En av hver farge fra Bordeaux

Ch. Picque Caillou Blanc 2018 kr 300

Klar, lys gul farge. Duft av blomster og litt voks. Ikke så vanskelig å identifisere som hvit bordeaux. God og fyldig frukt, med lang ettersmak. Holdbar, men det er ikke noe barnerov å drikke denne nå. 80% Sauvignon Blanc og resten Semillon. Eiendommen på 26 ha ligger i Pessac-enden av Pessac-Léognan innenfor la Rocade.  ★★★★

Ch. Couronneau Bordeaux Supérieur 2018 (MAG) kr 500

Saftig vin med duft av solbær - selv om dette er 100% Merlot. Frisk i munnen, men med et fint bitt som gjør den kjøttvennlig. Et alkoholblaff i siste del av smakskurven trekker ned. Utgaven i vanlig flaske har kommet til årgang 2021, og har lavere literpris. (Bildet: Gironde 30. juli 2023) ★★★

Begge smakt på Vinmonopolets smaking i Grieghallen i oktober fra arrangørens glass. 

★★★★★ TOPP KJØP

★★★★ GODT KJØP

★★★ GREIT KJØP

★★ UNDER PARI

★ LIGG UNNA

Kjellerviner i januar - del II

2010 Château La Louvière Blanc

Fortsatt lys farge. På nesen er det bakt sitron med blandede urter og litt frisk mango. I munnen har denne vinen nådd optimum, med en eleganse og harmoni som nesten slår ut på Richters skala. Den fungerte perfekt til bakt torsk med rotmos - ryddet fint opp i munnen uten å overfalle den ganske midle middagsretten. Men det var etterpå, med slanten i glasset og meditasjonen i hodet, at den virkelig utmerket seg med før nevnte harmoni og eleganse. En enestående vin, og den beste jeg har hatt av disse. Drueblandingen bruker å veksle mellom bare Sauvignon Blanc, og en versjon der Semillon kommer inn med et moderat innslag som for eksempel 10%. 

90/100

2017 Langmann Gewürztraminer Beerenauslese

Kobberfarget. På nesen er det ikke noe som minner om lærebok-Gewûrztraminer. Det er tørket aprikos, litt kokos, og mye blodappelsinmarmelade. Virkelig nydelig og også interessant. I munnen er det veldig mye syre. Og sødme, selvsagt, men syren skjærer virkelig gjennom. Poengene sier det er en god vin, og det gode ligger i all hovedsak i duften. I munnen er det for mye av alt. Så kan man argumentere for at dette skal lagre lenge, men det må i så fall bli til lenge etter at jeg har gått i komposten.

84/100

2009 Georg Mosbacher Forster Freundstück Riesling Grosses Gewächs

Denne vinen har nådd et slikt nivå av harmoni, at det er litt vanskelig å skrive et smaksnotat. Modne rieslingaromaer, sømløs eleganse i munnen, og en lang ettersmak. Det får duge. Den holdt meget godt til fiskesuppen, men enda bedre til kontemplativ smatting i etterkant. Dette forblir en av de beste kjøpene jeg har gjort til godt under 300 kroner. 

90/100

2010 Domaine Rion Nuits St. Georges 1er Cru Clos St. Marc

Mine flasker fra 2006 og 2008 av denne vinen har ikke innfridd forventningene til det som noen har hevdet er en kandidat til Grand Cru status. De var for grove og usjarmerende. Denne flasken begynner å vise hva dette kan bli. Mørk, og nesen sier svært tydelig fra om sure kirsebær og fin sødme i frukten. Meget god lengde. Så langt mindre eleganse og harmoni, men en overflod av kraft og dybde. Men så kommer det liksom glimt av en annen og mer sart vin under der det er blomster og bringebær i en svært elegant og litt lavmælt fremtoning. Det skal bli interessant å følge denne vinen videre. (Bildet: Patrice Rion med sin line-up i 2011. Jeg er fotograf.)

91/100 

2014 Jean-Marc Pillot Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Vergers

Fortsatt ganske lys. På nesen er det litt honning, men det er den nydelige balansen i vinen som virkelig utmkerker den (91 poeng er "outstanding," og ikke en poengsum jeg deler ut i hytt og pine). Harmoni, er det vel rettere å si. Det er liksom ingenting som stikker seg ut, og man får bekreftelsen på at dette virkelig er de beste hvite vinene som lages. Når alt klaffer, som her. 

91/100 

THE 100-POINT RATING SCALE

Extraordinary (96-100 points)

Outstanding (90-95)

Very Good to Excellent (85-89)

Good (80-84)

Average (75-79)

Below average (70-74)

Avoid (50-70)

Kjellerviner i desember - del 1

2010 Château Sociando-Mallet (Haut-Medoc)

Ørlite vandig i kanten, med mørk rød kjerne. På duft er den utpreget fruktig med lite sedertre og lær, selv om det finnes. I munnen er det også frukten som dominerer. Dette er ingen trang og stram bordeaux, heller tvert om. Man kunne godt gå til andre bredd om man fikk denne blindt. Den gikk meget godt til solid kost, så det er lite å klage på selv om den kanskje var litt atypisk. 2008 hadde en balanse som denne manger. (Begge bildene: Ole Martin Skilleås ⓒ)

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine Louis Boillot et Fils Gevrey-Chambertin 1er Cru Cherbaudes

Ganske fiolett på farge, tross at det har gått 16 år. Frisk også på duft, med høstløv og lakris under frisk rødfrukt. I munnen er det også friskhet og presisjon som dominerer, men over denne grunntonen av dypere toner som likevel gir eleganse og presisjon. Alt i alt en virkelig nydelig vin som står seg godt til landkylling fra Stange og roast potatoes.

Gjenkjøp? - Ja. 

Veuve Clicquot Ponsardin Champagne Extra Brut Extra Old NV

Dette er en NV som består av viner så gamle som 1990, og med den yngste som 2012. Bare erklærte årganger. Vinen er svært lys til å være til dels meget gammel. På nesen er det kjeks og sitrus, ikke noe autolyse å spore, og moussen er meget begrenset. Men den har dette dype draget med en diskret intensitet gjennom hele smakskurven som sladrer om at dette er noe mer enn en vanlig NV champagne. Men det slår liksom ikke gjennom, og vinen skuffer litt når en tar prisen på 676 i betraktning.

Gjenkjøp? - Nei. 

Domaine de Chevalier 2005 (Pessac-Léognan)

Mye mørkere og mindre klar enn broren (se under). Duften går i retning mørke bær over sedertre og lakris. I munnen er det mye mer grep her enn i 2000-årgangen, men det er på ingen måte brutalt eller grovt - bare tydelig. God lengde og stuffing. Klart en vin med mer å gå på, men den er for all del moden. Dette var ikke noe barnerov. Betalte 600 kroner i 2008.

Gjenkjøp? - Javisst. 

Domaine de Chevalier 2000 (Pessac-Léognan)

Lys og klar på fargen. Nydelig aroma der det florale er mest tydelig, men der dypere toner også kan merkes. I munnen er den leskende elegant, der ingen elementer stikker seg ut. Harmonien hersker, og det er en tydelig driv gjennom hele smakskurven. God ettersmak. Kanskje den beste vinen jeg har smakt fra denne produsenten. Virkelig ypperlig. 

(Kjøpt hos Berry Bros and Rudd i England sommeren 2004 for 475 kroner.)

Gjenkjøp? - Gjerne hele kassen

2009 Prager Riesling Beerenauslese "Achleiten" (zum Schwarzen Kameel)

Denne vinen fikk jeg hos produsenten 2. september 2021. Den selges kun på en delikatessebutikk/restaurant i Wien (derav navnet), men de hadde noe til overs som vi fikk. Dufter mango, papaya og særlig honning. Stor friskhet og intensitet, uendelig ettersmak. Herlig vin! 

Gjenkjøp? - Den var jo gratis, så jeg sier ikke nei takk.

Rødvin fra 90-tallet

Domaine de Chevalier 1997 (Pessac-Léognan)

Mørk, men litt utviklet på fargen med litt vandig kant. Duften er typisk, litt grønn og syrlig der en kanskje kan assosiere med furu. Godt utviklet i munnen, med sødme og eleganse. Men også tørr, med fine tanniner. Strukturen er absolutt solid. 

Luigi Pira Barolo Marenca 1999

Lys på farge, som en over 20 år Barolo kan og bør forventes å være. Duften er typisk sursøt, og i munnen er den tøff. Her kommer det også litt av det typiske preget av tjære og ørlite (om man er velvillig) roser. Virkelig tøff, kanskje grensende til brutal, i strukturen. Her er det ikke mye ynde. 14,5% alkohol, som den bærer bra. 

Vestsidebordeaux 2001

Château Haut-Bailly 2001 (Péssac-Leognan)
Mindre ekspressiv enn vinen under. Noe avdempet rødfrukt og søt tobakk, og klassisk understatement på det meste egentlig. Det passer for så vidt på vinens kjente stil, men den forventes å breie seg ut med tiden. 2016-årgangen er å få for knappe 1400 kroner. 

Château Brane-Cantenac 2001 (Margaux)
Rik duft med lær, stikkelsbær og fioler. I munnen er den bløt, lekker og drikkeklar i en hedonistisk stil. Ganske fruktdreven. 2016 kan man få for drøye 800 om man går på de rette butikkene.

Château Langoa Barton 2001 (St. Julien)
Dufter varm asfalt, bildekk og litt fjøs. I munnen er det særlig tanninstrukturen som imponerer. De er flotte; modne og heldekkende. Virkelig mouth coating. Sjelden har jeg vært så begeistret for strukturen i en vin. Det var nok den som gjorde dette til den beste vinen i flighten, og en av de beste denne kvelden - for meg, i alle fall. (Det er slottets kjeller i bildet.)

Også disse notatene stammer fra en smaking i 2016.

To Bordeaux 2006

Ch. Figeac (St. Emilion) 2006
Dufter varm murstein og lær - klassisk i duftbildet. Det kommer også nyper og urter etter hvert. Nydelig vin også i munnen; frisk, dyp og balansert. Spenstig og kompleks. En av de beste vinene i smakingen. Laget på omtrent like andeler med Merlot, Cabernet Sauvignon, og Cabernet Franc. Kostet nesten tusenlappen i innkjøp.

Valken har Figeac årgang 2010 på lager til omtrent to tusen kroner - for de som tror på et langt liv. (Ch. Figeac på bildet også)

Domaine de Chevalier (Pessac-Léognan) 2006
Dufter kaffe og kokos. Ellers grei nok, men altfor preget av vinmakingen siden det er svært mye kaffe på denne vinen. Kanskje det går seg til, men jeg tviler. 70% Cabernet Sauvignon og resten Merlot. 

(Smakingen var i september 2016)

Chateau Rochemorin (Pessac-Léognan)

Ch. de Rochemorin Blanc 2014 kr. 225

100% Sauvignon Blanc. Dufter våt hund (lanolin) og litt røyk. Bra tyngde og avtrykk i munnen. En vin som sier "kvalitet" i alle ledd. Inne på fem pol, inkludert Fyllingsdalen. Godt kjøp!

Ch. de Rochemorin Rouge 2015 kr. 240

Lenken går til en vin der årgangen ikke er oppgitt - det er en fryktelig uting! Men det er altså 2015 jeg har smakt. Det var en skuffelse etter den hvite broren. Generell rødvin, og skiller seg ikke ut som en bordeaux. Ganske skuffende, og heldigvis har ingen pol tatt den inn. 

(Bildet er fra Aperitif.no)

Kjellerviner i september

Det blir ikke mye gjennomtrekk i kjellerbeholdningen av dette drikkemønsteret. I det minste får leveren fred, og kontoen belastes mindre siden jeg har et måltall for kjellerbeholdningen.

2002 Lanson Gold Label Brut
Moden champagne med god fylde. Minner ikke så lite om Krug, men mangler trøkk og lengde for å matche helt. Men det er en flott vin som holder seg godt.

Gjenkjøp? - Ja.

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)
Etter 13 år begynner nå denne vinen å komme til sin rett. Den blir aldri noen match for de riktig store, men aldren har framfor alt gitt den mer frukt og fylde under den klassiske nesen med solbær og blyantspiss.

Gjenkjøp? - Kanskje ikke en hel kasse (som jeg faktisk kjøpte)

2001 Ch. Rochemorin 
Ikke den beste av de flaskene jeg har drukket. En rundt bordet mener å finne mugg på nesen, men det gjør ikke jeg. Den begynner i alle fall noe stum, men det blir mer å legge merke til med stigende temperatur og tid etter dekantering.

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken. 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Kjellerviner i desember

2001 Marqués de Murrieta Rioja Castillo Ygay Gran Reserva Especial

Fremdeles ungdommelig - særlig med syren. Duft av lær og røde bær, stram og syrlig i munnen. Jeg mistenker at syren vil dominere mer og mer, og tror ikke frukten holder skansen veldig mye lengre på denne. 

Gjenkjøp? Tja. Vel. Hmmm. Men den var jo ganske rimelig. 

2010 Jean-Yves Devevey Bourgogne Hautes-Côtes de Beaune Les Champs Perdrix Blanc

Langt navn, god vin til god pris. Dette er en av polets ukjente klassikere - inne på bestilling, men knapt noen pol lengre. Og vinene er modne. Sist jeg sjekket var det 2011 som var aktuell - en moden og ganske klassisk sentralburgunder uten oksidering til 260 kroner. Denne her også, som jeg har hatt i snart fire år: sitrus og en kald fruktig bunn. Flott vin til den moderate prisen. 

Gjenkjøp? - You bet! 

2005 Prager Riesling Smaragd Achleiten
Dyp gyllen. Rik duft med grapefrukt, mango og litt diesel. Spenstig syre under rikheten, og meget god lengde. Flott vin - men kanskje ikke helt på høyde med den forrige flasken som ble omtalt i juni.

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2002 Larmandier-Bernier Champagne Grand Cru Vieille Vigne de Cramant

Dufter korn - først og fremst. Dernest bakst (autolyse), brioche og sitrus. Moussen har dempet seg kraftig med årene, og er knapt merkbar her. I ettersmaken er den mest som en hvit burgunder.

Gjenkjøp? - Ja. 

Pol Roger Brut 1996
Har blitt dypt gyllen, og duften er kompleks med blant annet tørket aprikos, melne røde epler og autolyse. Moussen er der, men har blitt mer dempet. God munnfølelse, og lang. Har holdt seg betydelig bedre enn vinen over.

Gjenkjøp? - Minst de to kassene jeg kjøpte.

2008 Dönnhoff Dellchen GG Riesling
Ganske dyp gyllen på farge. Duften er umiskjennelig Riesling, med epler og blomster. I munnen er vinen fyldig med godt merkbar syre - men på ingen måte noen dominerende syre. Ypperlig vin.

Gjenkjøp? - Ja. 

2007 Arlaud Bonnes Mares Grand Cru
Nydelig Grand Cru som er moden allerede - det er nok takket være årgangen. Dyp og kompleks duft med markjordbær, krydder og litt lær. I munnen er den frisk og fyldig i ett og samme nu. Jeg fryktet vel at eikepreget skulle ta over gitt produsentens rykte som i overkant eikentusiastisk, men jeg lot et glass stå natta over og det var faktisk friskere og mer bærpreget enn kvelden før. Synd det var den siste av de to flaskene jeg kjøpte i 2014. (Bildet: tatt mens jeg skrev notatet)

Gjenkjøp? - Helt klart.

2008 Allram Grüner Veltliner Eiswein
Som alltid en strålende dessertvin.

Gjenkjøp? - Helt klart. Jeg kjøpte en kasse, og det var for lite. 

2008 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Großes Gewächs

Fremdeles ganske så lys - blekt sitronskall, med duft der også sitrus er den dominerende faktor. Mer eksotiske frukter også, og et sniff fra bensinstasjonen. Strukturen er solid, med ganske så tydelige syrer i starten, men med tid og temperatur blir vinen fyldigere. Meget god lengde. Herlig drikke.

Gjenkjøp? - Helt klart. 

2002 Lilbert-Fils Champagne Grand Cru Blanc de Blancs Brut Cramant

Ganske ung på farge. Duften går mest i retning sitrus og ferske aprikoser. Moussen er moderat. Meget syrlig i munnen, og forblir litt skrinn. I starten er ettersmaken litt beisk, men det kommer seg med luft og høyere temperatur. Denne var nok best som ung, og da i rollen som aperitif. 

Gjenkjøp? - Neppe.

2001 Château de Rochemorin

Litt vandig kant, ellers solbærmørk på fargen. Lær, bålrøyk og saftig mørk frukt på duften. Mild og avrundet i munnen. Det meste skjer foran i munnen, men det er en flott moden bordeaux til den moderate prisen av ca. 360 kroner nå i desember. Glad for at jeg sørget for å røske med meg en halv kasse. 

Ellers: denne eiendommen tilhørte filosofen Montesquieu - han med maktfordelsingsprinsippet vet dere - for en del tid siden. Noe det er verdt å dvele ved når verdens mektigste mann, og noen idioter i Polen, prøver å bryte det ned. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i oktober

2009 L'Héritier de Grand-Puy Ducasse

Denne vinen kjøpte jeg nettopp i Paris, så den hadde jo ikke vært i kjelleren særlig lenge. Den var kjøpt for å bidra ved et høyproteinmåltid - og det gjorde den. Ingen alderdomstegn på fargen, og på duft er den klassisk Paulliac. I munnen er den på den strenge siden, tross årgangen og nivået som andrevin på et ikke spesielt høyt ansett slott. Men den fylte oppgaven sin på en perfekt måte, og var et fast og mattilpasset følge av den klassiske sorten. Sjelen frydet seg!

Gjenkjøp? - Ja. 

1985 Château Soutard
Bare litt bruning i kanten, og bunnfallet var finkornet. Korken kom ut i to biter, og var godt gjennomtrukket i den nedre delen. Vinen var litt stum og kantete til å begynne med, men den ble bedre og bedre for hver slurk og den siste var vel den beste. Nei, forresten, jeg hadde tatt vare på det siste i flasken og drakk det etterpå. Det var ikke så bra. I munnen var den smidig og søtlig. Duften var først blyantspiss og våt rust, men det ble mer og mer lær og skogsbunn etter hvert. Ettersmaken var litt kort, men så er da ikke dette en av de store slottene heller. Kjøpt for noe over fem hundre for snart et år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine de la Solitude (Rouge)

Denne vinen, som jeg kjøpte en kasse av, har vært ganske tilbakeholdende - for å si det forsiktig. Men nå er det som om den åpner seg og blir fyldigere. På duft er det solbærkompott og tobakk med et lite hardt preg under. I munnen har den fått fylde, og strukturen har blitt mer smidig uten å ha mistet fasthet. Den begynner rett og slett å bli mer av det jeg hadde håpet da jeg kjøpte denne (presumtivt) enkle vinen for mange år siden til 205 kroner flasken. 

Gjenkjøp? - Ja, men kanskje ikke en kasse. 

2008 Weingut Keller Westhofener Kirchspiel Riesling Großes Gewächs

En lekker, finslig og harmonisk vin som virkelig får godt fram at "less is more". Fremstår som mer sødmefull enn den er, og det er ikke noe petroleum å merke på denne vinen. Lang ettersmak, og dyp tilfredsstillelse over å ha opplevd denne ballettdanseren av en vin. Betalte 400 kroner i 2011. 

Gjenkjøp? - Absolutt!

2005 Domaine Rossignol Trapet Beaune 1er Cru Teurons

Dette er min fjerde og siste flaske av denne vinen. Fortsatt en meget verdig respresentant for årgangen. Solid, lang og intens - på en burgundersk måte. 

Gjenkjøp? - Helt klart. 

Kjellerviner i oktober

2001 Dönnhoff Oberhaüser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel 
Har ikke kommet så langt i prosessen med å bli mørk, men det er godt synlig at vinen har fått noen år. På duft er det først en del som sladrer om svovling, men litt om litt går det over til steinstøv og kalk. Frukten er tydelig mest mango. I munnen er sukkeret godt integrert, og vinen er harmonisk. Men det er som den mangler syre og intensitet til å ta seg helt dit den bør være. (Halvflaske kjøpt i april 2010))

Gjenkjøp? - Nei, tror faktisk ikke det. 

2004 R&V Dauvissat Chablis 1er Cru Les Forest
Endelig en Dauvissat som smaker som den skal! Og det fra en årgang som ikke nødvendigvis ville bidra positivt til regionens omdømme. Det er prematur oxidering som har vært den store svøpen her, men denne vinen er helt fri for styggedomen. Her er det sitrus og hvite blomster, men fremfor alt en presis og fyldig linje som løper gjennom den lange smakskurven uten å flate ut. Det er rett og slett en meget flott vin.

Gjenkjøp? - You bet!

2001 Domaine de Chevalier (Rouge)
Solid i fargen fremdeles, duft av blyantspiss og litt solbær. So far so typical Bordeaux. Men her er det en vesentlig eleganse. Dette er nesten som en burgunder i stilen - men bittet og kraften sier likevel klart fra om at det er en Bordeaux.

Gjenkjøp? - Helt klart!

2006 Chevillon Nuits Saint Georges 1er Les Cailles
Dette er jo vanligvis en sikker adresse for fruktige men elegante burgundere som aldri svikter. Årgangen peker i retning av en streng finish med modne men meget merkbare tanniner. Det skuffer ikke med denne vinenen heller. Den er ganske tilbakeholden på nesen, i munnen er elegansen meget tydelig, og intensiteten nesten til å ta og føle på - men finishen er preget av steinstøv og granitt. Kanskje noen år for ung, men jeg er ikke sikker på at denne kommer til å bli så mye mer opulent. Nydelig vin for burgunderpurister. (Foto: Chevillon)

Gjenkjøp? - Ja.

Kjellerviner i april

2005 Lequin-Colin Chassagne-Montrachet 1er Cru Les Caillerets
Flott vin! Dyp gyllen som seg hør og bør en vin som snart er ti år. Dufter sitrus og litt allehånde, noe røyk, men det som kjennetegner den er en intensitet som varer gjennom ettersmaken. Den er frisk men samtidig fyldig. Jeg har smakt bedre Chassagne - men ikke til en slik pris. Dette er mer enn godt nok. Kjøpt i 2007 for 290 kroner.

2012 Weingut Ökonomierat Rebholz Muskateller Trocken
Nesen er svært floral med elderflower (litt usikker på hva det er på norsk). Duften er søtlig og intens med en undertone av druer (!). I munnen er vinen litt perlende - i alle fall i starten - men tørr og klar. Ettersmaken er lang og sylig. (Jeg betalte 226 kr. på spesialslippet 3. april, så den har bare såvidt vært innom kjelleren.)

Muskateller, Muscat, Muscat Ottonel, Gelber Muskateller osv. (den har ikke mindre enn 280 synonym) er en svært vanskelig drue å dyrke, og det er nok en årsak til at det er så lite av den å få kjøpt. Publikum vet heller ikke hva de får siden de ikke har noe kjennskap til den, så produksjonen blir liten og kjøperne en eksklusiv liten gruppe. Som jeg nå gjerne slutter meg til.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Tett og mørk, og det dekker på mange vis smaksbildet også. Kirsebær, hint av tjære og jord. Syrlig, fruktig og lang. Velintegrerte tanniner. Ypperlig matvin som sikkert holder i flere år til.

2001 Domaine de Chevalier
Denne rødvinen var mørk, og tilbakeholden på nesen. Dekantert i en times tid. I munnen var den lapp. Det kom seg ørlite med tiden, men jeg holder en knapp på at vi her har med snikkork å gjøre. Lave nivåer av 2,4,6-tricoloranisol som ikke får vinen til å stinke av våt papp, men heller være en meget redusert utgave av seg selv. Stor skuff.

2012 Georg Mosbacher Kalkstein Riesling Trocken (kr. 225)
Kjøpt på Tysklandsslippet tidlig i måneden. Sitrus og kalk dufter det, og jeg er som en av Pavlovs hunder når jeg setter nesen nedi denne. Munnen renner over nesten. Klar, rettlinjet og lekker. Svært så apetittvekkende. GGene til Mosbacher lar jeg få noen år i kjelleren, men denne utgaven er det vanskelig å hode seg unna i mer enn noen uker.

Tre bordeaux og en barolo

Haut-Bailly 1993 (Pessac-Leognan)
Svært elegant på nesen, men i munnen er det mye blyant. Faktisk litt tam i munnen. Den er best på nesen, pussig nok.

Sociando-Mallet 1986 (Haut-Medoc)
Mørk for alderen, tørr. Våt papp og ganske så daff. Rundt bordet var det ulike oppfatninger, men jeg er sikker: korket.

Château Palmer 1989 (Margaux)
Margaux-nese med fioler, elegant og sømløs. Feminin og lang. Ikke så mye å si om så harmoniske viner som dette.

Cavallotto Barolo Bricco Boschis 2006
Dufter nype og tjære. I munnen er den stram, fin, elegant. Den rydder godt opp i munnen, og er klart i yngste laget. Ti år til, kanskje? Minst fem i alle fall.

Kjellerviner i oktober

2009 André Perret Condrieu Coteau de Chéry
Roser og mineraler, samt litt rabarbra og mandler. Den er også krydret, og vinøsiteten peker i retning Muscat. Ganske oljete tekstur, og det opulente aromaspekteret konspirerer til å skjule at dette faktisk er en ganske så syrlig vin. Fabelaktig vin!

2007 Château de Puligny-Montrachet Meursault 1er Cru Les Perrières
Var ikke dette for tidlig? Jo, men siden importørene ikke dekker vinfeil mer enn fem år etter innkjøp, og hvite burgundere har hatt en lei tendens til å oksidere, så var det på tide å prøve. Dufter sitrus og mineraler, og det ligger noe krydder her og vaker. Det er i strukturen den viser sitt nivå: perfekt balansert, alle elementer i harmoni, lineær smakskurve og lang ettersmak. De to andre tar jeg sjanse på å ruge litt lengre på.

2000 Château La Tour Haut-Brion (Pessac-Léognan)
Mørk, med tendenser til vandig kant. Elegant og harmonisk duft der man kan spore blyantspiss, snev av rødfrukt og kjøttkraft. Elegant i munnen, og med et interessant innslag av røyk og tjære helt i slutten av smakskurven. Elegant munnfølelse med finslepne tanniner som ordner opp med biffen den ble drukket til.

2002 Louis Jadot Beaune 1er Cru Clos des Ursules
Svært mørk til 11 årig burgunder å være. Jordlig duft, og i munnen er den lekker og intens. Ganske mineralsk og lineær i stilen, og den imponerer mer enn den sjarmerer. Jeg vil vel si den er tidlig i sin periode som moden vin. 2002 drikker godt, selv for en late bloomer som Ursules.

2006 Renato Ratti Barolo Marcenasco
Alltid gode matviner dette, med solide tanniner som ikke plager deg unødig, og kirsebær sammen med toner av rose og tjære. Ikke all verdens til kompleksitet, men dette holder godt til søndagsmåltidet.

2004 Georg Mosbacher Forster Pechstein Riesling Spätlese trocken Großes Gewächs
Frisk duft av sitrus og mineraler, ganske fruktig og utviklet til denne årgangen å være. I begynnelsen av ettersmaken er det et lite slør av røyk og flint. Når den får stå i glasset, og bli varm, dufter den av fersk fiken. Virkelig en flott vin. Heldigvis har jeg flere igjen av denne vinen fra basalt-grunn i Forst.

Vårviner

Riesling Smaragd Setzberg 2001(Franz Hirtzberger)
Duft av nyvasket bomullstøy som har tørket ute, og syrlig fersken med steinmineralske undertoner. Klar, ren og lang. En riktig toppvin, og den beste av mine to flasker innkjøpt på Vikapolet i mai 2011.

Domaine de Chevalier 1996 (Pessac-Léognan)
Typeriktig, med blyantspiss og snev av solbær. Stilen tilsa Paulliac eller Pessac, og det var den siste. Frisk vin med lang ettersmak. Min siste flaske, dessverre. En vin som spiller mer på eleganse enn kraft. Den har ligget i kjelleren siden 2000.

Chablis 1er Cru Montée de Tonnerre 1999 (Louis Michel)
En vin som hadde alt: rikhet og frishet. Startet med vanilje og sitrus, fortsatte med kalkstein og snev av nøtter. Det ville vært lett å gå til sentralburgund med denne, eller til en mer tradisjonell Chablisprodusent dersom syrene tilsa det. Men det er altså 100% stålproduksjon her. En virkelig flott vin med mye å gi. Synd det var siste flasken.

Chablis Grand Cru Vaudésir 2000 (Louis Michel)
Ikke min flaske, selv om jeg har sorten. Drukket i tilknytning til vinen over. Her var det mindre rikhet, og mer tilbakeholdt kraft. Det var denne som framsto som en 1er cru denne kvelden, mens vinen over absolutt var den som bød på Grand Cru kvaliteter.

Beaune 1er Cru Grèves Vigne de L'Enfant Jesus 2010 (Bouchard Pere et fils)
Denne smakte jeg da den kom, og ga den overstrømmende omtale. Godt fortjent også. Nå får jeg markjordbær på duft, men under den ligger det både grafitt og edelt treverk og noen dype toner av mørkere frukter. Den er selvsagt lys, og aromatikken er intens og burgundersk, men man trenger ikke lide av hallusinasjoner får å assosiere Pauillac her. I munnen er den smidig, og lengden på ettersmaken øker med temperaturen i glasset. Den starter ut litt kjølig, det må nevnes.

Målt mot flasken jeg smakte for tre måneder siden så er denne litt mindre harmonisk og velintegrert. Jeg tipper den beveger seg i retning lukning, og at frukten er i ferd med å miste spenst og at strukturen blir mer merkbar før det er Fort Knox-tilstander på gang. Men fremdeles er dette en vin som kan gi trauste vinentusiaster gåsehud. Mine gjenværende flasker får ligge noen år, tror jeg.

Aktuell Bordeaux

Flere smaksnotater fra Vitis Bergensis' Bordeaux-smaking, denne gangen aktuelle viner fra anerkjente produsenter på vestsiden av Gironde. (Bildet: To ferieviner, kjøpt på Carrefour for ca. 40% av prisen på polet).

Domaine de Solitude 2008 (Pessac-Léognan) kr. 201
Dufter solbær og litt jord. I munnen er den fint balansert, men helt klart på den saftige heller enn den faste siden. Ettersmaken er lang, og hovedinntrykket er av en deilig og vellaget vin. Kan lagres, men smaker også bra i dag.

Château Smith-Haut-Lafite 2008 (Pessac-Léognan) kr. 641
Dufter litt solbær, men mest karamell. I munnen er den preget av tretanniner, og av at den svir en del. Cabernet Sauvignon 60%, Merlot 32%, Cabernet Franc 7%, Petit Verdot 1%. Her trengs det nok en del år på langs før man kan si hvor dette bærer, men jeg har til gode å bli imponert av noen vin fra dette slottet.

Château Haut-Bailley 2008 (Pessac-Léognan) kr. 650
Litt stum på duften til å begynne med. I munnen er det ikke bare balanse man fornemmer, men harmoni. Tanninene er solide, men ikke påtrengende - den "sitter godt" i munnen, og ettersmaken er lang. Dette var en av de mest lovende vinene denne kvelden. Sammen med vinen under.

Château Pontet-Canet 2007 (Pauillac) kr. 657
Denne vinen har jeg smakt før, etter å ha kjøpt den for 29 euro på Carrefour. Den gangen var overskriften noe om billig bordeaux - men det passer ikke her. Hvordan den smakte denne gangen: Solbær, litt avrundet, blyantspiss - litt polstret også. Da den kom, som nummer fem den kvelden, var den klart første vin med noen fylde verdt å nevne. Flott balanse her, og jeg regner med at ti år på langs vil være fordelaktig - til tross for den litt løse årgangen. Pontet-Canet er i støtet. 2009 fikk 100 poeng "på flaske" av Robert Parker nettopp.

Hvilken ville jeg valgt til lagring? En av de to siste så klart. 2008 har bedre rykte som årgang enn 2007, men jeg har et godt øye til Pontet-Canet. Det blir nok ingen av dem uansett.