Beaune 1er Cru 2010

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010 

Marginalt lysest av disse tre vinene. Moden duft som er sval og elegant. I munnen er den som et kjærtegn. Eterisk, men med god lengde. En ballerina av en vin. ★★★★★

Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules 2010      

Mye mer kraft, struktur og bitt. Solid struktur og lengde, og en vin jeg ville lagret en god del tid til. Dette er en av de mest lagringskrevende cuvéene fra Beaune. Louis Henry Denis Jadot kjøpte denne parsellen så tidlig som 1826, hele førti år før Louis Jadot domenet ble etablert. Nonner fra St. Ursula-klosteret i Beaune hadde eid parsellen før, så derav har vi navnet. Parsellen ligger inne i 1er Cru Vigne-Franche, som er nabo til Clos des Mouches helt sør i kommunen på grensen til Pommard. Jeg har drukket strålende eksemplar fra andre årganger så her snakker vi vel om fem til ti år til. ★★★★

Rossignol Beaune 1er Cru Clos du Roy 2010 

I stil ligger denne mellom de to vinene over, men nærmest Ursules for det er mer kraft enn eleganse. Fin balanse på den kraftige siden, og god lengde. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 2

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen. 

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i oktober

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

"Rouge" er vesentlig her, siden Drouhin også lager hvite viner fra denne vinmarken. Ingen dekantering, og rett over i store Zalto burgunderglass. Fargen er fortsatt dyp selv om tenårene snart er over, men begynner nå å bli mer vandig utover mot kanten. Duften er fabelaktig, med mer Côtes de Nuits enn Beaune: Allehånde, jord og høstlig hage. I munnen har den blitt ganske tannin-dominert, uten at frukten har forlatt den, og selv om dette fungerer meget godt med maten på bordet trekker dette poengsummen ned fra "enestående" og til "utmerket." Lengden er meget god, men det er duften som holder den i toppen av spennet som utgjøres av superlativet "utmerket." Den neste og siste flasken blir ikke liggende lenge i min kjeller. 

89/100

2010 Château Les Ormes Sorbet

Mørk. Lite modning å merke på fargen. Duften er uten fokus og klare elementer, mest en slags generell fruktighet. Søtlig frukt også i munnen og god struktur gir en matvennlig vin i fin balanse. Cabernet Sauvignon er den dominerende druen her med nesten 2/3. Resten Merlot, med en liten birolle til Petit Verdot. 

84/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Rød burgund 2020 - del 6 (Grand Cru)

Da var vi kommet til toppen av kransekaka, eller i alle fall av kvalitetshierarkiet. Men også her er det et hierarki, og Corton er nok noe nær bunnen av dette. Mazoyères-Chambertin, noen ganger også solgt som Charmes-Chambertin, er vel nær bunnen av hierarkiet i Gevrey-Chambertin, men tre tusen skal de ha! Ikke for det, den aktuelle vinen under til denne prisen fikk hele 95 poeng i Dagens Næringsliv. En av kveldens store spørsmål for mange var jo hvordan en vin som blir så høyt vurdert faktisk smaker. 

Drouhin Grand Cru Corton 2020 kr 1671

Klar, men dyp farge. Litt stum på nesen. Elegant, harmonisk og nesten eterisk i munnen. Her er det ikke noe av det grove og rustikke som har hengt ved Corton som Grand Cru. Etter hvert merkes strukturen noe mer, men samtidig slår en fin tone av rødfrukt gjennom. Det er ingen grunn til å tvile på at denne vinen fortjener nivået sitt, men desto større grunn til å glemme gamle sjablonger om vinmarkens karaktèr. Det jeg har smakt fra disse vinmarkene de senere årene har vært svært forførende, men en skal vel heller ikke glemme gammel visdom som sier at de skal lagre lenge. En god del flasker igjen av denne, både her og der, noe som sikkert skyldes at den hørte til de ca. 84% av viner som ikke ble smakt av de journalistene som slapp til. 20% ny eik. ★★★★★

Taupenot-Merme Mazoyères-Chambertin 2020 kr 3000

Denne ble smakt av journalistene, og derfor (og de 95 poengene) er vel at det bare er en flaske igjen (Trondheim). Nesten dobbelt så dyr som flasken over, altså. En god del mørkere er den også. Fruktig og myk. Svært myk. Det mangler litt bitt her, men det vil etter alt å dømme melde seg med tiden. Elegant og harmonisk vin, men den er ikke verdt nesten dobbelt så mye som vinen over. Ingen toppvurdering fra meg altså, og det får prisen ta mye av skylden for - og kanskje den implisitte sammenligningen med den mye rimeligere vinen over. ★★★

Så min konklusjon er at Corton er den beste vinen av disse to, og den klart billigste. Men fasiten får vi ikke på mange år ennå. 

Vinene ble smakt på et arrangement i Vitis Bergensis ledet av meg. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

2005 Premier Cru rød burgund

Beaune-Greves 1er Cru (Drouhin) 2005 

Litt stum på nesen. I munnen er det god fylde, en eleganse med smidighet i hele smakskurven. Det er, som vanlig er for årgangen, god stuffing. Men den fremstår som litt slankere enn broren under her. 

Beaune 1er Cru Clos des Mouches (Drouhin) 2005

Heller ikke her er nesen av de mest ekspressive, og det kan være at de ble servert litt i kjøligste laget. Det er litt jord og jordbær, og det meste annet må man i grunnen gjette seg til. I munnen byr den på mye mer: eleganse, presisjon og lengde. Godt grep i munnen (for å låne et uttrykk fra Clive Coates). Den er mer elegant enn broren over. Dersom disse to er representative for sine respektive vinmarker, er det denne siste jeg foretrekker. Jasper Morris omtaler denne cuvéen til Drouhin som 'very stylish,' og jeg er ikke uenig. (Se også bildet)

Volnay 1er Cru Fremiets 2005 (Huber-Verdereau)

Denne vinen skiller seg klart ut fra de to andre, som jo kommer både fra samme kommune og samme produsent. Forskjellen er ikke til denne vinens fordel, for den er trangere og mer gjerrig på frukten. Strukturen stikker seg ut, men også denne markerte seg positivt i forhold til 2008-årgangen i flighten før. 

Kjellerviner i oktober - del 2

2007 Prager Grüner Veltliner Smaragd Achleiten

Dyp gyllen og med synlig alder. På duft er det søtlig bakt sitrus over litt hard kumelkost. Fint balansert i munnen og med god lengde. Den hadde nok stått seg enda bedre om den ikke kom samtidig med vinen under. Den stjal showet så til de grader. 

Gjenkjøp? Tja. Heller den under. 

2007 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Achleiten

Som kameraten over: Dyp gyllen og med synlig alder. Kanskje en ørliten tone mørkere, men knapt merkbart. På duft er den himmelsk harmonisk, og i munnen like så. Problemet med det er å skrive et notat der harmonien hersker. Det er liksom ingenting som stikker seg ut og som man kan henge et adjektiv på. Om man skal prøve må det bli at det er honning over friske men milde frukter og noen forsiktige urter. Jeg angrer i grunnen at jeg ikke heller kjøpte denne vinen da jeg i september var hos Prager i Weissenkirchen og smakte utgaven fra 2020. Kostet 419 kroner i 2009. (Bildet: Stockkultur i Weissenkirchen)

Gjenkjøp? - En kasse!

2013 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Dyp farge fortsatt, og på duft er det kirsebærlikør, lær og herreværelse, eller kanskje møbelpolish. Den bærer ikke alkoholen på 14,5% så bra som jeg hadde håpet og som jeg har opplevd med tidligere årganger. I munnen har ikke elementene kommet sammen i noe som kan minne om harmoni, og med et alkoholnivå så høyt er det et åpent spørsmål om det vil skje. Ingen dårlig vin, men dette burde henge bedre sammen - selv etter åtte år.

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Domaine Ghislaine Barthod Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras

Dufter jordbær med litt likørpreg samt litt møbelpolish. I munnen er det et skikkelig godt grep, uten at det tipper over på noe slags vis for det er også god fylde. Mer enn jeg hadde sett for meg ut fra denne produsentens rykte om å være på den stramme siden. Det er særlig presisjonen om imponerer. Men det er også litt å utsette på, ikke minst at alkoholen ikke er så godt integrert. I munnen svir alkoholen litt, og i ettersmaken er det litt for mye eik etter min smak. Men dette er kritikk på et høyt nivå. En meget god vin i et år som har gitt meg mye glede fra Burgund. 

Gjenkjøp? - Ja!

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Litt stum, som mange av vinene de første to flightene i smakingen der den deltok. Det hadde kanskje også med temperatur å gjøre. Dufter jordbær og jord, med eleganse, presisjon og lengde både på nese og i munnen. God struktur som griper godt, men ikke brutalt, i munnhulen. Den beste i en flight med andre 2005'erer, og mer elegant enn "broren" Beaune-Greves 1er fra 2005 og til samme pris (345 kr). 

Gjenkjøp? - Definitivt! 

Kjellerviner i juli - del I

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Det er syren som sier at dette er en Chablis, og den syren er noe mer markant enn på andre årganger av denne vinen som jeg har smakt de siste par årene. 2004 er en meget syresterk og ganske "hard" årgang jevnt over i hele Nord-Europa, men her er produsentens sedvanlige sentral-burgunderske stil også lett å legge merke til. Når jeg skal vurdere vinen er det også riktig å ta med i betraktning at dette var en av de siste årgangene det var relativt lett å få tilgang til fra denne produsenten.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den forrige fra dette stasjet var litt i overkant utviklet, kanskje, og dermed litt fruktløs. Den kunne bli forvekslet med en utviklet Chenin Blanc, mens denne tydelig og klart sier fra at det er en noe utviklet Riesling fra et møblert hjem. På nesen er det bakt sitron og ørlite hvit sjokolade. Bruker man sansene i samarbeid med fantasien kan man også fremkalle gule plommer og epler i samme fargenyanse. Frukten er bevart her, og harmonien spilles ut på en bakgrunn av tydelig Rieslingfrukt. Den ligner en god del på Absterde (se over) med sin finslige struktur og harmoni. Flott vin!

Gjenkjøp? - Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Gyllen som en giftering, og jeg begår gjerne bigami med denne. Dyp, rik, kremete - men også frisk og ren. Drukket til forretten, og jeg ser for meg at den kan gå perfekt til svært mye mat også langt inn på det som gjerne regnes som rødvinenes domene. Herlig!

Gjenkjøp? - To kasser. 

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Svært dyp farge til burgunder å være, men klar. Ut fra fargen ville jeg tippet en ung Barolo. Dufen, derimot, forteller noe annet. Fra start, og i økende grad, er det ren Pinot-essens på duft med jordbær som differensiering fra normen. Dyp og intens duft, og smaken følger opp med kjølig frukt i høy kvalitet hele smakskurven gjennom. Vinen er klar, men jeg ser ikke bort fra at den kan bli bedre de neste fem årene og holde godt langt ut over det. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Oregon Pinot Noir

Cristom EileenVineyard Pinot Noir 2014 kr. 602

Litt duffus duft av modne bringebær. God intensitet og lengde. Frisk, intens og meget god vin. I skrivende stund er det 26 flasker igjen i landet, og derav en igjen på Valken. 

Cristom Eileen Vineyard Pinot Noir 2013

En årgangs forskjell fra vinen over. Her er det filoler og edelt treverk, samt noe vanilje. Kjølig frukt, lekker og lett, men den har ikke intensiteten og fruktigheten til den ett år yngre vinen over. 

Jadot Résonance Vineyard Pinot Noir 2013

Ja, det er Jadot fra Beaune i Frankrike som lager vin i Oregon. Her har vi spiss syrlig rødfrukt på nesen. Tydelig tyttebærgrøt i smaken, tørr og fin i munnen, og god lengde. Velstrukturert og særpreget. 2014-årgangen kan bestilles. 

Drouhin Laurène Pinot Noir 2012

Litt polert duft med mye vanilje og karamell. God konsentrasjon med markant tanninstruktur og god lengde. De kunne med fordel lettet på eiketrykket. 

To røde burgundere

Joseph Drouhin Santenay 2014 kr. 239

Dette er en lys og lett vin. Mitt smaksnotat er ganske kort: "lett, lett, lett". Men jeg har også notert meg at den også er lekker, men først og fremst lett og neppe verdt prisen. 

Dom. de Bellene Côte de Nuits-Villages VV 2016 kr. 310

Duftprofilen har vanilje og jordbær, men en dybde som mangler i de Bourgogne Rouge'ene jeg skrev om forleden. Litt krydder kan man kanskje også få seg til å oppfatte, med litt velvilje. I munnen er den noe rundere enn de før omtalte, og den har en tydelig fasthet. Faktisk også noe fylde i siste fase før ettersmaken. 

Hvit Beaune

En vitis-smaking utenom det vanlige var det da jeg 17. april ledet forsamlingen gjennom hvite viner fra sentralburgund som ikke var dyrket i Meursault, Chassagne eller Puligny. Nå har vi kommet til Beaune. Både Clos des Mouches og Les Aigrots er blant de største vinmarkene i kommunen, og de ligger ved siden av hverandre. Førstnevnte grenser til Pommard.

Lafarge Beaune 1er Cru Les Aigrots 2011
Modent grønt eple på nesen - noe som gjør at man mistenker prematur oksidering, men også litt ost og mandler. Syrlig og slank i munnen. Lafarge er jo ikke kjent for sin opulente stil, akkurat, og det strenge preget finner vi også igjen her.

Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches 2010
Duft av våt hund og stirus, god fylde og spenst i munnen. Elegant stil, og meget god lengde. Klart den beste vinen i flighten, men med sine 638 kroner var den også den dyreste med god margin.

de Montille Beaune 1er Cru Les Aigrots 2007
Ganske lukket på nesen (etter 9 år!), lett og lekker i munnen, men den mangler fylde og er ganske kort. Om Lafarge er kjent for sine strenge og lagringskrevende viner, så er de Montille eksperter på området.

Kjellerviner i desember - før jul

Her har vi førjulsuttaket fra kjelleren, pluss/minus. Det er minus de av mine viner som ble omtalt her, og pluss - vel - ingen. Det har vært lange dager nå før jul, og det får være unnskyldningen for færre oppdateringer enn vanlig. Ambisjonen er fortsatt å skrive et nytt innlegg annenhver dag i snitt.

Pol Roger 1996
Denne begynner å bli ganske dyp i fargen nå, men den er fortsatt spenstig og flott. Modent preg selv om boblene er der fremdeles, men den har også fått et slør av noe ost og løv sammen med fruktigheten. God fylde og lang ettersmak gjør dette til et topp kjøp. Min nest siste flaske.

1998 Joseph Drouhin Charmes-Chambertin
Min siste flaske av denne fabelaktige vinen. Duften har mye tjære - og orientalsk krydder. Den er fyldig og succulent og varer riktig lenge i munnfølelsen og ettersmaken. En skikkelig Grand Cru. Alle mine tre flasker har vært høyst minneverdige! Skulle jeg tenkt på å gi Parkerpoeng ville jeg vurdert noe i retning av 95+.

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein
Tørket frukt og sitrussyrlighet - det er hovedinntrykket. Men den er helt fabelaktig - det er det vanskelig å få frem med bare beskrivelser.

2004 Domaine des Baumard Savennières Clos du Papillon
Til å begynne med kunne man mistenke at det var noe muffens med denne vinen, for den var svært lite ekspressiv - men derimot ganske dyp gyllen på farge. Etter noen dager under vakumkork i kjøleskapet kom det mer: litt mint, ganske mye lanolinsk, og først og fremst en opplevd høyere grad av smidighet i munnen. Den kom seg, med andre ord, men den overbeviste ikke helt. Dette er en krevende årgang over hele Frankrike og resten av nord-Europa. Mye skrint og nådeløst.

2000 R&V Dauvissat Chablis Grand Cru Les Preuses
Jeg har hatt mange skuffelser med Dauvissat sine viner - de oksiderer godt i overkant av snittet - selv i klassen hvite burgundere. Da blir dette dyr vin. Men denne innfridde absolutt. Litt stum i starten, men legger fort på seg. Det er en dybde i smaksbildet som imponerer, med sjø, sitrus, mineraler og urter - samt en honningtone som sier at vinen nå er moden. Flotte greier, men ikke nok til at jeg endrer innkjøpsstrategi på Dauvissat.

2000 Domaine Louis Michel Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre
Klok av skade hadde jeg tatt med denne som erstatning dersom Dauvissatvinen over var oxet, og presenterte dem derfor som et tema (Chablis 2000). Denne hadde et grønnskjær, eller bortimot et turkisskjær, og duften fulgte opp med mint. Men det var mye annet på gang her også, som honning, sjø og sitrus. Den gjorde seg ikke bort i selskap med Grand Cru'en over, i alle fall ikke i starten. Men etter hvert manifesterte Grand Cru'en sin status. Med tid i flaske og glass, og dertil hørende varme, så viste Premier Cru seg som en noe spinklere vin.

Resten

Her følger noen notater fra Vitis-smakingen av moden rød burgund. De andre har gått i noen omganger tidligere ut fra årgangene, men her er det et bredere spekter som jeg bare samler opp i en siste runde. Noen fyldigere notater, som til dels avviker fra mine, finner man også her.

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 1999 (B. Clavelier)

Ganske stum, men strukturen er flott og den er ikke lenger helt lukket. Tanninene biter seg godt fast, javel, men det er likevel en smidig vin vi har med å gjøre her. Sammenlignet med 2002-årgangen er denne som vin minst fem år yngre, selv om den i år er tre år eldre.

Disse to følgende ble smakt halvblindt. Den beste i flighten, en 1996, er omtalt sammen med flere fra den årgangen.

Pommard 1993 (Ampeau)
Uff! Skikkelig bedriten vin. Det kan være kork, men det er ikke sikkert. Helt sikkert er det at den er forferdelig.

Savigny-les-Beaune 1990 (Ampeau)
Te, litt brutale syrer - og den henger lenge i munnen på syrene. Den er i live, men det er et brutalt liv. Helt blottet for sjarm.

Det er de hvite som er noe å trakte etter fra Ampeau. Denne produsenten slipper ikke vinene før de er modne, men de røde sliter de ofte med å bli kvitt. I utlandet selges de ofte samlet - det må man nok for å bli kvitt de røde.

Clos de Vougeot Grand Cru 1999 (Meo-Camuzet) 
Mørke bær. Sammenlignet med 2001-årgangen som fikk et eget innlegg, har denne mer stuffing og lengde, mer struktur, og er dypere på alle vis - inklusive fargen. Den vil ikke nå sitt optimum på noen år ennå, men er i alle fall ikke helt lukket.

Chambolle-Musigny 1^er Cru 1990  (Drouhin)
Kald te og skogsbunn, transparent og elegant - litt sødme i frukten fremdeles (årgangskjennetegn). Flott vin.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998  (Drouhin)
Syrlig også på duft, finslig og frisk i anslaget, moden vin - den har både dybde og eleganse, og viser med stor tydelighet at man skal ha respekt for Drouhin. Disse to siste var usedvanlig flotte viner.

Røde burgundere fra 2001

Her følger en serie med røde burgundere fra 2001. De første ble smakt på en Vitis-smaking jeg ledet i november, og den siste ble drukket i privat lag. Den fikk også æren av å bli drukket fra burguderglass, mens de første ble - grunnet små smaksprøver - drukket fra mindre glass. I den store sammenhengen burde det ikke ha mye å si.

2001 var fra begynnelsen omtalt som en terroir-årgang: transparent for stedstypiske kjennetegn. I det siste har den fått mindre positiv omtale, for mange har oppdaget viner som plutselig har gått inn i et svalestup kvalitetsmessig. Disse vinene her har kommet ganske bra fra det så langt, men det er ikke en årgang jeg har tenkt å holde lenge på.

Blagny 1^er Cru La Piece sous le Bois 2001(Matrot) 
Litt sur-søt duft, frisk, røde bær og eksotisk krydder, litt underskog. Fin spenst, og en flott vin totalt sett. Overgår forventningene med god margin. Etter en stund er det mye duft av geranium i glasset.

Chambolle-Musigny Les Cras 2001 (Barthod)
Her er det i alle fall ingen slitasje. Litt stum, gir lite, men strukturen er flott og stram, og det er god lengde. Trenger i alle fall fem år til - og er et vitne på produsentens ganske reduktive vinmaking.

Clos de Vougeot Grand Cru 2001 (Meo-Camuzet) 
Duft av geranium, eksotisk krydder og rått kjøtt. Elegant, solid og saftig stil. God lengde. Jeg hadde ventet meg en mer "klumpete" vin gitt produsenten og vinmarken, men den gang ei.

Clos de la Roche Grand Cru 2001 (Joseph Drouhin)
Dette var min tredje og siste flaske, der to har vært strålende og en har vært godt under middels. Dette var heldigvis en av de to første. Den ble servert blindt til en kyndig forsamling, som fort havnet på riktig side av Beaune, og etter et par bomturer kom fokus på Morey-Saint-Denis. Kirsebærkjerne i frukten, og eksotiske krydder, kunne lett fungere som en krysning av Chambolle og Gevrey. Saftig ettersmak også - den holdt lett Grand Cru nivå og var ikke preget av 2001-slitasjen.

Gjenkjøp? - Indeed!

Smaksnotater

Strasser Hasel Grüner Veltliner Alte Reben 2010 (Allram)
Dette var i flere år "husets hvitvin", og med denne i glasset er det ikke lett å forstå hvorfor den ikke er det fremdeles. Hvit pepper, sitrus og en frisk men fyldig struktur i hele smakskurven. Til omtrent 130 kroner er det vanskelig å tenke på så mange gode alternativ til denne.

Morey-Saint-Denis 1998 (Drouhin)
Hvis du serverte denne til naboen din - som ikke hadde greie på vin - ville han tenkt at dette duftet greit, men smakte tynt og surt. MSD ligger mellom Chambolle og Gevrey-Chambertin, og denne vinen har strukturen fra Chambolle og duften fra Gevrey. Orientalsk krydder og litt skogsbunn på nesen, overraskende frisk i fargen til alder og nivå å være, og en fin bærende struktur. Elegant og fin, men mangler naturlig nok "gjennomføringsevnen" i smakskurven.

Château Potensac 1996
Mørk og frisk i fargen fremdeles, på nesen er det tørt treverk, sopp og litt tjære. Jeg mener det også dufter blomster på begynnelsen av en forråtningsprosess - tungt, men ennå ikke dårlig. Svært frisk og vital i munnen, og smidig i strukturen. En flott vin jeg klarte å røske med meg fra Bordeaux-slippet på Valken i november. Flotte greier!

SN: Noen viner på tampen av 2010

Følgende notater er nesten alle skrevet på husken kortere eller lengre tid etter at vinene er smakt. De ble påtruffet i ulike sammenhenger og lag i egen heim den siste uken av 2010. Når det gjelder noen av vinene var min oppmerksomhet mer rettet mot kjøkkentjeneste og servering enn hva som gikk rundt bordet av viner.

Corton 1998 (Drouhin)
På julaften, og den gjorde ikke skam på anledningen. Kanskje muligens et ørlite preg av bruning i kanten? Kompleks nese, men ikke preg av skogsbunn mv. Fyldig og saftig, preg av kraft (som i "koke kraft"). Det er en intensitet her som indikerer høyt nivå. Ettersmaken er kanskje i korteste laget for dette eksalterte nivået, men dette er Grand Cru så det holder. Særlig i mellomårganger, som denne, får man igjen for å gå etter det høyeste kvalitetsnivået.

Gjenkjøp? - Til den prisen (ca. 550) er det bare å handle en kasse (fat chance, alt utsolgt forlengst).

Hattenheimer Wisselbrunnen Riesling Erstes Gewächs 2005 (Hans Lang)
Intens duft av frisk sitron, urter og kandisert gul frukt. Fin fylde og lang ettersmak på syrene. Med tid i glasset, og derav følgende høyere temperatur, blir den finslig - nesten kniplingeaktig i strukturen. Flott vin som jeg kjøpte på billigsalg på polet (141 kr). Kan ikke se at Hans Lang imporeres lengre, så det var vel importørens måte å kvitte seg med porteføljen.

Synes denne vinen er bedre enn viner på samme nivå og samme årgang fra Leitz og Dönnhoff. (Lenken til Leitz går til andre årganger, men konklusjonene holder for 2005 også).

Gjenkjøp? - Til den prisen (141 kr) er Erstes Gewächs et røverkjøp.

Château Bonnet 1999 (Magnum)
En enkel bordeaux til en grei pris - så mye mer er det vel ikke å si om det? Vinen får stå over flere dager, for det tar tid å komme gjennom dette her. Litt blyantspiss, frukten begynner nok å gi etter, men kult likevel.

Gjenkjøp? - Kanskje. Muligens. Trolig ikke.

Coteaux Champenois Oeuilly Rouge 1996 (Tarlant)
Artig vin som får toppe innlegget. En venn fryktet det ville bli en emaljefjerner og lite annet, men dette var gøy. Frisk, javisst, men med en modulert rødfruktkjerne sammen med litt utviklede aromaer. Ingen stor vin, men til 150 kr var dette en svært god vin til prisen.

Correction your honour: kvelden etter var den omtrent kliss lik en velutviklet Barolo. Edelt treverk, tørket rose og et snev av tjære. I munnen stram, og med fin lengde. Skulle kjøpt en kasse. 80% Pinot Noir og resten Meunier. Fra to marker i Oeuilly (nord-vest for Rheims) med navnene "Notre Dame" og "Longue Attente". 18 mnd på fat, og tapning i 1999.

Gjenkjøp? Ja, takk, om den finnes.

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum!)
Sist jeg smakte den var fargen på tur over til løkskall, men denne var frisk i rødfargen. Smaksbildet var også friskere med kirsebær og nyper, litt autolyse. Lang og fyldig. Flott vin, flott champagne.

Det var den dagen etter også, men enten hadde jeg ikke sett godt nok etter dagen før, eller så hadde fargen endret seg på 24 timer, for her var det løkskall. Fremdeles en utrolig flott vin. Lineær og lang.

Gjenkjøp? - Ja!

Gevrey-Chambertin Clos Tamisot 2000 (Pierre Damoy)
Antydning til bruning i kanten kan tyde på at denne er på tur ned, og dette var siste flasken min. Animalsk på duft, med orientalsk krydder. Definitivt "umami". Fyldig for nivået, og solid vin. En nytelse. Damoy har bortimot monopol på denne vinmarken, og vinstokkene er svært gamle.

Gjenkjøp? - Javisst. Men Damoy blir ikke importert til Norge.

Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon 1996 (Dom. Leflaive)
Gunflint på nesen, med et floralt underlag. Frisk, fyldig, smidig og intens. Svært lang ettersmak. Dette er stas. Stor stas.

Gjenkjøp? - Å ja! Til den prisen (650?) var det et skikkelig røverkjøp.

Forst Freundstück GG 2008 (Mosbacher)
Svært aromatisk riesling, med honning, sitron og gule frukter. Dufter helt fantastisk. Tørr i munnen. Intens og behagelig, og lang ettersmak. Til fiskesuppe. Perfekt match.

Gjenkjøp? - Igjen, gjerne en kasse.

Muenchberg Riesling 1999 (Ostertag)
Ikke min vin. Aroma og smaksbilde fortalte at dette var en vin med en viss sødme som hadde blitt "tørr" ved lagring. Flott vin som ikke var vanskelig å identifisere som Riesling.

Im Weingebirge zu Mautern Grüner Veltliner Smaragd 2002 (Nikolaihof)
Heller ikke min. Her tok jeg i alle fall druen ganske greit. Frisk men likevel rund. Styrker troen på GV som lagringsviner.

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoreuses 2001 (Mugnier)
Perfekt harmoni, forførende, rett og slett helt på plass. Inne i flytsonen nå. Den blir neppe bedre enn dette. Det er lett å forstå hvorfor vinmarken har fått dette navnet.

Gjenkjøp? - Ja.

Chateau Langoa-Barton 2001 (Saint-Julien)
Her traff jeg perfekt på kommunen. Dufter litt fjøs. Flott vin. Men mistanken om ørlite kork melder seg etter hvert. Jeg er ikke helt sikker, for den var ikke "flat" i frukten, men det var en aroma der som kunne gi næring til mistanken. Dagen etter dufter den ikke av kork - noe den ville ha gjort dersom den var korket.

Nuits-Saint-Georges 1er Cru Clos des Porrets-St. Georges 1999 (Gouges)
Et annet dyr enn Amorøs'n. Fast, frisk og konsentrert. Mer i retning animalsk og jordlig. Artig å se at 99'ere på dette nivået er på vei rundt til modning. (PS: 18 timer etter åpning oppdaget jeg en slant i denne flasken som hadde stått åpen på kjøkkenbordet uten kork eller noe. Vinen er like frisk og fin, og ingen volatile syrer. Tipper den har mange år foran seg.)

Saint-Vincent Champagne 1996 (Legras)
Nyttårsboblene. Åpnet like før 2010 var over. Blanc de Blancs fra gamle vinstokker i Grand Cru Chouilly. Rettlinjet, mineralsk, lang og helt super. Rett og slett.