Burgund 2004 mot 2005

Årgang 2005 i Burgund er helt fortjent allerede legendarisk, mens 2004 ble fort glemt. På Berry Bros. & Rudds årgangskart er det bare en årgang på førti år som har lavere score (1994). Også på Bill Nansons nettsted har denne årgangen den laveste vurdering av alle i dette årtusen, med de dårligste dårlige vinene og de dårligste gode vinene. Men årganger er årganger, mens flasker er flasker. Det er en erfaring man har fått gjøre mange ganger. For min del har jeg forlengst drukket opp de få 2004'erne jeg hadde. De var svært særpregede. De lignet mye på hverandre, men ikke så mye på noen andre burgundere fra andre årganger. Hovedpreget var av hibiscus. Jeg var derfor spent på disse to vinen fra to så forskjellige årganger. 

Vi smakte dem på Vitis Bergensis smaking 9. november på Hotell Grand Terminus i Bergen som jeg ledet. 

Dom Arlaud Morey-St-Denis 1er Cru Les Ruchots 2004

Lysere enn den andre vinen, og med noe bruning. Dufter høstløv og fuktig skogsbunn - og (faktisk!) fioler. Litt hibiscus er det, litt som nypeté, men bare som et ørlite innslag. Frisk, elegant (uten å bli substansløs) og meget vellykket. Denne vinen kjøpte klubben for 440 kroner en gang i tiden, mens siste årgang på polet koster 1899 kroner. Det er til å gråte blod over! Men i det minste er den, og flere cuvéer fra Arlaud, å få kjøpt. Mye svindyr burgunder flyr jo ellers ut på spesialpolene tidlig i februar hvert år.  

92/100

Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2005

Årgangen er jo noe for seg selv, og produsenten er kjent for sin ganske faste og presise stil, så denne vinen ble dekantert. Frisk rubinrød farge med litt vandig kant. Duft av konsentrert rødfrukt, men litt tilbakeholdt aromatikk. Etter hvert kommer det litt bringebær. En tett, konsentrert og intens vin man må ta med seg inn i alderdommen - men så er det greit å ha noe å se fram til som gammel også da. Noe mer imøtekommende enn for et år siden, så min score går litt opp. 

92/100

Ole Martins* 100-poengskala med beskrivelser

Jeg starter med vurderingen (f.eks «God»), og finjusterer deretter poengene.

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Kjellerviner i august

Charles Ellner Séduction Brut 2007

Vinen har ikke vært lenge i min kjeller, men ble innkjøpt etter at jeg smakte den i april. Notatet fra det møtet leser du her. Jeg må si den ikke klarte å leve opp til forventningene. Den var rett og slett ikke helt i balanse, med en syre som ikke ble helt matchet av frukt og fylde. Sitrus på nesen, selvsagt, med små bidrag fra kjeks og honning. Men: Det siste lille glasset var betydelig bedre. Det skyldes nok at temperaturen kom opp såpass at syren ble noe utlignet. Nå er det 2008-årgangen som er inne på polet, og jeg er fristet til å prøve den - og jeg skal servere den på minimum 11-12 grader.  (70% Chardonnay og resten Pinot Noir) 

84/100 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Volnay 1er Cru Champans

Dekantert omtrent en drøy time, og den var svært aromatisk da den kom i karaffelen. Mørk til burgunder å være, men normal dybde i fargespekteret til 2005 å være. Noe mindre aromatisk da den ble drukket, men absolutt forførende dufter med både krydder og mørke bær. I munnen er den selvsagt solid, noe man venter seg gitt både produsent og årgang, men den er i balanse og utspiller en egen harmoni på den produsentgjenkjennelige skalaen. Meget god lengde. Denne vinen har jeg flere av i kjelleren enn noen annen burgunder, og jeg ser fram til å fornye bekjentskapet i mange år framover. (Bildet: Volnay)

90/100

2017 Muzard Santenay 1er Cru Maladière

Moden allerede, og det var det jeg først og fremst var ute etter å finne ut. Svært klar, men likevel med en viss dybde i rødfargen. Duft med kirsebær, noe møbelpolish og et snev av timian. Mellomfyldig, som det så nøytralt heter, men med god spenst som går godt til kylling og Serranoskinke i ganske solid saus. Drukket rett etter en meget god bordeaux i den rimelige prisklassen, og da er det elegansen i denne vinen som slår deg. Så mye kraft i en så lite brutal form. Meget god vin, og prisene til Muzard er hyggelige. Denne fikk jeg til 348 på Aker Brygge første pandemisommeren.

86/100

Ole Martins 100-poengskala med beskrivelser*

Helt ekstraordinær (96-100 points)

Enestående (90-95)

Meget god til utmerket (85-89)

God (80-84)

På det jevne (75-79)

Under pari (70-74)

Ligg unna (50-69)

* Parkers skala modifisert for CellarTracker og oversatt av meg

Tre gamle årganger Clos des Ducs

Det er høytid når man får smake modne utgaver av anerkjente viner. En venn stilte med tre årganger av Marquis d'Angervilles Volnay Premier Cru Clos des Ducs i tre årganger fra 1990-tallet, og disse innfridde helt klart. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1996 (d’Angerville) 

Denne ble dekantert ved smakingen. Klar og lys, kanskje lysest av disse vinene. På duft er det avdempet generell rødfrukt. Jeg klarte ikke å gi den en tydeligere identitet enn det uten å trekke for mye på hva man vanligvis skal finne i Volnay. (Jeg prøver å være streng på å skille mellom det jeg finner og det jeg tror jeg finner, og å sjalte ut det siste.) Det er fin sødme i frukten, og fremfor alt en nesten overjordisk eleganse i uttrykket. Jeg har smakt denne årgangen noen ganger tidligere, for flere år siden, og den har stått seg meget godt. Den har blitt mer harmonisk, men elegansen har den alltid hatt. Jeg har fryktet at frukten skulle forsvinne før årgangens syre ble fullt integrert, men her har det gått helt utmerket med et lite og sjarmerende overtak for fruktsødmen. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d’Angerville) 

Den første flasken var korket, men eieren hadde med en reserve ('never leave home without it!'). Den fremstår som veldig stram og slank. Den er ikke så elegant og lineær som 96, og på ingen måte så kompleks og dyp som 91. I dette selskapet falt den litt gjennom. Jeg smakte denne årgangen bare en gang før, og det må være omtrent ti år siden. Da var den lovende, og den har ikke gått tydelig i riktig vei siden den gang. Litt skuffende, men konkurransen satte den vel tydelig i skyggen. Jeg registrerer at andre var mer positive til denne enn det jeg var. 

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1991 (d’Angerville) 

Påfallende mørk for en vin av denne alder, og med litt grums (ikke dekantert). Dufter veldig av sopp. Fersk sopp; som å sette nesen ned i en pose med fersk champignon. Stram i munnen, den sitter godt og meget lenge. Fint avslepet, mineralsk og fin. Det er litt sødme som er fint smeltet sammen syre, struktur og elegant frukt - som melder seg mer og mer med tid i glasset. Den har en kompleksitet som de to andre ikke kan by på, og den utvikler seg også mer (og på en mer interessant måte) enn de to andre vinene her. Klart den beste i en flott flight. 

Kjellerviner i desember - del II

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Mørk på fargen til vintypen å være, men det passer med årgangen. Ingen aldringstegn ved visuell inspeksjon. Det er jo utrolig å ha en vin på dette nivået som fortsatt er i flytsonen - men det er den. Dufter møbelpolish og kirsebær, med litt våt underskog. Frukttrykket ville nok vært tydeligere utover i smakskurven med en vin litt lengre oppe i hierarkiet, men dette er fine greier. Siste flasken var det dog.

Gjenkjøp? - Ja. 

2014 François Chidaine Vouvray Clos Baudoin kr 380

Mellomgyllen på farge. Dufter honning og modne stikkelsbær med et snev av lime. I munnen er den noe lavmælt, delikat og harmonisk. Ferdigmodnet vin som i skrivende øyeblikk finnes på et par pol, deriblant Valken i Bergen. Bør ikke matches med de heftigste matrettene, men passet greit til pai med gruyère. (Og flasken veier et tonn - give or take.) 

Gjenkjøp? - Jo. 

2010 Domaine Rion Chambolle-Musigny Les Cras

Fortsatt relativt mørk til burgunder på ti år å være, men en ørliten endring i fargen kan man skimte når den skjenkes i glasset. Søtlige aromaer i glasset, der det jordlige og litt krydrete spiller sammen med litt bringebær og sopp. Delikat og feminin (om det er noe man får skrive i disse tider), og meget god for dette village-nivået. Vinmarken deler seg mellom 1er cru og village, og denne kommer fra village-delen som ligger høyere og bak noen busker og trær - og som også strekker seg litt øst over 1er Cru Les Fuées. Den globale oppvarmingen har nok begunstiget disse høyere beliggende vinmarkene som tidligere var på den skrinne siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2005 Domaine du Colombier Hermitage

Dette ble en skuffelse etter forrige flaske, som var så god at jeg kjøpte siste årgang også. Så hva er feil? Først mente jeg det var temperaturen, men siden ingenting skjedde går jeg videre til den mest sannsynlige hypotesen: Snik-kork. Mengden med TCA er ikke nok til å gi våt papp/muggen kjeller, men nok til å knekke aroma og flate ut frukten til nesten ingenting. I flere av Vinforums nyhetsbrev om Spesialviner nevner Arne Ronold at 15-20% av vinene var korket. I korrespondanse med meg presiserer han at det er snakk om svært lave mengder TCA, altså det jeg kaller snik-kork. Det er ganske foruroligende, for de aller fleste vindrikkere vil konkludere med at vinkvaliteten er laber - ikke at det er en feil med vinen. Uansett er det vanskelig å få pengene tilbake etter at vinen har vært 10-20 år i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ikke tale om! 

2015 Devevey Hautes-Côtes de Beaune Champs Perdrix

Moden, fint fyldig og typeriktig hvit burgunder som bokser over sin vektklasse (Bourgogne Blanc). Jeg betalte kun 300 for denne vinen, og det var den så absolutt verdt. Nå er det 2016 som er inne, samt 2018 - men hvem vil vel ha en mindre moden vin til en høyere pris? 2014 har kommet og gått litt. Det er jo en legendarisk årgang, men vinen er ennå ikke moden mener jeg. Mine flasker la jeg i kjelleren. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i juni - del II

1997 Moulin Touchais Coteaux du Layon
Gul-gyllen på farge. Nesen er litt nedtonet, men byr på litt honning og fersk aprikos med ørlite lanolin. Harmonisk og lavmælt. I munnen er restsukkeret knapt til å merke, og dermed integrert. Tror den ville passet godt til foie gras, men her fungerte den først og fremst som en meditasjonsvin. Kostet meg bare 360 kroner i 2015.


PS: Slanten, et solid glass, ble stående i kjøleskapet noen dager. Da hadde vinen blitt fyldigere og mer intens. Kanskje den bare er litt for ung med sine knappe 23 år?
Gjenkjøp? - Kanskje. 

2002 Karthäuserhof Eitelsbacher Karthäuserhofberg Riesling Auslese

Åpnet på min sønns attenårsdag, som meningen var. Dette var i alle fall en vin som ville holde i atten år, og vel så det. Det er vel en overdrivelse å si at den er moden. Lys, som et modent kornstrå. Epler, regnvann og sukker. I munnen er heller ikke sukkeret fullt integrert, men syren skjærer gjennom. Kanskje litt i overkant. 

Gjenkjøp? - Nei. 

2002 Pol Roger Brut
Årgang inn, og årgang ut, dette er en flott champagne. Denne vinen har samme årgang som min sønn, og den ble servert i 18-årsdagen hans. Glassepler på nesen, stor fylde og intensitet i munnen med meget god mousse. Noe tertiære aromaer i munnen. Rik men frisk, en virkelig flott vin. Siste flasken av fem kjøpt i juni 2012. 

Gjenkjøp? - En kasse eller to?

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Litt bruning på denne nå, faktisk. Dufter eldeltre og møbelpolish, fast og slank i munnen med OK ettersmak - men ikke mer. Men så får siste slanten stå en del tid i glasset, og så åpner den seg opp og framviser fruktighet og fin Pinot-stil fra Volnay. Akkurat det sier vel det man trenger å vite om både produsentstil og årgang - gitt at dette er en sølle Bourgogne Rouge.

Gjenkjøp? - Tja. 

2005 Patrice Rion Gevrey-Chambertin Clos Prieur

Sammenligningen med vinen over er instruktiv, gitt at det er samme årgang, to nivå og produsenter, og fra ulike deler av Côte d'Or. Mens d'Angerville i all hovedsak er fast og litt hard, er denne mye mer fragrant og smidig i frukten. Her kan man også se litt bruning i fargen. Duften gir bringebær og eksotisk krydder - men mest bringebær. Selv om den er saftig og smidig, gir den god matching til fedmen i sausen. Nydelig vin på den elegante siden, som jeg betalte bare 370 kroner for i 2007. 

Gjenkjøp? - Gjerne en halv kasse!

2013 Les Champs Perdrix Bourgogne Hautes-Côtes-de Beaune Blanc kr. 284

Dette er en lekker, moden hvit burgunder til en pris man kan betale. Jeg har ikke opplevd prematur oksidering på denne vinen, og uansett kan man levere den tilbake og få penger igjen skulle dette inntreffe. En virkelig flott vin som flyr under radaren til de fleste. Det er noen pol som har denne inne, men ellers er det 2015-årgangen som gjelder. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Albert Morot Beaune 1er Cru Teurons

Litt murstein i fargen, men knapt så det merkes. På duft er det markjordbær og edelt treverk gjemt under generell rødfrukt og krydder. I munnen er den på den elegante siden, men med en syrlighet som aldri dominerer men som likevel hamler opp med mat som byr på utfordringer. En moden 2010 som vitner om opprinnelsen - og om en god årgang som er på veg inn i drikkevinduet. Betalte 420 kroner i 2013. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Kjellerviner i desember - del 1

Det blir vel noen flere viner i julen enn ellers, så kjellernotatene kommer i to puljer i desember. 

2017 Faiveley Marsannay kr. 265
Noe nær en perfekt ung burgunder. Klarhet, friskhet og kvalitetsfrukt. Virkelig strålende vin, selv om eiken ble litt for merkbar med tid i glasset. Det er noen pol som har flasker igjen, så jeg har i skrivende stund håp om å komme meg til Åsane eller Fyllingsdalen for å spe på beholdningen. Dette var flotte saker!

Gjenkjøp? - Så snart som mulig!

2010 Henners Reserve Vintage

Engelsk musserende i champagne-stil. Fruktig, frisk og klar. Både høy fruktighet og høy syre - i kjent engelsk stil. Lite autolyse, men mye sitrus og eple. Fin vin på egne ben, men den er ikke noen matchampagne. Kunne med fordel vært mer elegant og raffinert, men den vant mange venner i vår lille krets. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Ikke nødvendigvis.

2011 Prager Grüner Veltliner Stockkultur Smaragd Achleiten

Her er en vin fra drueranker plantet en og en rundt en stokk. Druene blir mer modne siden de er nærmere bakken. Vinen er ganske atypisk for produsent, vinmark og druetype. Kanskje det er plantingen som gjør forskjellen? Dufter intenst av litchi. Fruktig stil, men den harmoniske strukturen bygd på mineralitet og fin syre viser seg mer og mer utover kvelden. Jeg tror kanskje de andre vinene jeg har i denne stilen kan få ligge enda lengre. (Se bildet over)

Gjenkjøp? - Javisst. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne

Fortsatt mørk, med litt vandig kant. Dufter mest lær og jord, men kirsebær kommer også med tid i glasset. Men i smaken, altså når vinen kommer i munnen, får jeg også noe urent. Nesten som kork - altså våt papp, eller kanskje svovel. Men frukten er ganske intakt, og jeg er ellers svært sensitiv til slikt. Det er knapt merkbart, og ingen andre merket noe. Så kanskje det bare var noe rart?

Gjenkjøp? - Ikke basert på denne flasken.

2009 Nicolas Rossignol Bourgogne Cuvée L'Héritière

Mørk som en bordeaux, sånn omtrent. I alle fall ikke en elegant burgunder. Dufter mest jord og litt sur bålrøyk. I munnen har den nok fløyel til å la dette bli behagelig. Det kommer også litt frukt i retning kirsebær, men ikke nok til å dekke over det sure draget av bålrøyk. 

Mine råd til produsenten er å ekstrahere mindre, og ligge unna den brente eika. I alle fall i hovedsak. Langt fra udrikkelig, men også langt fra det man håper på hos en Bourgogne Rouge. Kontrasten til Marsannay'en øverst her, er stor. 

Gjenkjøp? - Neppe. 

Kjellerviner i oktober

1996 Pol Roger Champagne Vintage Brut

Det er ikke mye trykk i flasken lenger, uten at det gjør meg noe. Den har fått en gyllen farge med tiden. Duften er tørket aprikos, vellagret gouda, et snev av glassepler. I munnen er den fyldig og rik, uten at det går på bekostning av friskheten. Ettersmaken er lang. Dette er store greier. Hulk. Snufs. Dette var siste flasken min fra to kasser som jeg kjøpte. Den har vært "all over the place" i sin utvikling, men de siste ti årene har den vært på et meeeget godt sted. Skulle gjerne hatt en kasse til.

Gjenkjøp? Kassevis! Om igjen. 

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Fortsatt ganske mørk. Duften bærer på kirsebær, sopp og skogsbunn, og polert treverk. Den begynner å bli smidig i munnen nå, og holder smakskurven godt. Meget god vin, men uten å nå høydene til en Premier Cru fra en god årgang.

Gjekjøp?  Ja, men kanskje bare en halv kasse. 

2007 Dönnhoff Oberhäuser Brücke Riesling Auslese Goldkapsel

Dyp gyllen, mye honning og blomster, og bare ørlite petroleum. Fint integrert nå (fra halvflaske), og lang og intens utgang. Man tviler aldri på at det er mye syre i disse vinene! Den siste av mine fire flasker, som jeg kjøpte for ni år siden. 

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Produttori del Barbaresco Barbaresco

Jeg kjøpte en kasse, og det er jeg glad for. Denne vinen blir bare bedre og bedre. Fremdeles ganske dyp farge til en såpass gammel og basal Barbaresco å være. Dufter høst, for å si det enkelt. Våt underskog og edel forråtnelse. Lite å merke til de litt røffere elementene som Nebbiolo kan dra med seg - som tjære og asfalt. Det vil si: det finnes knapt. Syrlig mer enn tannisk, men først og fremst velduftende og elegant. Skikkelig stilig vin som matchet lammegryte helt perfekt.

Gjenkjøp? - Oh yes!

2009 Wittmann Westhofener Morstein Riesling Großes Gewächs

Litt lysere enn en giftering. Duft med blomster, fersk aprikos og mineraler. Frisk, viskøs og lang i munnen. Virkelig flott. Gjorde seg ikke bort en aften med svært mange flotte viner på bordet. 

Gjenkjøp? - Ja!

Kjellerviner i februar - del I

2005 Domaine Marquis d'Angerville Bourgogne Rouge

Jeg må ta med viner som på ett eller annet vis ikke er verdig så mye omtale - så som når de er korket. Denne var korket!

Gjenkjøp? - Selvsagt ikke!

2008 Dönnhoff Dellchen Riesling GG

For å ta det viktigste først: Herlig vin! Fortsatt lys og fin på fargen. Duften starter med flint over bakt sitron. Videre utover forsvinner flinten, og dufter av honning, fersken og mer frisk sitron tar over. Det er lag på lag, og vinen fortjener absolutt betegnelsene kompleks og harmonisk. Den er smidig i munnen, og eksepsjonelt lang i ettersmaken. Det verste er at jeg ikke har en eneste flaske Dellchen igjen i kjelleren. Tabbe! (Og tenk at ikke så rent få, for omtrent ti år siden, hevdet at tysk GG ikke ville tåle lagring!)

Gjenkjøp? - Kassevis! 

2002 Lanson Gold Label
Gyllen på farge. God mousse fremdeles. På duft er det tørkede aprikoser, kraft, røstede nøtter, moden ost og litt sitrus. I munnen kremete, men også med godt grep. Som de aller beste vinene: egentlig selvmotsigelser i flytende form. En av de beste vinene jeg har smakt på lenge!

Gjenkjøp? - Big time!

2016 Latour-Giraud Meursault Cuvée Charles Maxime
Denne har ikke fått slått seg til ro i kjelleren, må jeg vel innrømme. Kjøpt dagen før den ble drukket, men den er verdt å få med likevel. Dette er en burgunder helt etter oppskriften: Sitrus, fat, nøtter på nesen. Frisk, fyldig og lang i munnen. En hvit burgunder som virkelig oppfyller alle krav, og som jeg bare kjøpte en av. I skrivende øyeblikk å få på noen av de mindre spesialpolene. 

Gjenkjøp? - Absolutt. 

2005 Devevey Beaune 1er Cru Boucherottes
Ganske mørk på farge fremdeles. Litt lukket til å begynne med, men løser seg etter hvert til å gi krekling og rips. En frisk duft, med andre ord. I munnen er det også friskheten som dominerer. God intensitet og lengde, men den kunne gjerne vært noe mer smidig og fruktfyldig. Lite her som minner om en varm årgang. God vin på den litt skrinne siden. Den kunne sikkert fått ligge litt lenger.

Gjenkjøp? Antakelig. 

Kjellerviner i august

2006 Fattoria Selvapiana Chianti Rùfina Riserva Bucerchiale

Den har blitt ganske så brun i fargen allerede. Faktisk såpass brun at dersom noen da dette var en 2006, men uten at jeg kjente til opphavet, ville jeg gått for Barolo. For fremdeles er det god tetthet i fargen - mer enn det som er vanlig i Barbaresco eller lengre nord. Men la oss nå holde oss til denne vinen, heller en slektningene lengre nord i Italia. Duften går mot lær og sure kirsebær. I munnen er den stram og noe mindre smidig enn jeg hadde ventet. (Jeg har eid denne vinen i flere årganger tilbake til 1999, og smakt den langt tilbake i tid også.) Den bet godt fra seg, og lengden var OK - men ikke mer. Det er godt mulig at dette er en årgang som krever mer tid i kjelleren, eller at den har vært noe oppskrytt. 

Gjenkjøp? - Muligens. 

2005 R. Chevillon Nuits-Saint-Georges VV
Ikke lenger i noen lukket fase, men det er noe tid fram til det optimale drikkepunktet. Mørk, med duft av mørkere bær og noe jordlig. Mot slutten, når vinen har nådd høyere temperatur og har fått mer tid i glasset, kommer et tydelig innslag av rødfrukt - mest bringebær. Det som utmerker vinen er den tette og herlige fruktkvaliteten som er til å smatte på. Det er jo en sølle landsbyvin, men den yter godt ut over nivået sitt i denne årgangen.

Gjenkjøp? - Big time!

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Mørk på fargen, som årgangen vel har mest "skyld" for. Så gammel Bourgogne Rouge skulle vært død og begravet, men denne lever i beste velgående. Duften er mest i retning det jordlige og tobakk - men ikke søtlig tobakk. Det er i slutten av smakskurven og i ettersmaken at vinen viser at det ikke er 1er cru nivå. Den blir litt for slank og smal, og det er ikke det smatte-deilige preget i frukten som man forventer av høyere nivå i gode årganger. Men siden dette er d'Angerville kan det godt være at vinen faktisk er for ung - selv om det ikke er sånn det smaker. Dette er den fjerde jeg drikker, og de har ikke blitt bedre på den tiden. Men: det var et lite blaff av muggen kjeller like før ettersmaken. Jeg lurer på om det kan være litt snikkork her som spiser av frukten. Jeg tror vi sier det er sannsynlighetsovervekt for det.

Gjenkjøp? - Ja. (Dvs. nei - dersom jeg visste det var kork på akkurat denne)

2001 Château de Rochemorin (Pessac-Leognan)

Litt bruning i fargen. På duft er det moden vin, med litt lær som fremste kjennetegn. Men det er også, tross de 17 årene og det moderate antatte kvalitetsnivået, innslag av frisk rødfrukt. Moderat fylde og intensitet, men det er en riktig nydelig vin. Ga vel ca. 370 kroner for denne på polet, og der er jo en latterlig pris for en moden vin av denne støpningen. Dessverre har det blitt lite utvalg på modne bordeaux-viner i det siste, men det er en favorittkategori. Av bordeaux i egen kjeller, er det helst mer lagtlevende eksemplar å finne. Og de er ofte ikke modne. 

Gjenkjøp? - Javisst! 

Hvite burgundere 2014 (del 4)

Puligny-Montrachet 1er Cru Garenne (Sauzet)

Harmonisk, svært frisk men integrert på den"spisse" siden. Frisk og lang.

Meursault 1er Cru Perrieres (Girardin) kr 740

Nøtter og sitrus, litt korn. Fin fylde, med nøtter og honning i munnen. Lang ettersmak. En av kveldens klart beste viner, og fortsatt å få - at a price. Også inne på syv pol i Oslo og Trondheim.

Meursault-Santenots 1er Cru (d’Angerville)

Duft av grapefrukt, lekker og frisk. Definitivt på den "mineralske" siden av burgunderspekteret, faktisk så langt over på den siden at den framstår som litt skrinn. I ettersmaken er det et snev av honning. 

Kjellerviner i mai - del I

2004 Renato Ratti Barolo Rocche 
Den mest tydelig kirsebærpregede Barolo jeg har hatt på lenge. I tillegg bærer duften også med seg tjære og et snev av lær. I munnen er denne vinen relativt fyldig til Barolo å være, smidig, og ettersmaken er lang. Mer en matvin enn en meditasjonsvin, selv om de myke tanninene gjør den anvendelig også til det siste formålet. Balansen er så god her, at den vil kunne leve lenge og være et lovende prosjekt for kjelleren videre. Jeg har vel tre flasker til.

Gjenkjøp? - Absolutt! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Litt bruning i kanten her nå. Duft av edelt treverk, lær og jord - det dufter vin av klasse. Ganske fruktfri på dette stadiet, men den virker ikke sliten på noe vis.

Gjenkjøp? - Ja. 

2010 Schloss Johannisberger Riesling Feinherb (Rotlack) 
På nesen er det mest mango med litt honning. I munnen kommer lime, og et flott syrespill. God lengde. Flott vin. Nå har den blitt litt for dyr på Tax-Free.

Gjenkjøp? - Helt klart.

2012 Ökonomierat Rebholz Muscateller Trocken
Meget intens og floral duft i søtlig retning. I munnen er den frisk og spenstig. Nesten litt perlende. Spesiell drue som burde vært vesentlig mer utbredt i polhyllene. Denne Pfalzvinen stifter jeg gjerne bekjentskap med på ny.

Gjenkjøp? - Helt soleklart. 

Volnay 2013

Her følger det andre innlegget fra smakingen av røde burgundere i årgangen 2013.

Pousse d’Or Volnay 1er Cru Clos des 60 Ouvrées 2013

Sødmefull nese med jordbær og nesten litt tutti-frutti. Etter hvert kommer det mer vanilje og bjørnebær. I munnen er vinen lekker, men også her litt overraskende sødmefull. Aromatikken er også ganske overraskende. Til denne prisen (745 kr) er det greit å stå over. 

Marquis d’Angerville 1er Cru Champans 2013

Intens duft av tobakk - jeg minnes duften fra fars Tidemanns nr. 2 fra den tiden han var storrøyker (han sluttet i 1971). Men jevnt over er dette, ikke overraskende, en tilbakeholden vin. Den er fokusert, kjølig i stilen, og litt utilnærmelig. Ganske krevende, men vi vet jo at dette blir strålende etter en del år i kjelleren. (Har forresten noen smakt en vin fra d'Angerville som har vært for gammel?)

Kjellerviner i januar - del II

Gatinois Grand Cru Brut 2002

Den andre flasken fra champagnekassen. Dyp gyllen - mørkere enn en giftering. Duft av tørket aprikos, litt vanilje, og modent eple. Kremet mousse, og fyldig lang ettersmak. Passet perfekt til skrei på mos med søtpotet.

Gjenkjøp - Helt klart!

2005 Burguet Gevrey-Chambertin Vielles Vignes "Mes Favorites"
Mørk på farge, men overraskende aromatisk for årgangen og de fattige ti årene som har gått. På nesen er den jordlig, med litt mørk frukt og snev av orientalsk krydder. Silkemyk, elegant, med solid frukt som bærer hele veien gjennom ettersmaken. Gikk over på en Jadot Morgon 2013 etterpå - en vin jeg setter høyt. Men overgangen ble brutal. Den manglet elegansen og finessen til denne. 

Gjenkjøp - Klart! 

2004 Renato Ratti Barolo Marcenasco Conca
Et godt hakk over den vanlige Marcenascoen i pris - men er den så mye bedre? Her hadde jeg ikke muligheten til å smake dem side ved side, men mange nok av den normale varianten har blitt konsumert i det siste til at jeg våger en sammenligning likevel. Her har vi mer fylde og harmoni, og ikke minst lengde. Normalvarianten er en svært god vin til prisen. Dette er en svært god vin - uansett pris. Mørk til Nebbiolo å være, på duft er det syltede kirsebær og tjære - med et underliggende preg av tjære og lakris. Fin fylde og svært god lengde. Det er harmonien som er hovedinntrykket, og fornemmelsen er at normalvarianten ville smakt litt enkelt i sammenligningen med denne.

Gjenkjøp - Jada.

2007 Nigl Riesling Privat

Jeg liker ikke skrukorker på kvalitetsviner for lagring. Jeg stoler ikke på at vinmakingen har tatt høyde for den oksygenfrie lagringen. Her har vi en vin som dufter og smaker av svovel. Det kunne vært verre, men det er ikke bra. Vinen er godt drikkendes, men den gir bare flint (brent jern, egentlig) og røyk. Ganske kjedelig. Den andre flasken skal få ligge en stund til, men mitt håp om å finne noe bedre der er ganske moderat. Synd, for jeg har gode minner fra tidligere årganger av denne vinen.

Gjenkjøp? - Niks! 

2005 d'Angerville Bourgogne Rouge
Fremdeles uvanlig mørk til å være en ti år gammel burgunder, og særlig Bourgogne Rouge - det laveste nivået. Jordlig duft, med kirsebær, og en solid og sømløs frukt som varer lenge. Men jeg var litt inne på tanken om at det var kork på denne. Det var en type tørrhet som ikke helt kledde vinen, og hadde den vært mindre aromatisk ville jeg begynt å tro på det. Men med temperaturøkningen kom det preget bort. (Mange snakker om "luft" som det som gjør en forskjell, men svært ofte er det nok temperatur og tid som gjør susen.) Min erfaring med 2005-årgangen er ikke omfattende (de fleste vinene er for unge), men så langt har jeg erfart at vinene gjør seg bedre på høyere temperaturer enn de foreskrevne 15 gradene. Jeg vil si de tåler, og kanskje også krever, bortimot 18. Denne årgangen er ikke en læreboksårgang, det er er en ypperlig årgang som krever revisjon av "regelsamlingen" for røde burgundere. Jeg har ni igjen av denne vinen. Hurra! 

Gjenkjøp? - Ja, et par kasser. 

2005 Pierre Gonon St. Joseph
Den siste av mine flasker, ser det ut til. Lite tegn til aldring på fargen, men på duft er har den mer Syrah-preg enn da den var ung. Den er mer en sømløs og harmonisk kvalitetsvin som gir et visst hint om sin opprinnelse, enn den er en tydelig St. Joseph fra et bra år. 

Gjenkjøp? - Ja. 

Volnay 2012

Vitis-smakingen 8. mars fortsetter her med tre viner fra Volnay.

Benjamin Leroux Volnay 1cru Clos de la Cave des Ducs 2012
Her dufter det først permanent - som når damene i min oppvekst skaffet seg krøller i håret - men det gir seg litt etter hvert. Litt foruroligende er det likevel. I munnen er den flott og lekker, men ettersmaken er litt i korteste laget synes jeg.

Bouchard Père Volnay 1er Cru Cailleret Ancienne Cuvee Carnot 2012  
Litt diffus duft i retning jordbær. Flott og frisk i munnen med både spenning og dybde. Skuffelsen kommer med ettersmaken som tørrer i overkant mye. Bouchard Père overbeviser ikke helt denne kvelden - heller ikke med vinen fra parsellen de kjøpte først - fra en kar som hette Carnot - da familien slo seg opp som vinrpodusenter i Burgund.  

d'Angerville Volnay 1er Cru Champans 2012   
Første sniff sier "dritt", eller merde som det heter på de kanter. Så blir det mer geranium/geraniol - som mange kanskje vil kalle "vegetal". Meget intens i munnen. Mest konsentrasjon, "tygde", av disse tre vinene. Totalt sett også den klart beste - men den koster også 100-150 kroner mer. (Foto: Wine-Searcher.com)

Noen viner en kveld

Disse notatene er basert på hukommelsen alene, og selv om vinene var minneverdige er detaljene vanskelige å få på plass. Ikke for det: ingen notater kan komme i nærheten av å formidle opplevelsen av noen av de svært kvalifiserte vinene vi var innom denne kvelden. Vinene ble servert blindt.

L'Avizoise Blanc de Blancs 1996 (Agrapart)
På ett og samme vis svært fokusert og rik. Heftige kalkmineraler og en svært finslig sitrusfrukt er det første som møter deg. Rik mousse og høy intensitet i munnen, og lang ettersmak. Mine to flasker kan få komme på listen over aktuelle viner.

Pechstein Riesling GG 2004 (Mosbacher)
Dette var mitt lille bidrag til kveldens vinliste, og den får omtale i min oktober-kavalkade rundt månedsskiftet. Jeg er glad for å ha tre flasker igjen. Betalte vel rundt 200 kr. for disse i sin tid. Røverkjøp!

Riesling Privat 2004 (Nigl)
Mer fokusert enn Mosbacheren over. Ganske mint-preget. Flott vin.

Riesling Privat 2001 (Nigl)
Denne vinen var notorisk i sin tid - et beist av en hvitvin som trakk i alle retninger samtidig. Nå har den blitt harmonisk og elegant. Flott vin denne også - kanskje særlig påfallende for oss som har smakt den på ulike stadier opp gjennom noen år.

Bucaco Branco Reservado 2001
Fra et hotell i Portugal - en knøttliten produksjon. Smaker kliss likt en Meursault. De har noen få flasker av både 2001 og 2002 på Valken, og prisen er også som en Meursault dessverre. De har også et par årganer av den røde.

Volnay 1er Cru Tallepieds 2000 (d'Angerville)
De to burgunderne har jeg få minner om - annet enn at de var svært friske, fokuserte og nydelige på en måte som bare røde burgundere er. Stol på d'Angerville for å lage en vin som tåler tretten år og helt sikkert mye mer i en såvidt lite lagringssterk årgang som dette.

Barolo Brunate-Le Coste 2000 (Rinaldi)
Her kom maten på bordet, og jeg ble litt som besetningen i "Pigs in Space" da de skulle få avslørt universets mysterium. Maten ble viktigst, og oppmerksomheten forsvant. Mener bestemt at jeg syntes den var både god, tilgjengelig, og typisk.

Volnay 1er Cru Clos des Chênes 2002 (Lafarge)
Dette er en produsent som har havnet utenfor det gode selskap i det norske vinmiljøet, men det er det liten grunn til. Man merker knapt noe eik her, og vinen er ekstremt fokusert og lineær. Det eneste jeg har å utsette på den er at den trenger fem år til i kjelleren. Mine flasker skal få hvile seg i mange år.

Château Mouton Rothschild 1985
Jeg ville til St. Estephe med denne. Ganske så funky i starten, med et tydelig brett preg i tillegg til blyantspiss og noe edelt treverk. Etter hvert roet elementene seg ned til en harmonisk helhet med eleganse som tema, og intensiteten som bærebjelke. Jeg er ikke nok bevandret i bordeaux på dette nivået til å sette den i perspektiv, men det var en opplevelse!

Le Mont Moulleux Premier Trie 1997 (Huët)
Overraskende tørr på smak, og kompleks på duft med litt honning men mange andre elementer av floral, fruktig og vegetal art. Nydelig.

Burgund 2007 - del II

Som nevnt i forigårs, dette var en smaking vi hadde i Vitis sist søndag, med mange svært gode og modne viner som i all hovedsak er å få kjøpt på Spesialbutikken i Bergen - utsalget i Valkendorfsgaten.

Volnay/Pommard

Volnay Taillepieds 1er Cru (N Rossignol) kr. 570.

Litt floral, rik med en søtlig fruktkjerne, solid og elegant. Kvalitetsvin - men også stivt priset i denne årgangen.

Volnay Caillerets 1er Cru (d’Angerville) kr. 571

Gasbind og epleskrott. Flaskefeil - etter alt å dømme oksidering. Det er ikke vanlig på rødvin, men det forekommer.

 

Pommard Clos des Epeneaux 1er Cru (Comte Armand) kr. 702

Letthet og eleganse - og struktur. Intens på en tilbakeholden måte.

Corton Grand Cru

Corton-Languettes (Chapuis) kr 347

Prisen er ikke feil, ikke på vinen under heller. Man tror jo at det må være noe galt, men kanskje det heller er noe galt med resten av prisingen i Burgund? Anyway: lett og lekker, klar profil, antydning av røyk og tjære i ettersmaken. Noen vil kanskje mene at den er for lett, og kanskje er den til og med litt kort. Men den har stil. Dette er den eneste rødvin som lages fra denne vinmarken, og trolig eneste vin som bærer dette navnet for de hvite kalles Corton-Charlemagne.

Godt mulig vinmarken burde vært klassifisert som 1er cru, men det er uansett en strålende pris.

Corton-Perrieres (Chapuis) kr. 347

Lekker vin, solid, antydninger av edelt treverk. Solid hele veien gjennom smakskurven, og den har en lang ettersmak. Knallbra - og et røverkjøp. Jeg tok de to siste jeg så, men de hadde kanskje mer på bakrommet?

 

Beaune og Volnay 2010

Beaune 1er Cru Bressandes (A. Morot)
Klar, lekker, duft av fioler, har både balanse og harmoni. Lang.

Beaune 1er Cru Theurons (A. Morot)
Fioler, bringebær og rabarbrasyltetøy. Igjen: balanse og harmoni - og en flott lengde. Likevel, dette er (marginalt) den beste av disse to.

Beaune 1er Cru Grèves Vigne l'Enfant Jèsus (Bouchard)
Dufter litt jordbær, smidig, elegant og nesten overjordisk. Det er som den flytende versjonen av å sveve på skyer. Det er først etterpå at man merker at den har bitt seg fast i munnen også. Jesusbarnet er i sannhet et mirakel! - så bildet av den får pryde innlegget også.

Jeg priser meg lykkelig for at jeg fikk tusket til meg et par flasker av denne. Ung burgund blir neppe så mye bedre enn dette. Det er ikke uten grunn at Bouchard "viser" denne samtidig med Grand Cru Chambertin Clos de Beze. Jasper Morris bedømmer Grève som exceptional premier cru, og Bouchards parsel som dens filet mignon. Cuveen beskriver han som 'an unusually rich Beaune with velevety depths.' Han er som vanlig på trygg grunn.

Volnay 1er Cru Clos de la Barre (Jadot)
Sursøt stil, litt eik, fint bitt i munnen, men helt i balanse.

Volnay 1er Cru Champans (d'Angerville)
Klar, fruktig, lineær og lekker vin. Fokusert og forførende. Superb! Heldigvis fikk jeg lagt noen av denne i kjelleren også.

Volnay 1er Cru Clos de la Cave des Ducs (Benjamin Leroux)
Korket.

Alle disse vinene, med et opplagt unntak for den siste, var et merkbart nivå eller to over selv de beste på Bourgogne Rouge nivå. 2010 årgangen "respekterer" kvalitetsnivåene på en måte som 2005 årgangen ikke gjorde, kan det virke som.

Rød burgund årgang 2002

Ti år er liksom tommelfingerregelen når det gjelder modning av røde burgundere på 1er cru nivå, og det ser ut til å passe som hånd i hanske for 2002 årgangen. Noen produsenter er mer reduktive i vinmakingen, og andre unntak er det jo også. Det er jo Burgund - noe annet kan en jo ikke vente.

Under finner du noen smaksnotater fra en del viner fra denne årgangen. De aller fleste er fra Vitis Bergensis' smaking av moden burgund i november - og som jeg ledet. Delvis av den grunn er notatene noe knappe (men Odd Rydlands notater i lenken over er mer omfattende). Det er også verdt å si at jeg smakte fra ganske små glass - men siden smakingen var fulltegnet var også smaksprøvene av svært moderat størrelse. Vinen smakt i heimen kom fra skikkelige burgunderglass.

Vosne-Romanee Aux Reas 2002 (Anne-F. Gros)
Duft i retning jordbær - men mer som kirsebær etter hvert, litt stum (kanskje kald?). Lett og litt enkel vin - jeg tror den begynner å bli litt sliten. Dette er jo kommune-nivå.

Notatet er sikkert farget av at jeg har hatt to fl. av samme vinen i egen kjeller, og at begge nå er drukket opp. De begynte å bli litt slitne, og jeg fant ingen grunn til å ruge på dem.

Nuits-St-Georges 1^er cru 2002 (Dom. l’Arlot)
Litt blomster, lakris, kirsebær og allehånde. Jeg syns den er litt kort, men det kan også være at temperaturen var litt lav.

("Allehånde", tenker du kanskje? Hva har det i en rødvin å gjøre, eller et smaksnotat på en rødvin? Er det ikke noe annet? Nei, jeg skriver det jeg lukter og smaker, ikke det jeg tror skal være der, og heller stryker jeg ut det som ikke "passer" med forventningene).

Chambolle-Musigny Le Combe d’Orveaux 2002 (B. Clavelier)
Kirsebær i en sur-søt stil, mye mer struktur enn vinene over. Svært godt grep og imponerende lengde. Dette er en riktig flott vin!

Her følger tre viner som var smakt sammen, men halvblindt. De notatene som står her ble forfattet før jeg visste hvilke viner som var hva (jeg gikk inn for å lure meg selv, og lyktes svært godt).

Nuits St Georges  1^er cru La Richemone 2002 (A. Michelot)
Mørkest av disse tre, dufter svært lite, sniff av kirsebær, fast og ganske lukket. Virker for ung per i dag.

Vosne-Romanée  1^er cru Les Suchots 2002 (Dom. l’Arlot)
Klart lysest på farge, dufter nype/syltede rødbeter, noe underskog. Elegant og utviklet, men er den helt korrekt? Tror det.

Volnay  1^er cru Clos des Ducs 2002  (d’Angerville)
Svært sur-søt i stilen, bringebær - nesten litt godteri - godt grep i munnen. Flott vin. Svært lang.

Beaune Clos des Couchereaux 2002 (Jadot)
Kjølig, fin, elegant

Beaune 1er Cru Boucherottes 2002 (Jadot)
Fastere enn vinen over, mer omph, lenger i ettersmaken. Storebroren til vinen over.

Denne smakte jeg også i heimen i jula. Her er notatet fra 27. desember:
Vi hadde smakt denne også på Vitis-smakingen i november, og denne flasken var i alle fall ikke dårligere. Saftig, fast, godt grep med et nesten litt animalsk preg over duften - som likevel hadde kjerne av røde frukter i sentrum. Jeg reflekterte over at nesten alle de vinene jeg merker meg med som riktig strålende enten er røde burgundere eller champagner.

Gjenkjøp? - Absolutt!

Nuits-St-Georges Clos des Argillieres 2002  (M&P Rion)  
Elegant stil, noe lakris, holder seg godt - men noe geraniol etter hvert.  

Bildet: Clos des Argilliers er mellom muren og skogbrynet øverst i bildet. Foran har vi Clos St. Marc (M&P Rions monopol), og mannen på fortauet heter Gunnar Karlsen.

SN: Mest burgundere

Som så mange andre notater her er disse basert på hukommelsen. De fleste ble smakt sammen med flere andre. Vinene som var mine egne får en egen bedømmelse basert på dette enkle kriterium: hvis jeg visste ved kjøpstidspunkt hvordan den ville smake da jeg åpnet den, ville jeg kjøpt den? (Gjenkjøp?)

Champagne BdB Cuvée Speciale 1996 (Pierre Peters)
Korken ville ikke ut, og rå makt og en korketrekker måtte til. Dette har skjedd før, og vinen som da dukket opp var som denne: lys som sitronsaft, og smaken var ikke langt unna. Helt primær og svært stram. Mineralsk og antydning til autolyse på duft, men først og fremst batterisyre. Ikke bare gøy dette. Jeg har et par flasker selv, og jeg har tatt følgende lærdom: hvis korken er vanskelig å få ut: la den ligge i ti år til i håp om at det kan bli til noe.

Chablis 2002 (Tribut)
Da den ble åpnet var det sitrondrops. En viss fedme, syre og mineraler - men først og fremst sitrondrops. Etter et døgn eller to under vakumkork i kjøleskapet var den helt fabelaktig: sjø, honning, mineraler, frisk men samtidig fet. Helt klart premier cru nivå på denne landsbyvinen, og lærdommen er klar: dekantér!

Gjenkjøp? - Ja.

Puligny-Montrachet 2002 (Carillon)
Strålende flott Puligny, med mineraler og litt blomsteraroma. Moden. Mer mineralsk og barsk enn vinen under, men denne holder klart premier cru nivå og var, etter min mening, minst like god som vinen under.

Puligny-Montrachet 1er Cru Champ Canet 2002 (Sauzet)
Flott vin. Til å begynne med minnet den mest om en Chassagne, men den gikk av seg det krydrete preget og ble strammere og mer mineralsk i karakteren. God fedme og lang ettersmak. På andre siden av kommunegrensa har vi Perrieres i Meursault, og denne vinmarken har mye av den samme karakteren.

Vosne- Romanée 1er Cru Les Suchots 2003 (Hudelot-Noellat)
Rik, moden burgunder med god balanse. Bredt aromaspekter man kan sitte og sniffe på lenge uten å gå lei. Lang ettersmak. En av kveldens største overraskelser.

Gjenkjøp - Yes, indeed!

Nuits-Saint-Georges 1er Cru "Roncieres" 2004 (Chevillon)
Jeg har tidligere skrevet om den første av mine to flasker, og denne var den klart beste. Rødbeter og jordbær, frisk og stram, men også lang. Helt tydelig den grønne årgangskarakteren, men den ødelegger ikke vinen - ikke for de som var tilstede i alle fall (det er nok ulik toleranse for denne krakteren hos hver enkelt). Lineær smakskurve og en flott vin. Bred enighet om at dette var bra, men den representerer årgangen mer enn vinmarken og kommunen. Forstår også godt de som lurte på om dette kunne være Loire.

Gjenkjøp? - Ja. Faktisk.

Volnay 1er Cru Clos des Ducs 1993 (d'Angerville)
Flott vin, og typisk for produsenten. Klasse.

Charmes-Chambertin Grand Cru 1998 (Drouhin)
Nyyyydelig vin. Jeg har omtalt denne tidligere og har ikke så mye å tilføye notatet fra den gangen, annet enn at jeg ergrer meg fortsatt over at jeg ikke kjøpte en kasse.

Hermitage "La Chapelle" 1994 (Jaboulet)
Herlig harmoni i denne vinen, og den har ikke det sterke Syrah-preget som viner fra Nord-Rhone som oftest drar med seg i 20 år eller mer. Basert på min skrinne erfaring er det viner fra selve Hermitage som tidligst utvikler en bouquet som ikke er dominert av Syrah.

Chianti Ruffina Riserva Bucerchiale 1999 (Selvapiana)
Denne var jeg ikke særlig fornøyd med. Det var vanskelig å sette fingeren på noe. En stund mente jeg at den var korket, men dagen etter hadde ikke dette utviklet seg. Noe muffens var det, men jeg vet ikke hva.

Gjenkjøp? - Nei.

Rivesaltes 1930 (Sarrat)
Flott vin. Frisk, tørkede frukter, nydelig duft, passe sødme.