F. Cotat Sancerre Mont Damnés i to årganger

Her forleden fikk jeg anledning til å smake to årganger av F. Cotats Sancerre Les Mont Damnés, som man ser på bildet over. En sørvendt ganske bratt helning (45 grader på det meste) over landsbyen Chavignol er vel det Decanter kaller Sancerres Grand Cru. Noen vil heller gi den betegnelsen til La Grande Côte, men jeg skal ikke legge meg opp i det. 

Fra 1998 ble også domenet som to brødre hadde drevet sammen, delt opp på deres sønner. F. Cotat holdt på vineriet i Chavignol, mens Pascal bygde et nytt. Vinmarkene ble delt likt. A tale of two cousins, med andre ord, men det er ikke den jeg skal fortelle her. 

Jeg tar vinene her i den rekkefølgen de ble servert - av to forskjellige eiere men i samme anledning en kveld med vinentusiaster. Begge årgangene regnes som svært gode i Loire, og det betyr ganske varme. 

2009 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Tydelig aromatikk med søt lakris i første duft. Så kommer det litt maling, eller i alle fall et kjemisk preg. Med tid i glasset blir det tydeligere revet limeskall på nesen. Høy syre, god fruktsødme, og en solid vin. Den er i drikkevinduet, men den tåler flere år på langs. Helt klart. 

2015 F. Cotat Sancerre Les Mont Damnés

Her er duften lysere, med mer grapefrukt. Etter hver blir det mer moden sitron. Elegant, velbalansert og en lekker vin. Klart yngre, og mindre fruktig. Litt kort ettersmak trekker ned. Men bare litt. 

To svært gode viner for de som liker stilen med sen plukking og godt modne druer. Jeg tåler flere stilarter Sauvignon Blanc, og dette er en av dem. Dessverre er de vanskelige å få tak i her i landet, og det er i øyeblikket bare fetteren Pascal som har viner til salgs i Norge. 

Kjellerviner i august

Rochet-Bocart Champagne Rosé d'Assemblage Brut NV

Dette er den rødeste roséen jeg noen gang har sett og/eller drukket. Flasken er blank, så fargen på bildet over er helt reell. Den fremkommer ved "assemblage" altså blanding, og ikke saignée. Assemblage, der ulike viner blandes til den ferdige cuvéen, er en vanlig operasjon når man lager champagne, men her er rødvin som er vinifisert på vanlig måte blandet inn. Her er det hele 26% rødvin i blandingen, som vel må være rekord. I alle fall var dette såpass interessant at jeg måtte prøve det. Vinen har ikke årgang, men etiketten bak sier at druene ble høstet i august 2020, den kom på flaske i april 2021 med dosage på 6 g/l, og ble degorsjert i oktober 2025

Dessverre er vinen nå utsolgt, men jeg fikk tak i to flasker på Horisont i Åsane i juni etter at en ansatt på polet på Aker Brygge gjorde meg oppmerksom på den og dens ganske unike og/eller ekstreme produksjonsmåte. Fargen forteller bildet. Når den slås i glasset skummer den virkelig intenst, på en måte jeg ikke kan huske å ha opplevd før fra en musserende vin - i alle fall ikke en champagne. På duft er den ikke utpreget ekspressiv, men det kommer både sitrus og markjordbær etter hvert. I munnen er den kraftig og nesten med noe som kan minne om tanniner. Fyldig og fruktig, med et flott grep i munnen. Alt i alt en svært annerledes og interessant champagne. 

88

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt lys i fargen, nesten tre år siden forrige flaske. Duftbildet er også fortsatt det samme, med aprikos som grenser mot moden stikkelsbær. Svake og ganske sky vegetale toner som bare tilfører ekstra kompleksitet. En velbalansert og gjennomført vin på alle vis. Jeg er glad for at jeg fortsatt har noen flasker igjen. Pieuchaud er navnet på vinmarken som har leire og flint, og produksjonen er på beskjedne 5.000 flasker.

90

2009 Cavallotto Barolo Riserva Bricco Boschis Vigna San Giuseppe

Frisk rubinrød. Duft som går mer i fruktig retning enn tjære, selv om de dypere tonene vitner om Nebbiolo. Rundt bordet var det en kvalifisert og velbegrunnet diskusjon om dette kunne være en burgunder, og det er som oftest et kvalitetstegn. Til syvende og sist er det strukturen og syren som tippet forsamlingen i riktig retning. En flott og perfekt balansert Barolo som ikke gjør skam på opphavet. Jeg har opplevd flere viner som dessverre har gjort det, men her sitter alt som det skal. Meget tilfredsstillende og en enestående vin som jeg heldigvis har flere av. 

92

2015 Château Estanilles Faugères "Clos du Fou"

Det er nå omtrent sju år siden jeg kjøpte de første flaskene av denne vinen på polet. Det var et spesialslipp, og verken denne vinen eller noen andre fra produsenten har dukket opp igjen. Jeg kjøpte det jeg og venner kom over, og er glad for det, noe notater her over flere år vil vise. På en smaking i 2022 uttalte en svært erfaren smaker at "dette er ikke noe å lagre på". Nå fikk han oppleve noe annet. Rundt bordet ble dette tatt for en Chianti, så en Bordeaux, og deretter en Nord-Rhône, inntil noen kom på at jeg kjøper en del fra Languedoc og legger i kjelleren. 

Mørk på farge, men også ganske klar. På nesen er det litt bjørnebær og pepper, men også syrlige kirsebær (noe Chianti-gjetningen gikk ut fra, tipper jeg). I munnen er den på den friske siden, med en drivende smakskurve og solid ettersmak. Knallvin til en krone over tre hundre.

90

2020 Mas Combarèla Terrasses du Larzac "Ode aux Ignorants"

Mørk rødfarge. Litt purpur i kanten. Duft med røde plommer, mørk sjokolade og et ørlite innslag av tapenade. Saftig og harmonisk vin med god fruktighet og ingen harde kanter. God lengde. Det meste jeg drikker av rødvin har enten høy syre og/eller merkbare tanniner. Denne er derimot svært smooth, uten å miste matvennligheten. Her er det 50% Syrah, og resten en blanding av de vanlige sørfranske druene som Carignan og Grenache, og vinen har fått to hele år på fat og betong før tapning. Jancis Robinson er en fan, og ga denne 95 poeng i sin tid. Jeg er mer behersket, men det er en særpreget og svært god vin jeg betalte litt over fire hundre for. 

89

2019 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Normal farge, litt gyllen. Duften er litt våt hund, og moden stikkelsbær mot grapefrukt. Eller: akkurat det du venter av en moden Chenin Blanc. Moden, aromatisk og fyldig. Ingen mangel på syrlighet heller. Den vil holde lenge, men er meget god til utmerket nå. 

88

2010 Cavallotto Barolo Bricco Boschis 

Lillebror til Vigna San Giuseppe lengre opp i denne "kjellerlisten," og slettes ikke så liten når det kommer til stykket. Årgangen regnes som enestående og klassisk, noe som betyr solide syrenivå men med god balanse. "Klassisk" betyr også lagringskrevende, men det var på tide å prøve den. Jeg endte med å dobbeldekantere vinen, og fikk ut en god del bunnfall underveis. Den fikk kanskje en halvtime fra dekantering til den ble drukket. Den er svært mørk til å være en Barolo i denne aldersgruppen, og i dekanteringen var det et fargespill over i det brune i kanten. Det er ikke så lett å få øye på i glasset. Solid duft i det mørke spekteret, og med et ørlite innslag av volatile syrer. Ikke så mye at det forstyrrer eller preger vinen, men det er der. Tjære, fioler, våt jord og syrlige kirsebær er de viktigste elementene i duften, og det kommer andre drag inn og forsvinner igjen. Vinen er i nydelig balanse, ja nesten harmoni, med den flotte frukten som står godt mot syre og tanniner. Tanninene er, som man kan vente, ikke så vanskelige å merke, men de er på den siviliserte siden og plager ikke den som drikker vinen uten mat. Lengden er upåklagelig. 

90

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Loire

Cherrier Freres Menetou-Salon Domaine du Loriot 2024 kr 290

Dufter gress og grapefrukt. Myk og fruktig i munnen, men med tørr avslutning. Laget på 50 år gamle vinstokker, og med moderat alkohol på 12,5%. Inne på ett pol. ★★★★

Domaine du Loriot Sancerre L'Essentiel 2022 kr 349

Denne vinen har åpenbart gått ut av sortimentet, for jeg finner den ikke på VP i alle fall. Dufter litt voks. Den var myk og balansert i munnen, men med et godt og matvennlig grep. ★★★★

Jeg holder meg til stjerner når jeg vurderer viner uten å ha brukt særlig mye tid med dem, og stjernene sier ikke noe om absolutt kvalitet eller verdi, men først og fremst noe om hvor gode kjøp jeg mener disse vinene er eller var.

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i juni - del 2

2012 Pol Roger Champagne Brut Rosé

Nydelig roséfarge som bryter litt mot kobber. Duft med kalk og jordbær, og de siste blir mer merkbare med høyere temperatur og tid i glasset. God frukt, men fremfor alt en frisk og fokusert champagne. Utmerket vin.

89/100

2020 Marcel Deiss Langenberg kr 540

Fyldig, frisk og floral - det må vel være en grei oppsummering på tre ord med alliterasjon. Deiss driver på sin måte og med sin egen burgunderske oppdeling av vinene i regional, landsby, premier cru og grand cru. Det kan han ikke skrive på etiketten, selvsagt, men her er vi på Premier Cru nivå. Navngitt vinmark, men ikke av de dyreste (Grand Cru). Den er samplantet og samhøstet fra vinplanter av Riesling, Muscat, Pinot Gris, Pinot Beurot og Pinot Noir. Muscat gir også en ganske druepreget fruktighet. Herlig vin. Jeg elsker disse vinene, men lar meg bekymre av at denne vinen fortsatt er inne i 2020-årgangen to år etter at jeg kjøpte den. Folk må forstå at dette er flotte saker!

91/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Les Monts Damnés

Frisk og fokusert, og kanskje ikke helt utfoldet, men stilen til denne produsenten er på den stramme siden. Meget god lengde. 

87/100

2008 Domaine Robert Chevillon Nuits St. Georges 1er Cru Les Saint Georges

Ganske dyp farge, men litt klarere i kanten. Ikke på noe vis så klar og ekspressiv på nesen som min forrige flaske (februar 2024), og her er det mer underskog og jordlige toner - og mindre av den ekspressive frukten. Tross dette, har vi her en flott vin som forsvarer sitt kandidatur for Grand Cru status gjennom å levere så flott i en svak årgang. Tross sterk konkurranse (se bildet) ble dette kanskje kveldens vin for meg i alle fall. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Tre ganske forskjellige hvitviner

Paul Prieur et Fils Sancerre 2022 kr 320

Duft med et visst vokspreg over modne stikkelsbær og nesle. I munnen ganske myk - her er det moden frukt, og ganske saftig. God vin, men litt dyr. ★★★★

Ixsir Altitudes White 2023 kr 270

Heftig og flott duft med mye hvit fersken på denne libaneseren. Dette følges opp i munnen, med meget god frukt og litt mer floralitet. Litt mykere enn vi er vant med fra nordlige breddegrader i Europa, men en vin som med fordel kan matches med mer krydret mat. ★★★★

Eieren av Ixsir er Carlos Ghosn (bildet), som ledet Nissan-Renault og ble arrestert. Han satt fengslet i Japan, men kom seg ut under dramatiske omstendigheter. Wikipedia er full av informasjon. Le Parisien var god:

"Kast en libaneser i havet, han kommer ut med en fisk i munnen," sier et gammelt libanesisk ordtak. Kast Carlos Ghosn i fengsel i Tokyo, han kommer ut... i Beirut, med en kniv mellom tennene.

Lopez de Heredia Viña Gravaria Rioja 2016 (kr 400)

Denne vinen, som de andre, smakte jeg i Grieghallen i april, men denne er ikke å få på polet. Kanskje utsolgt? Lenken går til Wine-Searcher. Laget i en oksidativ stil, noe som er meget tydelig. God fylde i munnen, og også noe frukt (som ellers lett forsvinner i det oksidative). Kompleks, og med en utrolig lengde. Meget interessant vin, og det er derfor sørgelig at den ikke er å få. ★★★★★

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i desember - del 1

2005 Domaine Chandon de Briailles Pernand-Vergelesses 1er Cru Ile des Vergelesses

Klar men ganske dyp farge. Nesen har edeltre og litt våt jord. Det kommer litt bringebær når temperaturen begynner å nærme seg romtemperatur. Ganske hard i munnen. Fast og balansert er den fine måten å si det på, men først og fremst fast. Brukbar lengde. Kanskje vinen trenger mer tid, men det er også mulig at dette er toppen - for det er ikke åpenbart at det er så mye frukt å tære på. 

84/100

2009 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Fortsatt lys. På nesen er det mest sitrus, med mer moderate innslag av bakst. Ikke så syrlig i munnen - til å begynne med. Den virker faktisk litt "flat" og skuffende. Men tiden og - antakelig - temperaturen får liv i vinen. Det blir både mer dybde og friskhet, og den strammer seg opp. Likevel er ikke dette av de beste årgangene jeg har hatt av denne vinen. Så langt er det 1996 og 2002. 

85/100

2010 La Rioja Alta Rioja Viña Ardanza Reserva Selección Especial

Mørk og klar. Lite eller ingenting som sladrer om alder. Duft med røde bær og en god del lær. Kan minne litt om "old school" bordeaux, og eikepreget er ganske moderat. Frisk og syrlig i munnen, noe som bryter litt med forventningene basert på duften. God lengde. Fremfor alt en svært god vin til en moderat pris (260 kroner i 2020). Nå selges 2016 til 350 kroner, og det er nok også en god pris. Poengene som ble utdelt til denne vinen (se denne siden) er helt hinsides, og et solid vitnesbyrd om poenginflasjonen jeg forsøker å bryte med. 

86/100

2019 Paul Prieur & Fils Sancerre Pieuchaud Silex

Fortsatt ganske lys på fargen, og fire år er ikke mye for denne vinen. Duft som, for en gangs skyld, fortjener betegnelsen mineralsk. Elementer av aprikos og modne stikkelsbær - særlig i starten av smakskurven. Tyngde i munnen. Perfekt balanse, og harmoni mellom elementene. Meget god lengde. En vin man må lytte til, men som på elegant vis fremviser en utvungen harmoni og dybde som kombinerer den lette flyten med de dype og seriøse tonene. Den vil bli bedre i kjelleren i mange år til, men fortjener allerede nå å balansere på kanten til "enestående." Senere årganger selges til rundt 450 kroner, men er jevnt over utsolgt. 

89/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

Rød Sancerre

André Dezat Sancerre Rouge Prestige 2019 kr 370

Rubinrød med et snev av fiolett. Mer fat på nesen her enn på vinene under, men det er ikke skjemmende mye. Frisk i munnen, og henger lenge i ettersmaken, men smaksprofilen er ganske diffus. Den mangler rett og slett klarhet i frukten, og man kan forvente mer av en vin som denne. 

Boulay Sancerre Rouge Oriane 2016 (kr. 390 da den ble kjøpt)

Dufter jordbær og fat, og er veldig Bourgogne Rouge på nesen, men med et lite vegetalt innslag som sladrer om opphavet kanskje. Klarer smaksprofil enn vinen over, og også mer elegant. På nesen kommer det litt kirsebær etter hvert, og det vegetale blir til tydelig geranium. Totalt sett har denne vinen en smaksprofil som er "spissere" enn man gjerne har i Bourgogne Rouge. Den klart beste i denne flighten, som ikke overbeviste om at Sancerre Rouge er så bra. 

Francois Crochet Sancerre Rouge 2019 kr. 389

Rubinrød. Dufter friske bringebær og litt eik. Alkoholen svir litt i munnen, og munnfølelsen er også intens og noe usjarmerende. Den taper seg fort i glasset, og siste halvdel av smakskurven kollapser rett og slett. Dette var rett og slett ganske dårlig. 

Vacheron Sancerre Rouge 2015

Lysest av disse fire, nesten som en rosé. Tung duft av nype og jordbær, og det er et lite snev av oksidasjon her og noe bittert på smak. Ettersmaken er kort. Fargen er fin, men denne er også noe usjarmerende alt i alt. (Prisen på 2019, som er inne nå, er på 390 kroner.)

Disse vinene ble smakt i mars i år fra Spieglau smakeglass. Alt i alt var denne flighten ganske skuffende, med to viner som var godt under pari og to som ikke levde opp til prisnivået.

Magnum på Apero

Jeg har en "rund dag" i sommer, og i den anledning hadde vi en del venner på "Apero" (en type forlenget aperitif: drikke (gjerne vin) og god men ikke overdådig spise - i dette tilfelle oster, spekemat, mv.) Dette var en sjelden anledning til å servere vin fra et mer festlig format - magnum. (Bildet: Ole Martin Skilleås)

Alfred Gratien Grand Cru Brut 2007 (MAG) kr 1590

Lenken går til 2006 som står i listene, men på hyllen var det 2007 og en pris som var 90 kroner over den som står i polets lister. Dårlig gjort, men hva kan jeg gjøre? Jeg hadde skrevet meget rosende om 2006 magnum og ante en mulighet til å la handling (bokstavelig talt) følge ord. Anyway, det ble 2007 og det var ingen ulempe viste deg seg. Duft av glassepler og sitronterte. Heftig mousse, og den herlige blandingen av rikhet og presisjon i munnen. Lang ettersmak med mye substans. Den traff blink hos sitt publikum, samt hos innkjøperen. (Mest Chardonnay her med 68%, og resten omtrent likt fordel på de to Pinot-ene.)

Paul Prieur Sancerre 2011 (MAG)

Dette er foreløpig den eneste vinen jeg har kjøpt på auksjon hos Blomqvist. De andre budene mine kom til kort. Tenkningen min var at min erfaring med Paul Prieur sine viner tilsier at de er lagringsverdige, og at magnum er et lagringsvennlig format. Denne vinen ville derfor kunne si meg hvordan en mer alminnelig Sancerre kunne endre seg med lagring. Først var jeg ganske skeptisk, for den virket trå og lite fruktig (forsiktig sagt). Ja, ja. Kanskje den likevel passer til ost og spekemat? Heldigvis tok den seg veldig opp med mer temperatur og luft, og viste fram fin frukt av modne stikkelsbær. Kompleks både på duft og smak, og med tydelig struktur hele veien ut i ettersmaken. 

Loire Rosé

Francois Chidaine Touraine Rosé 2021 kr 177

Lys på farge - men ikke så lys som den nederste her. Litt reduktiv på nesen, men også litt rødfrukt. God konsentrasjon og fint grep i munnen. Bra vin til prisen. Den er på typisk Nafstadvis ikke tilgengelig i bestilling, men noen pol har den. Inklusive Sletten i Bergen. De innkjøpte druene er blandet i følgende forhold: 10% Gamay, 50% Grolleau (som heller ikke jeg hadde hørt om før) og resten Pinot Noir (som vinene under har 100% av). 

Prieur Sancerre Rosé 2021 kr 280

Intens duft av friske jordbær. Friskt innslag, og solid innover i smakskurven. Dette er ikke noen tøysevin. Godt grep i munnen og meget god lengde. Den koster kanskje hundre kroner mer enn de fleste er villig til å strekke seg for en rosévin, men dette er meget tilfredsstillende. Inne på noen pol, og tilgjengelig på bestilling - selvsagt.

Dom. Delaporte Sancerre Rosé 2020 kr. 283

Lys. Duft av nype og litt bringebær. Harmonisk i munnen med lang ettersmak. Seriøs vin som på irriterende Nafstadvis ikke er i bestillingsutvalget. Tre pol har tatt den inn, og en av disse er Valken i Bergen. Dette er en rosévin som klart vil ha godt av både lufting og lagring. 

Av prismessige årsaker er det vel den første av disse som frister til kjøp, men de to andre er eksempler på at rosévin kan være seriøse saker. Men jeg tilstår at jeg fortsatt har vanskelig for å tenke rosé utenom sol og sommer. Kjøp av den første er vel uansett begrenset til oss som har tilgang til de tre polene som fører den. 

* Vinene smakt på VP-smaking i Bergen 26. april fra standard smakerglass fra arrangøren. 

Bakte sitroner anyone?

Paul Prieur Sancerre La Pieuchaud Silex 2019 kr 370

Denne vinen får man ikke kjøpt over alt siden Nafstad, som er importør, bare har viner på spesialutvalg eller tilleggsutvalg. Det er synd, for dette er strålende greier. Glem kattepiss på en stikkelsbærbusk eller opulent og senhøstet Sancerre. Dette er mer som Chablis var på sitt beste, men uten batterisyren. Presis og fokusert på nesen, med bakt sitron og et snev av høy. Det samme preget fortsetter i munnen, der det er frukt som foreløpig er litt uforløst men likevel i fin balanse med den presise syren. Jeg hadde vinen i glasset hele kvelden, og den tapte seg ikke selv om temperaturen etter hvert ble romtemperatur. Til middagen, bakt skrei med søtpotetmos, stekt bacon, søyasmørsaus og sukkererter satt den som et skudd. Jeg vil vel ruge på vinen i minst fem år før jeg tror den kommer i den optimale sonen - men det er helt klart en skikkelig kvalitetsvin som også nå er en fornøyelse.*

Lourens "Lindi Carien" 2018 kr 310

Denne sør-afrikaneren er en blanding av fire drueslag som også står prominent på etiketten. Det er mest Chenin Blanc (som sør-afrikanerne ikke lenger kaller Steen) med nesten halvparten og 31% Verdelho. Resten er Grenache Blanc og Roussanne. Druene kommer fra forskjellige lokasjoner i Stellenbosch (landets eldste beplantning av Verdelho blant annet), Zwartland og Voor-Parderberg). Men det viktigste er jo hvordan vinen smaker. Fargen er lys gul. Stilen er ganske bløt og harmonisk. Fin aromatikk med bakte sitroner og mandler. **

Men hvem er Lindi Carien? Jo, det er Franco Lourens kone. Etter sigende skal han la laget og solgt denne vinen i 2016 for å få råd til å kjøpe forlovelsesring. (Foto: Ole Martin Skilleås ⓒ)

*Smakt fra Zalto Universalglass i heimen.

** Smakt fra Zalto Universalglass 25. september i privat smaking med mange menn og mange viner.

Rød Loire - del 1

Arnaud Lambert Saumur Brézé Clos Mazurique Rouge 2020 kr 242

Konklusjonen først: Dette er en frisk, saftig og fruktig rødvin som gir solid mersmak. Den har for all del også en solid struktur, men det er den utrolig flotte frukten som utgjør den fremste appellen. Den ligner ikke så lite på Gauthiers Bourgeuil (se Rød Loire del 2, 24.11). Den dufter av nyknuste blåbær og kirsebær. I munnen saftig, fast og med en solid frukt som varer hele veien gjennom smakskurven. Meget tilfredsstillende vin som er betydelig mer verdt i ren og uforfalsket drikkeglede enn pengene man må ut med. 

Vacheron Sancerre Rouge 2017

Dufter litt av kirsebær og røyk, i munnen er den først og fremst saftig og lett omtrent som en ikke altfor seriøs Bourgogne Rouge. Jeg tror ikke denne årgangen er den der Loires rødviner skinner klarest, og Pinot Noir gjør seg nok bedre lengre sør i årganger som denne i alle fall. De trenger litt mer varme for å legge på seg, og det vitner denne vinen om. Nyere årganger koster rundt 360 kroner og har kanskje mer stuffing? 

Kjellerviner i juni - del 1

2004 Campi di Fonterenza Brunello di Montalcino Riserva

Ørlite bruning i kanten, men ellers fin og frisk farge. Duften er dyp, med det noen vil kalle herreværelse. Andre kanskje tobakk og lær, med en fin liten tone av kirsebær. Flott vin som i munnen har et betydelig løft med syre og friskhet. Tanninene er godt integrert, og gir seg mest utslag som en ørliten bitterhet i avslutningen av smakskurven. Dette er en Brunello i en frisk stil. (Prøvde årgangen etter i 2014) 

Gjenkjøp? - Helt klart!

Henri Bourgeois Sancerre Grande Réserve 2017 kr. 220

Dette er ikke en vin som har kost seg lenge i kjelleren (selv om lenken over går til 2018). Lys, svært frisk både på duft og smak. Mest gress og urter - og lite av lærebokens stikkelsbær/solbærbuskblader. Passet godt til varm chevre-salat. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Denne, derimot, har hatt et lengre opphold i kjelleren. På fargen er det lite som tyder på det - svært mørk og dyp. Duften har elementer av svart pepper, men ellers er det lite som sladrer om Syrah. Knuste kirsebær, lær og litt løft av fioler. Meget tilfredsstillende vin. På polet kan man få både 2014 og 2015. Prisen er nesten doblet fra de 330 kronene jeg betalte for denne, men trolig gode kjøp likevel. 

Gjenkjøp?  - Absolutt!

2012 Louis Jadot Beaune 1er Cru Boucherottes Domaine des Héritiers Louis Jadot

Etter flere 2012-burgundere som har vært på den noe daffe siden var jeg svært spent på denne. I bakhodet har jeg hatt en frykt for at det er bare å drikke opp før de tipper over og blir totalt uinteressante. Heldigvis var frykten ubegrunnet for denne vinen. Dufter friske jordbær og litt lær. Elegant og mellomfyldig for en burgunder. Lang ettersmak. Meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Absolutt!

2008 Château Couhins-Lurton Blanc kr. 360

Litt grønnskjær i fargen. Dufter først litt urent, med mest gress og sitrus. Deretter blir det mer stikkelsbær, men fremdeles med noe "flint" i smaksbildet. I munnen er den kanskje litt spinkel og en antydning kantete. Syren dominerer etter min mening for mye. I samme årgangen er Ch. La Louvières mye bedre. Ettersmaken er syrlig og lang - syren treffer deg som en pisk som har fått god fart. Polet på Hamar har flere igjen av denne, men det blir litt langt å dra for min del.

Gjenkjøp? - Nei. 

Tre druetyper

Dom. St. Jean de la Cavalerie Chardonnay 2016 kr. 130

Chardonnay fra Languedoc er ikke det jeg vanligvis ser etter på polet, men når polet på Sletten i Bergen tar inn en BU vin i eget utvalg er det grunn til å legge merke til den. Denne er myk og fruktig, på duft er det epler og noe tropisk som slår inn. Den er ikke av de spenstigste hvitvinene, men til prisen er dette en god vin. Og man blir jo ikke ruinert av å gi den en sjanse. 

False Bay Chenin Blanc 2016 kr. 130

Jeg har vært i vinmarkene ved False Bay. Men det hjelper ikke. Duften er litt kjemisk - i retning lim. Under det litt pære. I munnen er den fyldig, men det er ikke så mye Chenin-preg å merke her. Åtte små pol har tatt den inn, men jeg lurer på hvorfor. 

Dezat Sancerre 2016 kr. 195

Her går prisen opp, men det gjør kvaliteten også. Det skulle bare mangle. Duften er av stikkelsbær, som seg hør og bør for en Sauvignon Blanc, men det er og blir en Sancerre helt på det jevne. 

Hvit Loire

Bonnet-HuteauMuscadet Sèvre & Maine La Tarcière Sur Lie 2015 kr. 160

Nøytral som Muscadet gjerne er, merkelig fyldig, og syren er fin. God til sitt bruk - som er nøytral sjømat. Jeg skal ikke late som jeg er en stor fan av Muscadet - det er i litt for stor grad overdreven moderasjon (selv for meg) - og jeg synes også de ofte blir for salte og jeg får gjerne litt brekningsfornemmelser av noen av disse vinene. Men ikke denne. 

Bonnet-Huteau Muscadet Sèvre & Maine Les Gautronnières Sur Lie 2014 kr. 180

Denne ligner svært mye på vinen over, men den er ikke fullt så fyldig men desto mer balansert. Jeg beklager et kort notat, men det er lite å si om viner som er så nøytrale. 

Dezat Sancerre 2015 kr. 190 

André Dezat har laget en flott Sancerre med gress, solbærblad og en fin liten bitterhet i munnen. En av vinene som utmerket seg da jeg smakte den, og den fikk en stjerne i margen. 

Serge Laloue Sancerre Le Cul de Beaujeu 2014 kr. 288

Gress, stikkelsbær, harmonisk men intens. Dyr vin, dessverre, men god. Partivare som finnes på over 80 pol. 

Vinsmaking med studenter - del I

23. mars i år ledet jeg en vinsmaking for filosofistudenter, og her kommer de første notatene derfra.

Første flight var halvblind - en champagne og en cava. Det er sjelden jeg drikker cava, så jeg fikk en av mine kontakter på Valken til å anbefale en for meg.

Equilibri Natural Funambul Brut Nature Cava
Dufter litt kjemisk, søtlig, og med preg av stikkelsbær med hyllebær. Sikkert god drikke, men sammen med en champagne falt den gjennom. Det var også et klart flertall i forsamlingen som foretrakk den andre vinen:

Lallier Blanc de Blancs Grand Cru Champagne 2008
Duft av gjærbakst, litt reduksjon (gummi), og modne epler. Ganske så kompleks nese, og kompleksiteten preger også vinen i munnen og i ettersmaken. Tilfredsstillende vin til en ganske så grei pris -  jeg ga 265 kr. for denne.

Den neste flighten skulle først og fremst illustrere to kjente hvitvinsdruer.

Prieur Sancerre 2013
En lett og lekker vin med duft av stikkelsbær, reduksjon og litt kalk. Dette er en av de mer dempede Sancerre'ene jeg har drukket de senere årene, men den var ikke dårligere av den grunn.

Battenfeld-Spanier Estate Riesling 2013
Hvite blomster og sitronterte på nesen. I munnen hadde den betydelig vekt og viskøsitet. Kontrasten med vinen over var meget merkbar

Tre Sancerre og en liten Chablis

Her kommer flere notater fra et treff tidligere i høst. Som før ble vinene servert blindt, og notatene skrevet før identiteten ble avslørt.

La Chablisienne Petit Chablis 2002
Noe svovel og mineraler, men svært tilbakeholden på nesen. Litt oljete struktur. Med tid i glasset blir det sitrondrops. Da identiteten kom for dagen, må man si at dette er svært bra for alder og nivå, men at det likevel ikke var all verden i det store og hele. Jeg tipper vinen var mye bedre da den var fersk.

Boulay Sancerre Les Mont Damnes 2008
Syrlig, lekker, litt solbærblad. Ganske tilbakeholden.

François Cotat Sancerre Les Mont Damnes 2008
Svovelpreget duft, lekker og ren, men det er lite som foregår her nå. Lukket og låst, og tidslåsen er nok programmert for mange år i kjelleren.

François Cotat Sancerre Caillottes 2008
Typisk - både for område og produsent. Her var det mer på gang enn i vinen over, ja. Svært modne stikkelsbær - som bringer tankene hen til denne produsenten okke som. Intens duft, men i munnen er den betydelig mer gjærrig: mineralsk og tørr. Nydelig vin.

Produsenten har vinifiert denne separat siden 2005, og navnet har den fra grunnen: steinete kalkgrunn.

Røde italienere og en østerriker, samt Sancerre

Her kommer et oppsamlingsheat med smaksnotater. (Bildet: Vino di Anna-teamet rekrutterer i yngre årsklasser)

Dom. de la Villaudière Sancerre 2011 kr 170
Greiest å ta hvitvinen først, kanskje. Her dufter det etter oppskriften: nesle og gress. Likevel er det harmonien som preger vinen - det er liksom ingenting som stikker seg ut. Fin vin.

Weingut Muhr von der Niepoort Carnuntum 2009 kr. 190
100% Blaufränkisch. Ren rødfruktspreget nese, med et jordlig preg og pepper. Tørrheten er av mursteinstypen (finslig), men som helhet er den fruktig, lettdrikkelig og seriøs.

Pieropan Don Pedro Valpolicella 2010 kr 170
Ren og rødfruktig, og virkelig intens. Duften er av jordbær og vanilje. Henger godt - en vin med substans.

Vicchiomaggio Petri Riserva 2009 kr 200
Dufter av eik og rødfrukt, og et typisk lagringspreg (selv om den er ung). En skikkelig sweetspot Chianti dette. Flott vin.

Caves de Pyrene Vino di Anna Rosso 2011 kr 245
Dette er Nerello Mascalese fra Etna. Dufter kirsebær og cumin-krydder. Ikke så helt ulikt Gevrey-Chambertin - men mer tannisk (likevel saftig). Skikkelig seriøs vin det kunne være grunn til å undersøke nærmere. På den annen side: de praktiserer ingen svovel, og da er det for sjansepreget å legge dette i kjelleren, men det smaker jo godt per i dag også. Rankene er opptil 100 år gamle, og de lager bare 150 kasser av denne vinen.

Noen viner fra Loire

I går kveld var jeg med på en privat smaking av en serie flotte viner. Her samler jeg noen notater og betraktninger om noen av dem. Det de har til felles er at de er fra Loire, og et annet trekk er at få er kjøpt, eller å få kjøpt, i Norge. Stor takk til verten som sto for de fleste (eller var det alle?)!

Vinene ble smakt blindt, så det meste av notater ble gjort mens vinens identitet var ukjent. Det skjerper sansene og konsentrasjonen, men det fratar smakeren muligheten til å sammenligne og vurdere ut fra erfarte standarder.

Rosé de l'Equinoxe 2010 (Yannick Amirault)
Kveldens vin allerede her? Konkurransen var hard, men den var i det minste med helt i toppen. Dufter salt skinke, aprikoser. Fin frukt - og rett og slett fabelaktig. Ord blir fattige. Etter det jeg hører er det 100% Cabernet Franc.

Sancerre Rosé 2008 (F. Cotat)
Svært tørr - det er første inntrykk. Som om noen hadde dumpet store mengder kalk i vinen. Svært lys rosa. Noen får asparges, sier de, det finner ikke jeg her. Litt lapp og fruktfri, dertil kort - og det kunne være greit, for ettersmaken var litt kjemisk og ekkel. Dette er jo Cotat, og 2008 er en svært "hard" årgang. Kanskje dette er flott om 15 år? Ikke vet jeg, men i glasset var det ikke mye som vitnet om kommende storhet.

Så de hvite:

Sancerre Harmonie 2008 (Vincent Pinard)
Stikkelsbærgrøt, rabarbra også, lychée hevder noen. Her kommer det også solbær - og ikke bare blader - etter hvert. Pinard er en stjerne her, og lager vel viner en ikke trenger vente i tiår på.

Sancerre Mont Damnée 2008 (Boulay)
(Produsentens navn ble nevnt, men staving og detaljer svarer jeg ikke for.) Vinen er beinhard, men likevel litt løsere i strukturen enn vinen under her. Det er som den svir seg fast i munnen. Med tid i glasset utvikler den litt ostearoma.

Sancerre Mont Damnée 2008  (F. Cotat)
Svært lys, steinmineralsk. Her er det fasthet, tørrhet og flint-mineralitet. Lagringsvin, som den over. Men jeg holder likevel en knapp på denne. Sikkert ti år pluss!

Pouilly-Fumée "Silex" 2009 (Dageneau)
Overtoner av malingsspann, dertil grapefrukt og litt voks. Etter tid i glasset går det mer over til stikkelsbær.

Sancerre La Grande Côte 2004 (F. Cotat)
Steinmineraler, flint, syrlig. Ung, klar og fokusert.

Sancerre Mont Damnée 1997 (F. Cotat)
Lysere enn vinen over, mer lukket. Også syrlig, så klart men også en del sødme i smaken. Mye flint her også. Lekker og harmonisk. Med varmere vin i glasset blir den nesten litt lapp - men konteksten er jo svært syrlig!

Til slutt en rødvin:

Saumur Champigny 2005 (Clos Rougard)
Duft av råtnende blomster - som går over i brett og geranium. Dette er en kultvin, og det er bare vertens generøsitet sammen med hans svært gode kontaker som kunne bringe mine sanseorganer i dens nærhet. Notatet er litt knapt - det var på tampen av en svært vinrik kveld - og notatene er tatt før det gikk opp for meg hvor sjelden og edel denne vinen var. Men jeg skriver det jeg opplever!

Hvitviner

Her er noen notater på noen hvitviner som ikke passer inn under noen annen overskrift. De to første smakte jeg på en produsentsmaking, den siste i heimen nylig.

Genoli Blanco 2009 (Viña Ijalba) kr 129,90
Dufter sitrus og noe vokspreget - stearinlys kanskje - og et hint av nøtter. Den gjør mye av seg i munnen, og gir en lang ettersmak. Intens, men likevel balansert. En svært interessant vin som er laget på 100% Viura/Macabeo.

Sancerre Le Chatillet 2010 (Dom. Joseph Calland Chapuis) kr. 175.
Stikkelsbær på duft, gress-grønn på farge, tørr og frisk med middels fylde. Typisk Sancerre, og en grei vin - men ikke mer enn det. Den hadde vært mer aktuell om den la seg inn en 30-40 kroner lavere. (Bildet til venstre)

Bourgogne "Idiosyncrazy" 2008 (Guffens-Heynen) kr. ???
Jeg husker ikke hva jeg betalte, og den var på spesialutvalget på Valken. Enten rundt 240, eller rundt 280 kroner. Dyp gyllen farge - som i tilfeller med hvit burgunder gir dårlige vibber. Litt duft av modne epler til å begynne med (eller er det frykten som spiller meg et puss?), men det blåser fort av. Det blir mer tørket aprikos på toppen av sitrusnoter, fin underliggende syrlighet som balanseres av svært god fylde og mellomlang ettersmak. Laget på druer fra Saint-Veran, Mâcon og Pouilly-Fuisse Pierreclos. Det er en nydelig vin, selv om den ikke helt har gått seg til. På den annen side: hvem våger vel å lagre på dette?

SN: Diverse fransk

Harmonie de Gascogne 2010 (Domaine de Pellehaut) kr. 89,90 (Test)

Her har vi en typisk hvitvin fra denne kanten, med et rikt utvalg druer i miksen: Ugni Blanc, Colombard, Sauvignon Blanc, Gros Manseng, Petit Manseng. Sommerlig stil, der Sauvignon Blanc dominerer i aromabildet - men ikke helt på syrene. Svært god vin til prisen - rart det finnes drikkendes vin til under 90 kroner egentlig, når man vet hva avgifter, frakt, flasker, korker, moms og annet rart drar med seg av kronasje før man har en øre å lage vin av.

Domaine de Pajot 2010 kr. 100,80 (BU)

Dette er samme kategori vin som den over - med en miks av de samme druene, minus Petit Manseng. Bare 12% alkohol - og det er bra. Frisk duft av stikkelsbær og sitron, fin balanse og silkemyk i munnen. Utrolig kvalitet til prisen!

Les Marcottes 2008 (Dom. de Pellehaut) kr. 149,90 (BU)

En vin som etter alt å dømme vil falle mellom de stoler som finnes. 70% Tannat, og resten Merlot. Den har bittet fra Tannat, dufter intenst av røde bær. Litt vanilje - og det som trekker her er en litt kjemisk duft i tillegg.

Sancerre Sélection Premiére 2010 (Guy Saget) Bag-in-Box 3 liter til 489,90 (BU)

Man kan få kvalitet på boks også. Her er druene utvalgt, og vinifiert kjølig og forsiktig for å bevare friskhet og druepreg. Det har fungert. Den jeg smakte var luftet i mugge en time før jeg smakte den. Typisk Sauvignon Blanc. Intens duft av det man på pent kaller "solbærblader" eller "stikkelsbær", og som Jancis Robinson (som vel ikke er en stor fan) kaller "kattepiss på en stikkelsbærbusk". Har potensiale til å bli en sommerklassiker hos de som gjerne vil ha frisk vinkvalitet på boks - men som like gjerne (og dypt urettferdig) kan synke under radaren.

Quarts de Chaume 2006 (Baumard) kr. 388,10 (BU)
Dessertvin av Chenin Blanc med 115 g/l restsukker. Laget helt uten eik. Fra en varm årgang som ikke har gjort vinen noen tjenester. Den er rik - og det er bra, men den mangler spenst og det er i grunnen fatalt for en vin av denne typen.