Rheingau 2024

Det går nå lenge mellom hver gang jeg smaker vin fra Rheingau. De siste tyve årene har det gått mest i Pfalz, Nahe og Rheinhessen innenfor kategorien Tysk Riesling. Men nå har jeg faktisk notater på hele tre viner fra Rheingau, inklusive en gammel favoritt som Schloss Johannisberg (Bildet). Jeg brukte å kjøpe deres "Rotlack" på Taxfree den gang den kostet lite mer enn 100 kroner flasken. Men det begynner å bli lenge siden. Breuer var jo lenge nesten synonymt med tørr tysk Riesling, men også det er heldigvis et tilbakelagt stadium. 

Georg Breuer Rüdesheim Estate Riesling 2024 kr 300

Dufter mest gule epler. I munnen frisk og fyldig, solid og intens vin med god lengde. Flott vin som det er lett å drysse stjernestøv over. Den er også å få på alle større pol (kat. 6). ★★★★★

Schloss Johannisberg Gelblack Riesling Trocken 2024 kr 340

Gelblacken er det mest basale nivået for eiendommen, deres Gutswein kan man vel si. Gyllen på farge. Både grønne epler og noe tropisk i duften, som er ganske sval og lite pågående.  Den har en delikat stil, med et lett avtrykk i munnen men en god gjennomføring i hele smakskurven. Det er ikke noe galt med vinen, men prisen er altfor høy. (220 kr på Taxfree) ★★★

Schloss Johannisberg Rotlack Riesling Kabinett Feinherb 2024 kr 400

Duft av epler. Myk stil, og sitter godt i munnen, men sukkeret er ikke helt oppløst. Det er slikt som tid i kjelleren kan gjøre noe med, men det er mye hvitvin - også Riesling - som er minst like god (NÅ!) og mye rimeligere. Favoritten min fra gamle dager i Taxfree koster nå 320 kroner der, og det er nesten tre ganger så mye som da den var et funn - både i kvalitet, pris og matvennlighet. Jeg er ikke så sikker på det siste heller lenger. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Tysk GG 2013 og 2014

Mosbacher Ungeheuer Riesling GG 2014

Litt stum. I munnen er den svært syrlig. Biter seg fast, og dette er virkelig solide saker. Med tid i glasset blir det mer frukt og fylde, men syren dominerer fortsatt. Årgangen viser seg fram.  

Georg Breuer Riesling Berg Roseneck 2014

Ikke en GG siden Breuer ikke er med i VDP, men det er en tørr Riesling fra Rheingau i samme stil som GG'ene, så derfor får den være med i vår mer liberale seleksjon. Rikere duft enn vinen over fra Mosbacher. Men her er det også petroleum og asfalt. Riktig en bensinstasjon. Klar og frisk i munnen, men litt firskåren. Syren, om enn ikke like dominant som i vinen over, er lite raffinert. 

Emrich-Schönleber Riesling Monzinger Frühlingsplätzchen GG 2013

Duft av bakt eple og litt maling. Floral når den kommer i munnen. Harmonisk og nydelig. Kanskje litt kort i ettersmaken. 

Her var det ganske tydelig årgangen som slo gjennom og nullet ut alle andre mulige parametre. Den siste vinen var den klart beste, så vinmarken får derfor pryde innlegget.  

Rheingauviner med restsødme

Breuer Rüdesheimer Nonnenberg Auslese GK 2007

Appelsin og marsipan. Honning. Kanskje også et lite mintpreg, og er det ikke noe litt muggent i nesen? Ikke så klart og tydelig, kanskje. Den er i alle fall søt og intens i munnen. Viskøs. Selv om den snart er 12 år gammel kan den godt få ligge en del år til. 

J.B. Becker Wallufer Berg Bildstock Riesling Spätlese 2004 kr. 450

Gyllen som en giftering. Skrinn og lite generøs på nesen. Utvikler seg godt i glasset og blir faktisk interessant. Munnfølelsen er på den skrinne siden, men slettes ikke verst. Fortsatt å få. 

Schloss Schönborn Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Auslese 2006 kr. 293

Heller ikke denne er så gøy på nesen. Dufter modent eple og litt gummi. Fin sødme i munnen, men det er noe muggent i starten på ettersmaken og helt ut. Denne vinen er også faktisk fortsatt å skaffe. 

Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

Tysk Riesling GG Regionkamp VI - Breuer 2007 (og en OPPSUMMERING)

Rheingau havnet litt utenfor i regionkampen. Det passer best med tre viner i en flight, og med Nahe, Pfalz og Rheinhessen i fokus for de flestes oppmerksomhet havnet 'Gau utenfor. Men ikke helt. Vi hadde noen Breuerviner fra 2007 i kjelleren, og her kommer de.

Berg Rottland Riesling 2007

Dufter sulfitt og reduksjon. I munnen er den frisk, fast og syrlig. Virker meget ungdommelig tross sine nesten ti år. 

Orleans Rüdesheim 2007

Dufter muggent korn og malt. Ikke bra. Er den oksidert? Den er i alle fall over toppen, sliten, ubalansert og hul. Det var kanskje Berg Rottland som fikk sulfitten det året?

En skal jo ikke dømme noen - verken en årgang, en region eller en produsent - etter to flasker vin. Men dette var ikke videre imponerende. 

Smakingen som helhet: jeg må vel si at det ikke var så lett å identifisere produsentprofiler. Heller ikke regionprofiler. Årgangene var vel heller ikke direkte enkle å sette en merkelapp på, eller skille klart fra hverandre. Så hvis man var ute etter en "GG for Dummies" var det lite å hente.

Men noen produsenter overbeviste med jevnt strålende viner. Wittmann og Mosbacher var konsistent strålende. Keller hadde også gode viner, men varierte mer. Hubacker 2013 var svært fyldig, mens 2012 var mer løs og manglet fylde - uten at de andre vinene i flightene markerte årgangene på samme måte. Dönnhoff hadde to viner: Dellchen i to årganger. Begge var meget gode. Finskårne og tydelige viner med grapefruktaromatikk. 

Schäfer-Fröhlichs to viner var konsistent skuffende. Begge var off uten at det var åpenbart hvorfor. 

Og så var det Breuer da som er omtalt i hovedinnlegget denne søndagen. 

Som konklusjon vil jeg si at jeg ikke angrer på at jeg har kjøpt en god del GG over tid. Som det også fremgår av løpende notater på denne bloggen innfrir de fleste så til de grader når jeg endelig plukker dem frem. 

Riesling i oktober

Ja, noe må man jo ha i tittelen! Ellers er det å si at disse vinene kom på den kvelden med så mange viner, så sedvanlig konsentrasjon og dveling var ikke i operasjon.

Rüdesheimer Berg Schloßberg Riesling 2002  (Georg Breuer)
Dette var til og med min vin! Fennikel og ørlite firne, ganske søt i anslaget. Lett, balansert og ganske elegant - men til syvende og sist er ikke dette særlig komplekst. Jeg vurderte vinen kanskje litt mer positivt enn de fleste rundt bordet, og jeg tror ikke det først og fremst hadde med mitt eierskap å gjøre - men med det at jeg drakk den fra videre glass enn de andre. Tørr tysk Riesling med litt alder bør man drikke i burgunderglass - eller noe i den stilen.

Gjenkøp? - Kanskje muligens...

Steiner Hund Riesling Premium 2000 (Nikolaihof)
Dyp gyllen farge, rik duft med fiken og greier, men likevel ganske fast. Fantastisk vin. Ikke alle var fans, men jeg satte stor pris på denne - selv om jeg hadde ventet at den skulle være mer lineær.

Riesling Hochrein Smaragd 2007 (Hirtzberger)
Lekker, syrlig, men litt forknytt. Svak duft av marsipan i starten, og med tid i glasset blir det mer grapefrukt. Denne er på tok for ung!

Juffer Sonnenuhr Auslese Goldkapsel 1990 (Haag)
Denne kom på bordet i det jeg var på tur ut, omtrent, så det ble et kortvarig møte mellom meg og vinen. Jeg skriblet hastig ned noe som kunne ligne på dette: "Firne (petroleum), balanse, flott vin - men litt vel monoton". (Jeg skriver som en gris, som VG skriver her).

SN: Sommerriesling

Steinriegel Riesling Federspiel 2006 (Prager)
Årgangen er en av de rikeste i Østerrike de senere årene, men Prager har god kontroll. Steinmineralsk i struktur, og preget av lime og litt honning. Relativt lett og lekker, men den gjør seg på ingen måte bort i dette selskapet. Dette var den flasken som ble tommest i løpet av kvelden.

Berg Schlossberg Riesling 2004 (Breuer)
Begynnelsen var på ingen måte lovende. Klart mørkere på farge enn vinen under, og petroleumspreget var merkbart. Kort var den òg. Den var også lite syrlig - nesten litt lapp - og jeg slet med å komme frem til årgangen. Men så skjedde det ting i glasset. Den fikk mer fokus, dieselpreget ble mer dempet, og den ble mer kompleks og, ja, syrlig.

Forst Ungeheuer Riesling GG 2004 (Mosbacher)
Men det var denne vinen som kom best ut av det. Lys, kalkmineralsk, lang og intens. Den har et fokus og en regissert kompleksitet som imponerer - en slags flytende illustrasjon på at less is more.

Men hvordan forklarer jeg så at det var klart mest igjen av denne når kvelden var over? Denne var det aldri noen tvil om - de to andre måtte vi gå tilbake til for å sjekke. Ikke minst Breuer. Breuers 2009 koster nesten 500 kroner flasken, mens Mosbachers kostet 238. Mindre enn halvparten så dyr - og minst like god.