Chianti

Fontodi Chianti Classico 2016
Mørkest av disse tre - med dyp farge. Dyp duft også, med myk rødfrukt. God fylde, og strukturen er meget merkbar; tanninene biter seg fast i slutten av smakskurven. Man merker tydelige avtrykk av vinmakingen. 2017-årgangen selges til knappe 260 kroner. 

Isole e Olena Chianti Classico 2016
Rødfrukt og sigarboks på duft, men mer vanilje og jordbær i munnen. Merkbare tanniner i munnen, men der er også alkoholen dessverre merkbar. Det svir litt. Det er en ganske kommersiell stil på denne vinen. 2017-årgangen selges til knappe 300 kroner. 

Castello di Farnetella Chianti Colli Senesi Riserva 2016
Floral duft, og i munnen er det fiol og vanilje som dominerer. Merkbar struktur - men det skulle da bare mangle! Jeg er litt usikker, men jeg tror dette er samme vinen. 

Chianti Classico

Badia a Coltibuono Chianti Classico 2016

Dufter frisk tyttebærgrøt og vanilje - ganske mye vanilje. I munnen er den myk og lett - typisk "lettdrikkelig" selv om også tanniner er merkbare. Ettersmaken er moderat. 2017-årgangen selges nå for 225 kroner.

Val delle Corti Chianti Classico 2016

Slepen duft med syltede kirsebær og lær - noe flyktige syrer også. Frisk i en sursøt stil; typisk Chianti med klasse. 2017-årgangen selges for 320 kroner, og det hadde jeg heller betalt enn 225 for vinen over. 

Castell'in Villa Chianti Classico 2016 kr. 240

Mykere rødfrukt enn vinene over, men den er for all del frisk og fin. Godt grep i slutten av smakskurven - uten å være rustikk på noe vis. Flott vin til prisen, og tilgjengelig på alle de største og nest største polene. 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Tre røde italienere

Lornano Chianti Classico 2012 kr. 190

Dufter mest sure kirsebær og litt lær. I munnen er den litt i overkant barsk til å være helt i balanse. Det er ingen pol som har tatt den inn.

Anzivino Coste della Sesia Nebbiolo 2013 kr. 200

Her er det ikke så mye å si, annet enn at det er en ganske tradisjonell og grei vin. Jeg kunne diktet opp noe, men her var det ikke så mye å dikte på. Ingen pol har tatt denne inn heller. 

Sella Lessona 2012 kr. 260

På fargen virker den litt eldet med en mursteinskant. Også på duft er det litt varm murstein. Først og fremst er det balansen som særpreger denne vinen. Strukturen er solid, ettersmaken lang. Virkelig en kvalitetsvin som ikke har noe problem med å skille seg positivt ut i dette selskapet. Drueblandingen er 80 % Nebbiolo, og 20 % Vespolina (DOC'en er Lessona). 

Poltravere

Det er en kategori viner som er helt ukjente utenfor Norges grenser. Det er poltraverne. Viner som har vært inne i listene lenge og som ingen skriver om, eller som har havnet under en strek hos polet og gått ut av sortimentet, men som klamrer seg fast på mange pol siden så mange spør etter dem. 

Det sentrale er at ingen skriver om dem. De er ikke nye, de er ikke fasjonable, de endrer årgang men det skjer jo med alle viner. Selv jeg som prøver å stå i mot det mest trendy, og forsøker å svømme mot strømmen, glemmer dem fort. Her er noen av dem. (Foto: Ole Skilleås)

Vajra Langhe Rosso 2014 kr. 145

Frisk, saftig men også solid. En perfekt "go to" rødvin som er solid i munnen uten å være direkte fientlig innstilt. Et meget godt kjøp som faktisk finnes på alle landets pol - såfremt de ikke har gått tomme. (Kategori 1)

Wittmann Riesling Trocken 2016 kr. 160

Duft av stikkelsbær og epler, med et snev av petroleum - en meget tiltalende duft på denne vinen. Et lite varmeblaff i munnen (alkoholnivå?), med god lengde på ettersmaken. De fleste tørre tyske rieslingene på dette nivået koster omtrent det samme, eller kanskje snittet er litt lavere. Men Wittmanns vin er blant de beste. I kategori 6, og inne på 77 pol. 

Selvapiana Chianti Rufina 2015 kr. 175

Søtlig lærpreget, fyller munnen og tar grep - men på en god måte. Det eneste jeg har å utsette på den er at ettersmaken fortonte seg litt kort - men det kan være at den var litt kjølig. Det bruker å få slike utslag. Kategori 5 - på 124 pol. I alle fall: på tide å gjenoppta bekjentskapet med Selvapiana!  

Det gjelder i grunnen for alle disse tre: Fremmad fra glemselen! 

Kjellerviner i januar

2007 Weingut RobertWeil Kiedricher Gräfenberg Riesling Trocken Erstes Gewächs

Den første flasken var korket (og korken var nesten umulig å få ut også), men denne levde opp til forventningene. Duft av sitrus, krydder, og etter hvert et litt mer eksotisk fruktspill også. Lang, spenstig, moden og fruktig. Flott vin som fremdeles er å få til fire hundre spenn.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

1997 Château Coutet (Sauternes)

Dypt gyllen, nesten med et skjær av oransje. Duft av appelsinskall og marsipan. Fin spenst i munnen, og perfekt til pannacotta - og god til ostene etterpå. Denne er også å få på BU og på noen mindre pol på østlandet.

Gjenkjøp? - Ja. 

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Jeg hadde dårlige erfaringer med 1999-årgangen av denne vinen, men 2001 og 2004 har vært helt strålende (og rimelige). Overraskende mørk på farge fremdeles, duft av syrlige kirsebær og lær, fast og stram i munnen (såpass at erfarne smakere gikk bestemt i retning Nebbiolo). God lengde, og hadde både finesse til å matche reinsdyr og struktur til å hamle opp med gratinerte poteter og portvinssaus. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Grèves

Jeg var smart nok til å kjøpe fire av denne vinen, og dette er den nest siste flasken. Sukk! Det sier vel det meste?

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2007 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling Großes Gewächs

Flott Riesling med en ørlite mørkere tone enn en fersk GG. Dufter litt petroleum og sitrus, men i munnen slår frukten til med mango. Fyldig og smidig, og godt balansert av en solid men ikke påtrengende syre. Herlig til blåskjell og tagliatelle, men den mangler tydelighet og kompleksitet for riktig å nå de store høyder. Der har jeg opplevd bedre fra Pfalz. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Mørk for alderen med lite preg av aldring. Smak av saftige røde bær og litt lær, men forunderlig kort. Ikke den beste årgangen av denne vinen, og jeg undrer på om den kommer seg noe videre med alderen.

Gjenkjøp? - Neppe. 

Kjellerviner i oktober

2004 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Lær og edelt treverk, ganske så frisk syre også. Solid vin til flere varianter av får til flott lørdagsmiddag. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Lamy-Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru La Boudriotte Rouge

På den mørke siden, og på duft er det først en del italienske dufter. Med det mener jeg edelt treverk og møbelpolish. Fruktene er definitivt av den mørke sorten. Men med tid i glasset blir fruktene mer knallrøde og treverket viker plass for mer tydelige Pinot-markører. Duftene er lyse, smaken passe fast, og ettersmaken lang. Røde viner fra Chassagne er lavt vurdert, men her er årgangen inne og løfter dette til et helt annet nivå. 

2005ere jeg har smakt til nå har gjerne vært i det mørkere toneleiet i relasjon til regionens viner generelt, men jeg er åpen for at det er et fenomen som vil endre seg med alder. Denne vinen var i flytsonen, men holder sikkert i fem år til. Minst. 

Gjenkjøp? You bet! Til 269 kr. var dette et røverkjøp av dimensjoner. 

2005 Dönnhoff Dellchen Riesling Spätlese

Lys gulgrønn, duft av regnvann og sitronterte, i munnen også litt petroleum. Sødmen ligger der litt under, og har ikke forduftet på elleve år. Fin friskhet og syre balanserer sødmen fint, og vinen er harmonisk og lettdrikkelig. 

Gjenkjøp? - Kanskje. 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av flint (som blåser av), dyrepels og noe mer udefinerbart men helt klart Chenin-indikerende. Solid og kraftig vin. Folk som ikke er inne i vinverden snakker ofte om vin med mye og lite smak, og dette er definitivt en av de hvite vinene som har mest smak. 

Gjenkjøp? - Soleklart. 

2005 Domaine Alain Burguet Bourgogne Les Pince Vin

Mørk for alder og nivå - men ikke for årgang. En litt krydret stil som sladrer om Nuits-siden. Solid, fyldig og god lengde. Igjen for nivået. Ingen kompleksitet, men så tok jeg jo denne tidlig også da. 11 år er ikke noen alder selv for en Bourgogne Rouge i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Ja. 

Tre toscanere

Vicchimaggio Ripadelle Mandorle 2014 kr. 125

Rimelig vin fra god produsent, og den finnes på de større polene i landet. Men er den noe god? Duften er litt småsyntetisk, syns jeg, og det er ikke så mye interessant å melde. Grei vin, men ikke noe mer. Det var lenge siden jeg hadde smakt den, og det har ikke noe hast å gjenoppta forbindelsen.  75% Sangiovese og resten Cabernet Sauvignon. 

Unlitro 2015 kr.210

Greien her er ganske grei: her har du en liter vin. Og den slår til, tydeligvis, for den er på 27 pol til tross for at det er en BU-vin. Vinen er saftig og lekker, og preget av kort maserasjon. Også en toscaner, men med 80% Grenache, og resten fordelt på Carignan og Alicante Bouchet. (Bildet: jasonfink.com)

Castell'in Villa Chianti Classico Riserva 2008 kr. 430

Litt bruning i kanten. Klassisk vellaget og litt lagret Sangiovese med duft av lær og edelt treverk. I munnen er den meget saftig og elegant for å være denne typen vin. Slettes ikke fruktfri, som viner av denne typen gjerne er, men både stilfull og frisk. Om man skulle trekke for noe, så var det ettersmaken som gjerne kunne vart litt lengre. Men det kunne også skyldes temperaturen. Må bestilles, men i Sandvika i Bærum har de den på polet. 

To italienere

Castell'in Villa Chianti Classico 2011 kr. 230

Beklager at mitt notat er litt knapt på detaljer, men oppsummeringen er likevel meget klar: dette er the real deal. En solid og fabelaktig matvin som har alt. Inne på seks oslopol. 

Foradori Teroldego Rotaliano 2013 kr. 250

Her dufter det blod, men vinen er fruktig og meget lite tannisk. Duften lover noe annet enn det smaken holder, så det blir en litt overraskende opplevelse. Lett vin. 100% Teroldego. Inne på Valken og tre pol i Oslo. Og noen til. 

Kjellerviner i august

2001 Schiavenza Barolo Prapò
Mørk til Barolo å være, og likevel er det mye bunnfall. Typisk duft, men mest i den "mørke" delen av spekteret der tjære og jord dominerer. Fyldig og lang.

Gjenkjøp? - Antakelig.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Mørk for alderen, et utviklet preg på nesen, og strukturen vitner om langvarig polymerisering. Den er viskøs og lang. Dette har blitt en flott vin. Min fjerde og siste flaske.

Gjenkjøp? - Ja, for prisen er meget god. 

2005 Château Vieux Bonneau (Montagne-St. Émilion)

Nok et "bevis" på at Cellartracker er elendig. Der står drikkevinduet åpent 2010-2016, men denne vinen er knapt såvidt på vei inn i drikkeligheten. Fargen er dyp, og med litt fiolett i kanten. Duften starter mørk og mer i retning blåbær, men beveger seg mot bjørnebær og lær ettersom temperaturen når anbefalte verdier. Den er fast, og er et meget tilfredsstillende følge til kalvebiff. Har heldigvis en god beholdning igjen av denne vinen. 

Gjenkjøp? - Helt klart! 

2006 Fattoria di Fèlsina Berardenga Fontalloro 

Svært mørk rødfarge med noe fiolett. Kirsebær, lær og fat dominerer nesen, og i munnen er den tett med skikkelig trøkk helt ut i ettersmaken. Den er snart ti år og på vei inn i det antatte drikkevinduet, men de andre flaskene tror jeg kan få ligge noen år til.

Gjenkjøp? - Ja.

2001 Domaine de Chevalier Blanc

Duft med litt stikkelsbær, våt hund, mandler og urter. Viskøs og syrlig. Legger seg solid i munnhulen, og lengden imponerer. Klasse over denne vinen. Den eneste vinen jeg noen gang har kjøpt en primeur. En venn bodde i London, og vi i vår familie halte den kassen vi kjøpte med oss gjennom England sommeren 2004 og med på båten til Bergen. 

Gjenkjøp? - Soleklart!

2007 Domaine Huet Vouvray Demi-Sec Le Haut-Lieu

Aromatisk vin som går godt til litt krydret mat. Viskøs og lang, med modne epler og honning i fremste rekke. Den er, imidlertid, litt lapp. Det kunne med fordel vært mer spenst her.

Gjenkjøp? - Tja? 

2003 Vollenweider Wolfer Goldgrube Riesling Spätlese

Stråfarget med et visst eplepreg med hvite blomster. Den har vel knapt rørt på seg siden jeg kjøpte den, og det betyr at den er søtlig og syresvak. Jeg ser ikke bort fra at noe interessant kunne skjedd etter tyve år til, men det kunne også endt opp med en aromatisk og svært syresvak vin uten noe opplagt anvendelsesområde utenom det å minnes den knallvarme 2003-sommeren der nede i Europa.

Gjenkjøp? - Aldri i verden. 

2007 Domaine Maurice et Anne-Marie Chapuis Corton-Perrières

Ordføreren i Aloxe-Corton er ikke dyr på vinen sin, for denne Grand Cru'en betalte jeg bare 347 kroner for. Du får ikke mye landsbyvin fra Burgund til den prisen. Det var to år siden. Årgangen er jo ikke den beste, men den er ikke utsatt for grønnstikk som 2004 og 2011. Vinen framstår som moden, med vandig kant og en noe utviklet duft. Her er det det jordlige som dominerer, men med lær, steinsopp og mye annet godt som blander seg inn. Strukturen er lettere enn hva som normalt er for en Grand Cru, men den har en kjerne som i alle fall sladrer om et nivå godt over det prisen tilsier. Men Grand Cru? Jeg vil vel strekke meg til Premier Cru ut fra vinens kvalitet, men ikke lengre enn det. 

Gjenkjøp? - Ja, til den prisen så.... 

Kjellerviner i mai

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale
Dette var en god flaske. Mine erfaringer de siste par årene med denne vinen i 1999 og 2001 årgangene har vær blandet - for å bruke en forblommet omskrivning. Den har litt bruning, duften er av solid eldre rødvin av italiensk opphav: edeltre, litt lær og trøfler. Muligens et anstrøk av sopp. Den har fylde selv om fruktpreget ikke er direkte påtrengende, og eleganse. 

Gjenkjøp? - Basert på denne flasken - ja! 

2007 Domaine Huet Vouvray Sec Clos du Bourg

Duft av våt hund, fennikel og gul frukt - mest sitrus. Intens og lang. En fokusert og nydelig vin som sto som en påle. Fabelaktig vin, som antakelig ikke er noen publikumsfavoritt, men som høster anerkjennelse hos de som er drevne smakere. 

Gjenkøp? - Ja, i bøtter og spann. 

2007 Koehler-Ruprecht Kallstadter Saumagen Riesling Spätlese trocken

Denne vinen vil jeg helst sammenligne med en farge: beige. Den er ikke en gang brun. Det er ingenting i veien med den - men den har liksom ingenting. Svak duft i retning modne epler og ørlite petroleum. Lett i munnen, men den gjør ingenting av seg. Ettersmaken er kort. Det er ikke noe galt med den, det er bare ikke noe ved den i det hele tatt. Heller ikke etter tid i glasset og andre kjente variabler. 

Kjøpt til fattige 120 kroner, men det var i grunnen ganske bortkastet.

Gjenkjøp? - Hell, no! 


2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duft av fennikel, sitrus og litt petroleum. Elegant, lett men intens i munnen. Ettersmaken er ikke av de lengste - uten at det gjør så mye. Her har vi en uvanlig matvennlig vin som fryder ganen og løfter måltidet. Skal man ha matvennlig vin kan man godt sikte seg inn mot "halbtrocken" eller "Feinherb".

Denne vinen ble til, visstnok, etter at ett - eller var det flere? - fat GG ikke gjæret ut men endte opp med restsødme. Det var på ingen måte noen katastrofe. Vinen koster også 180 - 220 kroner mindre enn GG utgaven.

Gjenkjøp? - Uten tvil.

Kjellerviner i mars - del I

2007 Domaine Henri Gouges Nuits St. Georges 1er Cru Clos des Porrets St. Georges

Duft av jordbær og jord, med et snev av allehånde også. I munnen er den syrligere enn mange andre 2007'ere, mens fylden ikke er helt på samme nivå. Jeg tror jeg holder litt igjen på den andre flasken. Et par år eller så, kanskje.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2001 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den forrige flasken var korket, og sannelig stinket det ikke kork av denne også. Av mine fire 1999'ere var det en god flaske, og dette tegnet til å bli skrale saker. Men så kom  det frukt. Jordbær og vanilje, og lær. I ettersmaken var det et meget solid bitt. Vinen var god, men det var et snev av kork. På nesen var det nesten ikke merkbart, men i topptonene i munnen var den der - og i starten av ettersmaken. Meget svakt rammet, men likevel ikke optimal. Resten av mine Bucerchialer må være sabla gode for at ikke dette blir et av mine dårligste kjøp noen gang.

Gjenkjøp? - Å i |"#¤"§#¤# heller! 

2008 Schäfer-Fröhlich Bockenauer Felseneck Riesling halbtrocken

Duften sier epler og et snev av honning, i munnen er det bare fylden som sladrer om at dette ikke er en helt tørr vin - for denne smaker som en fruktig tørr vin. Seks-syv år fra starten har restsukkeret bidratt til nye kombinasjoner av molekyler. Ettersmaken er lang, og vinen er meget tilfredsstillende.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 A.Christmann Königsbacher Idig GG Riesling 
Fullmoden og aromatisk Riesling som like gjerne kunne vært Alsace eller Østerrike. Faktisk gikk forsamlingen i retning Østerrike og Grüner Veltliner. Duften har lime, grapefrukt og mango - i tillegg til en fast kjerne med et mer steinete preg. Vinen er usedvanlig fyldig, men likevel frisk. Dette er tysk Riesling som gjerne finner veien til min kjeller på ny.

Gjenkjøp? - Absolutt!

1996 Guy Charlemagne Champagne Mesnillésime Blanc de Blancs Grand Cru Brut
Det er 14 år siden jeg kjøpte denne, og den smaker fremdeles utrolig friskt. Det var omtrent umulig å få ut korken, og det er alltid et godt tegn for en champagne med alder. På duft er det glassepler og brødbakst, og i munnen er det kalk i en svært lineær smakskurve som fortsetter lenge etter at vinen er ute av munnen. Ingen tegn på alderdommelig svekkelse. Dette er min siste flaske, men jeg tror sikkert den vil vare lengre enn jeg. 

Gjenkjøp? - Absolutt!


2003 Bartolo Mascarello Barolo
Noe bruning her, og en duft i retning kirsebær, høstløv og litt tjære. Solid Barolo som neppe har de store fremtidsutsiktene, men som passet perfekt til boeuf bourgignon. Kjøpt på bruket i mai 2008.

Gjenkjøp? - Abolutt!

2001 Ratti Barolo Marcenasco
Ikke helt samme klasse som vinen over, men likvel godt drikke. Kom kanskje litt i kaldeste laget, og viste seg først fra den strenge siden. Ganske mørk på fargen med en svak antydning til bruning. Når den får mer luft og varme, er det roser og fioler, samt noe skogsbunn, som slår gjennom. Men under det hele ligger noen jernbanesviller på en varm sommerdag.

Gjenkjøp? - Jada. 

Mer Chianti

Chianti Classico Monna Lisa Riserva 2004 Vignamaggio
Litt intens duft av knuste røde bær. Duften er fruktig, men i munnen er denne vinen syrlig på den trange måten. Den er kanskje også litt kort. Tørr finish.

Oreno 2004, IGT, Tenuta Sette Ponti
Bordeaux-blend. Dufter rødfruktkompott og er svært aromatisk. Ganske tannisk, men er forsåvidt grei i munnen. Lengden er OK, men detter mistah Bombastic. Litt for mye av alt.

Brunello 2005

Fonterenza Brunello 2005
Svært frisk. Nydelig duft av rødfrukt og sigarboks. Pågående stil, og tanninene sitter godt i munnen. Men likevel er hovedinntrykket her friskhet. I øyeblikket er det 2009 som er inne i listene - og den kunne det sikkert vært grunn til å undersøke noe nærmere.

Col d'Orcia Brunello 2005
Dette var ikke like bra - ikke på noen måte. Det er et tydelig eikesniff på nesen, og munnen følger opp. Det er også for lite frukt i vinen til å balansere dette på en vettug måte. Etter tid i glasset kommer det tydelige dufter av jorbær - men dette blir for dårlig. Det er en enkel vin som har blitt forsøkt massert med eik.

Brunello

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Pertimali
Integrert og harmonisk. Dufter og smaker svarte bær og parmesan. Ganske så tannisk - typisk matvin på høyt nivå dette her.

Poggio Al Vento Riserva 2004 Col d’Orcia
Dufter treverk og skog, litt urter. I munnen er den harmonisk og integrert i en sursøt stil, men den kan allikevel ikke helt riste av seg et preg av noe rustikt. Kanskje litt hardt svovlet?

Brunello de Montalcino Pian di Conte Riserva 2004 Talenti
Dufter solbær, lekker og saftig stil. Harmonisk. Dette er nok den mest elegante og ubesværede av disse vinene.

Brunello di Montalcino Riserva 2004 Piccolomini D’Aragona
Dufter rødfrukter og hagebær. Et lite preg av mynte. Superlativene presser seg på her: harmoni, eleganse - en fasthet som ikke overstyrer. Fabelaktig vin - som får en til å tenke på om ikke Brunello tross alle skandalene er en type vin vi i Norge har oversett. 

Fontodi

Flacianello 1995, Fontodi
Korket.

Flacianello 2004, Fontodi
Dufter fersk hodekål. I munnen er den flott: intens, frisk og svært lang. Etter hvert kommer det litt kirsebær, men mest generell rødfrukt.

Vigna del Sorbo 2004, Fontodi
Litt stum på nesen, men duften er i retning tyttebærgrøt. I munnen er den svært frisk. Den er ganske så tannisk, men ettersmaken er lang. Jeg vil anslå at den vil være bedre om fem år, men kanskje ikke ti.

Fèlsina

Chianti Rancia Riserva 1995, Fèlsina
Generelle rødfrukter og lite kirsebær (som man forventer) på duft. Lekker og smidig i munnen (den er jo nesten tjue år). Ettersmaken har brukendes lengde. Det som er å innvende er at den er litt løs og lite konsentrert. Men det er kritikk på et høyt nivå, for å si det slik.

Chianti Rancia Riserva 1999, Fèlsina
Diffus på nesen, og i munnen er den ganske stram og tørrende. Suffende. Det er ikke vinfeil, men bare en dårlig vin som forlengst har tippet over.

Fontalloro 2001, Fèlsina
Dufter røde bær og lær. Frisk, fruktig og lekende i munnen. Lang. Absolutt best i flighten, så den får også pryde innlegget.

Chianti Rancia Riserva 2004, Fèlsina
Den er ganske stum på nesen - bare litt gummi. Den er svært tannisk og gir lite også i munnen, og den er litt kort. Etter mer tid i glasset blir den smidig i munnen, og ettersmaken bygger på seg i lengden. Det er fristende å si at vinen er for ung - for den oppfører seg som en tenåring (eller en rød burgunder i lukningsfasen).

Chianti Rufina Selvapiana

Fra Vitis-smaking i januar.

Chianti Rufina Riserva 1997 Selvapiana
Dufter treverk, litt kirsebær og ørlite tjære. En varm årgang. Begynner å bli ganske slepen i munnfølelsen. Ettersmaken er kort, men jeg tror det hadde mye med det at vinene var i kjøligste laget. De rutiner man har på slikt fungerer fint i 9-10 av årets måneder, men i den varmeste delen av sommeren og den kjøligste delen av vinteren blir noe galt.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 1999 Selvapiana
Mer sigarboks på nesen her. Mindre utviklet og mer endimensjonal enn vinen over. Det kommer litt kirsebærstein. Den var likevel litt stum og firskåren - og kanskje ikke helt ren. Jeg har drukket de fleste av mine flasker nå, og ingen av de har vært noe.

Chianti Rufina Bucerchiale Riserva 2004 Selvapiana
Mer sødmefull nese her tross at den er fem år yngre. Litt fersk fiken. I munnen merker man kirsebær og steinmineraler. Flott vin med god lengde, og man må også føye til at den strammer ganske mye. I det hele tatt en meget lovende årgang.

Røde italienere og en østerriker, samt Sancerre

Her kommer et oppsamlingsheat med smaksnotater. (Bildet: Vino di Anna-teamet rekrutterer i yngre årsklasser)

Dom. de la Villaudière Sancerre 2011 kr 170
Greiest å ta hvitvinen først, kanskje. Her dufter det etter oppskriften: nesle og gress. Likevel er det harmonien som preger vinen - det er liksom ingenting som stikker seg ut. Fin vin.

Weingut Muhr von der Niepoort Carnuntum 2009 kr. 190
100% Blaufränkisch. Ren rødfruktspreget nese, med et jordlig preg og pepper. Tørrheten er av mursteinstypen (finslig), men som helhet er den fruktig, lettdrikkelig og seriøs.

Pieropan Don Pedro Valpolicella 2010 kr 170
Ren og rødfruktig, og virkelig intens. Duften er av jordbær og vanilje. Henger godt - en vin med substans.

Vicchiomaggio Petri Riserva 2009 kr 200
Dufter av eik og rødfrukt, og et typisk lagringspreg (selv om den er ung). En skikkelig sweetspot Chianti dette. Flott vin.

Caves de Pyrene Vino di Anna Rosso 2011 kr 245
Dette er Nerello Mascalese fra Etna. Dufter kirsebær og cumin-krydder. Ikke så helt ulikt Gevrey-Chambertin - men mer tannisk (likevel saftig). Skikkelig seriøs vin det kunne være grunn til å undersøke nærmere. På den annen side: de praktiserer ingen svovel, og da er det for sjansepreget å legge dette i kjelleren, men det smaker jo godt per i dag også. Rankene er opptil 100 år gamle, og de lager bare 150 kasser av denne vinen.

Påskeviner

Noen notater på viner i påsken.

Forst Freundstück Riesling GG 2008 (Mosbacher)
Tropisk og rik duft, flott fylde og friskhet. De overfladiske kunne komme til å tro at denne var syresvak, men det er fordi man lett tolker fylde og aromatisk rikhet i den retningen. Kjenner man etter er dette en svært syrlig vin som er god nå, men som vil holde i mange år til. Dessuten er det sjelden at vinene herfra får det petroleumspreget som helst ikke bør bli for påtagelig. (Også Mosbacher på bildet)

Gjenkjøp? - Absolutt!

Barolo Margheria 1999 (Massolino)
En av de vanskeligste korkene jeg har hatt med å gjøre, men til slutt fikk jeg tak i vinen på et slags vis. Den er mørk på farge - ingen tegn til bruning, og det skyldes vel den moderne vinmakingen på denne cuveen. Antydninger til kirsebær og tjære, men mest jordlig. Vinen har myknet godt. Tanninene merkes, men de er greie å ha med å gjøre. God matvin, men overbeviser ikke.

Gjenkjøp? - Niks.

Vouvray Haut Lieu Sec 2002 (Huët)
Ikke min vin, men jeg plukket den fort da den ble servert blindt. Det vil si: vinmark kunne jeg ikke bestemme, og jeg trodde også det var en demi-sec. Så rik og fyldig var den. Eplepreg, noen forsiktige honningtoner i tillegg til tørket aprikos og noe nøttete, flott fylde og syre. Lang ettersmak (som jo er "etterduft" egentlig). En virkelig flott vin jeg ikke ville protestert på å ha i kjelleren.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Litt bruning i kanten sladrer om alder. På duft er den aldri spesielt intens - heller tilbakeholdende, men syltede kirsebær, litt sopp og treverk, og noe jordlig. Det kan man kanskje merke dersom man legger godviljen til. Det fineste med vinen er strukturen. Den er sømløst elegant, finslig men likevel tilstedeværende. "Feel the quality". Ettersmaken (som jo er etterduften!) er ikke all verden. Ganske knapp. Dette var den beste av de tre flaskene jeg har åpnet. Rimelig til kvalitetsvin å være, men de har ikke levd opp til forventningene.

Gjenkjøp? - Nei, tror ikke det.