Bakte sitroner anyone?

Paul Prieur Sancerre La Pieuchaud Silex 2019 kr 370

Denne vinen får man ikke kjøpt over alt siden Nafstad, som er importør, bare har viner på spesialutvalg eller tilleggsutvalg. Det er synd, for dette er strålende greier. Glem kattepiss på en stikkelsbærbusk eller opulent og senhøstet Sancerre. Dette er mer som Chablis var på sitt beste, men uten batterisyren. Presis og fokusert på nesen, med bakt sitron og et snev av høy. Det samme preget fortsetter i munnen, der det er frukt som foreløpig er litt uforløst men likevel i fin balanse med den presise syren. Jeg hadde vinen i glasset hele kvelden, og den tapte seg ikke selv om temperaturen etter hvert ble romtemperatur. Til middagen, bakt skrei med søtpotetmos, stekt bacon, søyasmørsaus og sukkererter satt den som et skudd. Jeg vil vel ruge på vinen i minst fem år før jeg tror den kommer i den optimale sonen - men det er helt klart en skikkelig kvalitetsvin som også nå er en fornøyelse.*

Lourens "Lindi Carien" 2018 kr 310

Denne sør-afrikaneren er en blanding av fire drueslag som også står prominent på etiketten. Det er mest Chenin Blanc (som sør-afrikanerne ikke lenger kaller Steen) med nesten halvparten og 31% Verdelho. Resten er Grenache Blanc og Roussanne. Druene kommer fra forskjellige lokasjoner i Stellenbosch (landets eldste beplantning av Verdelho blant annet), Zwartland og Voor-Parderberg). Men det viktigste er jo hvordan vinen smaker. Fargen er lys gul. Stilen er ganske bløt og harmonisk. Fin aromatikk med bakte sitroner og mandler. **

Men hvem er Lindi Carien? Jo, det er Franco Lourens kone. Etter sigende skal han la laget og solgt denne vinen i 2016 for å få råd til å kjøpe forlovelsesring. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

*Smakt fra Zalto Universalglass i heimen.

** Smakt fra Zalto Universalglass 25. september i privat smaking med mange menn og mange viner.

Domaine de Montrose 1701

Domaine de Montrose Cuvée 1701 2018 kr. 260
Dette er så absolutt en rosé, og av et annet kaliber enn den vanlige og vidt tilgjengelige Domaine de Montrose Rosé til halve prisen. (Men den selges ikke med navnet "rosé" noe sted, for det er ikke tillat i Frankrike å lage rosé med hvite druer i blandingen.) 

Jeg må tilstå en personlig interesse, for de siste ti årene har jeg vært forbi eiendommen hvert år. I mange av de årene har jeg bodd i landsbyen like ved, og jeg har vært oppe på Mont Rose og sett utsikten fra tårnet. I år er dette det nærmeste vi kommer. 

Vinen er lys rosa på provencalt vis. Duften er av jordbær, bakt sitron, samt litt sjø og lavendel. I munnen er den ganske salinsk - særlig mot slutten av smakskurven. Den overvelder ikke, men ville stått seg helt suverent til sjømaten fra Philippe Grassets kjøkken i Valros - der vi gjerne sitter på terrassen. Sukk! Vinen er laget av en noe annen blend enn base-roséen (som er 80% Grenache og resten Cabernet Sauvignon). Her er det 60% Grenache og 10% Syrah, og dertil to hvite druer: 15% hver av Rousanne og Grenache Blanc. Stilen er delikat, men smakskurven er lang og har dybde til å matche de noe sartere sjømatsrettene helt perfekt. 

1701 er for øvrig første året da familien som nå driver eiendommen tok over. 

Château Haut-Blanville

Bloggen er grei å ha. Gjennom den ble jeg kjent med en norsk kunstner i "vårt" område av Languedoc, og hun skulle levere et bilde på Château Haut-Blanville. I den forbindelse fikk hun arrangert en smaking som vi fikk være med på. Bildet over er ikke noen tabbe, men historien rundt navnene skal jeg ikke ta her og nå. (Alle bilder: bloggeren)

Vineriet ligger ved Pezenas og Montagnac i Herault, og for å ta det viktigste først: vinene er interessante, har karakter og smaker knakende godt. Men å lage flotte viner i et område (Grès de Montpellier) som ikke er kjent for kvalitetsvin, er en utfordring av de store.

 

Peter, som vi møtte og smakte med, er en engelsk forretningsadvokat i City of London. Han kjøpte for et år eller to siden Château Rieutort (se over), og inngikk en avtale med eierne Bernard and Béatrice Nivollet der han også tok over halvparten av vinproduksjonen i Château Haut-Blanville i fem år. "Så får vi se...," sa han. Og jeg sa at den kjappeste veien til en liten formue i vinproduksjon var å starte med en stor formue. Det syntes han ikke var morsomt. (Peter er den miste av de to mennene bak Fiaten på bildet.) Penger vil mest trolig komme via utleie av ferieleiligheter og rom på slottet. De var riktig fine, og eiendommen er virkelig lekker. Følg gjerne lenken over! Peter har ikke sluttet i jobben i City, men pendler.

Så var det vinene, da.

Vicomté de Aumelas Blanc 2012
Gress, hint av sitrus, svært frisk. Ganske nøytral i det lille smakeglasset, men den er tett og solid i strukturen. Over litt tid i glasset bygger den seg opp og blir stadig mer interessant og vokspreget (god ting!).

Denne kjøpte jeg med meg (12 euro), og sammen med vinvenner ble den servert blindt. Virkelig en flott vin. Kunne vært Pinot Gris fra Alsace, mente en. Druene er Sauvignon Blanc, Grenache Blanc, Chardonnay og Viognier. Flott vin!

L'Enchanteur 2010
Ganske ung og fiolett farge, friske røde bær - mest bjørnebær. Svært lett vin - alt i duften og fronten av smakskurven. Nesten uten kropp. Peter unnskyldte seg da han serverte den, men den var en populær vin på smakinger fortalte han. Særlig blant kvinnene. Grenache Noir og Syrah. 13 euro - men ikke noe kjøp på meg, nei.

Les Muses 2009
Litt vandig kant (klart eldre i framtoning enn vinen over), roser, garrigue, frisk og lett i munnen, og ganske kort. Ikke all verden.

Clos des Passions 2005
Garrigue, roser, tobakk. Ikke noe tungt over denne vinen heller, men elegant og finslig. Det ligger et urtepreg over, og den har en svært lang ettersmak. Jeg kjøpte med meg denne også, og serverte den til en kyndig forsamling. Alle likte den godt. Dette er viner med lokalt særpreg og en svært heldig hånd med produksjonen. Den kostet 18,50 euro, og det var den vel verdt! 100% Carignan, men fra gamle vinstokker og uhyre lavt utbytte. Meget særpreget. Skulle gjerne hatt en kasse.

Clos de la Penitude 2007
Noe vanilje og kirsebær. Svært harmonisk, røde frukter, svært velintegrert.  Nydelig vin. 22,50 euro.

Clos des Legendes 2008
Dette er toppvinen med 100% Syrah, og den har fått stjerner og medaljer. Dufter fiken, svisker og sedertre - men alt på en god måte. Fremdeles ganske fiolett, frisk balansert og har også litt kirsebær. Lengre ettersmak enn selv de to vinene over, og den vil utvilsomt ha godt av tid i kjelleren.

Men de skal ha 34 euro for denne vinen, og da ble det lett å velge Clos des Passions i stedet.

Konklusjon:
Flott sted med høy klasse. Vel verdt å undersøke for overnattinger og ferier - de utvikler flere Gites også.

Vinene er særpregede og svært gode - jevnt over. Den første og de tre siste tåler å bli sammenlignet med det meste annet som selges til høye priser. MEN: utfordringen ligger i at området har vært kjent for volum og ikke kvalitet. Hadde de kunnet flyte på et kjennemerke som Bordeaux, Rhône eller slikt ville vinene flydd ut av kjelleren.

På den annen side: dette er viner få har smakt, og som har et særpreg og en eleganse man skal lete lenge etter.