke et skjevt ord om jesuittene, for her får de full syndsforlatelse fra meg i alle fall. Har de hatt noe med denne vinmarken å gjøre så er saligheten garantert. I en perfekt verden, så klart, men det er vel ikke den vi lever i. Vinen, derimot gir lovnader om perfeksjon og paradis, for her er elegansen og harmonien overjordisk. Duft av modne sitroner, av den typen man får på Sicilia sånn rundt påsketider. Etter noe tid går sitrusen over til like moden lime. Duften har også et tydelig mineralsk element. I munnen, og som helhet, altså himmelsk elegant og harmonisk. God lengde er det også. Jeg holder litt igjen på poengene, men den skulle kanskje fått fem til. (Vinmarken er på bildet over. Ingen jesuitter å se.)

92

Antoniolo Gattinara Osso San Grato 2014 kr 489

Typisk Nebbiolo på farge, med noe bruning. På nesen er den frisk, der de sterkeste elementene er syrlige og nesten bitre krisebær. Det mangler ikke fasthet med tanniner fra Spanna (som de kaller Nebbiolo på denne kanten av Piemonte), men vinen er i fin balanse med frukten. Tanninene dominerer ikke. Duftene veksler inn og ut under det dominerende preget, med roser, potpourri, og litt asfalt som noen gjester. Til Nebbe å være, og med tolv år fra årgangen, er dette en ganske saftig vin.

Den er også, som lenken tyder på, fortsatt å få - men bare på to pol. Et i Bærum og på Horisont i Åsane, Bergen. 

89

2009 Château Grand-Puy Ducasse

Mørk i fargen, med få eller ingen tegn til utvikling. På duft byr den på typiske aromaer av solbær og blyantspiss i en noe røff ramme, med et streif av asfalt. I munnen er den både saftig og rustikk. Raffinementet er begrenset, men den gjør jobben som følge til et måltid. Etter maten er det derimot ikke like fristende å tømme resten av flasken på egen hånd. Den kan kanskje vinne på noen flere år i kjelleren. En meget god vin, men ikke mer enn det.

87

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Chianti Classico Gran Selezione

Querceto di Castellina Chianti Classico Gran Selezione Sei 2015

Myk duft med noe vanilje (eik) og friske kirsebær. Saftig i munnen, polert, lang og lekker. Flott vin, men et stykke fra naturtilstanden med en del inngrep. Men de har vært vellykkede. Årgang 2017 var til salgs for rundt 550 kroner. ★★★★

Badia a Passignano Chianti Classico Gran Selezione 2015

Friskere duft og mye mindre eikepreg enn på vinen over. Forskjellene fortsetter gjennom en ganske tannisk opplevelse i munnen. Ikke videre polert, nei. Her er det soliditet og ikke så lite brutalitet som gjelder. Kanskje kan det hjelpe med tid i kjelleren, men kanskje ikke. 2021-årgangen er til salgs på noen få udde pol for noe over fem hundre kroner. ★★★

Fontodi Chianti Classico Vigna del Sorbo Gran Selezione 2019

Noe yngre enn vinene over, og 2022-årgangen er å få for 830 kroner. Vinen biter seg skikkelig fast i munnen, og slipper ikke. Men denne fastheten er ikke grov. Selv om det er heftig, er ikke det tanniske angrepet brutalt. Vinen er også saftig, intens og lang. Sammen med den relative ungdommen til vinen kommer ikke bare tvilen den til gode, for jeg har faktisk troen på at dette vil gå seg til med omtrent fem år til i kjelleren. Pluss noen til, kanskje. Tross den stive prisen får den tommelen opp fra meg. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juni

2019 François Chidaine Montlouis-sur-Loire Clos du Breuil

Ingen dekantering. Ikke så ulik den forrige flasken for omtrent et år siden. Fortsatt hovedsakelig røde epler og stikkelsbær fra hagen på nersen. I munnen er det mer et preg av lime i friskheten, men den er fyldig på en litt - men bare litt - plump måte. Jeg sitter igjen med en følelse av at den var litt bedre for et år siden, men slikt er det vanskelig å kalibrere. 

88

Deutzerhof Ahrweiler Caspar Spätburgunder Alte Reben Trocken 2019 kr 390

Lys burgunderrød. Duft med markjordbær og et litt jordlig preg. Knapt noe som minner om eikebruk,og ingenting som stikker seg ut. Bare lekker, elegant og lang. Virkelig en vin å nyte, og også svært prisgunstig og tilgjengelig. Antakelig den beste Spätburgunderen jeg har smakt. 

90

2020 Marcel Deiss Langenberg

Lys gul med et visst skjær mot det rødlige, og med noe grums. Kanskje man skal kalle det "slørete"? Floral, med noe sitrusskall på duft. Fruktigheten i munnen er det lettest å tilskrive Riesling, mens duften ligger mest mot Muscat. Den siste kan vel også ta æren for at vinen har preg av det den er laget av: druer. Både Muscat og Riesling er til stede i denne blandingsvinen, sammen med rødlige druer som Pinot Gris og Pinot Beurot, og den røde Pinot Noir. Mest Riesling og Muscat, dersom rekkefølgen på druene i oppslaget på VP gir et tips om mengdene av de enkelte. Men denne vinen blir høstet og vinifiert som helhet og ikke ut fra druetyper. 

90

1999 Massolino Barolo Riserva Vigna Rionda

Det er ikke mange viner som har levd lengre i min kjeller enn denne. Snart 21 år har det vært, og i den tiden har jeg smakt den fra andres flasker. Den har vært streng og stengt, i alle fall inntil for et år eller to siden, og jeg har solgt et par flasker. Nå var den endelig kommet rundt. Duft som til å begynne med er mest roser og kirsebær, med en svak undertone av tjære. Mørk, fast og tett frukt som harmonerer fint med det tanniske i vinen, som fortsatt er der så klart, men som nå ikke dominerer men har funnet sin plass i helheten. Det kommer også lysere frukt inn etter hvert, og duft- og smaksbildet skifter på en fascinerende måte. God, men ikke oppsiktsvekkende, lengde. En virkelig enestående vin som vil holde en god stund til. 

93

2010 Domaine Rion Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos St. Marc

Det er tre og et halvt år siden den forrige flasken av denne vinen, og fem siden den første. Jeg har endt på samme poengsum på alle tre, men den første gangen var før jeg tok poengene mine ned noen hakk. Vinen er mørk for en burgunder. Aromatisk kraftig - det er ingen sjenanse å merke her. Duftbildet er mer som en film, men med tema og repetisjoner. Det er mørke elementer, som jord og krydder, men også en fruktighet som tar oss via granateple, syrlige kirsebær, bjørnebær og modne villbringebær. I munnen er den smidig, men også intens og lang. Jeg ser for meg at den vil leve lenge og utvikle seg videre til en mer harmonisk og elegant enhet, men i øyeblikket er har den dynamikken og forundringen på sin side. (Det var ingen dekantering, og vinen ble drukket over en periode på ca. 90 minutter fra Riedel Burgund.)

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

En av hver

Noen ganger sitter jeg med smaksnotater som ikke lar seg fange inn av noen meningsfylt kategori. Som nå. 

Sandhi Santa Barbara County Chardonnay 2024 kr 360

Dette var en forbløffende god vin. Mine fordommer om California Chardonnay har kanskje skylden for forbløffelsen. Her er det lite som stikker seg ut. Aroma som er fruktig men frisk på en balansert måte. I munnen helt nydelig. Chardonnay har jo evnen til å skjule seg selv, men også evnen til å frembringe det mest vellykkede aspektet av forsvinningsnummeret: harmoni. ★★★★★

Colomé Estate Malbec 2023 kr 280

Dyp farge, fin frukt og friskhet. Denne beskrivelsen går igjen på flere notater jeg har om denne vinen i ulike årganger. Årgang 2021 har jeg til og med to notater om, men ulikt stjernedryss. Prisen på denne vinen har også holdt seg forbilledlig godt ser det ut som, men Argentinsk valuta devalueres vel like fort som en hund lopper seg. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To hvite

Turckheim Pinot Gris Réserve 2024 kr 190

Lys gyllen med litt grønnskjær. Duft av gule epler og litt friske urter. Ledig og lett i munnen, med god intensitet. Sjelden å komme over så rimelige Pinot Gris. God matvin, vil jeg tro, og den finnes på pol fra mellomstørrelse og oppover. ★★★★

Kein Name Niederösterreich Grüner Veltliner 2025 kr 140

Lett og vokspreget på duft, med et innslag av grønne epler. Lett saftig og frisk i munnen, og som vinen over: trolig egnet i matveien. Meget gunstig pris, om det er et viktig kriterium. Finnes på svært mange pol. Det er bare å følge lenken. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tre italienere

Volpi Barbera Provincia di Paria 2025 kr 140

Frisk og saftig. God, men enkel vin. Prisen er det lite å utsette på, og den kommer også i to andre format med Bag-in-Box med tre liter og som plastpose (bag uten boks) med 150cl. Plastposen (det høres ille ut, men er svært miljøvennlig) er inne på absolutt alle pol, flasken på alle fra og med ganske lite (kat. 3) og kartongen er i Åsane eller på bestilling. Skal man ha en vin til hverdagslig pizza eller pasta og vil slippe greit fra det økonomisk, er dette en vin som passer beskrivelsen. ★★★★

Fontanafredda Ebbio Langhe Nebbiolo 2023 kr 210

Så lys som den nesten må være for å passe inn i kategorien. Duft av nyper og sopp, og den har også den tanninstrukturen som en vin av dette slaget må ha. Prisen, derimot, er bedre enn for de aller fleste av denne typen, og den er å finne på hyllene fra og med mellomstore pol (kat. 5). Fontanafredda har en hyggelig prispolitikk, for de har vel mye vin å selge. ★★★★

Volpi Derthona Timorasso 2024 kr 230

Dufter litt eple og litt krydder. Fin fylde i munnen, og smak med innslag av salt og urter. Timorasso er en hvitvinsdrue som gir god fylde og mye friskhet. Tar godt tak, og utgjør et svært godt kjøp i dagens marked. Den nest rimeligste Derthona Timorasso koster 70 kroner mer. ★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To topp tyske Riesling

Philipp Kuhn Steinbuckel Riesling Trocken GG 2024 kr 390

Kuhn seiler opp bak overprisede Keller i Rheinhessen med utmerkede viner med god tilgjengelighet. Denne, for eksempel, er å få på alle større pol (kat. 6) og selvsagt på bestilling. På nesen er det petroleum og sitrus, litt flint og skåldede mandler. I munnen kommer det gulere frukter, og en gjennomført og lang intensitet som aldri blir ubehagelig. Flott vin! ★★★★★

Wittmann Westhofener Riesling trocken 2024 kr 459

Her må du ut med mer penger, men så er det da også en usedvanlig flott vin - som jeg også har kjøpt til eget forbruk. Sitrus, hvit fersken og steinstøv på nesen. Moden grapefrukt i munnen. Usedvanlig flott vin fra "Erste Lage" i Westhofener Berg, med god lengde. Gjæres i store tønner, og med kun 12% alkohol. Denne svinger det virkelig av, og toneangivende kilder har da også drysset poeng helt opp til 95. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Rheingau 2024

Det går nå lenge mellom hver gang jeg smaker vin fra Rheingau. De siste tyve årene har det gått mest i Pfalz, Nahe og Rheinhessen innenfor kategorien Tysk Riesling. Men nå har jeg faktisk notater på hele tre viner fra Rheingau, inklusive en gammel favoritt som Schloss Johannisberg (Bildet). Jeg brukte å kjøpe deres "Rotlack" på Taxfree den gang den kostet lite mer enn 100 kroner flasken. Men det begynner å bli lenge siden. Breuer var jo lenge nesten synonymt med tørr tysk Riesling, men også det er heldigvis et tilbakelagt stadium. 

Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2024 kr 300

Dufter mest gule epler. I munnen frisk og fyldig, solid og intens vin med god lengde. Flott vin som det er lett å drysse stjernestøv over. Den er også å få på alle større pol (kat. 6). ★★★★★

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2024 kr 340

Gelblacken er det mest basale nivået for eiendommen, deres Gutswein kan man vel si. Gyllen på farge. Både grønne epler og noe tropisk i duften, som er ganske sval og lite pågående.  Den har en delikat stil, med et lett avtrykk i munnen men en god gjennomføring i hele smakskurven. Det er ikke noe galt med vinen, men prisen er altfor høy. (220 kr på Taxfree) ★★★

Schloss Johannisberg Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2024 kr 400

Duft av epler. Myk stil, og sitter godt i munnen, men sukkeret er ikke helt oppløst. Det er slikt som tid i kjelleren kan gjøre noe med, men det er mye hvitvin - også Riesling - som er minst like god (NÅ!) og mye rimeligere. Favoritten min fra gamle dager i Taxfree koster nå 320 kroner der, og det er nesten tre ganger så mye som da den var et funn - både i kvalitet, pris og matvennlighet. Jeg er ikke så sikker på det siste heller lenger. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

2008 Champagne blandingsviner

Bruno Paillard Assemblage Brut 2008

Rund og mild duft av sitrus. Fremstår først som noe myk og blass, men så kommer den noe voldsomt med mye syrlighet. Årgangen manifesterer seg plutselig. Intens, fokusert og lang med høyt trykk gjennom hele smakskurven. 16% Pinot Munier, og resten fordelt likt på Pinot Noir og Chardonnay. Den årgangen som er til salgs nå koster ikke mindre enn 1.300 kroner flasken. Det får betydning for stjernedrysset. ★★★★

Bénard-Pitois Brut 2008

Dufter sitrus og litt sødme. I munnen kommer det grønne epler, og et fint fokus. Intens og flott vin, og jeg tror denne blandingsvinen med 80% Pinot Noir og resten Chardonnay, var godt priset (selv om jeg ikke finner cuvéen igjen i dagens lister). ★★★★★

Veuve Clicquot Vintage Reserve Brut 2008

Lys på fargen. Litt fruktig og ørlite diffus på nesen. God intensitet og lengde. Det kommer et tydeligere preg av kaffe etter hvert. God vin, men dett er den "minst 2008-aktige" vinen i denne flighten. Mest Pinot Noir med 61%, 5% Pinot Meunier - og resten Chardonnay. ★★★

Laurent-Perrier Brut 2008

Mer eple enn sitrus på duften, med fint fokus og stor klarhet i smaksbildet. Balansert, og flott vin! Like deler Pinot Noir og Chardonnay, mens den siste utgaven til salgs for 900 kroner har litt mer Chardonnay enn Pinot Noir. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i mai

2014 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Vaucrains

Jordlig duft der et drag av syrlige jordbær melder seg etter hvert. Elegant og lineær, men også ganske skrinn. Ganske typisk for en burgundersk mellomårgang etter gammelt merke, men ikke en vin man husker med spesiell glede. Særlig ikke gitt prisen.

86

2021 Marcel Deiss Alsace Ribeauvillé

Litt koppertonet på fargen. Duften går i retning gule og røde epler, med både blomster og et anstrøk av honning. I munnen først og fremst lineær og presis, og med fullstendig gjennomføring helt til slutten på smakskurven. God konsentrasjon, og en flott harmoni mellom elementene. Lite å trekke for, så det blir høy poengsum på denne "village" vinen. Jeg gleder meg til neste flaske. Riesling, Pinot Blanc og Sylvaner i den samplantede miksen. (2024-årgangen er på alle større pol.)

90

2010 Domaine Robert Chevillon Nuits-Saint-Georges 1er Cru Les Cailles

Begynnende aldring å se også på fargen her nå. Vandig kant og litt oransje der ute. Mørk for en burgunder. Duften er underskog, møbelpolish, og kjøttkraft. Med tid i glasset kommer det ganske tydelig bringebær også - den typen du finner i skogen, og ikke i hagen. På nese og smak finner man stadig nye nyanser og ny utvikling. Den holder hele veien gjennom smakskurven, og ettersmaken er lang. Dette er den typen vin man ønsker å finne bak en slik etikett. 

91

2022 Domaine des Soulanes Côtes du Roussillon Villages Sarrat Del Mas

Meget lettdrikkelig og uimotståelig vin. Duft av røde bær. I munnen perfekt balanse tross hele 15% alkohol. Elegant og lett - med en saftig fruktighet som er besnærende. Presis. Druetypene er de kjente sørfranske, med Grenache, Carignan, Mourvèdre og Syrah. Produsenten er en av de som Per Mæleng stadig trekker frem. Med god grunn! (Bildet: Vinmark hos Dom. des Soulanes)

88 

2014 Domaine Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Ganske lys i fargen. På nesen mest floral til å begynne med, og med et lite drag av skåldede mandler. Det florale lurte meg til å tro at det var en Puligny – til tross for at det var min vin og jeg vurde visst bedre. Klar og elegant i sin lineære og detaljrike vei gjennom smakskurven. Jeg skulle finne fram flasken, og det var da min tabbe ble åpenbar. Det tok tid før Chassagne-preget kom, med temperatur og tid vil jeg tro. Men da var det åpenbart en Chassagne, gjennom den krydrede og rike smaken som likevel ikke forlot det elegante. Utvilsomt enestående. Siste flaske av tre.

90 

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

God og gammel søtvin. Virkelig oransje på fargen. Dyp farge som ville sendt meg til legen om det var jeg som produserte en væske av denne kuløren. Den dufter av trøfler, hasselnøtter med skall, aprikossyltetøy og marsipan. Intens, mer elegant og smidig enn for fem år siden da den var mer fyldig, og fremdeles lang. Virkelig en enestående vin. Det var flere av dem denne måneden, og det er vel en av grunnene til at man holder seg med en kjeller. 

92

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg