Tre franske i kategori 6

Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

To fra Rhône

Dom. du Vieux Lazaret Châteauneuf-du-Pape  Blanc 2022 kr 400

Lyst gyllen på farge. Duft av sitrus, blomster og et snev av noe tropisk. Myk, men god munnfølelse og fin balanse. Dertil kommer også en god lengde. Men med hvit Rhône må man påregne at syren ikke helt når opp til det man er vant med fra lengre nord i landet. ★★★★

Domaine Coursodon Saint-Joseph Silice 2021 kr 450

Dyp rubinrød farge. Litt sur duft, med lær og mørk frukt. I munnen svært god fruktighet med solbær og vanilje. Bør få litt tid på seg til å integrere eiken, men det er mye lovende i denne vinen. ★★★★

Disse vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking for ansatte og journalist i Grieghallen 14. oktober med glassene som var stilt til rådighet.

Jeg holder meg til  stjerner  når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg leder disse vinene utgjør.

★★★★★  TOPP KJØP

★★★★  GODT KJØP

★★★  GREIT KJØP

★★  UNDER PARI

★  LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 2

2010 Bouchard Père et Fils Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 

Rubinrød og klar, litt vandig kant. Kirsebær og møbelpolish på nesen. Frisk og spenstig i munnen, der det også kommer flere elementer inn i smaksbildet. Først og fremst er det krydder, av det orientalske slaget for ikke å bli for spesifikk. Med tid og temperatur kommer også dybden i smaksbildet, men den forblir frisk og fin. Ikke for det, jeg ser ingen stor oppside på lagring her. Like greit, siden dette var den siste av den kassen jeg kjøpte (6 fl.). Kanskje også den beste, på mange vis. Den første var knallbra, men hvis man setter pris på lagringsaromaer så er dette en bedre vin. 

92/100

2011 Prager Weissenkirchener "Achleiten" Riesling Smaragd 

Fortsatt lys på farge. Knapt noe visuelt tegn på de tretten årene som har gått. Denne andre og siste flasken min er mye "yngre" enn den jeg drakk for to år siden. Den syntes å være på vikende front, ja på vei ned faktisk. Denne er derimot perfekt moden, og perfekt på flere andre vis. Duften har bakt sitron, friske urter og trøffelolje. I munnen frisk og fruktig på harmonisk vis, og med meget god lengde. Lekker, elegant og harmonisk. Drukket til middag, til ost, skinke og pølse, og helt på egen hånd timevis etter at den ble åpnet. Hele veien elegant og harmonisk, og den tåler romtemperatur uten å miste friskheten. Jeg sitter med slanten sent på kveld og mediterer, ja nyter denne åpenbaringen. Den minner meg ikke så lite om de beste Mosbacher-vinene fra Pfalz når de er perfekt modne. Min kilde (se bildet fra mitt besøk hos Prager i 2021) forteller da også at familiene bak de to eiendommene i Pfalz og Wachau er venner, og at de også reiser på ferie sammen. 

93/100

2023 Alzinger Dürnsteiner Ried Liebenberg Grüner Veltliner Smaragd 

Denne kjøpte jeg hos produsenten i mai i år, og den utmerket seg med å være den mest detaljerte Grüneren jeg til da hadde smakt. Kanskje fordi vinmarken ligger betydelig høyere enn der de fleste dyrker sin Grüner (på lavlandet, mens Riesling får trekke opp i bakken)? Som den forrige flasken er denne elegant, presis og detaljert. Duft med lime, kalk, friske urter og litt frisk norsk pære. Frisk og elegant også i munnen, men med frukt som gir flott harmoni. Et godt eksempel på at viner ikke behøver å lagres for å bli "enestående." Dessverre har ikke importøren av Alzinger tatt denne inn i porteføljen. 

92/100

2010 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Fortsatt mørk på fargen. Lite som tyder på aldring der. På duft har vinen tørkede bjørnebær, lær, garrigue, og et ganske balsamisk preg. I munnen både fyldig og frisk. Solid matvin, som var en god match med stekt and og solbærsaus. God lengde, og meget tilfredsstillende. Høy alkohol, men det merkes bare på bak-etiketten og ikke i vinen. Jeg kjøpte denne for 650 kroner i 2013, men nå koster den det dobbelte. Også på døra på slottet. Det blir for drøyt, selv om også denneså vidt kvalifiserte til "enestående."

90/100

2002 Domaine de Montille Pommard 1er Cru Les Pèzerolles 

Klar rubinrød farge, og med overraskende god dybde tross alderen. Først er den en lineær, elegant og svært presis burgunder i produsentens strenge stil - og her var det også et kjellerpreg til å begynne med som fikk meg til å bli betenkt, men det var det heldigvis ingen grunn til. Så utvikler den et ekstra lag med frukt: modne hagebringebær legger seg over, men blander seg aldri med det først preget. De ulike delene av smaksbildet blir aldri forsonet, men eksisterer side om side som olje og vann. Sammen, men hver for seg. Pussige greier. 

89/100

2005 Joseph Drouhin Beaune 1er Cru Clos des Mouches Rouge

God og dyp farge, men klar. Aroma med møbelpolish og mørke bær. En kunne trodd den kom fra den nordlige delen av Côte d'Or, men krydderiet mangler. God vin med eleganse og lengde, men den mangler den ekstra sjarmen som gode burgundere så ofte har. Likevel en meget god/utmerket vin. Dette var min siste flaske av fire, og den minst overbevisende av dem. 

87/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Fransk variasjon

I serien rare sammensetninger har vi kommet til tre svært ulike viner som har det til felles at de kommer fra Frankrike. Kanskje ikke så rart, og her har vi dem som forrett, hovedrett og dessert. 

Louis Jadot Meursault Narvaux 2020 kr 560

Dufter nøtter og sitrus. I det hele tatt en meget typisk Meursault, og mer etter den gamle og noe rike skolen. Fin fylde. Det står "naturkork" i oversikten, men det er Diam i alle nyere Jadot-viner. Dette er en klar og tydelig fordel. Dessverre utsolgt, men inne på noen mindre pol. ★★★★

Guigal Saintes Pierres de Nalys Châteauneuf-du-Pape Rouge 2019 kr 479

Fruktig og fin duft. I munnen fine tanniner som biter seg godt fast, men det er rett og slett litt for mye eikepreg, og alkoholen skjemmer også. ★★★

M. Chapoutier Bila-Haut Banyuls 2020 kr 180

Så en søtvin til dessert. Banyuls er søtvinsområdet helt på grensen til Spania sør-øst i Frankrike. De tørre vinene herfra har navn etter den lille byen Collioure (der jeg har feriert). Vinen er lys, skikkelig søt og med mye omph. Artig vin, som er inne på nesten alle polene i Bergen til tross for at den er en BU-vin. ★★★★★

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i oktober, og fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Domaine Santa Duc Rhône

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2019 kr 400

Solid vin med fin friskhet, krydret, god og moden frukt, og svært fin balanse. Bio-dynamisk produksjon. Mest Grenache, men også noe Mourvèdre (15%), Syrah (10%) og en dråpe Cinsault. ★★★★

Dom. Santa Duc Châteauneuf-du-Pape Habemus Papam 2019 kr 550

Morsomt navn på denne vinen: Ja, vi har (også) en Pave (eller Sjattånøff-dy-Papp). Vinen er mørk, men klar - til tross for at den er ufiltrert. Mørke bær og tørkede urter på nesen. Myk i munnen. Her har vi frukt, men den er balansert litt mer mot det blasse enn i vinen under - men så er da prisen mye hyggeligere også. 70% Grenache, og resten Syrah, det er brukt hele klaser av druer fra 60 år gamle vinstokker. ★★★★

Dom. Santa Duc Gigondas Les Hautes Garrigues 2019 kr 700

Her er vi faktisk et godt nivå opp i både pris og kvalitet, med denne enkeltvinmarksvinen med druer fra stokker som er 75 år gamle. Blandingen er halvt om halvt Mourvèdre og Syrah. Mørk på fargen. Dyp i duft og smak. En solid og verdig vin med klassisk harmoni. Biter seg fast på en vennlig måte. Virkelig høy klasse på denne vinen. Den løfter sjelen mens den tømmer lommeboken. Men prisen hos Lea and Sandeman i England er høyere enn denne. ★★★★★

Smakt fra arrangørens vinglass på polets smaking i Grieghallen. Bildet: Fra Santa Duc.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 2

2008 Château Couhins-Lurton Blanc

Denne 100% Sauvignon Blanc vinen har skrukork, og det forklarer nok mye. Fortsatt meget lys. Duften er ganske reduktiv, der det er sulfitt og flint som dominerer. Etter hvert kommer det litt grønt eple, men ingen tegn til at den er 13 år. I munnen er den frisk, med en syre som kanskje stikker seg litt ut. Med tid i glasset og økende varme blir den bedre integrert og vinen mer sømløs, men fortsatt fremstår den som fersk og uferdig. Ganske kantete, rett og slett, og man lurer på hvorfor den fant plass i kjelleren. Når det senere kommer en rimelig Chenin Blanc fra Sør-Afrika i glasset, så fremstår sørafrikaneren som mye mer kompleks og interessant enn denne mye dyrere vinen. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dekantert en liten time. Dyp farge, i det mørkeste spekteret av rød. På nesen er det litt mørke bær, mye lakris og et hint av jod. Ingen "lysere" toner eller utpreget fruktighet. I munnen stram, fokusert, og velbalansert uten helt å finne noen harmoni. God lengde. Den satt nærmest perfekt til stekt andebryst og roast potatoes. Aromaene passet utmerket sammen. Men vinen som enkeltstående vin var rett og slett lite sjenerøs. Bortimot fruktløs - men fylden er fin, og noe for enstonig. Kanskje var den altfor ung, men min tommelfingerregel for denne vinen - som har stått seg utmerket over tid - er å vente ti år på den. Etter fjorten skal den være mer harmonisk og kompleks enn dette. (Den forrige flasken var vanvittig korket, og dette var min siste av denne årgangen.) (Ch. Beaucastel på bildet over.)

Gjenkjøp? - Nei. 

2012 Hubert Lamy Saint-Aubin 1er Cru En Remilly

Dobbeldekantert nesten tre timer før. Ganske lys på farge. På duft er det først og fremst, og svært dominerende, sulfitt - eller fis om man vil. "Reduksjon," kan man si på fint, men det oser svovel av vinen. I munnen først og fremst syrlig. Med tid kommer det mer sitrus og nøtter, men sulfitten forsvinner ikke. Litt kort blir den også. Jeg tenkte at sulfitten dunster bort med tid, men når temperaturen øker blir det bare verre. Den siste skvetten jeg tok, kanskje et par timer etter vinen ble servert, var minst like ille som den første smaken. Kanskje ville Lamy være sikker på at vinen ikke oksiderte prematurt, men å styre over i denne grøfta var ikke så mye bedre. 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

1996 Domaine Huet Vouvray Moelleux 1ère Trie Le Mont

Endelig en virkelig god vin! Ikke en oransjevin, men en oransje vin (se bildet over). Duften er trøfler, hasselnøtter med skall, marsipan og aprikossyltetøy.  Fyldig, intens og lang. Fabelaktig, rett og slett. 

Gjenkjøp? - Kostet bare 431, så: en kasse takk! 

Sør-Fransk 2003

Domaine Peyre Rose Syrah Léone 2003 (Languedoc)

Åpenbart fra "min" del av Languedoc, Saint Pargoire, like ved der vi har feriert mange ganger. Kølsvart på farge. Dufter solbær, kyllingkraft og røyk. Solid vin med ettertrykk. Marlene Soira, som kjøpte eiendommen på 70-tallet, lager vinen og har blitt berømt for den. Vil du ha denne vinen nå må du ut med en tusenlapp. (Jeg har vært flere ganger hos naboen deres, klikk her og besøk domainet her.)

Châteauneuf-de-Pape Chateau Rayas Blanc 2003

Gyllen med grønnskjær. Særegen duft, svært aromatisk. Til å begynne med surøl og salt, men etter hvert blir det rett og slett urin på nesen. Ikke så bra. Som man kan vente, ut fra både årgang og opprinnelse, er den rik og ganske syresvak i munnen. Grenache Blanc og Clairette er druetypene.

Kjellerviner i desember - del III

2010 Domaine Huet Vouvray Sec Le Mont

Dyp gyllen (Legen: "har de hatt dette lenge?"), duft med lanolin og ganske mye sitrus. Middels fylde og trykk i munnen, og ettersmaken er grei. Ikke den helt store opplevelsen, men prisen på 237 kroner i januar 2012 var jo ikke så ille.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke. 

2010 Forey Père et Fils Morey St. Denis

Fortsatt god dybde i fargen. På nesen er den ganske lukket til å begynne med, men det kommer et tydeligere preg av jord, litt kirsebær og tyttebærgrøt. I munnen er den ganske fast og fylden er litt under medium. Rimelig bra lengde. Den overbeviser ikke helt. 

Gjenkjøp? - Nei.

2007 Prager Riesling Smaragd Achleiten

Gyllen som en giftering - eller litt dypere. Noe petroleum på nesen, og sitrus. Men det er petroleum som sier fra om vintypen. I munnen er den betydelig mer fruktig og intens enn en 2009 Mosbacher Freundstück som jeg hadde for ikke så lenge siden. Det er en interessant sammenligning. Den var vár og kniplingeaktig. Lekker, lettbent og ren flytende harmoni. Denne vinen er mer in your face, men uten å bli brutal eller overtydelig. Denne vinen ville nok stå seg bedre mot kraftigere matretter, men skulle jeg velge en vin å meditere over ble det ikke denne men Mosbacheren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Korket. Skikkelig erkekorket, med muggen kjeller og det hele. Huff!

2004 Produttori del Barbaresco Barbaresco Riserva Rabajà

Rubinfarget med vandig kant. Moderat med duft. I munnen har den mer frukt enn ventet, og den er svært myk til en Nebbiolo å være. Heller ikke i munnen er det så mye å få ut av denne vinen. Lengden er moderat. Nok en svært skuffende Produttori cru. Denne hadde kanskje vært OK om den kostet 190 kroner og var kjøpt i går, men når den er betydelig dyrere og du har hatt den i en årrekke er dette altfor dårlig! 

Gjenkjøp? - Ikke på vilkår!

De to siste vinene åpnet jeg altså på nyttårsaften, og begge var godt under pari. Den ene rett og slett korket og ødelagt, og den andre bare skuffende (som jeg har blitt vant til at Produttoris cru'er ofte er). Sånn er det med lagring av vin - det er uforutsigbart. Men det slår meg at mye kan gjøres for å øke mulighetene for at vinen er god den dagen du åpner den. 

Kjellerviner i juli - del II

Juli er vanligvis en måned der det er et minimalt uttak fra kjelleren siden vi er bortreist på ferie. Det blir ikke like mye reisevirksomhet i år av grunner alle kjenner til, så noen flere viner kommer også i denne månedens utgave. Det er også en personlig seier å ha klart første delmål i kampanjen for å krympe kjelleren. Det er nå 33 færre flasker der nede enn for et år siden.

2012 Weingut Keller Abts E® Riesling Großes Gewächs

Dufter klart Riesling, men uten noe petroleum. Det er den bastante fruktigheten som sier fra. Duften har sitrus, men også godt med eksotisk frukt. Ganske opulent, men syren balanserer fint når den kommer i munnen, og lengden er imponerende. De andre som smakte brukte en del tid på å komme til Tyskland og til rett region. Med tid i glasset går den inn i en finslig og svært harmonisk fase, der smaksbildet er som kniplinger og et pianostykke av Scarlatti. Detaljert og fint avstemt. En stor vin!

Gjenkjøp?* - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Beaucastel innfrir! Panelet var rundt omkring - først i Italia. Og det er noe italiensk over den kombinasjonen av pågående frisk frukt og underliggende struktur. Meget ungdommelig for sine 15 år, og dette var siste flasken min fra denne årgangen. Men det var heller ikke noe barnerov. Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Finslig mousse - som man venter fra denne kanten. Frisk og frapperende i munnen. Både duft og smak av glassepler og sukkerbrød, med noe sitrus og et litt jernaktig element i begynnelsen av ettersmaken. Definitivt the real deal, og fortsatt å få et par steder som magnum. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2008 Dönnhoff Niederhäuser Hermannshöhle Riesling Spätlese

Grønlig skjær i fargen - om det ikke var plenen som snek seg inn i paletten. Duften er dominert av en tydelig limetone. I munnen er det merkbar sødme, og selvsagt god syre. Den er ikke så intens som man venter fra en moselriesling,# men den balanserer frukten godt. Den matchet også oster som tok oss fra Roquefort via Gruyère til (Fanaprodusert) Camembert (-stil). Grei nok som matfølge, og en god vin etter sin stil og sitt formål, men jeg har (igjen) blitt lei Riesling med restsødme (som ikke er skikkelig erkesøt). Det blir for enstonig.

Gjenkjøp? - Neppe.

# - Jeg vet at dette er en Nahe-vin, men de fleste har bredere erfaring med viner fra Mosel så derfor sammenligner jeg med dem. 

*«Gjenkjøp» er en måte å vurdere en lagringsvin, og ikke en intensjon om å løpe ut for å finne vinen igjen og kjøpe den - og heller ikke siste årgang

. Spørsmålet som besvares er i langversjon dette: Hadde jeg kjøpt vinen der og da til den prisen jeg betalte dersom jeg den gang visste det jeg vet nå – nemlig hvordan vinen ville smake når den var ferdiglagret.

Jeg har adoptert dette kriteriet fra Bill Nansons Big Red Diary blog om burgundere, og mener det er mye bedre enn ulike poengskalaer som er svært utsatt for både inflasjon og krymping. 

Rhône

Dom. les Grands Bois Côtes du Rhône Les 3 Soeurs 2018 kr. 170

Dufter jod og hengt kjøtt, men her er også litt garrigue. God fylde. Biter godt fra seg. Knallkjøp! Drueblandingen er Grenache 60%, Syrah 30%, Carignan 10%. Dessverre ingen pol som har den inne, men denne vinen er det verdt å gjøre en liten innsats for. 

Ch. la Nerthe Châteauneuf-du-Pape 2015 kr. 360

Frisk garrigue på nesen, og i munnen overraskende lett til Châteauneuf å være. Lekker, og griper godt tak i munnen. Meget tiltalende vin som finnes på svært mange pol, og den synes ikke å ha blitt grepet av den galloperende vininflasjonen i samme grad som mange andre viner. (Lenken går til 2016, men mange pol har 2015 igjen.) 

Sør-Rhône

Ch. Rayas Pignan 2004

Lys på farge, og klart lysest av disse. Nydelig nese med friske røde bær. Både myk og frisk, men med tid i glasset blir det et overtydelig preg av geranium.*Frisk og lekker i munnen også, og har visse likhetstrekk med en burgunder. Men så var det dette med geraniumen. 

Ch. de Fonsalette Côtes du Rhône 2004

Litt mørkere, og litt dypere på duft, enn vinen over. Aromabildet er litt diffust. Merkbare tanniner tar tak i munnhulen. Fin vin, men den kunne vært klarere på duft. 

Ch. Beaucastel Chateauneuf-du-Pape 2001

Dufter litt hegg, rosiner og andre tørkede frukter. Lekker og elegant i munnen. Ren og fin vin, som bekrefter det jeg flere ganger har erfart: Sør-Rhône kan man egentlig glemme - bortsett fra at man kjøper Beaucastel i gode årganger. 

(Smakt april 2018)

* - Geraniol er et ofte forekommende molekyl også i vin. Mange vil nok bruke adjektivet "vegetal" om viner der dette er et tydelig innslag, men har man først identifisert kilden (som jeg har) er det veldig klart hva dette går i. 

Chateauneuf-de-Pape 2007

Chateauneuf-du-Pape Clos du Mont Olivet 2007

Dufter store sultana-rosiner. I munnen er den frisk og lett. Ikke så mye substans, men god å drikke. Tanninene er myke og føyelige. Står i kontrast til områdets rykte som produsent av store, tunge og fruktige viner.

Chateauneuf-du-Pape Fortia Cuvee Baron 2007

Dufter litt varm murstein. I munnen frisk og rødfruktdominert. Balansert og harmonisk vin.

(Smakt vinteren 2018 - da også Fortia 1983 ble smakt.) Fortia innhentet oss, kan man si.

Ch. Beaucastel 2009

Coudolet de Beaucastel 2009
Dette er jo klassifisert som Côte de Rhône. Dufter tyttebærgrøt. I munnen er den fruktig og frisk med et spekter av røde frukter og bær - men mest tyttebær. Litt kort i ettersmaken, men svært høy kvalitet for å være CdR. (I skrivende øyeblikk er det noen pol som har 2015 inne, mens 2014 fortsatt kan bestilles.)

Château de Beaucastel Chateauneuf-de-Pape 2009
Første nese er rosiner og svisker. Deretter kommer det en kompleks duft med mye friskhet i andre nese. I munnen fyldig og frisk. God lengde. Beaucastel er det eneste jeg kjøper for lagring fra denne delen av verden, men 2009 hoppet jeg over. 

Chateauneauf du Pape 2012

Dom. du Pegau Chateauneuf du Pape Cuvee Reservee 2012

Passe dyp farge. Lær og rødfrukt på duft, og kanskje noe brett også. Mangler noe fylde, men tanninene er merkbare. OK vin.

Dom. Marcoux Chateauneuf-du-Pape 2012

Passe dyp farge. Friskere og rødere frukt enn vinen over. Litt tobakk og sigarkasse på duft. Tanninene er også heftigere. Alkoholen på 15% merkes litt, og ettersmaken er for kort til en vin på dette nivået.

(Vinene ble smakt vinteren 2018)

Kjellerviner i desember - del I

2011 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon

Virkelig flott og uten pox. Dufter hvite blomster, litt fat, og sitrus. Harmonisk, frisk men fyldig. Mangler det fulle aromatiske spekteret til en fullmoden hvit burgunder, men med pox'en som utfordring er det bedre å ta den i tide. Herlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Château de Beaucastel Châteauneuf-du-Pape

Dyp farge, dufter friske frukter, lær, urter og mye annet. Sødmefull, brettfri og lekker vin med god lengde. Er på et fint sted i utviklingen nå, men holder i massevis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Klar rødfarge med ørlite bruning. Ganske lukket lenge, men åpner seg etter en time eller to for å gi oss røde skogsbær - mest tyttebær, lyng og søt lakris. Medium fylde, harmonisk med meget velintegrerte tanniner, og grei ettersmak. 

Gjenkjøp? - Ja, tror det. 

2012 Bott-Geyl Riesling Lieu-Dit Kronenbourg de Zellenberg

Ganske dyp gyllen på farge - mer enn alderen burde tilsi. Dufter sitrus og sukkerbrød med ørlite petroleum. I munnen er den frisk, men mangler både fylde og lengde. Det blir litte trøkk, lite kropp, og en skuffende opplevelse. Den kan rett og slett være for gammel, og dermed uten evne til å lagre noe særlig. Den neste flasken skal ikke leve lenge i kjelleren.

Oppdatering: Omtrent halvparten ble værende igjen i flasken i kjøleskapet. Den hadde med tid utviklet seg og lagt på seg. Heller enn å være for gammel - som fargen tydet på - var den kanskje et hakk for ung. Men den ble ikke videre interessant som vin. Litt søtlig sitronkompott, ble det. Bortimot umulig å bedømme opphavet. 

Gjenkjøp? - Nei. 

Erfaringsmessig blir det konsumert mer vin fra kjelleren i desember enn i noen annen måned, så jeg deler innlegget i to. 

Chateauneuf-de-Pape Fortia 1983

Châteauneuf-de-Pape Fortia 1983

Rubinrosa med litt bruning. Dufter våt underskog og litt sopp, men den er for all del meget frisk og førlig til å være snart 35 år. Den elegante duften utvikler seg i retning edeltre og møbelpolish, men den er harmonisk og integrert. I munnen er den også elegant og polert. Ettersmaken er ganske kort, men den substansen vinen hadde med seg fra unfangelsen har nok blitt til et langt liv i eleganse, heller enn fullt trøkk inn i evigheten. 

Smakt i Vitis Bergensis på søndag 22. april. En av medlemmene hadde den med fra egen kjeller. Etiketten kan tyde på 1988, men eieren sier bestemt at vinen ble kjøpt i 1987. Da er vel 1983 et mer sannsynlig alternativ. 

To franske

Det går grenser for hvor lett det er å lage kategorier for smaksnotater. Her har det blitt to franske viner til overs som må tåle å stå sammen selv om de er svært så forskjellige.

Pol Roger 2006 Brut kr. 490

Jeg holder en knapp på Pol Roger. Min erfaring er at de lager flotte og pålitelige champagner til en i-den-store-sammenhengen gode priser. Denne utgaven er litt tilknappet ennå, men en sylskarp, flott, fersk og eplete årgangschampagne. Lang ettersmak. Jeg ville nok gjemt denne unna i kjelleren noen år. Jeg har fremdeles et par flasker igjen fra de to kassene jeg kjøpte med 1996-årgangen.

Lucien le Moine Arioso Châteauneuf-du-Pape 2010 kr. 1300

Du leste ikke feil. Denne vinen koster tretten hundre kroner flasken. Lenken leder til 2009-utgaven, men jeg tipper det er 2010 som gjelder. I alle fall er dette en vin det er lett å skrive notat om. Den tar alt helt ut. Volumknappen, bassen og alt annet skrus i beste/verste Spinal Tap tradisjon til 11. Det er rett og slett voldsomme greier.

Sør-Rhône

Lucien Le Moine Châteauneuf-du-Pape Omnia 2011 kr 630
Dette er kostbart, men så er det da også en produsent med burgunderbakgrunn. Så da er det vel ikke så rart. Bær og jern. Salt i slutten av smakskurven, og i ettersmaken. Vinen er preget av kraft i flere betydninger - både som smak, og som totalinntrykk. Solide saker. Laget av Grenache, Syrah, og Mourvèdre - men i et for meg ukjent blandingsforhold.

Les Cailloux Châteauneuf-du-Pape 2008 kr 327
Dufter roser, tre, og fin struktur og bra utviklet. Kan godt drikkes nå, og prisen er faktisk grei for dette nivået. Grenache 65%, Mourvèdre 20% og Syrah 15%. (Også på bildet).

Dom. André Brunel Côtes du Rhône Cuvée Sommelongue 2012 kr 162
Grei, balansert, smoooooth. Grenache 85%, Syrah, og Mourvèdre. Laget på betong. Produsenten holder til i nærheten av Orange.

Brunel C D R Côtes du Rhône 2011 kr 122
Dette er en gammel kjenning som jeg har kjøpt flere ganger. Er lett i stilen, men har også bra tanniner som gjør den mer anvendelig over et bredere felt av mer hverdagslig mat. Druene er både egne og innkjøpte. Er i ferd med å skifte til årgang 2012, men det er ikke grunn til å tro at det blir noe dårligere. Heller tvert om.

Signature Series Brunel Côtes du Rhône kr 421 (Bag-in-box)
Kvantumet kommer til slutt. Dufter generell rødfrukt, og vinen er grei nok men ikke særlig interessant. Laget på Grenache og Syrah. Vinene over er bedre.

C9dP Vieux Telegraphe versus Clos de Papes

Serien med smaksnotater fra Vitis-smakingen av Chateauneuf-du-Pape avsluttes her med to av de antatt beste produsentene. Likevel: det var Beaucastel som viste seg fra sin beste side. Det er den jeg kjøper.

Chateauneuf-du-Pape Vieux Telegraphe 1995
Avdempet rødfrukt, stum i munnen og ganske tannisk. Ikke helt på topp nei.

Chateauneuf-du-Pape Vieux Telegraphe 1996
Fruktkake! Kompleks duft med fioler og geranium. Lekker og harmonisk i munnen. Sursøt stil. Flott vin.

Chateauneuf-du-Pape Clos des Papes 1995
Våt papp (ikke Pape!). Stum. Korket.

Chateauneuf-du-Pape Clos des Papes 1996
Dempet rødfrukt og sigarkasse. Har tanniner og intensitet, men lite finesse og kompleksitet.

C9dP 2003 og 2001

Chateauneuf-du-Pape 2003 Beaucastel
Murstein og tyttebærgrøt. Flott balanse og harmoni. God lengde, men kanskje litt tam. Tørkede frukter i form av rosinboks og dadler kommer mer og mer, og det gjør tanninene også. Årgangens syremangel merkes, men det er en flott vin likevel.

Chateauneuf-du-Pape 2001 Beaucastel
Fioler og møkk. Harmonisk og lekker. Lang ettersmak. Flott vin!

Chateauneuf-du-Pape Ch. Rayas 2001
Frisk rødfrukt og litt voks. Samt et vegetalt preg som minner mye om røde burgundere fra 2004-årgangen. Litt volatil også. Lys farge, litt brunlig og litt lapp. Kanskje varmeskadet? I alle fall noe muffens her.

Dom Fonsalette Côtes du Rhône 2001 Fonsalette (Rayas)
Dufter litt av orientalsk krydder, men den er svært lite ekspressiv og svært tannisk. Jeg lurer på om det kan være et snev av kork her.

Chateauneuf-du-Pape Clos de Papes 2001
Litt hestesvette, litt søtlig duft også. Litt løs. Har lengde, og er ganske tannisk. Den kom seg etter tid i glasset, så jeg ser ikke bort fra at denne kan bli riktig bra.