Clos Cibonne Côtes de Provence Cru Classé Tibouren Rosé 2022

Når vinen kommer i glasset kan man lure på om dette er en rosé, eller om det er en oransjevin, eller kanskje heller en svært gammel hvitvin. Fargen er det umulig å idenfifisere som rosé, i alle fall, for løkskall er en mer presis indikasjon på fargen. Årgangen jeg smakte i fjor sommer helte mer mot det rødlige i fargespekteret. Men produksjonsmåten er sikkert den til en rosévin selv om produsenten ikke opplyser om dette. Vinen oppbevares på hundre år gamle fat mellom 12 og 18 måneder før tapning. Selv om vinen har navn etter den ganske så sjeldne druetypen Tibouren, så er det også 10% Grenache i blandingen. 

Produsenten holder til en mil eller så øst for Toulon, og Tibouren har kanskje vært dyrket her siden antikken. Det hevder i alle fall produsenten, mens andre er mer tilbakeholdne og antyder en langt senere ankomst. Druetypen er nesten utelukkende dyrket i denne regionen av Frankrike, men analyser viser at Tibouren er samme druen som i Italia heter Rossese di Dolceacqua. Den dyrkes kanskje særlig i Liguria. Uansett er druetypen kjent for å gi avlinger av svært variabel størrelse på grunn av coulure. 

Hvordan smaker så vinen? For det første er det viktig å glemme det man måtte ha erfart innen rosé fra Provence (med mindre man hører til det ørlille mindretall som har erfaring med disse Tibouren-vinene fra før). Duften fremstår fyldig, med hvit fersken og garrigue. Min erfaring med vinen er at den ble bedre av å få høyere temperatur. Man kan gjerne drikke den opp mot 16 grader og kanskje høyere, for da kommer kompleksiteten og de strukturelle kvalitetene bedre til sin rett. Vi drakk den til fersk pasta med reker, men jeg ser for meg at fiskesuppe med blåskjell og ymist anna vil være vel så godt følge. Siste enden av smakskurven, og ut i ettersmaken, er preget av noe saltaktig. Det er vanligvis ikke noe jeg liker i vin, men her gjør jeg et unntak. 

Det er vanskelig å sammenligne to viner man har smakt med et års mellomrom, men 2021-årgangen i fjor sommer (lenke i første avsnitt) framsto mer frisk og fruktig enn denne. 2022-årgangen har mer dybde og struktur.

Det som i alle fall er sikkert, er at man bør unne seg å smake en rosé i dette kvalitetssegmentet. Det er noe ganske annet enn storselgerne på polet. Her er lenke til vinen på Vinmonopolet, og den koster 364 kroner.

Jeg vil gi den fem stjerner (som er topp kjøp) og poengene ligger i området rundt 87-89 - altså en utmerket vin. 

Tre franske i kategori 6

Carlines Côtes du Jura La Vouivre 2022 kr 350

Oksidert stil, noe en kan vente seg fra Jura. Dufter blomster og noe udefinert vegetalt. Relativt myk og fyldig i munnen, og bygger på seg utover i smakskurven. God fylde. 70% Chardonnay og resten Savagnin. Som tittelen sier: Inne på de største polene (kat. 6), som de neste vinene også. ★★★★

Clos des Brusquières Châteauneuf-du-Pape 2022 kr 410

Dufter litt parfyme, eller kanskje såpe. Grei fylde og lengde, men denne vinen med fem druetyper der Grenache utgjør 75% gjør ikke noe særlig inntrykk på meg. Det kan være min feil, selvsagt. Grei pris til C9dP å være. ★★★

Château Coufran 2010 (Haut-Medoc) kr 340

Dette er virkelig en pol-traver. Jeg husker den fra da jeg begynte å bli interessert i vin. Da var det polet selv som tappet disse, og kameraten Ch. Verdignan var hakket skarpere i kantene (mer Cabernet Sauvignon). Her er det 85% Merlot (og resten Cabernet Sauvignon), men det er paprika på nesen likevel. Årgangen er omtykt, og vinen har fått noe aldring og mykhet/rundhet i munnfølelsen. Fortsatt et trygt kjøp av en modnet rød bordeaux til god pris. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Mas Combarela - Terrasses du Larzac - del 2

Viner utelukkende fra Mas Combarela (første årgang 2016), som Jancis Robinson skrøt uhemmet av da jeg sist møtte henne i 2023. Dette skrev hun samme år. Hun er ikke alene, for dette skriver Guide Bettane+Desseauve  ★★★ (Som er topp score for en eiendom hos dem)

"Olivier Faucon (på bildet over) never ceases to amaze us since his first vintage. Magnificent reds, of rare intensity without any tannins sticking out, saline finishes. It is the finesse of the grain that impresses here and the aerial perception of the materials. We have been telling you since their first vintage, you have to quickly discover this  estate because getting up close to the greats in such a short time will not go unnoticed. A third star in three vintages is not frequent but justified here.”

Faucon praktiserte hos A-F. Gros i Vosne og hos Mas Cal Demoura før han begynte for seg selv. Kanskje ikke så rart at vinene ble gode? En vesentlig faktor her, som for Mas Cal Demoura, er vindene ned fra Montagne de Larzac på 1000 meter. Særlig på natten, når de er kjølige og senker dagtemperaturen med 20 grader. 

Men hvordan smakte vinene?

Mas Combarela Le Vieux Mazets Carignan 2021 kr 375

Denne cuvéen er faktisk ikke Terrasses du Larzac men den "beskyttede geografiske opprinnelsen" Saint-Guilhem-le-Désert - en nydelig liten landsby på en pilegrimsled til Santiago de Compostela. Like rundt hjørnet fra Terrasses, men altså litt utenfor grensen. (Vi har ofte padlet på Herault og kommet ned like over denne landsbyen.) Høytonet rødfrukt med et lite drag av såpe. Saftig, frisk, og lekker. Herlig vin, som noen mente var oksidert. Det kunne ikke jeg forstå. Den finnes i rikelige antall på en del spesialpol. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Ode Aux Ignorants 2020 kr 400

Mest Syrah, med noe Carignan og Grenache. Navn fra den tegneserien som inspirerte eieren til å utdanne seg og begynne å lage vin. 

Saftig, fast og svært lang. Solid og forfriskende i ett og samme nu. Tanninene er merkbare, men sitter godt sammen med frukten. ★★★★★

Mas Combarela Terrasses du Larzac Lueurs d'Espar 2020 kr 526

Mest Mourvèdre (70%). Mykere i stilen, og mørkere frukt enn i vinen over. Litt mer tilbakeholden også. Lang, med flere lag, og silkemyk. En flott vin som vil trenge minst fem år til for å blomstre. ★★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Terrasses du Larzac - del 1

Mas Lasta Terrasses du Larzac 2022 kr 417 

Anne Laure Sicard (bildet) var en ”flying winemaker” med utdanning fra Montpellier, og jobbet i årevis i Australia, Spania, Uruguay, Canada, New Zealand og flere vinregioner i Frankrike. I 2016 kjøpte hun denne eiendommen for å endelig slå røtter (Mas Lasta betyr «den siste» på esperanto, så hun har vel tenkt å slå seg til her for godt). Her er vi på de høyeste vinmarkene i Terrasses du Larzac, og hun tok over 8 hektar som brukte å gå til det lokale kooperativet. Nå er fire hektar til på vei. 

Mørk. Mye rødfrukt. Saftig, lekker og lang. En del røffere enn de andre vinene fra Terrasses du Larzac - både de to andre her og neste flight. Herlig vin! 2022 er ikke på alle spesialpolene, men 2023 er å få i gode antall på flere. Drueblandingen er Grenache 50%, Syrah 40% og Cinsault 10%. ★★★★★ 

Mas Cal Demoura Terre de Jonquières 2020 kr 415

Cal Demoura betyr «du må bli» på oksitansk. Eiendommen ble grunnlagt tidlig på 90-tallet av Isabelle og Vincent Goumard. De dyrker 12 druesorter på 16 hektar i hjertet av appellasjonen. Biodynamisk dyrkning, manuell og parsellvis innhøstning, og streng sortering er fast praksis. Prisene på disse vinene er på en stigende kurve gitt det svært gode ryktet de har fått. 

Men jeg var ikke så begeistret over denne. Jeg tror det var noe suboptimalt ved den. Litt stum, men det er litt tyttebær og røsslyng. Gjør veldig lite av seg i glasset, og framstår som litt hul. Det kan være snik-kork. 96/100 i Guide Bettane et Desseauve 2022, så ta mine to stjerner med en klype salt. Syrah, Grenache, Carignan, Mourvèdre, Cinsault. Mest de to første. Produsentens anbefalte drikkevindu er 2024 – 2035. ★★

Mas Cal Demoura Les Combariolles 2020 kr 500

Litt uklar duft, men harmonisk og lekker i munnen. Fin fastet, og sval. Men mangler litt i ettersmaken. Syrah, Mourvèdre, Carignan, Grenache, Cinsault – mest de to første. Men andre har helt andre opplevelser: 97/100 Guide Bettane et Desseauve 2022. Og La Revue de Vin de France: 96/100: "Reservert, vertikal, autoritativ, kompromissløs – dette er definisjonen på en flott vin fra den historiske Terrasses du Larzac-regionen og dens kalksteinsgrunn. Den har en dybde og en rettlinjethet som krever tålmodighet, men om et tiår vil den utvilsomt slutte seg til noen strålende eldre i pantheonet av store klassikere." Jeg har lagt et par flasker i kjelleren i tilfelle disse har rett og jeg tar feil. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Produsentbesøk i 41 grader pluss - del 3

Dette blir det siste innlegget fra dette besøket på Clos du Gravillas som fant sted 30. juni i en skikkelig hetebølge. Over 40 grader hadde jeg vel ikke opplevd siden Korfu i 1998 på bryllupsreise. 

Det første innlegget finner du her.

Det forrige innlegget finner du her. 

I det nedkjølte smakerommet gikk vi gjennom en del viner, og noen i tillegg kjøpte vi med oss og drakk underveis i ferien. Den norske importøren gir to av vinene etiketten "Naturvin," og alle er økologisk produsert. De bruker biodynamiske metoder, men har ikke søkt om sertifisering ut over VinBio som de fikk fra fra AB/Eurofeuille i 2007.

Rødvinene først. Jeg har skrevet om Lo Vièhl Carignan før. Det var i grunnen den jeg begynte med, og det er den druen (i følge John i intervjuet under) som byr på de største utfordringene å vinifiere hvert år. Med vinstokker plantet i 1911 oppfyller vinen det viktigste kriteriet for kvalitet fra denne druen, men John hevder også at kalksteinsgrunn gir den ekstra friskhet. Dette baserte han på en større smaking med kun Carignan han var med å arrangere, og der Jancis Robinson (som har sommerhus noen få mil unna) var med. Hun ble invitert også fordi hun mente det kun var tre viner i hele verden av Carignan som det var verdt å drikke, et synspunkt man finner gjenspeilet i Oxford Companion to Wine. 

De vinene som gjorde det best var de fra kalksteinsgrunn, inklusive Lo Vièhl, og hovedforskjellen var friskhet. John samlet smaksnotatene etterpå, og så at Jancis hadde likt Lo Vièhl svært godt (notatene var anonyme, men bare hun og John skrev på engelsk), men det kom aldri noen notater på hennes nettsted. Dagens Næringsliv gir 2023-årgangen 90 poeng, mens Revue du Vin de France ga 2019 92 poeng. 

Litt kort om de andre røde: Sous les Cailloux des Grillons 2024 er en blend med fem druetyper, og koster bare 250 kroner på polet. En meget god vin med skogsbær, frisk og fruktig, men uten den særegne karakteren til Lo Vièhl. Rendes-Vous sur La Lune Minervois 2023 er saftig, fruktig og en vin alle vil like. Med en prislapp på 285 burde den vært på alle pol, men blandingen av Syrah og Carginan, med en dæsj Grenache må man bestille. Revue du Vin de France ga 2020-årgangen 91 poeng. 

Nykommeren Gatsby 2023 (ja, de har tillatelse til å bruke navnet) er så ny at den ikke er på nettsidene deres en gang. Etiketten er laget av sønnen i huset, som i disse dager vender hjem for godt for å lage vin med foreldrene. Denne er virkelig 'Le Magnifique' - som undertittelen sier. En dyp, kraftig, men også saftig og tilgjengelig vin. Et godt stykke fra den finslige og elegante Lo Vièhl. 

I intervjuet under sier John at han går for de hvite over de røde. Om han må velge. I Norge har importøren tatt inn to hvite, og den ene er en rar vin. "Not a serious wine at all," sier John, uten at han mener den er dårlig i det hele tatt. Og jeg er enig. "Som en søndag på stranden" sier etiketten, og så heter da vinen Happy (kr 230). Med 10% alkohol, og halvt om halvt med Muscat og Terret Gris, gir den et friskt og tørt inntrykk som er overraskende. Produksjonsmåten er spesiell: Verjus (syrlig druemost) av umodne Terret Gris druer blir maserert i pressrester av moden Muscat. Det er en gjenbruk av noe fra neste vin som her får et nytt liv. Det er absolutt en vin vininteresserte burde prøve, og gjerne før sommeren er over. 

A Fleur de Peau 2023 kr 330 er etter min mening den beste de har. Den selges ikke som oransjevin, men har tre ukers skallmaserasjon. Navnet er på norsk, bokstavelig talt, "på kanten," og den er kanskje på kanten til å være en oransjevin? John ville lage en tørr Muscat gitt landsbyens hoveddrue, men resultatet ble ganske tamt. Han kom på tanken om å få mer bitt, og dermed interesse og matvennlighet i vinen, og det har han fått med denne metoden. Jeg smakte den på ferie, og gleder meg til å smake igjen her hjemme. I Decanter var den "Wine of the Year" i 2022 med 95 poeng, og Revue du Vin de France ga den 92. Muscat-druens aromatikk og florale sødme får her selskap med ingefær og appelsinskall. Nydelig og interessant vin, som er god nå men som burde holde lenge. (Og nevnte jeg at John bruker Diam-korker? Men det er et mysterium hvorfor Happy får Diam 10, og Lo Vièhl Diam 5.)

Emmenez-moi au bout du Terret 2024 lages av Terret Bourret som er en lokal Herault-drue, og som omtales som Terret Gris andre steder. Dette er en energisk og frisk vin på rosa druer, men kromatisk fremstår den som hvit. RdVF gir den 91 poeng. 

Den siste vinen jeg skal nevne her i denne omgang er Retour aux Origines 2023, som særlig min kone likte godt. Det gjorde også Revue du Vin de France da 2019-årgangen fikk 92 poeng. Drueblandingen viser interessen de har for å holde på lokale druetyper og få dem til å synge vakkert i et mer moderne toneleie. Picpoul Gris er vel en av de minst brukte druetypene i Frankrike, men her får den 4% av domenets areal. Terret har jeg omtalt før her, mens nyanskaffede marker med Carignan Blanc utgjør resten av blandingen. Alle disse er druetyper med bokstavelig talt dype røtter i denne delen av Frankrike. De lager en vin her jeg gjerne skulle smakt også via Vinmonopolet. 

Til sist, jo lenger man holder på med vin som hobby, interesse og - tja - livsstil, jo mer skjønner man at det har svært mye med menneskene å gjøre. Ta gjerne noen minutter med dette intervjuet med John, og jeg tror du vil få et klarere bilde både av vinene og av mannen. Klikk på YouTube og se det der. 

To røde franske

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2021 kr 440

Klar og lys rubinrød. Røde bær og krydder, men med en varmere undertone enn på vinen under. Lekker og elegant, men også en fast kjerne. Mest Grenache, men gjestespill også av Mourvèdre, Syrah og pittelitt Cinsault. Også denne har vinstokker av en viss alder, 40 år. Inne på noen få men sentrale pol - som mitt lokale på Lagunen. ★★★★

Faiveley Gevrey-Chambertin Vieilles Vignes 2023 kr 720

Ganske lett, frisk og god. Ikke noen tung stil her. Modne bær og tørkede urter på nesen, men jeg skulle ønske meg mer kropp på denne. Vinstokkene er plantet mellom 1945 og 1969, så det er virkelig en Vielles Vignes. Jeg er en stor fan av Faiveley, men denne ble for lett. Det er flere i samme prisklasse som er bedre, for eksempel denne og denne. Begge er tidligere omtalt på bloggen her. ★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene utgjør. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA 

Kvalitetsrosé på Tabourin

Rosévin er kanskje den mest væravhengige vintypen - når det gjelder konsum vel å merke. Dertil kommer det at nesten ingen tar denne drikken seriøst som vin, for det er jo verken rødvin eller hvitvin. En bastard, kan man komme til å tenke, og derfor alt annet enn renraset og seriøs. Selv om jeg ikke selv har tenkt i de baner, så har jeg i praksis unngått å kjøpe og prøve roséviner i høyere prisklasser. Men nå ble det et unntak, for man må jo prøve noe nytt av og til. 

Clos Cibonne Tradition Côtes de Provence Cru Classe Tibouren Rosé 2021 kr 334

Fargen kan man studere på bildet, og bare de mest overfladiske vil ikke la seg rive med av fargen på vinen. Det å drikke og smake vin er en multisensorisk opplevelse, og fargen blir ofte bare brukt - i alle fall i smaksnotater - til å diagnostisere vinen. Vi har kanskje ikke et tilstrekkelig finkornet vokabular for farger til å yte viner rettferdighet (i alle fall ikke på norsk)? Lakserosa møter oransje og kobber? I alle fall et meget positivt førsteinntrykk. På nesen er det fersken, plommer og rips, som glir over i mer krydrede toner. I munnen er den både mild og frisk i en delikat stil som ikke trenger seg på. Viskøs, og noen vil kanskje si litt oljete. Det er ikke noen kritikk - tvert om. Et saltaktig grep melder seg mot slutten av smakskurven, og lover at den også kan nytes til flere typer sjømat. Men først og fremst ville jeg vel brukt den til meditasjon en fin sommerdag. Den kan åpenbart lagres, men den er såpass god nå at det blir et krevende prosjekt å holde korketrekkeren unna. 

Vinrankene er over 30 år gamle i denne cuvéen, og etter spontangjæring på nedkjølte ståltanker får den et år under flor på eldgamle store fat. 

A.A. Badenhorst rødvin

A. A. Badenhorst Raaigras Grenache 2021

Svært lys med duft av hibiscus. Frisk og lekker stil, elegant. Litt kort smakskurve, og mangler litt tyngde i frukten til at dette bærer seg helt for en vin som kostet langt over 500 kroner. Vinen er utsolgt. (Bildet: Badenhorst i Bergen for noen år siden, og jeg tok bildet. Hyggelig kar, med norske aner.) ★★★

A. A. Badenhorst Ringmuur Cinsault 2021 kr 500

Lysest på farge av disse tre. Nydelig duft av friske røde bær. Mest søte rips. Frisk og lett i munnen i noe samme stil som vinen over. Som den over har også denne litt problemer med å by på så mye substans, og den svinner fort ut i munnen. ★★★

A.A. Badenhorst Sk'windjiesvlei Tinta Barocca 2020 kr 490

Mye mørkere enn de andre to, men klar. Her har vi kraften og substansen de andre manglet, mens de har fått elegansen og ynden. Solid matvin laget på gøy drue. Navnet gjør at man er ekstra glad for at disksalget på polet for lengst er historie. ★★★★ 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Langlade fra Languedoc

Edgard Dufès Successeurs Langlade Languedoc 2017 kr 500

Lys. Saftig stil, med duft av rødfrukt, tørkede urter og litt eik. Fruktig og lekker vin med et fint avtrykk i munnen. Lav avkastning (19 hl/ha), hele klaser, forsiktig ekstraksjon og 20 måneder i gamle fat. Mest Syrah (38%) og Mourvèdre (34%). Resten Grenache og Cinsault. Produsenten holder til mellom Montpellier og Nimes, i Gard. ★★★★★

Edgard Dufès Successeurs Langlade Languedoc 2011 kr 500

Lys og klar. Mye som vinen over, men rett og slett mye løsere i fisken uten at det har kommet til noen andre kvaliteter som alderen kan bringe. Skuffende. Samme druene som i vinen over, men i en jevnere mengde der Syrah er på topp med 30% og Cinsault fortsatt på bunn men med 18% heller enn 11.  ★★

Edgard Dufès Successeurs Langlade Languedoc 2004 kr 500

Mørkere, faktisk, enn vinene over. Forventningen fra den dype fargen slår ikke til, og vinen er lettere i frukten enn jeg trodde. Derimot er den vesentlig mer tannisk. Griper godt i munnen, og tanninene er ikke brutale men modne. Virkelig gøy vin. Hvor får man en nesten 20 år gammel kvalitetsvin til 500 spenn i dag? Samme drueblanding som 2017. En ekstra stjerne for alderen: ★★★★★

Vinene ble smakt på VP-smaking i Bergen 23.10.2023 fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Domaine Santa Duc Rhône

Dom. Santa Duc Gigondas Aux Lieux-Dits 2019 kr 400

Solid vin med fin friskhet, krydret, god og moden frukt, og svært fin balanse. Bio-dynamisk produksjon. Mest Grenache, men også noe Mourvèdre (15%), Syrah (10%) og en dråpe Cinsault. ★★★★

Dom. Santa Duc Châteauneuf-du-Pape Habemus Papam 2019 kr 550

Morsomt navn på denne vinen: Ja, vi har (også) en Pave (eller Sjattånøff-dy-Papp). Vinen er mørk, men klar - til tross for at den er ufiltrert. Mørke bær og tørkede urter på nesen. Myk i munnen. Her har vi frukt, men den er balansert litt mer mot det blasse enn i vinen under - men så er da prisen mye hyggeligere også. 70% Grenache, og resten Syrah, det er brukt hele klaser av druer fra 60 år gamle vinstokker. ★★★★

Dom. Santa Duc Gigondas Les Hautes Garrigues 2019 kr 700

Her er vi faktisk et godt nivå opp i både pris og kvalitet, med denne enkeltvinmarksvinen med druer fra stokker som er 75 år gamle. Blandingen er halvt om halvt Mourvèdre og Syrah. Mørk på fargen. Dyp i duft og smak. En solid og verdig vin med klassisk harmoni. Biter seg fast på en vennlig måte. Virkelig høy klasse på denne vinen. Den løfter sjelen mens den tømmer lommeboken. Men prisen hos Lea and Sandeman i England er høyere enn denne. ★★★★★

Smakt fra arrangørens vinglass på polets smaking i Grieghallen. Bildet: Fra Santa Duc.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Montpeyroux

Montpeyroux ligger i overgangen fra Massif Central og til lavlandet, og som de fleste kvalitetsområdene i Languedoc er det forskjellen på natte- og dagtemperatur som er nøkkelen til kvalitet. Her er det opptil 20 graders forskjell. Fra før har også en by som Montpellier, som ligger mye nærmere kysten, to grader kjøligere gjennomsnittstemperatur i vekstsesongen enn for eksempel Avignon og Orange i sydlige Rhône. Så her er ikke lengre sør ensbetydende med høyere temperatur. Heller tvert om. Ulikt Châteanuneuf-du-Pape har ikke dette området drahjelp fra AOC'ens rykte. Derfor er det sjelden å komme ut for overprisede viner. Disse her er virkelig strålende, og koster ikke all verden.

Dom. d'Aupilhac Cuvée Aupilhac Montpeyroux 2018 kr 290

Dufter garrigue og skogsbær. Saftig og rik duft, og saftig og elegant i munnen. Omtrent like deler Syrah, Mourvèdre og Carignan utgjør hoveddelen av druematerialet. Men det er også litt Grenache og Cinsault. En virkelig god vin som ingen pol har inne på sin liste. Da jeg var på VP-smaking her forleden var det ingen av importørene jeg spurte som hadde viner fra Languedoc inne. De var nesten litt uforstående til spørsmålet. ★★★★

Dom. d'Aupilhac Les Cocalières Montpeyroux 2019 kr 325

Heller ikke denne er det noen pol som har inne på sine lister. Skamme seg! Den er ikke så ulik den forrige vinen, men den er mer avdempet, saftigere og strukturen er noe lettere enn den vinen. Dette er en lettdrikkelig og meget flott vin som jeg også har kjøpt inn til heimen. Kanskje kveldens beste vin etter min mening. Her er det 40% Syrah og resten likelig fordelt på Grenache og Mourvèdre. ★★★★★

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

I det minste er det noen som har tatt denne inn i sine hyller, deriblant et par pol i Bergen. Her dufter det bringebær og lær, og noe solbær. Den er sofistikert, harmonisk og riktig nydelig. Kanskje kveldens nest beste vin, og jeg har da også kjøpt den til egen kjeller. Ikke for det, jeg har også forgrepet meg på den en gang. Her er det Bordeaux-blend som gjelder, med hoveddel Cabernet Sauvignon på 77% og 19% til sammen fra Merlot, Petit Verdot, Cabernet Franc og Malbec. Men også 4% av en lang rekke rare druer som de prøver ut: Nebbiolo, Barbera, Dolcetto, Montepulciano (Italy), Armigne (Switzerland), Arenie, Areni Noir (Armenia), Bastardo, Souzon (Portugal), Saperavie (Russia), Tchkaveri, Tchekavesi (Georgia), Brancalleo (Galicia), Carmenere, Abouriou (old French grape varieties) and Plavac Mali (Croatia). Den som kjenner påvirkningen fra denne buketten lyver eller lider av selvbedrag. Det som ikke er bedrag, er en virkelig nydelig vin fra et svært interessant område. Den er IGP Saint Guilhem-le-Désert, en nydelig gammel liten by som jeg besøker hver sommer for å padle kayak i Herault. (Bildet er fra Mas de Daumas Gassac) ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP 

★★★★ GODT KJØP 

★★★ GREIT KJØP 

★★ FOR DYR 

★ STYR UNNA

Faugères

Faugères er et av de mest interessante AOC-områdene i Languedoc. Ganske lite, men med gunstige forhold gjennom kjølige nattevinder og lange, tørre somre. Nedbøren kommer særlig om høsten. Rosemary George MW har også skrevet bok om dette området. De følgende tre vinene ble smakt på Vitis-smaking ledet av meg i september.

Mas Onesime Faugères Le Sillon 2020 kr 259

Duften bikker mot det vegetale. I munnen saftig, men strukturen merkes også. Det kan virke som den er litt oksidert. I alle fall den vinen jeg likte minst i denne flighten. 70% Grenache, og mindre deler Carignan, Syrah og Mourvèdre. 

Mas Onesime Faugères Paradis Cache 2019 kr 312

Dufter skogsbær, og her er det betydelig mer struktur under den saftige frukten med mørke bær. Selv om denne har lavest alkoholprosent av disse tre (14), så merkes den kanskje litt for mye her. Men det er kritikk på et høyt nivå. Virkelig en flott vin, og produsentens flaggskip, som jeg også har kjøpt inn. 50% Mourvèdre, 35% Carignan og resten Grenache. 

Ch. des Estanilles Faugères Les Clos du Fou 2015 kr 301

Og denne har jeg virkelig kjøpt inn! Det er snakk om kassevis, men nå er det bare ni flasker igjen i landet og de er på Hamar. Velintegrert vin med stor harmoni, friskhet og frukt, og lang ettersmak. Det er liksom ikke noe som stikker seg ut. Den passer godt til solid matfølge, og særlig kjøtt som har vært på grillen. Sammen med to dyrere viner fra Montpeyroux var dette kveldens vin på Languedoc-smakingen. 95% Syrah, og resten Grenache. 

Domaine Fontsainte, Corbières

Ch. Fontsainte Corbières Tradition 2021 kr 238

Carignan (60%) Grenache (30%) Syrah (10%), og Carignan er plukket for hånd og karbonisk vinifiert (a-la Beaujolais). Duften er da også ganske Beaujolais på høyt nivå, med mørke skogsbær som dominerende kraft. Saftig i munnen, fruktig med greit bitt - men det er syren som gir mest struktur her. Flott vin til prisen. Lagring 5 år, sier produsenten. 

Ch. Fontsainte Corbières Demoiselle 2020 kr 275

Klart mørkere enn vinen under. Kjøligere stil enn den over, og mer avdempet på nesen også. Myk munnfølelse og flott frukt, men også overraskende lengde på denne vinen. Jeg fornemmer litt eik, men det er neppe kilden siden den er laget på sement og Carignan er karbonisk vinifiert her også som i vinen over. Nesten samme drueblanding men med 10% Mourvèdre heller enn Syrah, med håndplukket utgammel Carignan. Produsenten angir 8-10 års lagring, men dette er knallgodt å drikke nå. 

Ch. Fontsainte Corbières Clos du Centurion 2020 kr 318

Til å være toppcuvéen er denne overraskende lys - lysere enn vinen over, for eksempel. Den har samme drueblanding som den første vinen, men her er det håndplukking på alt og pressingen er forsiktig - noe som vel forklarer fargen. Her er vinene fra fire spesielle plotter på til sammen fire hektar, og den blandede vinen ligger et halvt år på fat før den får en runde på fransk eik. Det gjør ikke vinene over. Det er kanskje derfor jeg får karamell på nesen her? Men også solbær og modne kirsebær. Den sitter som et skudd i munnen, og er i tilnærmet perfekt balanse. Produsenten sier ikke noe om lagring, men dette er vel åpenbart den klare kandidaten for lagring i dette selskapet. Både på grunn av eikefornemmelsen og på grunn av den flotte balansen i vinen. 

Produsenten, som forvirrende nok heter Domaine (ikke Château) Fontsainte, holder til i Boutenac en mil vest for Narbonne i Languedoc. Disse vinene er å finne på spesialpol, og er ikke så dyre at du ikke har råd til å prøve en av dem. Den siste er det ikke så mange av, men de to første finnes i gode antall inntil videre. 

Vinene ble smakt fra Spieglau hverdagsglass på min Vitis-smaking i september 2022. Demoiselle har jeg også smakt i heimen fra Zalto Universal. Bildet er fra Domaine Fotsainte. 

To franske

Av og til må man bare opprette en døll katgegori for å samle noen notater. Her har vi to som ikke passet inn noe annet sted.

Rhône by Roger Sabon 2021

Fiolett tone i fargen - noe som sier ung vin, men her er det ikke oppgitt noen årgang. Dufter bjørnebær og krekling. God balanse. 80% Grenache, og resten likt fordelt mellom Syrah og Cinsault. En høvelig vin til sine 160 kroner, men litt blass kanskje. Den er oppgitt å være på Tilleggsutvalget, men ikke å finne på polets sider nå. Le Sabounet med samme drueblanding (uten årgang og til 152 kr) er å få på tre pol. 

Terres Vivantes Beaujolais-Village Rosé 2020 kr 200

Beaujolais Rosé er for meg en ganske ny sjanger. Her er det frukt, mye rødfrukt i retning rips, men også mye lakris. Søt lakris. Absolutt mest lakris. Litt uvant å møte på så mye lakris, men gøy å smake Beaujolais rosé. Inne på to Oslo-pol, og ellers på bestilling.

Vinene ble smakt på Vinmonopolets smaking i Bergen i april 2022 fra arrangørens smakerglass. 

Sør-Franske viner

(Montrose) Solis Lumen Rosé 2020 kr 140

Denne vinen kommer fra der vi bruker å feriere. Domaine Montrose står ikke som produsent på polets sider, men det er de som står bak. Dufter markjordbær. Frisk, med godt grep i munnen. Solid og god til god pris, og MILEVIS over den vanlige Montrose Rosé som man finner over alt i kvalitet. Selges også på boks (25 cl) (why not!) og kartong (300 cl bag-in-box). 

Sainte-Magdeleine Rosé 2020 kr 251

Lys på farge, og lett på avtrykket i munnen også. Likevel flott fylde - den er nesten litt feit. Duft i krysningen mellom rips og appelsin. Dessverre er denne også bare tilgjengelig på de polene som har tatt den inn i kjent Nafstad-stil. Gøy og typisk sør-fransk drueblanding: MOURVÈDRE 20%, GRENACHE 35%, SYRAH 10%, CINSAULT 35%

Mas de Daumas Gassac Rouge 2017 kr 490

Denne vinen kommer fra like i nærheten av Saint-Guilhem-le-Désert (bildet) der vi hver sommer (pre-pandemisk) drar for å padle i Herault. Nydelig sted. Produsenten har et svært godt rykte, noe prisen vitner om. Vinen er frisk på nesen med litt tomatblader (hele klaser?). I munnen kommer det et tydelig innslag av varm murstein. Fin fasthet og elegante tanniner. God sødme som seg hør og bør for en vin fra sør, men med elegant fasthet. Kvalitetsvin som det ikke er nødvendig å lagre på, egentlig. Jeg burde kjøpe denne! Drueblandingen er ikke så sydlig som for vinen over, men derimot mer Bordeaux: PETIT VERDOT 5%, MALBEC 1%, CABERNET SAUVIGNON 77%, MERLOT 5%, CABERNET FRANC 5%

Mas de Daumas Gassac Blanc 2018 kr 490

Duft av voks, pære og honningmelon. Bløt, balansert og velintegrert. Gøy vin. Drueblandingen er omtrent like deler av Chardonnay, Petit Manseng, Chenin Blanc og Viognier. Utsolgt, men å få på noen få pol. Deriblant to i Bergen. 

To litt uvanlige

Mas Janeil Sans Soufre 2018 kr 186

Litt uklar mørkerød i retning blå. På duft mest som hjemmelaget blandet saft. I munnen er det mørke skogsbær, og saftpreget fortsetter. Moderat intensitet og en ganske skuffende avslutning. Drueblandingen er typisk sør-fransk, med Syrah, Grenache, Carignan og Mourvèdre i omtrent like deler. Importøren anbefalte denne som erstatning for Hermanos Lurton Toro, som de ikke kom til å ta inn igjen. Dessverre! For det var en utrolig god vin til prisen. Det ville faktisk vært en utrolig god vin til dobbel pris. Men ikke denne. Dette ble altfor mye løs saft.*

Dominio del Águila Pícaro Clarete VV 2018 kr 380

Lys antikkrosa vin fra Ribera del Duero, med duft av bærfrukt, krydder og litt røyk. I munnen er det en utrolig kraft og fylde, og lengden er meget god. Et skikkelig grep i munnen er det også, noe som tyder på mer skallkontakt enn fargen tyder på. Flasken tyder på en skikkelig tøysevin, men dette er skikkelige saker. Dette med "rosé" er ganske villedende i dette tilfellet. Anbefales!**

(Jeg skrev om 2016-årgangen her.)

* - Drukket i heimen i generelle Spieglau glass. 

** - Smakt på polsmaking i Grieghallen i arrangørens standardglass. 

Domaine de Montrose 1701

Domaine de Montrose Cuvée 1701 2018 kr. 260
Dette er så absolutt en rosé, og av et annet kaliber enn den vanlige og vidt tilgjengelige Domaine de Montrose Rosé til halve prisen. (Men den selges ikke med navnet "rosé" noe sted, for det er ikke tillat i Frankrike å lage rosé med hvite druer i blandingen.) 

Jeg må tilstå en personlig interesse, for de siste ti årene har jeg vært forbi eiendommen hvert år. I mange av de årene har jeg bodd i landsbyen like ved, og jeg har vært oppe på Mont Rose og sett utsikten fra tårnet. I år er dette det nærmeste vi kommer. 

Vinen er lys rosa på provencalt vis. Duften er av jordbær, bakt sitron, samt litt sjø og lavendel. I munnen er den ganske salinsk - særlig mot slutten av smakskurven. Den overvelder ikke, men ville stått seg helt suverent til sjømaten fra Philippe Grassets kjøkken i Valros - der vi gjerne sitter på terrassen. Sukk! Vinen er laget av en noe annen blend enn base-roséen (som er 80% Grenache og resten Cabernet Sauvignon). Her er det 60% Grenache og 10% Syrah, og dertil to hvite druer: 15% hver av Rousanne og Grenache Blanc. Stilen er delikat, men smakskurven er lang og har dybde til å matche de noe sartere sjømatsrettene helt perfekt. 

1701 er for øvrig første året da familien som nå driver eiendommen tok over. 

Mencia - Riberia Sacra

Siste runde av smakingen av viner fra Galicia i Spania. Nå til det kjøligste av områdene for rødvin, og det er Mencia som fortsatt er druesorten. 

Guímaro Ribeira Sacra Mencía 2016 kr. 206

Ganske lys, og dufter av generell rødfrrukt. Merkbare tanniner. Den er ikke smidig nok i munnen til å vikariere for rimelige burgundere, og frukten er litt for flat. Men det er kritikk på et høyt nivå - vinen er god den. (Lenken går til 2018-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Castro Candaz A Bocade Demo 2016 kr. 360

Et knepp mørkere enn vinen over, og duften går mer i retning gummi og tjære. Saftig stil, fin og lekker. I munnen går den mer i retning furunål og pepper. Fin vin. (Lenken går til 2017-årgangen som jeg ikke har smakt.)

Dominio do Bibei Lalama 2014 kr. 234

Igjen et hakk mørkere enn vinen over. Duften er dyp og rik, og her er det blant annet mynte, og i munnen er den ganske saftig. Klar, fin og tydelig i munnen med god lengde. Her er det også 10% Grenache. Vinen finnes på svært mange pol, men nå klarer jeg ikke å finne ut av kategorier på polets side lenger. Det virker som de har sluttet å oppgi slikt. Denne vinen har jeg også smakt i heimen (2015-årgangen som også lenken går til), og den kan jeg klart anbefale. 

Dominio do Bibei Lacima 2014 kr. 409

Klar farge. Noe vanilje og jordbær på duft. Litt vel sødmefull og eiket etter min smak. Og altfor dyr. Her er det 100% Mencia.