Eldre Leitz og Breuer

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Spätlese Trocken 2003

Generell sitrus på nesen - mer mot bitre appelsiner. Harmonisk og velintegrert. I munnen forsvinner den litt fort, og smakskurven kuttes av. I glasset dør den også ganske kvikt. Men likevel en interessant vin, og klart den beste fra Leitz denne kvelden. Lite å merke til det antatte 2003-preget.

Breuer Rauenthaler Nonnenberg Riesling 2003

Generell sitrus på nesen, men også en litt uggen note der inne et sted. Mer åpenbar sødme her enn i vinen over, men også merkbar syre. Litt mer av alt, kan man si, men også mindre harmonisk enn vinen over. 

Breuer Rüdesheimer Berg Rottland Riesling 2007

Ganske lukket på nesen. Mye syre og lite annet. Ikke i balanse, og en ganske mislykket vin. 

Leitz 2011

Leitz har lenge vært en kjeledegge for norske vinskribenter. Vinene har fått svært god omtale, og importører har sloss om agenturet. Men min erfaring med lagring av disse vinene har ikke vært oppløftende, for å si det forsiktig. Det er lenge siden jeg skrev "Leitz out" på bloggen (2007). Har jeg tatt feil? Hvordan har denne omtykte årgangen tålt oppholdet i Vitis-kjelleren? (Leitz out 1, Leitz out 2, Kaiserens nye vin)

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Alte Reben 2011

Dufter lime og lim, og svir litt i munnen. Ettersmaken er av melne epler. Men dette er den av vinene som har mest spenst.  

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Riesling Trocken Alte Reben 2011

På duft litt oksidert, med epleskrott og hele greia. Også fargen tyder på at det er noe på gang her som de andre vinene i flighten har unngått. I munnen er den ikke så ille, men i kontekst kan man vel konkludere med at den er litt avdempet og kort. Konklusjonen er at den er oksidert, men ikke så hinsides ille.

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen 2011

Ligner mest på første vinen i flighten, men fremstår som litt mer avdempet. Harmonisk i munnen, men mye slappere enn Weils Gräfenberg i samme årgang (se tidligere innlegg). Litt pregløs og, vel, løs i strukturen.

Leitz Rüdesheimer Berg Rottland Riesling Trocken Hinterhaus 2011

Ligner på de to andre uoksiderte vinene i flighten, så noe tydelig vinsmakspreg må man lete etter. Kanskje mer fyldig duft enn på de to andre, men også her ganske løs i munnen og i ettersmaken. Ganske skuffende.

Johannes Leitz har også laget en vin som heter Leitz Out, så ordspillet er satt i arbeid. Det er lite å si på de rimeligere vinene Leitz lager og selger. Jeg kjøper og drikker dem gjerne. Men erfaringene mine med lagring er å la det være. Derfor er konklusjonen fortsatt: Leitz out (of my cellar). 

Rheingau 2015

2015 Robert Weil Kiedrich Turmberg Riesling Trocken kr. 330
Intens duft av lime og lim. Elegant, intens men også finslig i munnen. Moderat lengde, men syren henger godt igjen i munnhulen. En virkelig flott vin. En av kveldens beste, og Weil fremsto som den klart beste produsenten. (Bildet: Turmberg og Gräfenberg i Kiedrich)

2015 Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Terrassen Grosse Lage kr. 550

Duft av korn og sitrus, men også et snev av noe kunstig - kanskje tutti frutti. Vurdert mot vinen over virker denne rett og slett plump og løs, og den forsvinner liksom i ettersmaken. Dårlig kjøp!

2015 Künstler Kostheim Weiss Erd Riesling Trocken Grosses Gewächs 

Dufter korn, sitrus og sødme. Fokusert og intens i munnen - uten at det tipper over. Flott vin, men på den hardtslående siden av den perfekte harmoni. Det blir litt mye av alt. 

Riesling Kabinett

Leitz Rüdesheim Berg Kaisersteinfels Riesling Kabinett 2016 kr. 256

Floral duft. I munnen er den klar og ren. God balanse. Den bærer sødmen med stil! God vin, men må nok dessverre bestilles. (Bildet - vinmarken Berg Kaisersteinfels i Rüdesheim)

Dönnhoff Oberhäuser Leistenberg Riesling Kabinett 2016

Grei vin, men sammenlignet med vinen over er det mer sødme her, og syren er ikke like godt integrert. Man sparer seg valget mellom de to, for denne vinen ser ikke ut til å være å få tak i her i landet. Derfor litt pussig at den ble vist på vinmessen. 

Riesling, tørr og tysk

Leitz Rüdesheimer Bischofsberg Riesling Spätlese Trocken 2017 kr. 178

Her er det frukt, fylde og intensitet. Frisk og klar i munnen. Meget god vin. Men den må finne seg i å komme i skyggen av vinen under. Men den har den fordelen, kommersielt sett, at den er å få på svært mange pol landet rundt. Mosbacheren er utsolgt forlengst.

Mosbacher Riesling Forster Ungeheuer GG 2016
Mineraler, sitrus og mint - i flere lag. Smaken mer som sitrusterte. Intens og lang. Herlig. Flott. Topp!

Jeg fatter ikke hvorfor vi fikk smake denne godbiten på vinmessen jeg deltok på, men det er bare å takke og bukke. Min erfaring med denne produsenten og disse vinene går helt tilbake til 2004-årgangen, og den er udelt positiv. Jeg har syv årganger av denne vinen i kjelleren, og jeg har drukket opp noen også.

Leitz Riesling på flaske og papp

Det kalles jo "pappvin," men det er en plastballong som holder på vinen der inne. Heldigvis. Likevel: det er vinverdenens fattige fettere som kommer på bag-in-box. Bortsett fra i Norge, kanskje, hvor det praktiske kommer i første rekke.

Leitz Rheingau Riesling Trocken (300cl bag-in-box) kr. 460

Uten årgang og greier, men dette markedet er for viktig i Norge til å pøse ut sjabre saker for de produdentene og importørene som ellers sikter seg inn på kvalitetsmarkedet. Duften er dominert av grønne epler. Den er frisk uten å bli for spiss - noe som ellers gjerne skjer i dette prisskiktet fra Tyskland. Munnfølelsen er god. Sju små pol har klokelig tatt den inn. 

Leitz Mysticum Rheingau Riesling 2016 kr. 160

Mystisk vin fra Leitz? Ikke mer mystisk enn at det er vinmarkene Rotland og Drakenstein som er opphavet, og et svartmetallband fra Asker som har gitt vinen navn. Jeg skal holde meg godt unna å sammenligne vin og band siden jeg har unngått å få noen smaksprøve av bandet. Vinen, derimot, er lettdrikkelig og frisk. Sitter godt i munnen med fin balanse mellom syre og fylde. Meget god vin til prisen. Her er det bare fem pol som har tatt den inn - og Asker, der bandet har sitt opphav, har den IKKE på listen. 

Tysk Riesling

Wongraven Morgenstern Riesling 2015 kr. 160

Etter det Sigurd Wongraven fortalte er dette en vin der en tredel av druene kommer fra vinmarker fra "øverste hylle". Vinen har flott frukt og god spenst, den sprer seg og fester seg godt i hele munnhulen og holder lenge etter av den er svelget eller spyttet. En herlig vin til en god pris, og den finnes også på 100 pol siden den er i kategori 4. 

Leitz Magic Mountain Rüdesheimer Riesling Trocken 2014 kr. 170

Duft som domineres av sitrus. I munnen er den meget intens, med god frukt og lengde. Prisen var har gått opp i sommer på denne vinen som sikter seg inn på Breuers Sauvage. Og de som forvalter Thomas Manns åndsverker bryr seg formodentlig ikke. Åtte butikker med denne vinen på lager. 

Wirsching IphöferRiesling Kabinett Trocken 2015 kr. 175

Grapefruktdominert duft og smak. En intens vin som biter seg fast - særlig foran i munnen. Tørr og middels fyldig. Grei ettersmak, og gøy flaske (se bildet) - en type som kalles bocksbeutel, og som man holder seg med i Franken. 

Leitz RüdesheimerBerg Kaisersteinfels Terrassen Riesling 2014 kr. 380

Kaiseren er tilbake i et mer begripelig prisleie enn den var en periode - da den kostet rundt 600 kroner. Det var den ikke verdt. Den er meget aromatisk - nærmest parfymert. Hvit frukt. Solid, viskøs og intens. Biter seg skikkelig fast på en god måte. Imponerende vin. Jeg har lenge vert lunken til Kaiseren etter dårlig resultat med lagring, men jeg begynner å få troen tilbake. 

Tysk Riesling 2012

Leitz Magic Mountain Riesling Trocken 2012 kr. 220
Nå har Leitz gjort det samme som Breuer (Terra Montosa) og laget en cuvee for unge vinstokker. Her kommer druene mest fra Kaisersteinfeldt. Vinen er ganske vokspreget og svært god. Selv syren har et fyldig preg.

Wittmann Morstein Riesling Trocken GG 2012 kr. 435
Flott bouquet, delig, flott balanse. Intens. Hva mer er det å si?

Leitz Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling 2012 kr 500
Det har blitt en stygg pris på denne vinen - og de andre toppvinene til Leitz. Mine erfaringer med å lagre disse er ikke gode. Tvert om. De er dårlige. Høyest syre i denne årgangen. Mange produsenter har syrejustert (ned) sine Rieslinger i denne årgangen, men ikke Leitz. På nesen har den et sterkt skiferpreg, typisk Riesling-syre, og plenty med spenst og flott lengde.

Leitz Rüdesheimer Berg Roseneck Katerloch Riesling Trocken 2012 kr. 500
Mer eleganse enn på Kaiseren, og syren er mer lineær. Svært lang ettersmak. Kvalitetsvin, så klart.

Leitz Rüdesheimer Berg Schlossberg Riesling Trocken 2012 kr. 500
Som regnvann - men likevel utrolig intens. Lineær med en helt utrolig lengde. Svært flott vin!

De tre beste vinene til Leitz kom godt ut av denne smakingen - som ble gjort i oktober. Men fem hundre kroner er stiv pris - i alle fall når viner som Morstein koster mindre. Jeg er også skeptisk - basert på tung empirii - til langringsevnen på Leitz sine viner. Men de imponerer per i dag, det er helt klart. Likevel er det Wittmann som får bildet. I min kjeller er det hans viner (av disse to) som har kommet opp av kjelleren som perler.

SN: Kaiserens nye vin?

Rüdesheimer Berg Kaisersteinfels Riesling Feinherb 2005 (Leitz)
Jeg hadde ikke all verdens forventinger til denne vinen, noe som var basert på erfaring, og enda mer erfaring. Jeg hadde håpet at restsødme hadde gitt den noe mer å lagre på enn de begredelige eksemplarene noen av lenkene i denne posten viser til.

Duften var lovende: litt tropisk, javel, men ikke flat i alle fall. Skifermineraler også - men ganske så avdempet. I munnen faller den helt gjennom, og det er særlig midtpartiet som er intetsigende. Liksom litt melent og udefinert. Ettersmaken har en liten rest av syre, men hovedinntrykket er dvaskt. Hadde jeg drevet med poeng etter 100-skalaen til Parker, ville dette blitt under 80 tror jeg. 275 kroner betalte jeg for denne sørgeligheten i 2006.

Ja, jeg er også Lei Leitz, og nå kan jeg i alle fall si at i min kjeller er det nå Leitz out, det er helt tomt, og slik skal det forbli. Produsenten har vært mye i søkelyset i Norge etter et importørskifte som ikke skjedde helt upåaktet, men for meg er han ikke noen stjerneprodusent. (Foto: Jamie Goode)

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.