Kjellerviner i desember - del 2

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen. 

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Sør-Rhône

Ch. Rayas Pignan 2004

Lys på farge, og klart lysest av disse. Nydelig nese med friske røde bær. Både myk og frisk, men med tid i glasset blir det et overtydelig preg av geranium.*Frisk og lekker i munnen også, og har visse likhetstrekk med en burgunder. Men så var det dette med geraniumen. 

Ch. de Fonsalette Côtes du Rhône 2004

Litt mørkere, og litt dypere på duft, enn vinen over. Aromabildet er litt diffust. Merkbare tanniner tar tak i munnhulen. Fin vin, men den kunne vært klarere på duft. 

Ch. Beaucastel Chateauneuf-du-Pape 2001

Dufter litt hegg, rosiner og andre tørkede frukter. Lekker og elegant i munnen. Ren og fin vin, som bekrefter det jeg flere ganger har erfart: Sør-Rhône kan man egentlig glemme - bortsett fra at man kjøper Beaucastel i gode årganger. 

(Smakt april 2018)

* - Geraniol er et ofte forekommende molekyl også i vin. Mange vil nok bruke adjektivet "vegetal" om viner der dette er et tydelig innslag, men har man først identifisert kilden (som jeg har) er det veldig klart hva dette går i. 

Ch. Beaucastel 2009

Coudolet de Beaucastel 2009
Dette er jo klassifisert som Côte de Rhône. Dufter tyttebærgrøt. I munnen er den fruktig og frisk med et spekter av røde frukter og bær - men mest tyttebær. Litt kort i ettersmaken, men svært høy kvalitet for å være CdR. (I skrivende øyeblikk er det noen pol som har 2015 inne, mens 2014 fortsatt kan bestilles.)

Château de Beaucastel Chateauneuf-de-Pape 2009
Første nese er rosiner og svisker. Deretter kommer det en kompleks duft med mye friskhet i andre nese. I munnen fyldig og frisk. God lengde. Beaucastel er det eneste jeg kjøper for lagring fra denne delen av verden, men 2009 hoppet jeg over. 

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

C9dP 2003 og 2001

Chateauneuf-du-Pape 2003 Beaucastel
Murstein og tyttebærgrøt. Flott balanse og harmoni. God lengde, men kanskje litt tam. Tørkede frukter i form av rosinboks og dadler kommer mer og mer, og det gjør tanninene også. Årgangens syremangel merkes, men det er en flott vin likevel.

Chateauneuf-du-Pape 2001 Beaucastel
Fioler og møkk. Harmonisk og lekker. Lang ettersmak. Flott vin!

Chateauneuf-du-Pape Ch. Rayas 2001
Frisk rødfrukt og litt voks. Samt et vegetalt preg som minner mye om røde burgundere fra 2004-årgangen. Litt volatil også. Lys farge, litt brunlig og litt lapp. Kanskje varmeskadet? I alle fall noe muffens her.

Dom Fonsalette Côtes du Rhône 2001 Fonsalette (Rayas)
Dufter litt av orientalsk krydder, men den er svært lite ekspressiv og svært tannisk. Jeg lurer på om det kan være et snev av kork her.

Chateauneuf-du-Pape Clos de Papes 2001
Litt hestesvette, litt søtlig duft også. Litt løs. Har lengde, og er ganske tannisk. Den kom seg etter tid i glasset, så jeg ser ikke bort fra at denne kan bli riktig bra.

C9dP 2007

For noen dager siden fryktet jeg at jeg hadde mistet notatene mine fra Sør-Rhônesmakingen etter å ha publisert bare noen av dem. Da hadde jeg tenkt å oppsummere det hele med en setning: Kjøp Beaucastel - og drit i resten. Det er en grei oppsummering, men uten detaljene. Her er noen av dem:

Chateauneuf-du-Pape La Bernadine 2007, Chapoutier
Dufter tyttebærgrøt (type "evighetsgraut"), litt bringebærdropgs og røyk. Hele 15,5%. Fin fylde, men alkoholstikk. Viskøs, men ikke helt integrert.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Marcoux
Stum på første nese, så litt røyk og stein. Solid i munnen men litt vel tydelig alkohol her også (15,5%). Svir lenge. Ekstrahert stil, og biodynamisk dyrket.

Chateauneuf-du-Pape 2007 La Nerthe
Mest prisgunstig av disse, med 287 kr. Og en prosent ned på alkoholen. Litt eik og rødfrukt, det er det også på andre nese. Litt burgundersk på flere måter - blant annet litt jordlig (men kanskje det er kontrasten til vinene over?). Mer balansert og elegant i munnen en de vinene. Lang ettersmak som øker på - før den igjen gir seg.

Chateauneuf-du-Pape 2007 Beaucastel
Litt eik, dyp rødfrukt og litt stein. Den er frisk og spenstig i munnen, men smaksbildet er ikke helt avklart. Jeg ville ventet til den ble 10 år. Meget god lengde.

For budsjettkundene er det La Nerthe som er vinen, for de som vil ha det ypperste og kan vente, så er det Beaucastel som peker seg ut. Årgangen 2007 ble kvikt erklært som århudrets årgang. Basert på disse vinene er det ikke helt opplagt at alle har taklet årgangen så bra.

SN: Noen viner fra hukommelsen

Jeg er ikke helt nerd. Ikke nå lenger. Jeg har sluttet å ta med meg notatboken når jeg blir invitert til middag, og tenker at hvis vinen var god så husker jeg den dagen etter. Men flere dager etter? Uker? Faktisk, det går ganske bra. Bare se her:

Chablis Grand Cru Les Clos 2001 (Dauvissat)
Dette er en vin jeg har kvidd meg for å åpne. I juni 2001 var jeg og Hege oppe i Les Clos. Jeg var på nerdekjøret, og Hege utviste stor tålmodighet. Jeg klådde på vinstokker og gravde med bare fingrene i jordsmonnet. Litt lengre borte traff vi et team som jobbet i vinmarken. Det var brødrene Dauvissat, og vi slo av en prat. Meget hyggelig. Men vinene fra denne adressen er enten for unge, prematurt oksiderte, eller fantastiske. Derfor har jeg kvidd meg, men nå måtte den til pers.

Vinen var mistenkelig dypt farget da jeg dekanterte den, og jeg mumlet noen stygge gloser. Men i glasset var den flott. Frisk fin syre. Virket yngre enn sine år. Ingen merkbar botrytis - som årgangen har en del av - litt sjø, kalkmineraler, snev av honning (så noen trodde dette var Chenin Blanc), og fin fylde i munnen. Og flott lengde. Hvis bare alt jeg har igjen fra denne adressen er like bra...

Pur Sang 2002 (Didier Dageneau)
Det er ikke mange vinmakere med artikkel i Wikipedia, men det er ikke så mange som utfordrer gitte sannehter så systematisk heller. Og lykkes. Bildet over artikkelen er av Dageneau. Vinen lages i området Pouilly-Fumé, og er ment for lang lagring. Jeg har tidligere smakt 1996 - som var helt fantastisk. Denne er også svært, svært god. Mer stikkelsbær enn kattepiss på duft, fantastisk fylde som aldri tipper over, og lengde som matcher. Flott vin. Glad jeg har et par flasker av en senere årgang i det minste.

Volnay Santenots-du-Milieu 1996 (Lafon)
Årgangen i rød burgund er avskrevet av flere - men vi drikker ikke årganger. Vi drikker viner. De er fortryllende forskjellige, heldigvis. Lafon høster seint, og det kan ha vært redningen her. Så seint som 2. oktober høstet de her. Duft av store hagebringebær og en litt jordlig undertone. Og lang. Svært lang, og smidig i munnen. Deilig vin - om man takler det litt uvante nærværet av store hagebringebær. Jeg har heldigvis to-tre årganger av denne vinen liggende i kjelleren.

Barbaresco Crichët Pajé 1999 (Roagna) kr. 999,90
Denne var fra magnum, som kostet det dobbelte av prisen over. Mørk på farge til Nebbiolo å være, og enda mer utypisk for en Barbaresco. Lær, kirsebær, roser og tjære på duft. Lang ettersmak, og med et brutalt overfall av tanniner i munnen. Denne bør man ha feit mat til, ellers blir det for brutalt. Ikke lukket eller noe - men brutal er den!

Chambolle-Musigny 1er Cru Les Cras 1999 (Barthod)
Denne kom omrent samtidig med vinen over, og var etter min forstand langt å foretrekke. Den har såvidt begynt å åpne seg, men vil nok holde et par tiår i en god kjeller. Denne er også stram og mineralsk, men den overfaller ikke munnhulen som vinen over. Rettlinjet, bringebærfruktig, og svært lang. Den er intens men sval. Barthod innfrir forventningene.

Château Beaucastel 1983 (Châteauneauf-du-Papes)
En av kveldens triumfer for meg - vi smakte blindt. Jeg kunne ikke gjettet årgangen, for den var forbløffende frisk og fin, men duften av møkk (barnyard som de sier på Engelsk om denne vinen) var et klart spor. Herlig strukturert, fløyelsmyk og svært lang. Særpreget, javisst, men en vin med stor klasse. Jeg har mer enn nok vin i kjelleren, men jeg lurer sterkt på å utvide beholdningen fra denne adressen.