Champagne til jul?

OK, jeg bøyer av og lar meg styre av folkemengden som skal ha champagne til jul. De som har et romslig budsjett kan også finne et par interessante viner her, i tillegg til den siste i dette notatet. Ingen av dem er blandingsviner, så det kan være en fellesnevner her. 

Guy Charlemagne Blanc de Blancs Resèrve Brut NV kr 450

Duft av sitrus og andre gule frukter. God mousse, og fin tørrhet i munnen. Hel ved, og god pris. Denne champagnen har vist seg å innfri forventningene gang etter gang. Inne på alle større pol, og en del til. ★★★★★

Diebolt-Vallois Blanc de Blancs Brut Prestige NV kr 520

En Blanc de Blancs her også, altså 100% Chardonnay. Frisk, lys og maltete. Viskøs og dyp i munnen, og tar et godt og solid grep. Nydelig vin til denne prisen, og finnes på alle større pol. ★★★★★

Bollinger PN VZ 19 kr 2000

Dyr vin med kryptisk navn. Små fine bobler, frisk og fin, men kanskje litt bitter i ettersmaken (som mer erfarne smakere enn jeg mener er en dårlig indikasjon). Mye kraft i denne vinen, og den er fin og fast. Ingen tvil om det. Gøy å drikke, men kanskje ikke helt der oppe. Kanskje lagring vil gjøre prisen mer "drikkelig"? Men i dag er ikke dette en vin som er mer enn et greit kjøp til den stive prisen.

Det kryptiske navnet er (tror jeg) "PN" for Pinot Noir (100%), "VZ" for Verzenay for kommunen der druene har vokst, og "19" for årgangen. ★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalister i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kjellerviner i november

Château Haut-Montplaisir Cahors Malbec 2010

Til steak-frites er det ingen bedre kombinasjon enn med Cahors. Denne vinen kostet i sin tid tre hundre kroner, og det var den vel verdt. Tross fjorten år er den fortsatt bare helt mørk. Duften byr ikke på tydelige frukter eller andre element, bortsett fra noe solbær - som kommer på tross av at Cahors er Sør-vest Frankrikes eneste rødvinsappellasjon som ikke tillater Cabernet av noe slag (og her er det 100&% Malbec). I munnen er vinen meget harmonisk, med solid frukt og like solide tanniner. Men med alderen har helheten nådd en type balanse som går over i harmoni. Det viktigste med denne vinen er nok det tydelige innslaget av umami. Det er dette som gjør den perfekt til rødt kjøtt. Dette er noe man ikke vil få med seg om man bare lukter, smaker og så spytter. Det er samsvaret mellom kjøtt og vin som her går opp i en høyere helhet. 

88/100

2008 Henriot Champagne Brut Rosé

Kopperfarget, og ikke åpenbart en Rosé rent visuelt. Duften er vel noe av det mest tydelige eksempelet på markjordbær jeg noen gang har hatt i en vin. Den mangler ikke friskhet, men hovedinntrykket er mest en kremete og myk champagne der frukten er forførende og deilig. Passer best til aperitif. Drueblandingen varierer fra år til år, men bruker å være dominert av Pinot Noir. Kostet 845 kroner for tre år siden. 

89/100

2008 Bollinger Champagne Grand Année Brut 

Relativt lys, med god mousse for en champagne med denne alderen. 

For ikke så lenge siden smakte jeg denne i en større sammenheng, og ble skuffet. Det var en heller dårlig flaske, så jeg hadde ikke så høye håp til denne som pris (1250 kroner i 2019) og rykte burde tilsi. Men: der tok jeg heldigvis feil. Det ble kveldens vin i et ellers sterkt felt (se bilde over). Fortsatt ganske lys med god mousse. På nesen er det autolyse, malt, friske epler og et snev av hasselnøtter. Både rik og frisk i munnen, med solid og lang ettersmak. Mindre maltpreg enn man er vant med fra en Bollinger av denne status og alder, men dette er enestående og klassiske greier. 

92/100

1996 Château Grand-Puy-Lacoste (Pauillac)

En vin på 28 år som fortsatt framstår som ung. Ikke noe aldring å merke på fargen. På duft er dette ganske typisk Pauillac med blyantspiss, solbær, litt vanilje og en del rusten spiker utover i smakskurven. Fast i munnen også, for her er det mye struktur i en kropp som ellers er ganske medium. Det var min siste flaske, og jeg tror kanskje strukturen er på god vei til å ta over denne vinen. Men: jeg velger å gi den enestående - såvidt. 

90/100

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon

Gyllen, men ikke så dypt gyllen. Mer "frisk gyllen," og vinen er da også frisk på duft og i munnen. Sødmen er på et perfekt nivå, og vinen sitter som et skudd både til panacotta dessert og tre faste kumelkoster med nøttebrød. Det er eldre utgaver til salgs i Norge nå, 1980 og 1984, men en 1979 som jeg hadde i august har ikke sødmen som gjør denne vinen så nydelig at jeg går opp i klassen for "enestående." Burde hatt flere av denne, og jeg håper at produsenten finner noen nyere årganger å sende nordover snart. 

91/100

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp disse vinene utgjør. Poengene på denne skalaen skal kunne si noe mer presist om absolutt estetisk verdi basert på mer inngående kjennskap. Jeg tar utgangspunkt i den skriftlige vurderingen (god, meget god, osv.) og justerer poengene innenfor dette spennet. Begge måtene å gjøre det på er selvsagt svært mangelfulle og utsatt for et utall feilkilder. 

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Champagne blends 2008 og 2012

Pierre Paillard La Grande Récolte Bouzy GrandCru Extra Brut 2012

Duft av sitrus og brioche. Sammenlignet med 2008-utgaven under, er den på alle vis "smalere." Den virker også enklere og betydelig mindre kompleks. Blandingen har en ørliten overvekt av Pinot Noir. ★★★

Pierre Paillard La Grande Récolte Bouzy Grand Cru Extra Brut 2008 

Behersket aromatikk. Det er ikke så mye av det, for å si det enkelt. Det skjer mer i munnen, med høy syre og intensitet. Fin frukt og god lengde. Det er harmonien som svikter litt, og den blir kanskje litt brutal. ★★★★

Camille Saves Bouzy Grand Cru Brut 2008 

Som vinene over er denne også relativt lys på fargen. Sødmefull sitrus, nybakt brød og blomstereng på duften. God mousse tross alderen, fin syre og god frukt. God intensitet, og lang ettersmak. Klart den beste vinen i dette feltet. Og den rimeligste, der 2018-årgangen nå selges for 569 kroner. ★★★★★

Bollinger La Grande Année Brut 2008

Ganske stum på nesen, men frisk i munnen med god syre og fint tak i gummene. Elegant, men enkel. Har ikke den kompleksiteten man forventer fra en vin som denne, og med en alder som denne. Blandingen har en overvekt av Pinot Noir (ca. 2/3). Skuffende vin, som jeg kjøpte for 1250 kroner i 2019. Siste årgang i salg på polet nå, 2014, koster så godt som to tusen kroner. ★★★

(Vinene smakt i juni 2024 fra Riedel Riesling-glass)

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 2

2012 Camille Savès Champagne Grand Cru Brut Millésimé

Fremdeles ganske lys. På duft er det litt sitrus, men mest digestive kjeks med litt hasselnøtter. Svært god dybde i munnen, med like god lengde. Meget god vin, som jeg tror vil fortsette å utvikle seg positivt i noen år til. 

91/100

2004 Bollinger Champagne La Grande Année

Korket. Sørgelig. 

2019 Oudiette x Filles Les Sablonnières Champagne Blanc de Noirs Extra Brut kr 649

Jeg skal ikke late som om jeg har lagret denne i kjelleren. Jeg fikk den tilsendt gratis fra importøren med en implisitt forventning om å omtale den. Nå ser jeg at den er utsolgt, med unntak av 14 flasker (i skrivende stund) på et pol i Oslo, så imperativet om omtale er kanskje ikke så sterkt lenger. Uansett. Her er det 100% Pinot Noir. Jeg syntes den var fruktig, men manglet intensitet og fokus. Mye sitrus, og lite annet. Men så skjedde det ting i glasset, og den fikk intensitet, dybde, fokus og lengde. Rene forvandlingen, altså. De som  har kjøpt den, og de som måtte plukke med seg resten fra polet på Holmen, bør ruge på den en god stund for å få fram potensialet. Jeg gir ikke poeng, for det er noe problematisk å vurdere den ut fra en slant.

2000 Domaine de Chevalier (Pessac-Léognan)

Dette var fine greier. Av og til lurer jeg på hvorfor jeg kjøper dyr vin og lagrer den, og noen ganger får jeg svar om at det er helt genialt. Dette var en av de gangene. Fortsatt dyp farge, men en litt vandig kant har det blitt. Eleganse og sømløs harmoni, er det som preger denne vinen. En kan hente fram en serie elementer og skrive et notat, men det er helhetsinntrykket som i første og siste omgang betyr noe. OK da. Nesen peker mot blomster og urter, og et lite innslag av lær. Kanskje også et trekk av furunål, eller i alle fall noe mer lyst og biologisk. Meget tilfredsstillende vin, og som alle (?) nå vet sikter jeg mot en deflatorisk tilnærming til poeng. Derfor er dette en vin helt i toppskiktet.

92/100

2005 Domaine de Chevalier (Pessac-Léognan)

Disse to siste vinene ble servert blindt og samtidig. Dette var, naturlig nok, den mørkeste av de to. Mørkere elementer også i nesen, med tydelig mer frukt enn 2000-årgangen. Godt drikkelig. Det er ingen harde eller brutale elementer her. God dybde i frukten. Nese og smak av mørke frukter, sedertre og kanskje ørlite furunål? Det er i alle fall et litt friskere element her, og det er ikke direkte vegetalt. En vin som har et solid potensiale. Gøy å smake nå, men den kan gjerne bli minst fem år eldre. Da vil den nok fremdeles være mer fruktig enn 2000 årgangen er nå.

90/100

Begge de to siste vinene ble dekantert i identiske karafler og sto i to timer i 17 grader før de ble sjenket. 

Begge de to siste bildene er mine egne fra Domaine de Chevalier tidlig i august 2023.

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Kjellerviner i april - del I

Til månedens kjellerviner hører også to tidligere innlegg med kjellerviner i påsken, som du kan lese her og her. (Bildet over tok jeg)

2010 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Nesten gifteringgyllen, dufter gult - med aprikos, mango og litt honning over den obligatoriske sitrusen. Mer opulent på duft enn de fleste Mosbacherene jeg har hatt. I munnen er den også mer fruktig enn de fleste, men det er jo en ganske stram standard å sette. Fungerte i alle fall fabelaktig til en laksetartar. Svært godt kjøp med 288 kroner i 2012. 

Gjenkjøp?* - Ja. 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Matrot er jo mest kjent for sine hvite viner, der det meste kommer fra hjemkommunen Meursault. (Bildet: Thierry Matrot i kjelleren sin i 2011, mitt foto.) Tross navnet kommer jo også denne fra Meursault. Flott duft av jord, lær og bringebær. Modne hagebringebær slår skikkelig inn i slutten av smakskurven. Elegant, harmonisk og fin vin. Skulle man dra fram noe å kritisere, så var det kanskje at den var i overkant snill, i betydningen smooth. Mer bitt hadde nok kledd vinen litt bedre, men det er kritikk på et høyt nivå. Dette er virkelig glede på glass. Jeg ga 460 kroner i 2016, og men nå må man ut med en drøy hundrelapp mer for utgaver fra 2015 og 2016. Det tror jeg sikkert de er verdt.

Gjenkjøp?* - Ja. 

2018 Faiveley Marsannay

Solid frukt og fin spenst i denne vinen. Sammenlignet med produsentens viner fra Mercurey er denne vinen fastere og mer elegant. Ikke helt på nivå med 2017, men heller ikke så langt unna. Det er noe mindre presisjon i frukten, men det er kritikk på et høyt nivå. 

Jeg smakte også 2019 av Mercurey og Mercurey "Framboisière" nylig (se tirsdag 20. april). De manglet den strukturen og nerven Marsannay har, selv om det er læskende og gode viner. 

Gjenkjøp?* - Absolutt. 

N.V. Bollinger Champagne

Det er en nesten glemt praksis for meg: Kjøpe NV champagner og lagre dem noen år. Denne var kjøpt i mai 2019, så det ble ikke så mange år på langs. Det er ikke så godt å merke noen utvikling all den tid man ikke også har drukket den fersk. Den ble drukket ute på terrassen, og fremsto som en jevnt god champagne litt på den syrlige siden. Jeg skal ikke unnslå at jeg hadde håpet på en noe mer rund og kremet utgave, men det kan godt være at det var mangelen på mat som gjorde den mer som en Lanson enn som en Bollinger - etter mitt minne, i alle fall.

Gjenkjøp?* - Neppe. 

«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdig lagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i januar - del I

2012 Francois Carillon Puligny-Montrachet

Første smaksnotat i 2021 er heldigvis av det positive slaget. En sølle landsbyvin får kryss i alle rutene og minner meg om hva denne vintypen kan være når den ikke er ødelagt av prematur oksidering eller lider under stilistiske feilsteg som over-eiking. Den er rik, frisk og feit på en og samme tid. Til nivået å være er vel dette så bra som man med noen rimelighet kan forvente. Carillon innfrir. (Bildet: Francois Carillon)

Gjenkjøp - Javisst! 

2010 Domaine Matrot Volnay 1er Cru Santenots

Litt bruning i fargen. Dufter mest jord og friske røde bær. Friskhet og litt røde plommer i munnen, med mellomfylde og et fint løft inn i ettersmaken. På tur inn i flytsonen, og jeg vil vel holde igjen et par år før jeg åpner neste. Jeg har møtt flere fra årgangen som har kommet lengre enn denne, og det overrasker fra Matrot som (som så mange andre som lager mest hvite burgundere) gjerne lager rødviner som utvikler seg rimelig kvikt. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Fortsatt mørk. Ser man godt etter er den litt vandig i kanten. Rett etter dekantering fra flaske som kom rett fra 14 grader er det mest syrlige kirsebær, jord, lær og litt tjære. Overraskende meddelsom til kjølig Nebbe å være. Duften er tydelig og "maskulin." Etter mer tid i glasset kommer det et anstrøk av møbelpolish. I munnen blir den også mer seg selv etter som temperaturen stiger. Her er det ikke tanniner som river og sliter - de er der, absolutt, men de spiller på lag med den harmoniske frukten og spiller liksom bass. Det fortsetter gjennom måltidet, med noe mer av det modne innslaget med høstløv og så videre. Vinen holder litt igjen, særlig aromatisk, men utmerker seg med en struktur som er både solid, harmonisk og svært lang. Aromatisk hadde den mer å si da den var nydekantert, faktisk, så de som dekanterer og "lufter" vinen vil gå glipp av mye utvikling og mye interessant med mindre de følger vinen hele veien. 

Jeg tror jeg legger opp til å drikke mine Nebbiolo-viner tidligere enn jeg har til nå. Det er så mye rart å finne under korkene på disse vinene, så gevinsten med å lagre dem til de blir fruktløse og mer generiske er for liten. I denne er det fruktens samspill med strukturen som gir vinen klasse. 

Gjenkjøp? Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Kobberfarget nå. Dufter nybakt surdeigsbrød og ferske (!) aprikoser. Fantastisk matchampagne. Satt som et skudd til grillet sjøkreps og fruens sedvanlig fantastiske risotto. Rik og dyp, men samtidig fin sødme i frukten og enorm lengde. Den spiller på de dypeste strengene, og er langt vekke fra de lyse aperitif-champagnene. Men det er dette jeg liker best, og det er en stil som er verdt å vente på. Denne kassen kjøpte jeg i 2004 for 548 kroner flasken. 2012 skal de ha nesten 1.400 for i dag! 

Gjenkjøp? - To kasser, minst! 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner i juli - del I

2004 François Raveneau Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre

Det er syren som sier at dette er en Chablis, og den syren er noe mer markant enn på andre årganger av denne vinen som jeg har smakt de siste par årene. 2004 er en meget syresterk og ganske "hard" årgang jevnt over i hele Nord-Europa, men her er produsentens sedvanlige sentral-burgunderske stil også lett å legge merke til. Når jeg skal vurdere vinen er det også riktig å ta med i betraktning at dette var en av de siste årgangene det var relativt lett å få tilgang til fra denne produsenten.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Den forrige fra dette stasjet var litt i overkant utviklet, kanskje, og dermed litt fruktløs. Den kunne bli forvekslet med en utviklet Chenin Blanc, mens denne tydelig og klart sier fra at det er en noe utviklet Riesling fra et møblert hjem. På nesen er det bakt sitron og ørlite hvit sjokolade. Bruker man sansene i samarbeid med fantasien kan man også fremkalle gule plommer og epler i samme fargenyanse. Frukten er bevart her, og harmonien spilles ut på en bakgrunn av tydelig Rieslingfrukt. Den ligner en god del på Absterde (se over) med sin finslige struktur og harmoni. Flott vin!

Gjenkjøp? - Ja. 

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Gyllen som en giftering, og jeg begår gjerne bigami med denne. Dyp, rik, kremete - men også frisk og ren. Drukket til forretten, og jeg ser for meg at den kan gå perfekt til svært mye mat også langt inn på det som gjerne regnes som rødvinenes domene. Herlig!

Gjenkjøp? - To kasser. 

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

Svært dyp farge til burgunder å være, men klar. Ut fra fargen ville jeg tippet en ung Barolo. Dufen, derimot, forteller noe annet. Fra start, og i økende grad, er det ren Pinot-essens på duft med jordbær som differensiering fra normen. Dyp og intens duft, og smaken følger opp med kjølig frukt i høy kvalitet hele smakskurven gjennom. Vinen er klar, men jeg ser ikke bort fra at den kan bli bedre de neste fem årene og holde godt langt ut over det. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Kjellerviner desember - del III

Mange andre måneder klager jeg over at jeg ikke får beitet i vinkjelleren, men desember måned er ikke kandidat for denne vanlige klagesangen. Med det tredje innlegget veier det litt opp for de andre og tørrere månedene. Mange av vinene ble drukket på evenementet med flaskene på bildet. Etter min mening var det Bollinger 96 og Chasse-Spleen 96 som toppet et meget sterkt felt. 

Wiston Estate Cuvée Rosé NV
Svært lys rosa. God mousse, men kunne vært litt fyldigere. Likevel, til aperitif denne romjulskvelden passet den fint. Den ble servert blindt, og alle gikk til Champagne. Duften er mest i retning blimster og kanskje aner man også litt jordbær - om det nå ikke er fargen som spiller inn. Grei vin, som ikke er merkbart preget av den heftige dosagen på 10 g/l. Denne er fortsatt i salg til 309 kroner - derfor lenken. 

Gjenkjøp? - Kanskje ikke.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Dufter meget vellagret. Dyp duft med tørket aprikos, treverk, sopp og røyk. Ikke så ulik en madeira, egentlig. Serical. Fyldig i munnen. Svært tilfredsstillende. Kanskje kveldens vin for min del - i et meget kvalifisert felt. 

Gjenkjøp? - You bet! To kasser til.

2008 Château La Louvière Blanc

Duft av våt ull, aprikos og et snev av honning (med litt godvilje). Meget smaksrik, mellomfyldig og et godt valg til sesamfrøpanert torsk på soppstuing. Fremdeles å få, og den anbefales!

Gjenkjøp? - Ja. 

2002 Domaine Michel Lafarge Volnay 1er Cru Clos des Chênes

Fremdeles meget mørk på farge etter alle disse årene. Produsentens rykte lever videre! Ganske tilbakeholdende på duft, men det er jord og mørke kirsebær. Godt grep i munnen, der syren dominerer over tanninene - men den er klart på den strenge siden. Åpenbart den strammeste 2002'eren jeg har drukket noen gang. Og en av de få jeg mener må få leve lengre i kjelleren. Kanskje jeg prøver den neste om fem år eller så.

Gjenkjøp? - Tja, kanskje. 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro

Svært mørk. Dufter stramt og tett av mørk rødfrukt. Ingen overraskelser i munnen, med en solid fruktkjerne og fin syrlighet. Tanninene er ganske myke. En fast og flott Sangiovese!

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Weingut Allram Grüner Veltliner Eiswein

Kanskje den siste av min kasse. Den har alltid vært en nydelig vin, og det er den fremdeles. Honning, syrlige frukter, marsipan, osv., osv. Kompleks og herlig. 

Gjenkjøp? - Kassevis!

Champagne til jul?

Ayala Brut Majeur kr. 344

Frisk og solid mousse, sitrusduft, tørrer godt i munnen - men ikke all verdens substans. Mest Pinot Noir med to tredjedeler, og 3/4 røde druer. Inne på tre mindre pol. Og apropos pol:

Pol Roger Brut Réserve kr. 409

Frisk og meget fin mousse - som vanlig fra denne kanten. Nese med mer eple enn sitrus, og i munnen fyller den godt ut. Også rimelig bra lengde. Det går lenge mellom hver gang jeg smaker denne vinen. 

Pol Roger Brut Vintage 2008 kr. 519

Derimot går det ikke så lenge mellom hver gang jeg smaker årgangsvarianten. Den står rimelig fast på innkjøpslisten når den skifter årgang. Ennå har jeg 1996 på lager. Denne (2008) har jeg forlengst sikret meg, og det bør du også hvis du har interesse for slike viner og et sted å lagre. Det gir mest mening å skildre totalopplevelsen: Intens. Solid. Hard. Lang. Sammen med et godt rykte, både for produsenten og årgangen - og en god pris, er det alt som skal til for å konkludere med at dette er et meget lovende lagringsprosjekt. 

Bollinger Rosé 2006 kr. 695

Denne er det liten sjanse for å sikre seg med mindre du bor nær ett av de 23 polene som har flaskene innomhus. Ikke bare er det en god vin, den kommer også med en julefestlig innpakning som bør glede alle glade givere nå i den mørke årstiden. (Se bildet). Duft av markjordbær, toast og smør, god mousse, og tørr i ettersmaken. Harmonisk vin og lekker farge. 

Kjellerviner i april

I skrivende øyeblikk ser jeg ut over kalenderen for måneden og ser at jeg kommer til å bli mye opptatt, og det blir få sjanser til å "ty til flaska". (Men der tok jeg feil, viste det seg.)

2002 Larmandier-Bernier Champagne Vieille Vigne de Cramant Grand Cru
Korket. 


2002 Drappier Champagne Grande Sendrée
Jeg hadde meget gode erfaringer med 1996-årgangen, men dette ble litt skuffende. Lys farge fremdeles, god mousse, og duft av glassepler. Men strukturen blir for slapp - det er ikke nok spenst i denne vinen til at den bærer regionen på sine skuldre. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

2004 Massolino Barolo
Meget rund og vennlig Barolo. Det er tjære og noe jordlig på nesen, og frukten kommer til etter hvert. Ingen stor Barolo, men en flott matvin som det også gikk ann å drikke etter måltidet.

Gjenkjøp? - Antakelig. Kjøpt for en grei penge på bruket. 

2007 Zind-Humbrecht Riesling Rangen de Thann Clos St. Urbain
Sitrus, stein og ørlite petroleum på nesen. Tørr, lineær og lang i munnen. Meget god vin, som var overraskende tilgjengelig nå. Man sier jo at Zind-Humbrechts viner skal ha femten år i kjelleren. Kanskje ikke.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Jean-Yves Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Jeg begynner å gå tom for drikkeklare røde burgundere - uten at det er mangel på kategorien i kjelleren. De fleste årgangene er for unge - og 2005 er en sentmodnende årgang. Men: denne hadde jeg sett meg ut som kanskje på vei til å bli moden. Eller i alle fall drikkendes. Duften var ganske lovende. Det vil si: det mest lovende var at den duftet i det hele tatt. Jord og lær - for det meste. Strukturen var slank. Slettes ikke av det fyldige slaget, men den var tiltalende likevel. Prisen, 325 kroner for en 1er cru, er helt latterlig lav i dag. Men jeg venter meg mer av de fleste av de ca. 100 flaskene jeg har med rød burgund 2005. 

Gjenkjøp? - Antakelig - til den prisen.

1996 Bollinger Champagne La Grande Année

Absolutt flott vin, men ble overskygget av Vielles Vignes Francasises som vi drakk rett før. Rik men presis, og flott munnfølelse. Jeg sitter likevel igjen med inntrykket av at den gjerne kan få ligge lengre i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules Domaine des Héritiers Louis Jadot
Flott vin fra flott årgang - dessverre siste flasken. Fortsatt ingen bruning, og den er moden uten å være preget av aldring. Rødfrukt, ganske jordlig, og munnfølelsen går nesten i retning en Grand Cru. Fabelaktig vin. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 


2002 Weingut Allram Welschriesling Eiswein
Ravfarget vin med duft av et helt sett med gode ting. Blomster, honning, eksotiske frukter og krydder. Den er forbløffende lett i munnen - særlig gitt den rike duften. Det kler denne vinen, for her er ikke tyngden og intensiteten på topp. Kanskje nettopp derfor er den så lekker. Til fattige 170 kroner for en halvflaske må dette være et av mine beste vinkjøp.

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2005 Gaston Phébus Madiran
Mørk, duft av lær og bjørnebær. Solid men saftig. Jeg hadde vært fornøyd med denne om den kostet 300 kroner, men så ga jeg 95 kroner i 2007. Jeg tror det må være den billigste lagringsvinen min.

Gjenkjøp? - Kassevis. 

2007 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc
Langt navn og god vin. Dette er min tredje flaske fra innkjøpet i november. Den er virkelig delikat: lite påtrengende sitruspreg, og i munnen er det et kalkpreg i tillegg. Lengden er god. Dette er en vin der elegansen dominerer, og det er helt greit for meg.

Gjenkjøp? - Ja. 

Conspicuous consumption

Det første jeg må gjøre er å beklage overfor alle mine generøse venner i vinens verden som hadde fortjent å smake denne vinen. Saken er den at vi var tre stykker som spleiset på to flasker Bollinger Vieille Vignes Françaises 1996 for mange år siden, og da ble det et glass hver på oss og våre ektefeller. Den første flasken drakk vi ganske tidlig, og den andre i går kveld da to av eierne var på kort besøk fra sitt nåværende hjemland - Sveits. (Foto: Ole Martin Skilleås)


Bollinger Vieille Vignes Françaises Blanc de Noirs 1996
Årgangen er kjent for heftig syre, men harmonien råder her. Moussen er stillfarende, småboblet og flott. Duften forandrer seg, men var innom både lær, aprikos, sitronterte og glassepler - men aldri dominerte noe element de andre.

Som kontrast drakk vi Grand Année 1996 fra Bollinger rett etterpå (smaksnotat i "Kjellerviner i april" som kommer sent 30. april). Det er jo en strålende vin, men i forhold til denne var den litt grov, ikke så intens, ikke like harmonisk og elegant. Men det er nok den vi får satse på framover.

Grunnen til det er prisen. Vi kjøpte de to flaskene til halv pris av det forhandlere i London ville ha. Jeg ringte importøren her, og fikk to flasker til 3000 kroner. Prisen i London nå er ti ganger så høy. 

Begrepet conspicuous consumption har vi fra Thorstein Veblens Theory of the Leisure Class. Før internets andre fase, med brukergenerert innhold i stort omfang, var vin lite egnet for å vise økonomiske muskler gjennom påfallende forbruk. Men nå kan alle vise verden i sin alminnelighet både sin gode smak og sine finansielle ressurser gjennom blogginnlegg og Facebook. 


Det som kjennetegner de aller beste vinene, mener jeg, er evnen til å forene egenskaper som ellers synes uforenlige. Her har vi et eksempel: den er både fokusert og presis, og rik og fruktig. Det er særlig den måten vinen fyller munnhulen, og holder seg der lenge etter at den er svelget, som gjør dette til en stor opplevelse. Det er eleganse og intensitet på flaske.

Tre modne champagner

Henriot 1996
Denne ble servert blindt, og som den eneste plukket jeg årgangen med en gang på syren. Ut over det hadde jeg ikke noe å bidra med. Jeg la meg rolig ned på laurbærene. På fargen har den kommet et godt stykke ut i løkskallene. Kanskje ikke det ytterste, men ganske nær. I munnen har den både bitterhet og karamell, og meget god lengde på de før omtalte syrene. Flott vin i en moden og rik stil. 

Bollinger Vielles Vignes de Françaises 1990
Sjelden vin med blanc de noirs fra upodede vinstokker i to parseller i Aÿ. Fargen er av det ytre skallet på løken, moussen er fin - særlig alderen tatt i betraktning, duft av litt kaffe, autolyse og sitrus. Som mange andre riktig store viner er den både rik og frisk. Den har en utrolig lang ettersmak og etteravtrykk i munnen. En virkelig herlig vin. 

Bollinger RD 1988
Frisk, ung, med litt rødskjær i fargen. Lite rik til Bollinger å være, og svært syrerik. Men jo lenger den står i glasset, jo bedre blir den. Det er vanskelig ikke å skrive "super", "fantastisk" og lignende i et smaksnotat som dette. Du hildrande du for en vin!. 

Champagne i Bestillingsutvalget

Hvilke champagner bør man satse på? Det er det jeg vil skrive om her. Dette er ikke smaksnotater, men basert på erfaringer med vinene, omtale fra andre, og litt forskjellig.

Det er en liten pause i spesialutvalgsslippene i januar og februar. De hadde mye av skylden (greit å legge den over på andre) for at kjellerbeholdningen min økte vel mye i fjor. Nå er fokus på å unngå vekst, men man kan jo drømme likevel. Dette er de vinene jeg ville vurdert sterkt dersom jeg skulle handle inn til kjelleren nå.

Vi starter like godt på toppen:

Veuve Clicquot Vintage Rosé 1996 (magnum) (kr. 1526)

Dette er mye penger for en vin, men min erfaring fra desember 2010 er svært god. Det var også første møtet med vinen i april. Blant vinentusiaster i Norge har "de store husene" blitt som et skjellsord å betrakte, men denne produsenten har fått mye skryt fra eksperter de siste årene, Tom Stevenson inkludert. Vinen, ja. Fargen er jo nesten kjøpsanbefaling i seg selv.

Veuve Clicquot Reserve 2002 (kr. 510)
Denne har jeg ikke smakt, men med det som er sagt over om produsenten og svært klare anbefalinger fra smakere jeg stoler på - samt Michael Edwards i boka The Finest Wines of Champagne ville jeg sterkt vurdert et innkjøp for kjelleren. Årgangen gjør også sitt: 2002 er regnet som den klart beste årgangen i Champagne siden 1996 - og ingen av årene som har fulgt på tyder på at den vil få noen utfordrere til den tittelen med det første. Men prisen er kanskje litt stiv?

Prisen taler også mot å vurdere Bollinger La Grande Année 1999 (kr. 733) før den kommer i 2002 årgangen. Dette er en produsent og en vin som tilhører toppskiktet, men prisene har steget voldsomt de siste årene. Det gjelder også Billecart-Salmons årgangsutgaver mm. Stråldende produsent, men prisene er i overkant stive.

Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs NV (kr. 668,70)
Denne har jeg ikke smakt på noen år, og jeg er ikke helt sikker hvilken årgang den er basert på. Men de gangene jeg har smakt den har den vært superb. Kombinasjonen av stram og rik på en og samme tid vitner om en virkelig stor vin. Akkurat dette, at vinen fortoner seg som en flytende contradiction in terms, har vært et kjennetegn på nesten alle av de virkelig store vinene jeg har smakt - i alle fall champagner eller hvite viner. Jeg har et par av denne basert på 1996-årgangen i kjelleren. Hvis noen kan bekrefte at den som er aktuell nå er basert på 2002 må jeg dessverre ringe inn en bestilling.
 
Legras Saint-Vincent Champagne 1996 (kr. 667,70) 
Denne smakte jeg nyttårsaften, og dommen den gang var at den var super. Intet mindre. Men prisen er jo ikke spesielt super. Dette er en Blanc de Blancs.

Lilbert Blanc de Blancs Grand Cru 2000/2002 (kr. 480)

Jeg har begge de to årgangene i tittelen - en hel kasse av den siste - så for egen del er de ikke av de mest aktuelle kjøpene. Jeg har smakt 1999 og 2000 av denne vinen, og har pålitelige vitneutsagn på at 2002 er strålende. Vinene jeg har smakt, og 2000 har jeg smakt flere ganger, er livlige og samtidig dype. Rettlinjede uten å bli anemiske. Kort sagt en pålitelig adresse for blanc de blancs.

Gatinois Grand Cru Brut Vintage 2002 (kr. 384)
Også denne er forlengst innkjøpt per kasse og dermed kanskje ikke så aktuell for egen del. Gatinois har jeg smakt ved noen anledninger, og vinene er etter min mening på nivå med Bollinger sine. I alle fall nesten, men i 2002 er visst Gatinois minst like bra skal man tro ellers pålitelige kilder. Både Edwards (se over) og Geir Gjerdrum i sin bok (95? poeng) er lyriske. Årgangen er spesielt bra for Pinot Noir, og denne er 90% Pinot Noir. Prisen er utrolig bra for dette nivået. En kasse til hadde ikke vært av veien - hvis det ikke var for forsettet om å holde litt igjen.

Jean Lallement Grand Cru Brut Réserve NV (kr. 329)
Jeg er ikke helt sikker på hvilken årgang denne er basert, men min erfaring med produsenten er den beste. Den NVen som var mest basert på 2002 har jeg i kjelleren. Intense viner med særpreg er dette. En av de Terry Theise har i sin portefølje.

Det var en liten gjennomgang. Det er sikkert mer i listene man burde vurdert, men jeg stopper her. Klarer man ikke å fylle champagnekvoten i kjelleren med noe av dette har man antakelig for mye penger.